Ny rose og gress

For en nydelig helg i hagen, og jeg kom meg endelig avgårde på hagesenter og fikk kjøpt et par tre planter, som nå er plantet. Etter to frostnetter må jeg begynne å forberede vinteren. 

Fortsatt fint i hagen, både roser og urter, den hvite er en hengelobelia, jeg liker best å ha hengelobeliaen i store krukker, står til frosten kommer, og tydeligvis enda litt lenger. 

Fristelsen ble for stor, ny rose ble med hjem. David Austin Mary Rose. 

Og en fjærprydgress, Pennisetum, Summer Samba. Etter at jeg kom hjem har jeg funnet ut at den ikke er vinterherdig, men må jo prøve allikevel. Har noen overvintret den?

Lavendelen i dette bedet er fortsatt flott. De spisse bladene foran tilhører en Yukka. Bak stammen til rosetreet har jeg plantet en ny storkenebb, Geranium Sang. Tiny Monster, flott navn. Den blir bare 15 cm høy. Den grønne bak i bildet er en kuletuja. 

Høstlyngen har begynt å blomstre. 

Det samme har primulaen. Igjen. 

De lysegrønne bladene nærmest tilhører en Bispelue. 

Magnoliatreet har ekstra mange knopper i år. 

Gullknappen blomstrer også fortsatt.

Jeg har også plantet to klematis, en Jackmanii som er spadd ned en halvmeter fra plommetreet, som jeg har tenkt at den skal klatre i. Og Multi Blue som foreløpig er satt i en krukke. Ha en fin kveld. 

Blomsterbukett fra hagen

Plutselig var det sol ute og jeg spratt opp fra kontorstolen og ut i hagen, måtte plukke en blomsterbukett.

Det er jo utrolig at det er noen hele blomster igjen i hagen etter all vinden vi har hatt, men det var det. I denne buketten er det gule roser uten navn, rosen Viking (plutselig var den så rosa), rosen Brother Cadfaels to siste blomster (dufter deilig), en litt sliten syrinhortensia, nyper både fra den vanlige, ville nyperosen og og de små, oransje fra Lykkefund. Tagetes, Rucculablomster, Oregano, Margeritter, Lavendel, Stjerneskjerm, Krypslirekne, Blodslirekne, Aspargesløv, Bjørnerot, Løvemunn, og kanskje noen flere også. 

Kjekt med blomster i hagen som holder seg utover høsten. Dette blir nok ikke den siste blomsterbuketten, noen ganger kan jeg plukke en og annen rose til jul også, og lyngen er i ferd med å begynne blomstringen, vintergrønt er jo fint i vasen hele året. Ha en fortsatt fin uke.  

Dyrking om vinteren

I morgen kommer Sara Bäckmo til Haugesund hagelag, vi regner med at det blir smekkfullt. Hun skal snakke om det å dyrke mat om vinteren, det er jo så populært for tiden. Så grønnsaksfrø nå, som skal spire med en gang det blir varmt i været, og så kan en høste grønnsaker allerede tidlig vår, salat, gulrøtter, spinat. I hvert fall om en har en isolert varmbenk inne i drivhuset. Jeg vet jo at det går, har sett det i praksis, og jeg gleder meg til å høre foredrag, men er det verdt det? Er det ikke like greit å så til våren? Blir spennende å høre.

Det å så nå er jo ikke helt det samme som å dyrke grønnsaker om vinteren, spør du meg. Ringblomster, de oransje øverst i bildet, kan jo sås ute nå, de sår seg selv også, men de kommer jo ikke noe før de som evt blir sådd til våren for det. Ringblomster kan jo spises også. De lilla er Høststorkenebb, de ville jeg ikke ha spist, de er kanskje ikke akkurat giftige, og skogstorkenebb har vært brukt i medisin. 

Jeg syns det er kjekt å dyrke grønnsaker som kommer igjen år etter år og som kan høstes nesten hele året. Jordskokk for eksempel. Ulempen er jo at en ikke blir kvitt dem, hos meg har de kommet opp igjen i et opphøyet bed, gleder meg ikke akkurat til å prøve å grave dem fram, vet ikke om det går heller. Det viktigste er jo å få tak på knollene. 

Asparges er jo en flerårig matplante, jeg plantet i fjor og i år har den vokst seg større, har blitt gjødslet med tare og det liker den. Den mørke foran er ikke tare, men rød grønnkål som har vært så vakker at jeg ikke har hatt hjerte til å spise den, grønnkål kan også høstes utover vinteren, og den kan overvintre. De gule blomstene i bakgrunnen tilhører en staudevariant av Ruccola, Strandsennep, den kommer igjen år etter år og kan kanskje høstes 3/4 av året. 

Luftløk er en annen gjenganger i hagen her, den er også flerårig, og hvis en ikke høster de underjordiske løkknollene kommer den igjen. Den kan også høstes hele året, bortsett fra kanskje desember og januar. Alt kan spises. 

Da jeg laget nytt bed og la flere heller tidligere i sommer plantet jeg markjordbær i sprekkene, har store forventninger til dem neste år. 

Kanskje årets siste markjordbær, men ikke sikkert, plutselig dukker de opp. Greinen bæret henger på tilhører en gojibærbusk, heter vel Bukketorn på norsk, må sjekke lappen når jeg får tid. Har ikke blitt noen bær her ennå, jeg har hatt den i noen år, men plutselig kommer den kanskje. 

Vet ikke hvor langt inn i vinteren bifftomatene kan klare seg i drivhuset, men de får henge litt til, bare et par som har fått et lite hint av oransje så langt. 

Grønne tomater kan heldigvis legges til modning i vinduet inne, eller brukes som de er i matlaging, men jeg vet ikke om det kan kalles å dyrke mat om vinteren. Må innrømme at jeg ikke har så mye tro på vitsen med det, i hvert fall ikke her på Vestlandet, hvor det er så vått at frøene mest sannsynlig vil mugne, eller kanskje spire for tidlig, og er det ikke kjekt med en liten pause? Jeg syns vel egentlig det er vanskelig nok å dyrke mat om sommeren, men i høst har jeg prøvd meg på å så gulrøtter og reddiker i drivhuset, de har spirt, men foreløpig er det ikke blitt noe som kan spises, eller noe som det er noe poeng å fotografere, men om det skjer noe skal jeg gi beskjed. Kanskje jeg lærer noe av Sara i morgen, eller av noen som kikker innom her? Ha en fin uke. 

Høstfarger

Det blir noen fine høstfarger i hagen til tross for manglende sol og gnistrende frostnetter, disse bildene er bare tatt for noen dager siden, og nå skjer forandringen fort.

En snegle som klamrer seg til sommeren og en Rosespirea.

Svartsurbær (aronia) får alltid fine høstfarger, foran tror jeg må være en kjeglegran av noe slag, har hatt den en stund. 

Kanskje er det et aroniablad som har lagt seg foran rosestorkenebben. 

Blåbærbusker får ofte fine høstfarger. I år var det litt bær også, men stor var skuffelsen da jeg skulle ut og hente siste rest til havregrøten for en stund siden, og alle var spist av fuglene. Blir det mye bær til neste år må jeg kanskje vurdere nett. 

Magnoliatreet i bakgrunnen får også litt høstfarger, sist jeg klippet plenen må det ha falt noen små kvister på bakken for det duftet nydelig magnolia. Det er litt spesielt med planter som har godlukten gjemt inni seg. Da jeg kvernet kvister her om dagen duftet det grønne epler når greiner og blader fra klokkebusken gikk gjennom, og når jeg klipper tujahekken dufter det blandet drops, om noen husker dem. Foran på bildet her står forresten en helt vanlig furu i en trestamp. 

Det er ikke så ofte eføy får høstfarger. 

Jordbærplantene får fine høstfarger. 

Det gjør jo villvinen også, mener at dette er rådhusvillvin, den klatrer på et gjerde. 

Samme villvin som over. 

Kristorn med røde bær tenker en kanskje mest på som julepynt, men det er nå om høsten de er som finest ute. Mest sannsynlig har det kommet en flokk med fugler og spist alle bærene før jeg rekker å plukke inn til jul. Dette treet står rett utenfor gjerdet mitt, kanskje er det mitt, kanskje er det kirkevergens, det står akkurat i grensen mot kirkegården.

Ha en fortsatt fin uke, med eller uten høstfarger. 

Roser om høsten

Det er flere roser som ikke har gitt seg ennå, og som kommer med stadig nye blomster og knopper til tross for vind som uler rundt hjørnene og slagregn. Her er noen av dem, og også noen stauder,  fotografert for et par dager siden.

Rosen Viking har jeg skrevet om før, og den er still going strong. Da bildet ble tatt kom det selvsagt en vindkule og rusket skikkelig i greina. Herdig til H5, blir høyere enn den halvmeteren som oppgis. Remonterende. Bladene rundt tilhører til venstre høststorkenebb og til høyre akeleie. 

Dette er Brother Cadfael, store, fylte blomster som lukter godt. Den skal bli 170 cm høy, men er ikke helt der ennå her. Blomstene så sent er nok litt mindre i volum enn tidligere, men fine er de fortsatt. Denne rosen står midt i nordvesten så den tåler vind godt. I bakgrunnen Syrinhortensia. 

Julia Renaissance har heller ikke tenkt å gi seg ennå, og har flere knopper. Den står også værhardt til. 

Denne bregnen står litt malplassert for seg selv, tenker at jeg skal flytte den til neste år. I år druknet den i digre akeleier, som jeg nå har fjernet. Navnet er Purpur Kongsbregne, den skal bli halvannen meter høy, og liker halvskygge. Så kanskje litt stor til å være en rosenabo når den når sin fulle høyde. Noen som har den og vet om den faktisk blir så høy, og hvor vid den blir? 

Denne rosen vokser i rosebedet ved terrassen, jeg har ingen anelse om hva den heter, den stod her da vi flyttet inn for snart 24 år siden, men jeg har tidligere sagt at jeg syns den minner om Peace, i hvert fall første blomstringen. Den kommer alltid med ny, sen blomstring. Det blå som skimtes bak er Kattemynte.  

Kattemynten (nepeta faassenii) er en trofast staude i hagen, den blir ofte anbefalt sammen med roser. det finnes forskjellige sorter, denne blir relativt høy og heter merkelig nok Walkers Low. Herdig til sone 6 og et godt alterntiv til Lavendel. Fin i buketten og humlene elsker den. Klipp av visne blomsterstilker så blomstrer den til frosten kommer.  

Amber Cover er en kryprose som står i krukke på terrassen og har gjort det siden 2016, den har vært avblomstret en stund, men nå har den begynt å blomstre igjen. Her ser den rosa ut, men den blir ferskenfarget når den åpner seg. 

Stjerneskjerm (astrantia major) er en populær staude som holder ut lenge, og når den egentlig ikke blomstrer lenger så ser det ut som den blomstrer allikevel. Denne heter Roma og er herdig til sone åtte, den liker litt fuktig jord. Mange liker den sammen med roser. 

Den siste rosen på denne regntunge søndagen er markdekkeren Tommelise, den er herdig til sone 3/4 og blomstrer fra juni og til sen høst, her hos meg startet den blomstringen mye senere, men det skyldes nok at den står med litt for mye skygge, så kanskje den også er på flyttefot til våren.

Ha en fortsatt fin søndag, og en ny fin uke. 

Hardføre busker

Vinden er det verste for hagen her, den er uberegnelig der den jager rundt i hagen. Det trenger ikke være storm for at den skal gjøre skade. På nordsiden må jeg alltid være nøye med hvor jeg planter hva, og selv om det skal gå er det ikke alltid det gjør det. På sørsiden har jeg mer frihet, men plutselig går det ikke der heller.

Nederst i hagen, nordvest har jeg blant annet plantet ullvier (salix lanata), den har hvitlodne blad, skal bli i underkant av meteren høy og er herdig i sone 2-5. Vi er vel sone 2 her, men vindmessig er vi sikkert en femmer. Jeg har valgt denne busken fordi jeg ser at den er plantet mange steder i nærheten som har det enda mer vindhardt enn hos meg. Jeg liker veldig godt den sølvgrå fargen også. Ullvier vokser forresten vill på fjellet der vi har hytte i tusen meters høyde. Til venstre bak er den vintergrønne tujahekken. Dette er ikke den vanlige brabanten, men kjempetuja (tuja plicata, tror jeg den heter). Den er nok akkurat i grensen for hva den tåler vindmessig her, men foreløpig går det stort sett bra. Til høyre ses en busk som lener seg litt framover, jeg er ikke helt sikker, for jeg har mistet lappen, men jeg tror det er en rødpil, i hvert fall er det en pil. Den er veldig fin, men litt irriterende at den lener seg sånn framover, binder den opp med jevne mellomrom. Men herdig er den, og vind tåler den. 

Litt for å illustrere vinden. Dette er en helt vanlig krysantemum, sånn som selges i store potter. Den har stått fin og blomstret på østsiden i et par måneder. Nå har jeg flyttet den inn i utestuen for å prøve å redde restene. Den blomstrende siden har stått mot sør. 

Og den siden der blomstene er svidd helt av har stått mot nord. Bladverket har klart seg bemerkelsesverdig godt egentlig. 

På terrassen på sørsiden har jeg to store krukker med helt like georginer stående på hver side av trappen opp til hagen. Denne har stått lengst inn. Litt svidd i kantene er den, og noen blomster kommer det ikke i år, men den er nå fortsatt å regne for grønn. 

Dette er partneren, som har stått lengst mot vest. Ikke mye igjen av den etter all vinden som har vært de siste ukene. Aroniahekken gir live fra sør/sørvest, leveggen med villvin gir le fra vest, og huset gir le for nordavinden. Det er en åpen dørbredde mot vest, men utenfor der igjen er en høy tujahekk og en stor busk, blant annet. Men vinden kommer. 

Dette er en busk som ikke er så veldig hardfør når det gjelder vind, og på tredje forsøket har jeg funnet et sted der den fungerer. Sakalinabeinved (euonymus planipes) heter den, og det er en busk jeg ble veldig fascinert av etter å ha lest Elin Conradis hagebok Min Villhave, en bok som sterkt inspirerte meg til å skrive Fru Halds hage. Hun kalte busken for danglebærbusk. Noen blomster eller bær har det ikke kommet på min ennå (den ble plantet i 2014), men fine høstfarger får den, og jeg er jo fornøyd så lenge den lever. Den er herdig til H6, og det sier litt om hvor mye vinden har å bety for at noe skal like seg, når jeg er i sone 2.

Ha en fortsatt fin uke med eller uten vind, jeg skal vise flere busker som tåler vind etter hvert. I dag skulle jo sommeren være tilbake, men foreløpig er den ikke det. 

Noen bunndekkere

Kan aldri få nok bunndekkere, lave planter som dekker jorden og holder ugresset borte. Det finnes jo så mange fine, men her kommer noen.

Krypgunnera (gunnera magellanica) er like lav som vanlig Gunnera er høy, men i motsetning til den gigantiske gunneraen er krypgunneraen herdig i hvert fall til sone 2 (jeg tror egentlig den kan være herdig i hvert fall til sone 4, for jeg har hatt den i krukke også, og da skal den egentlig være herdig to soner over). Her hos meg er den mye bedre enn for eksempel Hasselurt (som også er nydelig og herdig til sone 5) Krypgunnera blir ca 10 cm høy, og er enkel å dele, den vokser også fort. 

Dvergslirekne (slirekne/polygonum) er også veldig koselig og dekker bakken godt, men blomstene blir litt høyere. Den blomstrer for fullt nå. En fin bunndekker, også den sprer seg godt, men er ikke vanskelig å begrense hvis den tar helt av. Den er herdig til sone åtte.  

Dette er Krypjonsokkoll (ajunga reptans), som vokser under hostaen. På forsommeren har den lilla blomsterspir, men også nå er den fin der den lager et tett teppe, i sol kan den få fine høstfarger, men her er det ikke mye sol. Ulempen med denne er at den kan få litt meldugg (tror jeg at det må være), men om den gjør det så river jeg opp stygge planter (den trenger å holdes litt i ørene uansett) og neste år er den like fin. Herdig til sone 5. 

De mørkegrønne stjernene som vokser blant peonbladene her er også en fin bunndekker, og det er en urt, men jeg har faktisk aldri smakt på den. Myskmadra (Galium odoratum) heter den på svensk, jeg vet ikke hva den heter på norsk. Den får hvite stjerneformede små blomster på forsommeren. Bier skal være glad i den. Hvor herdig den er vet jeg ikke, her er det sone 2. Sprer seg godt og er enkel å dele. 

Alle bildene er tatt ganske nylig, Krypjonsokkollen i går, men bildet av Krypgunnera er fra mai, den er like fin nå, men været er litt guffent og litt mørkt, frister ikke å gå ut og fotografere nå. Ha en fortsatt fin helg.