Plantestativ

 Noen planter trenger å klatre eller bindes opp, andre trenger å støttes, enten det er på grunn av vinden eller regn eller bare fordi de har svake stilker. Her kommer noen av mine plantestativ. 

I espalieret på veggen henger det krukker, hovedsakelig med forskjellige Pelargoniaer. De svarte stativene kjøpte jeg på Åhlens for mange år siden, og jeg så noen lignende på en butikk tidligere i vår, men dumme meg kjøpte ikke, og nå husker jeg ikke hvor det var. Den røde kurven er en gammel sykkelkurv. 

Espalieret er egentlig satt opp på grunn av den grønne planten i bakgrunnen, nå viser det seg at den hefter seg til veggen, vet ikke hvor smart det er. Den er plantet helt tilbake i 2014, og vokser seg litt større for hvert år, den heter Campsis Madam Galan, en trompetblomst. Den skal bli seks meter høy og har foreløpig ikke blomstret. Tåler minus tjue. Hvis noen har erfaring med den så høre jeg gjerne om det. 

Plantene i krukker har jeg her mens Gale Madam får vokse seg til, den rosa pelargoniaen tror jeg faktisk knakk i en sommerstorm for et par netter siden, jeg støttet den store blomsten opp, så får vi se. En er jo utsatt her oppe i høyden. 

I vår laget Hald dette rosestativet til meg, etter modell presentert i Norsk Hagetidend. Rosen som vokser her heter Viking, og er egentlig en bunndekkerrose. 

Jeg vet ikke jeg, bunndekker og bunndekker. De gule blomstene til høyre er Kjempealant. 

De lilla blomstene som klatrer sammen med rosen er bunndekkerplanten høststorkenebb, den klatrer faktisk noen steder ganske høyt, jeg har den jo over alt. 

Jeg lar meg jo stadig friste av eksotiske roser, austinroser for eksempel, men Viking trives mye bedre i mitt klima, kanskje derav navnet. Den er remonterende fra juni - oktober, og er herdig til H5. 

I denne stativet, som er et gammelt bambusbord som har mistet bordplaten sin vokser også en rose, brother Cadfael, den kan bli 170 cm høy, men er ikke der helt ennå, dette bildet er fra tidlig i sommer, den har blomstret litt i år, men ikke overdådig vil jeg si. Den vintergrønne busken i bakgrunnen er Laurbærhegg. Klatrestativet fungerer sånn noenlunde, selv om dette kanskje er litt lett. Ulempen med et kraftigere er at stilken kan knekke rett av mot kanten, noe som skjedde med en annen rose i sommer. 

I fjor ble denne luftige leveggen satt opp, planen er at den i framtiden skal dekkes av Villvin, roser og klematis. I mellomtiden har jeg i år plantet dufterter og sukkererter. Her ser en også at høststorkenebben blir ganske høy. De røde til høyre er Løvemunn og de røde til venstre er rosen Darcy Bussell. 

Sukkerertene hadde en litt treg start, men nå er det skikkelig fart i dem. De klatrer delvis på egenhånd og får delvis litt ekstra hjelp ved at jeg har festet hyssing i rutene. 

Sukkererten Oregon Sugar Pod, som jeg er veldig fornøyd med, har hatt stor avling, klatrer i den andre enden av espalieret. 

I klematisrommet er det litt forskjellige klatrestativ, på espalieret til venstre klatrer blant annet klematisen Piilu, på stigen som henger på gjerdet til høyre klatrer klematisen Hagley Hybrid sammen med rosen New Dawn. 

I det mest skyggefulle hjørnet av rommet klatrer en gullklematis, den klatrer i et digert tau som jeg fant etter en storm for noen år siden, for at den skal klare å komme helt opp på taket av utestuen har den fått litt ekstra tauhjelp der. 

Ytterst i rommet vokser klematisen Montana (variant av rubra, men ikke den samme som jeg har inne i hagen, og som er mye større), på den andre siden av trappen vokser en Vivendel, av den ville duftende typen. Den er en stikling tatt fra vivendelen som vokser inne i hagen. Dette bildet er fra tidligere i sommer, blomstringen skjer på forsommeren. 

På espalieret ved siden av terrassedøren vokser enda en klematis, Miss Bateman, den vokser i denne tønnen, sammen med Tagetes Tangerin Gem. Det er første sommer Miss Bateman har blomstret godt, men blomstringen er over nå, kanskje kommer det en ny litt senere hvis jeg er heldig. Nå i sommer vokser det også noen dufterter her, de står i en relativt liten beholder, og jeg er egentlig ganske overrasket over at de har klart å strekke seg oppover i det hele tatt. I den andre tønnen med Tagetes vokser det også et ferskentre, ingen fersken i år, men jeg håper på neste år. 

I går plaskregnet det mesteparten av dagen, men temperaturen var ganske fin, jeg var litt ute, men med valpepass var det ikke akkurat så mye jeg fikk gjort. Nå ser det ut som det har blitt opphold, og da må jeg ta meg en tur ut. Ha en fortsatt fin helg.  

Blåregn og Klematis

Blåregnen er godt i gang med andre blomstring, enda større blomsterklaser enn første, klematisen har nesten gått meg helt forbi i år, men den er der fortsatt. 

Blåregnen strekker seg sørover og jeg må få bundet den mer opp, sånn at den kan strekke seg enda lenger til neste år. 

Klematis Piilu har blomstret like godt som alltid, og blomstrer fortsatt med enkle blomster. Til neste år må jeg huske å frisere og binde den bedre opp, kom på det for sent i år. 

Ved siden av Piilu vokser Hagley Hybrid, den har fortsatt mange knopper og klatrer i en gammel stige. 

Klematis Multi Blue vokser på den nye espalierveggen som ble laget i fjor, den blomstrer jammen meg lenge. 

Utestuen med Blåregn. På bordet står en krukke med Zinnia, en veldig liten utgave av sorten. 

En liten hilsen fra terrassen også, de blå tuene er Lavendel, i tønnene gul Tagetes, og bak den borterste tønnen klatrer Klematis Miss Bateman, som jeg har vist bilder av tidligere, tror jeg, er en stund siden den blomstret av nå. Vaskelappen hinter om at jeg kan forvente en ny blomstring i september - oktober, og det hadde jo vært kjekt. Den vokser i tønnen så jeg har ikke så veldig store forventninger. 

Ha en fortsatt fin uke!

Pilstativ og sukkererter

Det er gøy å lage sine egne pilstativ, og det er kjekt å ha et par flettepilplanter i hagen. Jeg har to, som jeg egentlig ikke har plass til, men som får stå siden de kan klippes helt ned hver vinter. Så i går ble det fletting, og litt i dag også, før regnet kom og jaget meg inn, 4 grader og regn er ikke et ideelt hagejobbevær, verken i kjøkkenhagen eller andre steder.

Her er stativene flettet ferdig og sukkerertene plantet. Sukkerertene er herdet i en ukes tid, og tåler å ha det litt kaldt. I fjor hadde jeg ikke sukkererter, og de var savnet. Sorten tror jeg heter De Grace og er rimelige innkjøp og jeg antar derfor helt vanlige.  Busker i bakgrunnen er en ekte sypress (cupressus semp totem). Den ble plantet i fjor høst, og jeg kjøpe den fordi det stod på etiketten at den var herdig til H5 (og fordi den var superbillig), men jeg visste jo egentlig at herdigheten ikke kunne stemme, for ekte sypresser er ikke herdige i Norge. En rask googling viste at den knapt er herdig til sone 1, når tyske og engelske hageeiere diskuterer hvordan de skal holde den i live, henger den i en tynn tråd her. Jeg har dekket den til med granbar i vinter, men har glemt den litt ut i det siste og den har fått litt sviskader. Busken bak er en myrteleddved, også kalt ligusterleddved fordi den minner om liguster. Den blir ofte brukt i offentlige litt kjedelige beplantninger, men jeg forelsket meg litt i den etter at jeg så den formklippet i en hage i Brussel.  

Jeg får binde opp sukkerertplantene etter hvert. I den ene krukken har jeg også plantet stemor og i den andre tror jeg det kommer en av de lave tagetesene jeg har. 

Kjøkkenhagen min er ikke av de største, fire pallekarmer. I år er det hvitløk (garlic cassablanca) som ble satt i høst som gjelder, men jeg klarte å finne et sted å sette resten av sukkerertene og lage et litt skakt klatrestativ til dem. Hvitløk skal ikke settes sammen med bønner, kål eller erter står det på hvitløkspakken, så hvor jeg skal få plassert grønnkålen min er foreløpig et mysterium. Og der det er satt hvitløk kan det ikke settes løk igjen før om fem år. Erter skal heller ikke dyrkes på samme sted hvert år. Jeg klarer ikke å finne noe mer info om dette i Mat fra egen hage boken, er det noen som har erfaringer eller mer kunnskap om dette hører jeg gjerne mer om det. De lysegrønne plantene helt i bakgrunnen er storkenebb. 

Alle pilstativene er laget av restene etter at jeg laget kranser i vinter, og altså resultat av høsting av to planter. Pilen har bare ligget ute i regnet, og derfor har den holdt seg myk nok til at det gikk an å flette med den. Men noen stativ som holder i evigheter blir nok ikke dette.

Vårforberedelsene går framover med museskritt, inn i mellom regnbygene. På tirsdag skal vi ha mer om kjøkkenhage i Haugesund hagelag. Ha en ny fin uke. 

Puteskap i stedet for putekasse

Jeg syns putekasser er vanskelig å plassere, i tillegg til at de enten er veldig stygge eller veldig dyre, eller begge deler. Derfor har Hald laget et puteskap til meg. Så nå er det slutt på å ha alle uteputene i stuen hele sommerhalvåret.

Dette praktiske puteskapet har Hald snekret i den ene enden av utestuen. Foreløpig er det delt i to med en hylle, men det er mulig at det blir mer praktisk med en hylle til på sikt. Materialene er rimelige forskalingsmaterialer som er behandlet med jernvitrol. I den gamle utslagsvasken står en rød verbena, og nedenfor vokser en nyplantet vindrue.

Sett litt fra avstand. Døren til høyre går ut til gårdsplassen, og i klatrestativet til venstre henger potter med pelargonia i påvente av at klatreplanten jeg har plantet nedenfor skal begynne å klatre. Det har vært en produktiv sommer i fru Halds hage, og den er ikke slutt ennå.