Roser og peoner

Det er fantastisk når peoner og roser begynner blomstringen, spesielt rosene, kanskje fordi jeg har flest av dem. Da starter liksom sommeren for alvor. 

Peonen Bartzella, som er en blanding av en trepeon og en vanlig peon, er så fornøyd med at jeg fikk med meg blomstringen i år, for i fjor var jeg bortreist. 

Rosen Augusta Louise har stått i omtrent tre år i en krukke. Jeg var litt redd for at den ikke trivdes for blomstringen var litt dårlig i fjor, men i år er den flott. 

Rosen Darcey Bussell er helt i starten, ser ut som den også blir bedre enn i fjor. 

Rose de Rescht også, kanskje det blir et år for roser, at de likte de tre superfine ukene i mai. 

Therese Bugnet tåler mye der hun står i nordavinden. Det har vært utrolig mye vind hittil i år. 

Hurdalrosen er også flott i år, men blomstringen er veldig kort. Dette bildet er tatt for et par dager siden, men allerede er mange av blomstrene gone. Kanskje har det noe med vinden å gjøre, denne rosen står også vindutsatt til. 

Min eldste peon, den stod i hagen da vi flyttet hit. Har tenkt at jeg skal dele, men har ikke kommet så langt ennå. 

Deilige sommer, ha en fortsatt fin helg. 

De første rosene

Tiden går så fort når det er sommer, disse rosebildene tok jeg før jeg dro på ferie for en drøy uke siden, de tidligste rosene i hagen min. 

Alkymist er en veldig søt klatrerose. Den har bare en levegg å klatre i her, og elendige jordforhold, men den har nå klart seg her i noen år. 

Alkymist. 

Rosa Hugonis vokser rett bortenfor, og er den aller første rosen i blomst. Den har slitt litt, mye skygge som den får, men i år har den vært fantastisk. 

Ritausma skal jo tåle mye så den er plassert på det mest værharde stedet i hagen.

Kanadiske Therese Bugnet har mange knopper i år, og jeg håper det skal være noen blomster igjen når jeg er tilbake fra ferie om noen få dager, men erfaringsmessig så syns jeg ikke den blomstrer så lenge. 

Louise Odier ser endelig ut til å ha funnet seg til rette etter å ha blitt flyttet for noen år siden, både har den vokst og har mange knopper. 

Jeg vrir hjernen her jeg sitter på 1000 meter over havet, men tror denne heter Augusta Luise. Den vokser foreløpig i en stor krukke. I bakgrunnen Storkenebb Philip Vapelle. 

Her til fjells er det bare blomstereng, og prestekragene har bare så vidt begynt å åpne seg. Selv om jeg trives på fjellet så gleder jeg meg til å komme tilbake til hagen. 

Ha en fortsatt fin uke!

Skyggebed på nordsiden

Det tok en stund før jeg forstod at det var forskjell på varm skygge og kald skygge. Her på nordsiden er skyggen kald og tett fra huset, med mye vind rett på både sommer og vinter. Da var det mange planter, som i utgangspunktet er herdige ved kysten, som jeg merket ikke likte seg. Dette er noen av dem jeg fortsatt har her. 

Dette er et bilde fra skyggebedet i nord på sommeren, i slutten av juni. Nå får det litt sol gjennom hele dagen, bortsett fra midt på når huset, som ligger rett i sør, kaster skyggen sin her. Her vokser vintergrønne busker, rododendron, den grønne og hvite er Brokbladet Beinved. Helt foran de kraftige bladene til Bergenia/Hjertebergblomst og de de små blomsterspirene til Skyggesildre.  

Et nesten identisk bilde fra slutten av november. På denne tiden står solen så lavt på himmelen at bedet ikke får noe sol. Drivhuset ligger i bakgrunnen. 

Midt i bedet står en stor Svarthyll, den vokser ganske fort og må tynnes med jevne mellomrom. Helt foran Skyggesildre. 

Vi er tilbake til november, kulen til venstre er en Buksbom som har vokst seg stor fra en liten stikling, så den trives godt. 

Bedet sett fra hussiden, det går en hekk av Barlind langs hele bedet, og svarthyllen blir som en skulptur. 

Tidlig på sommeren blomstrer Therese Bugnet, den har en høy herdighet, men det tok allikevel noen år før den fikk litt fart. Svarthyllen skimtes i bakgrunnen. 

Skyggesildrens lekre blomster, en skikkelig hardhaus av en staude, som ser ut til å like seg best under utfordrende forhold. 

Tilbake til høsten, klatrebeinveden på hushjørnet ble klippet i høst, den klatrer uansett ikke så mye, har sikkert stått her i tjue år, og aldri nådd noe særlig over muren. Bak den blå krukken buksbommen, og barlindhekken, og svarthyllen, og de vintergrønne buskene. 

Bedet sett fra motsatt side. Den brokbladete beinveden er klippet. Det grønne bladverket tilhører Bergenia. Denne stauden tåler mye, men får et finere bladverk når det ligger beskyttet under snøen, enn her hvor den sjelden blir dekket. Til høyre nok en vintergrønn busk, Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved), den klippes et par ganger i året, men er fin også når den får vokse fritt. Bak den igjen en Rododendron, og stammene til svarthyllen. Til høyre er greinene til et Prydeple. 

Før sleit jeg meg i hjel med å luke dette bedet, som om våren er fylt med Spaniablåstjerne, Klosterklokke og Pinselilje, men etter at jeg bestemte meg for å begrense staudene og stort sett ha busker trenger det nesten ingen luking, har knapt luket i år (selv om jeg vet det er noen skvallerkål innimellom som jeg burde ha dradd opp, de viser ikke). I og med at jeg bruker mye vintergrønt er bedet nesten likt hele året. 

Nå har vi faktisk hatt noen dager med snø også i Haugesund, det er ikke ofte så tidlig på vinteren, fortsatt er det kaldt og glatt, men mesteparten av snøen regnet bort for et par netter siden. Det gir i hvert fall litt julestemning.

Ha en fortsatt fin desemberuke.  

Roser i regn

Det er så mange fine roser, men dessverre ikke alle som trives like godt her på den regntunge vestlandskysten. 

Alchymist skulle kanskje egentlig klatre på en vegg, men hos meg har den et høyt gjerde som klatrestativ, den har kraftige, stive greiner, så den hadde kanskje klart seg uten også. I år syns jeg rosene har vært litt små, men de har blomstret lenge, fortsatt er det et par igjen. 

Maidens Blush har også blomstret lenge i år, men knoppene har en tendens til å råtne hvis det regner for mye, og den legger seg litt ned. Se de lyse flekkene på bladene, hva er det? Jeg har aldri hatt det før, i år er mange av rosebladene sånn. 

Lykkefund gjemmer seg bak en Klokkebusk. Jeg la merke til i går at den fortsatt blomstrer, det er lenge, men så står den litt beskyttet både mot vind, regn og har vandrende myk skygge. Den jeg har på nordsiden er avblomstret for lenge siden. 

Hurdalsrosen har vært litt preget av regnværet i juli, også her råtner knoppene. 

Leonardo da vinci ble plantet i fjor, den har hatt mange fine roser i år, men foreløpig er den så lav at staudene rundt kveler den. Ser det er flere knopper på gang, og håper at den skal strekke seg litt, den skal jo bli 90-120 cm høy. 

Klatrerosen Flammentanz er jo kjent for sin gode herdighet, jeg måtte klippe den helt ned i vår, den var blitt så stygg, men nå kommer den fint, selv om blomstringen ikke akkurat er overdådig. Nedi her satt jeg også en annen rose i vår, den må jeg bare grave opp igjen og sette et annet sted, for den er helt overgrodd, blant annet av Prakthjelm, som har vært ekstra fin i år. 

Austinrosen Darsey Bussell ble plantet i fjor, foreløpig har den hatt en del problem med svartflekk, men den står lyst og luftig med mye sol. 

Dette er et litt urettferdig bilde av Schneewitchen, som ble flyttet hit i fjor. Regner med at den bruker året til å etablere seg, og den har en finere blomst nå, som ikke er avfotografert ennå. 

På nordsiden har jeg en diger, død Rhododendron, stammer og greiner er så fine at jeg har ikke klart å fjerne den. I fjor ble denne klatrerosen plantet der, Symphatie, jeg har hatt denne rosen tidligere også, og den er veldig fin, og dufter deilig. Gøy at den kikker fram, fra alt mylderet, helt uten hjelp. 

Therese Bugnet har brukt noen år på å etablere seg på nordsiden. Den er jo herdig til sone 7-8 så jeg tenkte at det får den klare. Den klarer det også, men tror jeg må fikse et stativ til den, har litt tendenser til å velte. 

Kryprosen White Cover har jeg flere forskjellige steder, den trives veldig godt i denne tønnen i år, og ser ikke ut til å bry seg om det regner. Stormarikåpen har tatt grep og vil ikke forlate tønnen. 

Dette er jo vanligvis en frisk rose, men også den har fått de lyse flekkene på bladverket. 

Til slutt Winchester Cathedral i et hav av prestekrager fra litt tidligere i sommer, den står foreløpig i en stor krukke på terrassen. Nå er den avblomstret, og jeg vet ikke om den remonterer. 

Dette var i hvert fall litt av rosene, jeg håper på hagevær litt senere i dag, men foreløpig har det vært regn. Ha en fortsatt fin helg. 

Liten rosevandring

Jeg liker roser mer og mer, inn imellom vind og regnbyger gjelder det å ta seg tid til en tur rundt i hagen og beundre, før de plutselig ikke er der mer. Jeg tror roser er en fin representant for å nyte øyeblikket.

Chippendale er en relativt ny rose her i hagen. Det skal være en stilkrose, som remonterer. Den er mørk oransje og dufter deilig. Blir oppi meteren høy. Foreløpig har den ikke blomstret så mye, men i år ser det ut som den kommer litt bedre. 

Den kanadiske rosen Therese Bugnet står midt i nordavinden her i hagen. Den har brukt noen år på å etablere seg, eller kanskje jeg skal si vende seg til forholdene, men i år har den hatt en relativt fin blomstring, selv om den er ganske kortvarig. 

Alkymistrosen svikter ikke, og kommer år etter år med flott blomstring. 

I fjor var det knapt en blomst på Charles Austin Ausfather, men i år har den hatt noen flotte blomster, og flere ser ut til å komme, den har blitt ganske høy også. Jeg liker veldig godt disse ferskenfargede rosene. 

Det har blitt mye jobbing i hagen i det siste, planter som har stått i krukker har fått kommet ut, og nye har kommet til, mer om det siden. Ha en flott kveld. 

Roser med små blomster

Jeg har ytterligere tre nykommere når det gjelder roser i hagen. Alle tre er veldig søte på nært hold, men foreløpig gjør de ikke så mye ut av seg. Jeg regner imidlertid med at det ordner seg etter hvert som de får etablert seg og at de kommer til å slynge deilige blomster og duft ut i hagen i mange år fremover.

Dette er Helenae Lykkefund som er en gulhvit historisk busk/slyngrose som er herdig til sone 4 - 5. Den blir 4 - 5 meter høy og får små halvfylte duftende blomster. Den har en kraftig vekst med lange greiner som jeg håper vil slenge seg over gjerdet der jeg har plantet den, for det er et godt stykke ned på andre siden.

Dette er en hurdalsrose r.alba. Den blir 250 - 400 cm høy. Jeg har plantet den ved siden av Helenae og håper de to kommer til å trives sammen og vokse seg store og sterke før eføyen som lurer på nedsiden kommer snikende, om enn velkommen.  Plasseringen for disse to rosene er selvsagt langt fra ideell, men når alle tilgjengelige plasser er besatt og rosereolene på plantesenterne lokker så får det nest beste stedet gjøre nytten. 

Dette er en kanadisk buskrose, rosa Therese Bugnet, som jeg kjøpte rett og slett fordi den i tillegg til å ha et pent bilde også var herdig. Den skal være herdig til sone 7 - 8 og blir halvannen meter høy. Jeg tenkte kanskje at siden den var så herdig kunne jeg ha den på nordsiden der det både blåser og er litt skygge. Den blomstrer i juli til september, men foreløpig syns jeg ikke den har blomstret så mye, blomstene er også ganske små så det kan være at den står for skyggefullt selv om den både får morgen- og ettermiddagssol. Får se om jeg etter hvert flytter den til et sted med litt mer sol.