Bunndekkende stauder

Jeg holdt på å luke, men så kom regnet, da ble det blogg, allerede en uke siden sist. Vet ikke hvorfor jeg syns det har blitt uvanlig mye luking denne sommeren, og fortsatt har jeg ikke kommet rundt alt i min lille byhage. En ting jeg alltid er på utkikk etter et gode bunndekkere, jeg trenger flere. Flere bunndekkere mindre luking.

Den lave storkenebbsorten Karmina har eglet seg innpå Hosta Halcyon. Jeg syns ikke det gjør noe, de passer sammen. Litt sneglespor på hostaen, men stort sett går det bra. I forgrunnen markjordbær, de er faktisk også en fin bunndekker. 

De liker seg tydeligvis sammen. Her de står er det sol på formiddagen, og skygge resten av dagen. 

Her er tre andre gode bunndekkere, to av dem er Storkenebb, rosestorkenebb med hvite blomster foran, og Høststorkenebb med lilla blomster bak. Og så selvsagt Stormarikåpe. Disse tre staudene er plantet rett i gresset, og de holder det unna, veldig lite luking her. 

Phlox er en annen fin bunndekker, men den er jo sartere da, og liker seg i en steinmur eller i forkant av bedet. 

Denne krypende malurten, Nana, vokser foran i dette bedet, jeg har ikke hatt den så lenge, men det ser ut til at den trives. Bak vokser Lammeøre, også en fin bunndekker, som blir høyere og som klarer å holde stand. I dette bedet vokser også den bunndekkende vårblomstrende Vårkjærminne, de lysegrønne bladene bak, den gjør jobben sin litt for godt. Har ikke bestemt meg for om den skal få ta helt overhånd eller ikke. 

Den høyeste er Storkenebb Philip Vapelle, og den laveste er Tiny Monster, som jeg håper skal bli et lite bunndekkende monster, lover godt, ble plantet høsten 2018. 

Kryptimian er en super bunndekker der den trives, som her på terrassen. 

Rosestorkenebben er i ferd med å spre seg, og det er helt fint. 

Krypsåpeurten, rett før vi dro på ferie, St. Hans. Når den blomstrer har en bare lyst til å sitte og se på den. 

Jeg flyttet litt krypsåpeurt i fjor, og den kommer som bare det. Bak vanlig Timina. 

Timian.

Det finnes selvsagt mange flere bunndekkere enn disse, og hvordan de fungerer som bunndekkere varierer også, det gjelder å finne en vokseplass som de liker. Noen er helt lave, krypende, andre høyere, men tette, sånn at ikke ugresset kommer til.
Ha en fortsatt fin helg, og juli.  

Pluggplanter

Jeg kjøpte noen pluggplanter tidlig i vår, var litt usikker på om jeg kom til å klare å holde dem i live til de kunne plantes ut, det gikk på et vis, men jeg kunne sikkert fått dem både kraftigere og tidligere om jeg hadde gjort litt større innsats. Det er noe med at det skal skje så mye på våren, at de som bare står der og ikke sier noe blir litt overlatt til seg selv. Har vært litt av det hos meg i år.

Lofus (Lophospermum erubescens) med de røde klokkene har jeg ikke hatt før, den henger i en krukke utenfor inngangsdøren. Den spanske margeritten til høyre har forresten overvintret fra i fjor.  

Georgine (dahlia coccinea), Happy Days, jeg hadde lyst på noe med mørke blader. Holdt på å ta livet av den i prosessen, men det gikk bra. Kryperen foran er forresten en phlox og bak til venstre Høststorkenebb og en gul daglilje til høyre. 

Lyseblå Lobelia, dette bildet er tatt i  midten av juni. 

Og dette i midten av juli, godt den har vokst litt i hvert fall. 

Blå Nemesia, jeg har hatt den oransje i noen år, den har litt større blomster. 

Også en Nemesia. En Blåstråle var også blant pluggplantene, men den er foreløpig så liten at den ikke har rukket å bli fotografert. Jeg har hatt frøsådd Blåstråle tidligere, men det rare med dem er at mens en vokser kjempegodt kan en annen, som står rett ved siden av, bli "ingenting".

I dag er det regn her, men forhåpentligvis lysner det etter hvert. Ha en fortsatt nydelig sommerhelg. 

Spiselig i hagen

I år har jeg faktisk fått høstet flere sorter salat, ubesudlet av snegler, jeg har hatt litt reddiker og asparges, luftløk, sukkererter, basilikum og andre urter.

Skogsyren kjøpte jeg mest for å ha noe fint i urtebedet, men skal nok få smakt på den etter hvert. Til høyre Oregano, bak Bjørnerot, som tar helt overhånd, til venstre skimtes salvien, som nå har lagt seg ned i hele bedet, så jeg må ut og begrense den litt. 

Thaibasilikum har jeg ikke prøvd før, jeg har selvsagt også vanlig basilikum og en småbladet en. Alle står i drivhuset. Det er for kaldt og for mye vind her til at de kan stå ute. 

I år har jeg gulrøtter i tre potter, de er ikke høsteklare ennå, foran en vintersalat. 

Hvis jeg husker riktig er dette japansk Mizunakål, har spist den litt i salater, men den er kjapp til å blomstre. Den står i bedet under. 

Dette er det opphøyde bedet ved siden av drivhuset. Her har jeg hvitløk (som er høsteklare, har allerede høstet en del hvitløk), Romanosalat tror jeg sees nærmest, her er sukkererter (bak meg), grønnkål, som nå kommer fint, og poteter. Dette bildet ble tatt rett før jeg dro på ferie, og nå er bedet helt overgrodd, har ikke fått tid til å luke, men det må gjøres så snart det slutter å regne. Til alt overmål kommer det selvsagt gamle jordskokk opp, som jeg ikke blir kvitt, og som jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt, for de vokser i bakken under "opphøyningen", av og til er hage pust og pes :) Den grønne som klatrer på gjerdet er forøvrig Eføy.

Ha en fortsatt fin søndag, og en nydelig ny juliuke. 

Høye stauder i vinden

Det finnes så mange fantastisk flotte høye stauder, men så var det den vinden da. I mange år unngikk jeg de høyeste staudene på grunn av vinden, men etter hvert har jeg blitt mer vågelig.

Amsonia er en etablert staude i hagen, den blir ganske høy, men ikke like høy som f eks Strandkattehale. Den sprer seg ikke, men vokser i en fin tue. Den legger seg ikke ned, men så har jeg den også i en veldig beskyttet og lun krok. Jeg måtte ut og måle, den er omtrent meteren høy.

Akeleiefrøstjernen fikk jeg av en venninne i fjor, eller var det i forfjor, tiden går så fort. Den står også veldig beskyttet, og holder seg oppreist. Akkurat avblomstret nå. Den er omtrent halvannen meter høy. 

Allium er kanskje ikke akkurat en staude, men den gir i hvert fall høyde til bedet, og holder seg like rank selv etter all vinden i går med ikke mindre enn to campingvogner som veltet på lokale broer. 

Denne blå lerkesporen er ikke kjempehøy, men i hvert fall mye høyere enn jeg trodde den skulle bli. Corydalis elata skal den hete, på vaskelappen står det 30 cm, men jeg har tatt ut målebåndet og den siste oppreiste blomsterstilken måler 70 cm. Øvrige blomsterstilker er slått ned av vinden, og da er de kanskje 30 :)

Høyden på revebjellene varier voldsomt, hovedsakelig etter hvordan jordforholdene er, tror jeg, men opp i mot to meter kan de nok bli. Her ligger de nå strødd, håper de reiser seg igjen uten hjelp etter hvert. Margerittene i forgrunnen på bildet blir ganske høye, men har tynne stilker og legger seg ned. Jeg aner forøvrig ikke hvor de kommer fra, men jeg må ha plantet dem i fjor, for bedet er helt nytt. Har ikke notert noe om dem, begynner kanskje å bli senil, hvem vet. 

Endelig har jeg fått Martagonlilje. Spadde med meg noen bladrosetter da svigers hus skulle selges for et par år siden, og nå blomstrer de. Ble veldig fornøyd med fargen. De er jo ikke så superhøye, det er nok revebjellen i bakgrunnen som er av de lave, men nå begynte det å regne, så da blir det ingen måling. 

Sporeblomsten legger seg litt ned i vinden, den kan ellers bli opp imot to meter høy, og trenger ikke mye jord for å trives. Den tar seg litt til rette, og trappen opp fra terrassen til hagen kan jeg ikke bruke når den blomstrer, og det er jo hele sommeren, nesten fram til frosten kommer. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart er også ganske høy, men det merker jeg bare når jeg løfter den opp for å klippe plenen, den er skikkelig lat og legger seg ned uansett værforhold. Den kan ikke ha fått navnet på grunn av høyden, eller kanskje har den det, en sovende drage. 

Veronica oppfører seg på samme måte som dragehjertet, den legger seg rett ned med det samme, Storstjerneskjermen i bakgrunnen er flinkere til å holde seg oppreist, den blir vel omtrent meteren, mens den lysere rosa ser ut til å bli høyere.

Det finnes jo utrolig mange fine høye stauder, og etter hvert kommer jeg på at den blir jo høy, og den, og den. Det er viktig med litt høyde i bedene, selv om noen kanskje trenger å støttes opp, og andre trenger hjelp til å reise seg igjen etter litt sommervind, eller regn for den del. Ha en fortsatt fin uke, i sol, regn eller snø faktisk. 

Frodig på fjellet

Til tross for neste 1000 høydemetere er det frodig rundt hytta vår i Valdres, det må jobbes ganske iherdig for å holde vegetasjonen nede.

Utenfor Brekkenstølen, sommerannekset vårt, vokser dette grantreet, jeg har sagt at vi kan feiere jul her oppe når treet er blitt større, men her om dagen fant jeg en enda større gran midt inni en tett bjørkeskog, så da må jeg kanskje gi meg. Vi får se, gleder meg ikke akkurat til å vaske opp etter pinnekjøttmiddag med en liten vaskekum, og dra alt vi trenger på snøscooter inn. Jeg trenger jo ikke å fortelle noen om det andre treet, eller kanskje si at det er litt for stort for å være juletreemne. 

Dette er kanskje ett av de største bjørketrærne på tomta. Problemet er egentlig ikke at de er store, problemet er alle de små som kommer etter. Etter at tomta ble sluttet brukt som beite vokser det opp små bjørketrær i store felt over alt. I år har vi brukt noen dager på å prøve å få bort et felt med småbjørk, men vi vet jo at når man tar bort ett kommer det maaange nye opp. 

I forgrunnen her vokser et stort felt med dvergbjørk, de blir ikke så høye, og er supre i buketter, også alene. Etter frost får de en nydelig høstfarge. 

På tomta vokser det også uhorvelige mengder med einer. De blir heldigvis ikke så høye, og kan lage fine, lune lommer å sole seg i når det blåser. En annen fordel er at de ikke bryter på bar ved, så er det klippet ned så er de borte. I år har vi tatt bort et område som til alt overmål var innfiltret i Tyrihjelm, de er jo så vakre, men også veldig giftige. Hvis noen har tips om hvordan bli kvitt Tyrihjelm tar jeg gjerne imot. 

Einer er også fin som grønne innslag inne, her står en trebøtte klar. 

Noen steder kommer det Rogn, det er ikke så vanlig høyt til fjells, så de må vi ta vare på. 

Jeg samler på stein og har flere deponier rundt omkring på tomta etter at grunnen til hyttetilbygget ble gravd ut. Det er så fine og runde stein her oppe, både små og store. Skal nok få brukt dem til noe etter hvert. 

 

Da vi dro fra byen tok jeg med meg en potte med dill, en med rødbetblader (til salaten) og en med japansk mizunasalat. Dagen før vi dro nedover igjen fikk jeg endelig laget et lite urtebed, hvis jeg er heldig klarer de seg til vi kommer opp igjen. 

 

Men helt sikkert er det ikke. Denne lille haren og familien har bosatt seg på tomten, og plutselig var mizunasalaten borte gitt. Det andre stod igjen. Da vi kom opp plantet jeg noen grønnkål som ikke fikk plass til hjemme, de ble også spist. Det er jo så mye å spise i fjellet nå, jeg er veldig imponert over at de klarer å finne fram til mine få planter, men det får gå, her er vi på naturens premisser. 

I dag er jeg tilbake i byen, og har brukt hele dagen til å se og rydde i hagen, heldigvis er ikke rosene helt avblomstret, men det er utrolig hvor mye alt har vokst siden vi dro for to uker siden. Det er bare å begynne forfra igjen.
Nå må jeg ut igjen og fortsette, i morgen er det meldt regn. Ha en fortsatt fin helg!

Hele hagen er en blomstereng på fjellet

De har ikke så god tid blomstene på fjellet, det går nesten an å se hvordan de utvikler seg fra time til time. Noen dager med varme og sol, noen dager med regn, og så er de der.

Jeg har ikke hage på fjellet, men det betyr ikke at det ikke er blomster. Rødkløver er en hyggelig blomst, den passer godt i buketten også. 

Blåklokkene er også en bukettblomst, men foreløpig er disse de eneste jeg har sett. De vokser mellom den mørkebrune hytteveggen og en steinmur som nok gir litt ekstra varme. Etter hvert kommer det blåklokker over alt. 

Jeg er jo veldig glad i Storkenebb hjemme i byen også, og da er det jo supert at de vokser vilt her oppe. Da jeg var barn kalte vi den ville storkenebben for "hattablomst", hvorfor aner jeg ikke. 

Den ville humleblomsten er jo en favoritt, jeg har den i hagen også, selv om jeg foreløpig ikke har sett noe til den i år. Her oppe, på nesten 1000 meters høyde, vokser den inntil en trapp. 

Kanskje en av sommerens mest hverdagslige blomster, men fin er den. Det er vel en slags Soleie, er det ikke? 

Og så er det blåfiolen da, det var ikke få ekspedisjoner ut på de mest utilgjengelige stedene som ble gjort i barndommen for å få samlet sammen en bukett av disse, hjemme likte den seg ofte helt ytterst på stupet, men her utenfor hytta vokser den heldigvis på flat mark, kanskje er det en annen sort, men lik er den. 

En liten blomst som vokser sammen med blåfiolene og som en nesten ikke legger merke til. Den ligner veldig på nattfiol, men jeg vet ikke om det er det. Får gå ut i natt og lukte på den, for nattfiolen skal dufte godt. 

Dette må vel være en variant av Potentilla, den vokser i veldig fine tuer, dekorativ både med og uten blomster. 

Skogstjernen vokser i store tepper under busker og trær. 

Den første blomsten her oppe er storkenebben, neste gang vi kommer opp kommer den til å være avblomstret. 

Jeg sår ikke så mye her oppe, men prestekrager har jeg både sådd og flyttet og delt litt. Prestekrager er et must her helt siden min svigermormor begynte å så dem da landstedet var nytt. 

Fjellmarikåpen er så liten og lekker, kommer opp og trives over alt her oppe. 

Jeg vet ikke hva denne heter, men den er i hvert fall i ertefamilien, den kom nok opp sammen med en pose engfrø.

I hytteveggen har noen få av prestekragene begynt å åpne blomstene. Sommeren er tidlig på fjellet i år, med lange, varme dager, vi får glede oss litt over regnet og litt kjøligere dager også.
Ha en fortsatt fin uke.