Matauk i hagen

Selv om jeg ikke har noen store avdelinger for spiselig så blir det jo noe, her kommer et lite utvalgt fra denne sesongen. 

Et lite epletre i krukke på terrassen, når eplene etter hvert er høstet skal det plantes i bakken, men har klart seg godt i krukken så langt. Foran Kosmos. Høstfargene rundt er fra Villvin. 

Nederst i hagen, mot nord, har jeg et espaliert epletre av sorten Aroma foran Tujahekken. Eplene blir gigantstore. 

I det sørvestlige hjørnet i hagen står plommetreet, Opal. Ikke sånn super avling i år, men litt. Bak rognebærtreet som jeg reddet fra oppkjørselen som liten spire da vi flyttet inn for nesten 30 år siden. Det har vært et skikkelig rogneår, og jeg hadde ambisjoner om å høste til gele, men kom aldri så langt. 

Rabarbraen i midten av mars, den kom tidlig i år. Bildet nedenfor er fra begynnelsen av mai, den blomstret tidlig også. 

Plukksalat i krukke. 

Urter vokser over alt, men her er i hvert fall et lite glimt fra det som faktisk er urtebedet. Bildet er fra midten av mai. I den blå bøtten dill, ellers er mye gressløk og en Salvie. Estragonen har vært skikkelig flott i år, men er nok ikke kommet opp på dette bildet. Helt bakerst har jeg også Ruccula. Prøvde meg på Persille i et par omganger, men de blir bare spist av noen, kanskje brunsneglen. 

Det har vært et skikkelig Estragonår. Presiserer at jeg dyrker fransk estragon. Leser noen ganger at hvis fransk estragon ikke vil overvintre kan en prøve russisk estragon, men den smaker ingenting og er bortkastet. Denne buketten måtte stå over natten i en vase før de nederste stilkene ble klippet av og den ble tørket i tørkemaskin. 

De kinesiske gressløken smaker litt av hvitløk og har veldig dekorative blomster. Estragonen vokser inn i mellom. 

I urtebedet vokser også Salvie. I tillegg til flott blomstring bruker jeg den mest i te. De spisse bladene som fanges av solen tilhører estragonen. 

Så langt har det vært en fin høst med mye fint og vindstille vær, så jeg har fått gjort litt i hagen, men har mye igjen. Har begynt på prosjektet mitt med å fjerne gress som har spredt seg inn i flere bed og infiltrert stauder, det er en skikkelig møkkajobb, men deilig å ha begynt på ryddingen. 

Ha en fortsatt fin søndag, og fin ny uke. 

Sommerblomster

Ja, nå begynner snart jeg også med litt såing, og tanker om hvilke sommerblomster jeg skal ha i år. 

I fjor, sensommer/tidlig høst kjøpte jeg to store potter med Kosmos på salg. En gammelrosa på bildet her og en sterkt rosa på bildet under. Jeg tok selvsagt frø, og de har jeg etter hvert tenkt å så, kanskje i løpet av mars. 

Kosmos liker seg både i sol og litt halvskygge, og de er ikke så verst med snegler heller, i hvert fall når de har blitt litt store. Liker seg i krukke også. Gleder meg til å se om det blir noe av frøene jeg tok. 

Jeg kjøpte også en sommerblomst som heter Bidens, som jeg aldri har hatt før, men syns det ble veldig fin. Det eneste var at det kom en tidlig høststorm som nesten tok livet av den som stod lengst mot nord. 

Sånn så den ut etterpå. Men, den kom seg faktisk og blomstret fint fram til vinteren. Finner jeg den på supertilbud utpå sommeren kjøper jeg sikkert igjen, men da skal de få stå mer i ly for vinden. 

Blomkarse er en sommerblomst jeg husker fra min farmor. Hun var ikke noe hagemenneske, men hadde alltid en krukke med gul blomkarse. Jeg syns jo disse gammelrosa også er veldig fine. Frø er tatt og jeg sår rundt påsketider. 

Her er de også, de tok faktisk over hele bedet. 

Ringblomster er også noe jeg husker fra farmors hage. Disse her fant veien til urtebedet helt på egenhånd i fjor, og jeg har tatt frø, selv om jeg kanskje liker andre farger bedre enn akkurat denne gulfargen. 

En krukke med hengelobelia pleier jeg å ha. Farmor hadde mørkeblå kantlobelia, men de syns jeg kanskje er litt kjedelige, liker denne lysere varianten bedre. De blomstrer jo så utrolig lenge. 

Nemesia hender det rett som det er at jeg har, men jeg har aldri hatt denne fargevarianten. Den var litt stakkarslig da jeg kjøpte den til en tier, men den ble veldig fin etterhvert, og blomstret helt til frosten tok den i begynnelsen av desember. 

Snøen har akkurat gått, og det har ikke vært vær til hagearbeid foreløpig, men jeg håper på helgen. Jeg har nemlig tenkt å fjerne litt eføy som vokser langs bakken og utover bed og plen, og nå har allerede snøklokkene som vokser inn i mellom kommet, så det haster litt. Er det ikke alltid sånn, at når snøen først går så skjer alt i rasende fart? Ja, jeg vet at mange fortsatt har mye snø, men her har vi nå bare regn. Ha en fortsatt fin uke uansett vær. 

Høst i hagen

Det er definitivt høst. Jeg vil jo gjerne at september skal være en sommermåned, men i år har den vært høstlig, og nå når oktober er kommet så er det ikke mer å tenke på. Det er høst, men allikevel fortsatt fint.

Krukkene har stått i le for vinden en stund, den ene stormen har avløst den andre. Storm var meldt i går også, men det ble bare en viff. Til venstre en Cordyline, som har stått ute i sommer, den får vel komme inn etter hvert. Til høyre en avblomstret Agapantus. Den med rosa blomster er en Pelargonium Platinum. Bak til venstre skimtes en oppstammet gran, og på veggen bak Villvin. 

I en krukke med flettet pil står en duftpelargonium. 

Skulle gjerne hatt plass til en større dam, men et stort fat gjør også nytten. Bak til venstre bladverket til Akeleie, til høyre Svartsurbærhekken (Aronia), hvis blad dekorerer fatet. 

Fine rødfarger på bladverket til peonen Nellie Shaylor. Bak skimtes blå Kattemynte, med en Kuletuja bak der igjen.  

Disse to sortene av Hosta holder fortsatt stand, mens bak der igjen er en annen Hosta i ferd med å falle sammen. Jeg har mistet litt oversikten over hostaene mine, kjøpte noen flere for noen år siden, jeg ville sagt det var for en to, tre år siden, men de siste jeg kjøpte var i 2013, da er i tilfellet den til venstre Dogghosta (Frances Williams). Jeg kjøpte også en som het Guacamole, men jeg tror ikke det er den til høyre, for Guacamole har mer grønngule blad. Tror jeg har en ryddejobb å gjøre i Hostaarkivet mitt. 

Et bevis på at Kristorn tåler beskjæring godt. Vi måtte ta ned kristorntreet vårt i sommer, litt leit for det har vokst opp fra et selvsådd frø. Men de siste årene har det sluppet så mange blad, og de blir harde og spisse å trø på. Vi har ikke fått fjernet stammen ennå, og nå spretter det som bare det. Bak vokser den samme villvinen som nevnt over. 

En merker det på Kosmos også, at det er høst, men den blomstrer nå en del fortsatt, og den får nesten ikke sol på denne tiden. 

Det er første året rosen Viking blomstrer skikkelig, og den har nettopp begynt blomstringen nå for et par uker siden. Det skal være en bunndekkende rose med en høyde på 50 cm, men den er nå over meteren der den står i et hav av høststorkenebb, så jeg tror den må få et stativ til neste år. Den er remonterende og herdig til H5, og skal egentlig blomstre fra juni til oktober. 

Klokkebusk (Weigela) kommer jo gjerne med en mindre blomstring på høsten. I år har det ikke vært så mye, nesten bare denne greinen. For et par dager siden ga jeg alle tre klokkebuskene en skikkelig høstklipp, de trenger en fornying inn i mellom. Jeg prøver å fjerne noen greiner helt ned til bakken, men korter også inn der det ikke går.

En fin høstdag her ute i dag, til og med sol, hvis det holder seg får jeg kanskje begynt med fjerning av greiner, hele hagen er full av greiner, for det er mye mer enn klokkebuskene som har fått smake både saks og sag. Ha en fin dag. 

Litt om hvitt

Det finnes mye med hvite blomster i hagen nå, og det er ekstra fint å ha noe som lyser opp når skyggene blir lange. Her kommer et lite utvalg av både stauder, busker og sommerblomster fra hagen nå.

Jeg starter med en urt, som jeg aldri har brukt til noe, men som har etablert seg med en fin tue. Zitronen-Bohnenkraut (Satureja montana "Citriodora" heter den og den betegnes som en kjøkkenhageplante, og kan brukes både til kjøtt og fisk. Det står at den skal blomstre fra juni til august, men nå når det går mot slutten av september så blomstrer den fortsatt. 

Samme plante sett fra andre siden, den minner jo ganske mye om en timian. 

Det beste nærbildet jeg fikk til, den er ikke så veldig fotogen sånn på nært hold. Jeg har forresten hatt den siden 2016. 

Denne syrinhortensiaen er i ferd med å etablere seg fortsatt, legger seg litt ned, men jeg håper at den etter hvert skal bli større og kraftigere. Jeg har den i et bed på nordsiden så den må tåle litt juling. Dessverre fant jeg ikke navnelappen akkurat nå. Den rosa som skimtes er en rosespirea, og den står sammen med en rododendron så det er nok dennes blader som stikker opp. 

Nærbilde av syrinhortensiaen. 

Den hvite rosen White Cover har jeg mange steder, men den fineste står i denne tønnen. 

Rosen Julia Renaissance er ikke helt hvit, den har et ørlite rosaskinn. Kjøpte den fordi jeg har en datter som heter Julia, men jeg tror den kommer til å bli bra. Den står også på nordsiden og får en del skygge, og det er kanskje derfor den starter blomstringen sent, men den kommer nå med flere knopper. Det er en buskrose, og den dufter. 

 

Kosmos er en sommerblomst jeg har hatt i mange år, i år ble det en fornyelse med nye planter, disse er mye høyere enn de jeg hadde før, men siden jeg fikk småplantene i fjor vet jeg ikke hva de heter. 

Utenfor drivhuset har jeg et område med lyng som blomstrer omtrent hele året. Nå er det den hvite klokkelyngen som har vært i gang en stund. 

Dette er en liten plante som jeg fikk på forsommeren, navnet har jeg glemt, og jeg trodde ærlig talt at den hadde krepert mens jeg var på ferie i juli da sommeren var på det varmeste, men den klarte seg faktisk uten ekstra vanning nyplantet uten vanning i to uker med en varme på 20-30 grader, dette bedet er et av de med mest sol. Er det noen som ser hva det er?

I kveld er den første høststormen meldt, jeg har vært ute og sikret det jeg kommer på, men allerede klaprer det godt i takpannene over meg her på loftet. Det er meldt vindkast opp i orkan styrke, det vil si 35 meter i sekundet. Så kvelden blir mest sannsynlig tilbragt i tvstuen med døren igjen og lyden på full guffe, det blir spennende med drivhuset. Ha en fortsatt fin uke, vind eller ikke.  

Sneglesikre planter

Det er kanskje ikke absolutt hva sneglene liker og ikke liker, for er de sultne nok spiser de det meste. Hvor utsatte planter kan være for snegler avhenger også av hvor de står, skygge, fuktighet, hvor tett det er plantet. Sunne og kraftige planter tåler mer, og selv sikre planter kan være problematisk å så på friland eller settes ut for små. Men noen planter er nå sikrere enn andre og her kommer litt både om sneglene i hagen min og plantene.

Normalt sett ville jeg sagt at fransk estragon var sneglesikker. I hvert fall har jeg ikke hatt noe problemer med den. Men en kveld for et par år siden ble denne krabaten observert klatrende. Den har mange populære navn, mordersnegle, iberiasnegle, brunsnegle, men riktig navn er brunskogsnegle (arion vulgaris). 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har laget lister over hvilke planter sneglene liker. Valmuer står på denne listen, men jeg kan ikke si at jeg har noe problemer med snegler og valmuer. Bortsett fra når regnet slår orientvalmuen i bakken, da er de kjapt på plass. Andre planter på NIBIOs liste over planter sneglen liker er: Aster, bønner, erter, fioler, hosta, hvite margeritter, høstfloks, iris, jordbær, klematis, kålvekster, krokus, ligularia, lupiner, løvetann, potet, påskelilje og andre liljer, riddersporer, salater, selleri, sommergeorginer, stemorsblomst, tagetes og vårfloks. 

Se hvordan den koser seg, hagesneglen (cepaea hortensis). Den kan jo ikke vite at krukken med tagetes hadde blåst overende i vinden og ikke var klar til å spises. For det er jo det sneglene gjør, spiser råtne plantedeler. Denne sneglen er kanskje også den eneste som klatrer høyt opp i busker og trær?

Dette er en oransjeskogsnegle (arion fuscus). Jeg måtte dobbeltsjekke med NIBIO at det var det, noe forsker Bjørn Arild Hatteland bekrefter.  "Dette er en snegle som ofte forveksles med den unge brunskogsneglen,", sier han og legger til. "Noen steder oppfattes også denne sneglen som et problem, men ikke i nærheten av brunskogsneglen. Du kan se forskjell på unge brunskogsnegler og oransjeskogsnegler ved at sistnevnte avgir et tydelig oransjefarget slim, og er mer lys/hvit på sidene. De blir aldri like store som brunskogsneglen, og beholder også den svarte linjen på siden av kroppen når de er voksne. " Jeg er en av dem som har tenkt at denne sneglen er minst like plagsom som brunskogsneglen, men nå i sommer blir prosjektet mitt å sjekke om alle jeg tror er oransjeskogsnegler faktisk er det, eller om de er så like at jeg ikke ser forskjell. 

Dette er en boakjølsnegle (limax maximus) tydeligvis på jakt etter en nettkjølsnegle (deroceras reticulatum). Siden jeg kom med blitsen denne sene kvelden reddet den seg, men boakjølsneglen er kjekk å ha i hagen, den spiser snegleegg og jager bort andre snegler. 

Hostaen er en av staudene som står på NIBIOs liste over utsatte planter, og den er kanskje kjent som den planten sneglene liker best. Her i min hage er det faktisk ikke noe problem, hostaene får stort sett stå i fred, selv de som står i skyggen. 

Iris står også på  NIBIOs liste over sneglemat, men jeg har aldri oppdaget et eneste bitt på mine iris, ikke på dagliljene mine heller.  Eller de orientalske liljene for den del.  Jeg vet ikke om de regner ruteliljer med i benevnelsen liljer, men de får også stå i fred her. 

Nå blomstrer snart Klematis Montana, den har fått store knopper. Jeg har aldri merket at brunskogsneglen har spist på noen av klematisene mine. 

NIBIO har selvsagt ikke komplett oversikt over alle planter i sin liste, en plante som ikke står på deres liste over planter sneglene IKKE liker er ballblom, dette er Alabaster, Den får stå i fred for sneglene selv om den liker å stå fuktig. Min favoritt. Planter som står på listen og som  dermed kan regnes som ganske trygge er: Astilbe, begonia, bringebær, bjornebær, dill (ikke sikker hos meg), fuksia, storkenebb, isop (småplanter blir spist her), lavendel, løvemunn, margerittkultivaren Maggy White, pelargonium, rhododendron*, roser, stikkelsbær, kjempevalmue, krypfredløs, blomkarse, petunia, primula, ringblomst, steinfrø. * Det er ikke bare rododendron som er trygg i forhold til busker, jeg har ikke merket at brunsneglen spiser noen busker.  Jeg har heller ikke merket at sneglene går på potetplantene. 

Dagfiol og revebjeller får stå i fred for sneglene her. 

Kjempekonvallen får stå i fred for sneglene her, selv om den står i skyggen. Andre planter som ikke er nevnt og som får stå i fred her er: Lammeøre, stjerneskjerm, akeleie, honningknoppurt, bergknapp, bispelue, campanula, forglemmegeisøster, vårkjærminne, gullknapp, skabiosa, valmuesøster, gyllenlakk, hagegullris, hagepute, hagesildre, hasselurt, hjertebergblomst, humleblomst, høstanemone, julerose, kameleonblad, kattemynte, kjempealant, krypjonsokkoll, lerkespore, lungeurt, perovskia, skyggesildre, slirekne, sporeblom, nikkesolveng, prydtobakk. 

Normalt sett vil jeg si at kjempekragen får stå i fred for brunskogsneglen, men her har den vært og tatt seg noen jafs, og det er høyt å klatre opp. Men brunsneglen er en flink klatrer, jeg fant et år en brunsnegle øverst på stuevinduet, heldigvis på utsiden, selv om  jeg et par ganger har tatt dem på vei inn terrassedøren også. 

Kosmos er en sommerblomst som får stå i fred for sneglene. I år har jeg sådd to nye sorter som jeg er veldig spent på. 

Skjoldsildren kommer snart i blomst, noen steder er den kanskje allerede i gang, den får stå i fred for sneglene. 

Småhjerte ser jo så yndig og skjør ut, men den får stå i fred for sneglene selv om denne står ganske fuktig. 

I dag striregner det her, så det blir nok inneaktiviteter, men det er nok å gjøre på der også. For eksempel holder jeg på å tegne drivhuset, og det er ikke lett. Nå begynner det å haste for grunnmuren er snart klar. Ha en fortsatt fin dag.