Hele hagen er en blomstereng på fjellet

De har ikke så god tid blomstene på fjellet, det går nesten an å se hvordan de utvikler seg fra time til time. Noen dager med varme og sol, noen dager med regn, og så er de der.

Jeg har ikke hage på fjellet, men det betyr ikke at det ikke er blomster. Rødkløver er en hyggelig blomst, den passer godt i buketten også. 

Blåklokkene er også en bukettblomst, men foreløpig er disse de eneste jeg har sett. De vokser mellom den mørkebrune hytteveggen og en steinmur som nok gir litt ekstra varme. Etter hvert kommer det blåklokker over alt. 

Jeg er jo veldig glad i Storkenebb hjemme i byen også, og da er det jo supert at de vokser vilt her oppe. Da jeg var barn kalte vi den ville storkenebben for "hattablomst", hvorfor aner jeg ikke. 

Den ville humleblomsten er jo en favoritt, jeg har den i hagen også, selv om jeg foreløpig ikke har sett noe til den i år. Her oppe, på nesten 1000 meters høyde, vokser den inntil en trapp. 

Kanskje en av sommerens mest hverdagslige blomster, men fin er den. Det er vel en slags Soleie, er det ikke? 

Og så er det blåfiolen da, det var ikke få ekspedisjoner ut på de mest utilgjengelige stedene som ble gjort i barndommen for å få samlet sammen en bukett av disse, hjemme likte den seg ofte helt ytterst på stupet, men her utenfor hytta vokser den heldigvis på flat mark, kanskje er det en annen sort, men lik er den. 

En liten blomst som vokser sammen med blåfiolene og som en nesten ikke legger merke til. Den ligner veldig på nattfiol, men jeg vet ikke om det er det. Får gå ut i natt og lukte på den, for nattfiolen skal dufte godt. 

Dette må vel være en variant av Potentilla, den vokser i veldig fine tuer, dekorativ både med og uten blomster. 

Skogstjernen vokser i store tepper under busker og trær. 

Den første blomsten her oppe er storkenebben, neste gang vi kommer opp kommer den til å være avblomstret. 

Jeg sår ikke så mye her oppe, men prestekrager har jeg både sådd og flyttet og delt litt. Prestekrager er et must her helt siden min svigermormor begynte å så dem da landstedet var nytt. 

Fjellmarikåpen er så liten og lekker, kommer opp og trives over alt her oppe. 

Jeg vet ikke hva denne heter, men den er i hvert fall i ertefamilien, den kom nok opp sammen med en pose engfrø.

I hytteveggen har noen få av prestekragene begynt å åpne blomstene. Sommeren er tidlig på fjellet i år, med lange, varme dager, vi får glede oss litt over regnet og litt kjøligere dager også.
Ha en fortsatt fin uke.