Bladformer

Noen ganger er bladverket viktigere enn blomstene, de er rett og slett mer avgjørende for hvordan hagen oppfattes. Her er noen bladformer fra min hage. 

Hosta Frances Williams, her i ferd med å starte blomstringen, men det er bladverket som er dronningen. 

Hosta Blue Vision er nyere i hagen, og jeg tror ikke planten har nådd sin fulle størrelse, men imponerende allikevel. Jeg kutter ikke bort hostablomstene, de er jo vakre og står bare en liten stund. 

De gule dagliljene står i knopp her, men er nå i ferd med å avblomstre. Bladverket blir stående igjen som en kontrast mot hostaene rundt flaggstangen. 

I år har jeg plantet blomkarsen i en stor krukke på terrassen, og bladverket det er veldig dekorativt. 

Jeg har mange stormarikåper rundt omkring i hagen, de sprer seg kanskje litt for mye. Men dette eksemplaret som står helt øverst i hagen har i år overgått seg selv, bladet i front er over tjue cm på tvers. 

Lenger oppe i hagen står både blå iris og gule dagliljer, også med et dekorativt bladverk når blomstene gir seg. 

Foran en av hostaene jeg har mange steder i hagen (og som jeg ikke husker navnet på akkurat nå), bak tror jeg er Koreabronseblad. 

Bladene trenger jo ikke å være så store for at en skal legge merke til dem, jeg syns i hvert fall at bladene til den blå lerkesporen er utrolig vakre. 

Nå må jeg ut og se om regnet har gitt seg, ha en fortsatt fin helg!

Sarte farger i hagen

Jeg følger opp forrige innlegg med sarte farger, og et par bilder fra hagen nå. 

Noen klipper bort Hostaens blomster, men det kunne aldri falle meg inn å gjøre. De er jo superfine. 

Sarte farger på rosen i Tassebedet. Nå står det helt stilt for meg, er det Heritage mon tro. 

Denne kom sent, men godt i fjor, er det ikke klatrerosen som ikke liker regn da, Schneewalzer. 

Jeg flyttet denne stauden for et par år siden, etter at den hadde stått og lidd midt oppi en Laurbærhegg, Etna, som hadde vokst seg altfor stor. Frøstjerne, med de sarteste av de sarte farger. 

Voksklokke, eller Månestråle, den er jo så fin, og den har så nydelig gulfarge, men den blomstrer så sent at jeg må ta meg en egen tur opp i hagen for å beundre den. Vind liker den ikke, det viser de svarte kantene på bladverket. Under vokser en Hasselurt. 

Disse to siste bildene ble tatt 1. februar, så det er faktisk allerede et par uker siden. Jeg har ikke en tidlig hage, men denne krokusen, Cream Beauty, den viser seg å være veldig tidlig. Og i fjor stod den også kjempelenge. Den har også en sånn fantastisk sart gulfarge, eller krem da. Det gråe bak er Malurt Nana. 

De siste ukene har snøklokkene fått skikkelig fart på seg. Tue på tue åpenbarer seg over alt i hagen, noen steder har de fått klokker, mens andre, mer utsatte steder, er det fortsatt bare litt hvitt. 

Da ble det litt både sarte farger fra sommeren, og nå på vinteren. Se på Ballblom Alabaster på forsidebildet til bloggen, den er så fin at jeg ikke klarer å bytte det ut. Det er godt det bare er fargene som er sarte på de løkblomstene som har kommet hittil, for i morgen er det meldt flere timer med orkan, og ikke bare orkan, men oppi 39 sekundmeter, orkan er 32,5. Sist jeg meldte om orkan ble det heldigvis ikke så sterk vind, men i morgen blir det storm fra morgen til kveld, og altså orkan midt på dagen. Det er fortsatt finter, men vi kan jo alltids håpe at det ikke blir noe av den heller. 
Ha en fortsatt fin uke, uansett vær.  

Hosta/Bladlilje trekker hagen mot det eksotiske

 I begynnelsen var jeg litt forsiktig med Hosta, siden de kan være utsatt for snegleangrep, men det gikk ikke så veldig lang tid før jeg så at det var en betydelig overdrivelse. Hosta er en fantastisk plante å ha i hagen. 

Her har jeg tre hostaplanter. Den til venstre vet jeg ikke hva heter, har bladd gjennom gamle hagedagbøker, men fant den ikke, og det er en av de som har vært i hagen her lengst. Jeg har delt den mange ganger og har den over alt. Den i midten heter Dogghosta (Hosta sieboldiana-hybrid) Frances Williams, og er en av de nyere, ble sammen med Guacamole som skimtes til høyre, plantet i 2013. 

Her er disse tre sett fra høyre, sånn at Guacamole kommer først. 

De samme tre. De lilla blomstene tilhører den uten navn, Frances Williams har hvite blomster. Guacamole har ikke blomstret så lenge den har stått her. 

Samme trekløver. 

Og igjen. Jeg klipper aldri av hostaens blomstring, hvorfor skulle jeg gjøre det? Syns blomstene er kjempestilige. 

Sist sommer flyttet jeg litt av guacamolen litt lenger opp i hagen, den vokste kjempefort. De lilla bak er Høststorkenebb. 

En liten Guacamole ble også flyttet til skyggebedet, som jeg har vist mange bilder fra før. 

Og den begynte å blomstre. Jeg har egentlig ikke realitetsbehandlet skikkelig at den blomstet for første gang før jeg kikket på bildet her. 

Det står to hostaer i et bed på nordsiden av huset, de er underbeplantning til en Klatrehortensia, denne tror jeg heter Hosta Fortunei, den har bredere blader enn den jeg ikke vet navnet på, og har sin originale beplantning til høyre utenfor bildet her. 

For noen år siden plantet jeg en Hosta Halcyon, den vokser etter hvert også flere steder, men her står den i Tassebedet. Jeg syns de faste, grågrønne bladene er veldig vakre. 

Her står den i blomst. 

Før en visste ordet av det ble det jo høst og vinter, og sånn ser blomsterstanden til Frances Williams ut da, først trodde jeg det var frø, men har ikke funnet verken det eller småplanter. Gjør jo heller ingenting når det er så enkelt å dele. 

Snart kommer de opp igjen, men først skal vårens løkvekster sole seg litt. Jeg har ikke vært så flink til å sette vårløk i forbindelse med hostaene, men de er jo perfekt til det. Hvis mildværet fortsetter er det kanskje ikke så veldig lenge til det kommer noen vårtegn her. 

Ha en fortsatt fin helg!