Rydding i kompostbingen

Hovedaktivitet forrige helg var rydding i kompostbingene, i hvert fall helt til regnet kom. Det var en stund siden dette ble gjort sist og de var smekkfulle. 

Det var Hald som fikk den tyngste jobben. Først ble alt som ikke var skikkelig kompostert spadd ut av begge bingene, så ble alt det som var kompostert i den minste bingen spadd over i den største. 

Det er jo et spørsmål om det blir plass til alt det som ikke er ferdig kompostert i den lille bingen, men vi fikk i hvert fall begynt med å fylle den før regnet kom. Hvis det ikke blir plass så har jeg noen kroker der det kan legges for videre kompostering. Det ble i hvert fall mye bra jord, hele den store bingen ble smekkfull, så det blir litt av en jobb å få distribuert det rundt der det trengs. 

Tybasten vokser seg større fra år til år. 

Og den blå lungeurten er så fin i solen. 

Temperaturen er blitt mildere, omtrent 10 grader i dag, og nattefrosten har gitt seg, så nå dukker det ene etter det andre opp i bedene, og til og med det som er sådd ute har begynt å vise seg, i hvert fall pak choy salaten, selv om spirene fortsatt er små. 

Ha en fortsatt fin uke!

Drivhusplassen

Det er utrolig så lang tid det tar å få noe ferdig, men nå begynner det å komme seg også utenfor drivhuset. De fleste bildene er tatt i november.

Dette området er helt i enden, rett nedenfor trappen ned fra hagen. Treet er en Rogn som til våren får litt blomster rundt stammen. Hva var det jeg plantet der da? I hvert fall Krypjonsokkoll, tror jeg. 

Før jeg startet, rot og skrot og masse ugress mellom hellene. 

Etter å ha luket så godt jeg kunne ble det kostet ned sand i de smale mellomrommene. Regner med at jeg må gjøre det en gang til i vår, for når det regner siger sanden lenger nedover. 

Her ses plassen fra drivhuset, under løvet nærmest er det røde murstein. Helt borterst i bildet er et gammelt søppelskap tatt i bruk for plastpotter, kompostbingen står der, og et relativt nytt vedskjul, som også har hyller med plass til større potter på vindusveggen. 

Det var litt jobb å få underlaget flatt før hellene ble lagt, og rundt rognen måtte hellene skjæres. 

Trappen opp til hagen. og sanden er neste på plass. 

Det begynner å bli ryddig. Til høyre står alle pottene med planteavleggere som skal plantes andre steder i hagen, eller bli gitt bort til hagelagets planteloppemarked til våren. Til venstre kompostbingen, og noen heller som skal legges andre steder. 

Den nærmeste kompostbingen er akkurat tømt her. Treet i forkant er et oppstammet prydkirsebærtre. 

Plantebordet står mellom to trær av sorten svensk Asal. Bak plantebordet vokser Eføy på et veldig stygt gjerde. På bordet står det stort sett Primula (fra forrige innlegg), som nå er plantet rundt om kring i hagen. Bordet er fra Ikea, tror jeg har hatt det i tjue år, mesteparten av tiden inni det gamle drivhuset. Nå er platen ganske morken, så det har midlertidig fått en voksduk på seg. 

Trappen opp fra drivhusplassen til hagen, med flere avleggere på vent. 

Ja, her er det fortsatt vinterlig og snø på plenen, men håper på litt mer vårlig vær etter hvert. Normalt sett skulle snøklokkene ha vist seg, men vi får visst også vente på dem i år. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Fru Halds hage MARS

Da kommer mars-kapittelet av Fru Halds hage, hageboken min som kom ut i 2016. Været i mars kan jo være så forskjellig, fra vinter til nesten sommer, og foreløpig i mars 2022 har vi hatt ganske fint og solrikt vær, men mye vind og kaldt. Trykk på bildene så blir det enklere å lese.  

Forrige helg var jeg og kjøpte en brukt varmkompostbinge på gjenbruksstasjonen, er spent på om jeg klarer å få det til. Kjøpte også litt kompostjord, har et par bed som kan ha godt av det. 
Ha en fin helg!

Nye bed på overtid

 Da sesongen egentlig skulle være over begynte jeg på nye bed, to utvidelser og et helt nytt, i går fikk jeg til og med lagt noen løk i. 

Med nye bed fikk jeg en unnskyldning til å gå på salg på hagesenteret. Denne måtte bli med meg hjem, jeg håper den skal klare å overvintre, men det avhenger kanskje av hvordan vinteren blir. Det er en steinrose, Cistus Silver Pink. Veldig lite info å finne om den på nettet, men ble sittende å se på Monty Don, i Italia tror jeg det var, og han snakket om noe han kalte Cistrose, litt usikker på om det er helt det sammen, men da er det kanskje litt håp?

Her er det nye bedet, jeg har plantet litt forskjellig her, hovedmålsettingen var en Klematis som skulle klatre i plommetreet, og nå har jeg plantet en klatrerose også, Climbing Iceberg. Det største problemet foreløpig er at jeg ikke har klart å ta livet av plommetreet (som er sykt), men nå har Hald hakket litt mer rundt stammen så får vi se. 

Dette bildet er tatt fra bakerst i bedet helt i starten. De to bedene som er utvidet skimtes i bakgrunnen. 

Valpen Oscar insisterer både på å være med å spa og å vanne. 

Bunndekkeren Tommelise hadde jeg altfor mørkt før, men den har nå blitt flyttet fram i lyset, og kvitterer med å blomstre etter flytting. 

I går fikk jeg også kjøpt litt flere blomsterløk, blant annet tulipaner og narscisser som skal plantes her i det utvidete bedet innenfor espalieret. De svarte lekre plastsekkene i bakgrunnen inneholder all jorden som måtte fjernes, forhåpentlig kan jeg bruke det i krukker allerede til våren.

Videoen er av min lille hjelper, Oscar, som er veldig opptatt av spaden, ha en fortsatt fin søndag, og en fin ny høstuke.  

Gjødsel og kompost

 Endelig har jeg fått to kompostbinger, og jeg har laget gjødselvann, etter å ha tenkt på det i mange år!

Etter å ha vannet alle sommerblomster og spiselige ettårige vekster med gjødselvannet mitt var det fortsatt mye igjen, det ble "tappet" på flasker og satt i kjelleren. Siste rest ble helt over komposten. 

En gammel murerbalje fikk gjøre nytten. Jeg leste at det var så bra å gjøre gjødselvann av Valurt, og siden jeg har blitt veldig streng og bestemt meg for at jeg ikke vil ha Valurt uansett hvor godt jeg liker blomstene, så dro jeg den opp og la i vann. Etter at bildet ble tatt kom det enda flere oppi, mer vann, og også en del brennesle. Det luktet ikke godt. 

Jeg orket rett og slett ikke å grave ut av kompostbingen, så nå har vi laget en til ved siden av. Måtte ta ned et tre, men det hadde vi kanskje gjort allikevel. Resten av vannet med både Valurt og Brennesle ble lagt i den nye komposten. Den gamle komposten (til høyre) skal jeg grave ut etter hvert som jeg får tid, det kan bli en fin matpakke både rundt busker og trær og i bedene. 

I dag har jeg fjernet stygt bladverk og blomsterstengler med visne blomster av Kjempealant, så det ble en haug, men de kommer fort til å visne ned. Gjødselvannet blander jeg forresten ut 1/10. Om det virker, eller skulle ha vært noe mer oppi, aner jeg ikke, men det kjennes godt å endelig ha gjort noe med det. 
Ha en fin ny uke!

Kald vårblomstring og kompost

Litt sol, mye regn, ikke frost på dagtid i hvert fall, men mye vind og bitende kaldt, det blir fortsatt bare korte lufteturer ut i hagen i Fru Halds hage. Begynner å bli litt utålmodig etter å komme i gang.

Kanskje ikke akkurat blomstring, men den kinesiske gressløken er i full gang. Godt det kommer bra ting fra Kina også. 

Julerosene er i full gang på nordsiden, de mørkelilla kan så vidt skimtes i bakgrunnen. I år må jeg huske å flytte noen av spirene, glemte det helt ut i fjor. 

På sørsiden har denne julerosen sådd seg selv inn i mellom rosene. I bakgrunnen lilla krokus. 

Veldig hyggelig med tybastblomstring, en plante jeg har fått av nabo-Liv, som også er interessert i hage. Tybast (daphne mezereum) er giftig, men jeg skal ikke spise den. Herdig til sone 8, og blir ca meteren høy. 

Krukker med påskeliljen Tet a tete må jeg alltid ha, etter blomstring blir de plantet ut i hagen. Fuglekassen må vi også få på plass. 

Nå har de nye krokusene, som jeg plantet i høst, begynt å vise seg. Gleder meg til de springer ut, Cream Beauty heter de. 

I år må kompostbingen ryddes igjen. Siden jeg bare har en binge må jeg først ta alt utav, og så legge det som ikke har begynt å kompostere oppi igjen. Den komposterte jorden bruker jeg i krukker og i pallekarmene. Jeg bruker det ikke som påfyll i bedene direkte fra komposten for jeg mistenker at det er en del ugressfrø her. Det som er halvkompostert bruker jeg under tujahekken. Gruer meg litt, men bør kanskje få startet, kanskje like greit at det ikke er så varmt for det er en ganske tung jobb. 

I år har jeg ikke så mye kortreiste stemorsfrø fra egen hage, så jeg har vært og kjøpt noen planter.

Ha en fortsatt fin uke.

Rom i hagen drivhusplassen

I fjor viste jeg fram de forskjellige rommene i hagen, men det siste rommet var ikke klart og måtte vente. Det er fortsatt ikke helt klart, men nå får jeg jo vise litt fram allikevel. Resten kommer til neste år :)

Utenfor drivhuset har jeg lagt røde murstein, gulvet er ikke helt ferdig ennå, sprekkene skal blant annet fylles med grov sand eller fin grus. De tre første bildene ble tatt i august og i krukkene er det Duftpelargonia, Tagetes og Mynte. 

Kjekt med en stol utenfor. 

Det var med nød og neppe vi klarte å presse det gamle plantebordet (som før stod inni drivhuset) på plass bak trærne. Skal bli kjekt å ha et arbeidsbord ute også. 

Hvis jeg skulle valgt helt fritt ville jeg fortsatt med de røde mursteinene eller brukt brun elvegrus istedet for de grå betonghellene, men grus går ikke, det blir så mye søling av jord og planterester her og jeg må prøve å eliminere lukejobben litt. Mursteinene krever litt mer forarbeid å legge, dessuten er det ikke så enkelt å få tak i brukte. Disse betonghellene hadde jeg, og det blir nok fint når jeg er ferdig, trenger noen flere. Midt imot er kompostbingen overfylt, som vanlig. Bildene herfra er fra oktober.  

Bordet fylles kjapt opp. 

Det opphøyde bedet ved siden av drivhuset har jeg vist før. Her har jeg dyrket Grønnkål, Prydbønner, Sukkererter, Hvitløk og Jordskokk, som ikke vil gi seg. Nå har jeg prøvd å endevende alt for å bli kvitt jordskokken (som har fått et nytt sted). Så vil tiden vise om jeg har fått med alt.

Til venstre for kompostbingen har jeg en pallekarm med jord. Fint å lage sin egen jord, og til våren må det ryddes i kompostbingen igjen, gruer meg litt til det.

Vel, dette var omtrent halvparten av drivhusrommet, den andre halvdelen inneholder et nytt bed, en ripsbusk og en solbærbusk, en utrolig stygg og stor varmepumpe og et vedskjul som skal få nytt tak. Mer om det siden. Ha en fortsatt fin uke. 

Jord ikke akkurat som du tror

I går var jeg på et arrangement der Dag Jørund Lønning, forfatter av Jordboken, ble intervjuet av Margit Vea. Jeg har jo hørt det før, at det er dumt å bearbeide jorden for mye, at jord ikke trenger gjødsel, men jeg har ikke helt trodd på det. For jorden i hagen min er både hard og steinete og jeg merker jo at planter vokser bedre når jeg gjør jorden luftigere og de får gjødsel, her vil det stort sett si hønsejødsel eller kukompost. Jeg har jo visst at jorden er levende, men jeg har ikke tenkt på at det er millionvis av mikroorganismer der, at levende vesen nede i jorden har som oppgave å beskytte plantene, at de sørger for at plantene ikke får for mye vann, for lite vann, at de beskytter mot sykdom, at de ekstreme fall kan bidra til at gress kan vokse i kokende vann.At jorden blir utarmet ved ekstrem dyrking er ikke så vanskelig å forstå, og tanken på at riktig dyrket kan jorden bidra til å nullstille klimaregnskapet når det gjelder CO2 er spennende. Og det burde ikke være en helt uoppnåelig målsetting.

At meitemarken er vår gode hjelper vet vi jo, og det hender at det er noen andre skapninger der nede i mørket også, men at millionvis av levende vesen får plass i en kopp med mold er litt vanskelig å forstå. Det må bety at når vi holder jord i hånden så holder vi liv, ørsmå, men viktige liv, og når jeg til en hver tid har mold under neglene, så er det også liv. I følge Dag Jørund Lønning kjenner vi bare 1% av jordens skapninger, og mange av de vi ikke kjenner bor i jorden og hjelper oss med å få bedre planter. Eller kanskje er det riktigere å si at de er jorden.

Dag Jørund mener at vi må la jorden være mest mulig i fred, men hver høst må jeg ta opp georginene mine selv om jeg forstyrrer mikrolivet. Vi må jo sette spaden i jorden når vi lager nye bed, planter nytt, flytter planter som det må innrømmes at jeg gjør mye av her i hagen. Det han vil vi skal gjøre, og som han også vil at landbruket skal gjøre, og som han mener at det går an å gjøre og fortsatt tjene penger på gårdsdriften, er å plante grønngjødslende planter, la plantene ligge og så ha egenprodusert kompostjord på toppen året etter, og så sette ut småplantene der. På den måten mener han at vi kan bygge jorden år for år. 

Han sier at det er  viktig å ikke ha åpen jord, men dekke den med planter. Det er jeg ganske flink til, her sitrontimian, men å få til bunndekkere over alt kan være en utfordring, selv om det er en målsetting. Kanskje neste år blir bunndekkerplantenes år. 

Det er jo ikke til å unngå at jorden må bearbeides, her er det en busk som skal flyttes. Og at det blir åpen jord er også vanskelig å unngå, selv om det ikke er noe mål i seg selv, tvert imot.

Dag Jørund sier at for planten er frøet viktigere enn blomsten eller frukten. Det å så er viktigere enn å høste, så da trenger en kanskje ikke å ha dårlig samvittighet for om en ikke rekker å høste alt en sår. 

Det viktigste vi kan gjøre er å kompostere, og luking er ikke så viktig. Så fort vi har åpen jord vil planter komme for å beskytte den. En artig tanke. Ikke det at jeg noen gang har hatt dårlig samvittighet for ikke å være så ivrig med lukingen, men nå kan jeg i hvert fall slappe helt av. 

Det eneste er at jeg ikke har så lyst til å ha jord fra hagen inn i drivhuset, for i jorden er det mye frøugress og inni det varme drivhuset eksploderer det. Jeg har jo også hørt advarsler om å ta inn jord fra hagen i drivhuset i tilfellet sykdommer, men kanskje er det bare tull. Og hva med såjord. Vanligvis lager jeg min egen med en blanding av kjøpeplantejord og sand, men kanskje jeg må slutte med det, eller? Jeg ser for meg at hagejorden min er veldig hard å så i, men kanskje er det helt feil.

Jeg tenker ofte at jeg planter altfor tett, at det ikke blir nok næring i jorden til alle plantene, men i går lærte jeg at det er omvendt. Jo tettere det blir plantet jo mer næring skapes det i jorden. Da trenger jeg kanskje ikke luke bort agurkurten som sprer seg over alt heller, for den tar ikke næring fra for eksempel mangolden, men den tilfører.

Jeg må innrømme at jeg syns jord er vanskelig, inkludert hele torvdiskusjonen, samtidig som jeg er åpen for at mange av de behovene vi har i hagen er skapt av næringsinteresser, men så blir det en avveining i forhold til hvor mye tid en har til rådighet, og hvor stor plass en har, men etter hva jeg lærte i går er det mindre tidkrevende å drive jorden på en forsvarlig måte. Jeg har ikke lest Jordboken ennå, og min nye viten presenteres med forbehold om at jeg har forstått det som ble sagt i går riktig, men det er jo utrolig spennende, er det ikke?
Ha en fortsatt fin uke.