Sensommer i fru Halds hage

Denne sommeren har gått så fort, har nesten ikke fått tatt bilder, men nå har jeg endelig fått lastet ned noen som er tatt i løpet av august og september. Det har vært mye regn, men også mange fine dager. 

Denne høstanemonen er nesten i ny i hagen. 

Bak den vokser en stor tue med Storkenebb, kanskje jeg må ta den bort sånn at høstanemonen får bedre plass, for denne storkenebben har det med å breie seg utover.

Månestråle/Voksklokke har begynt blomstringen. Jeg har ikke vært ute og sjekket etter det voldsomme regnet og også en del vind som har vært det siste døgnet, håper det er noe igjen av den. 

På terrassen har blomkarsen klatret ganske langt opp. I krukkene på veggen vokser Pelargonia. 

Egentlig er klatrestativet ment for denne klatreplanten, Trompetblomst, men den har kommet langt over. 

Rosen Coral Dawn og Villvin slåss om plassen på dette klatrestativet. 

På andre siden vokser rosa Blodslirekne, Blodtopp, som jeg ikke har klart å fjerne, den lys lilla Virginialeddblomst og den blå Perovskia, som jeg tror blir kalt Blåbusk på norsk. Rosen er en Heritage.
 

Perovskia og Blodtopp. 

Heritage og rosa Blodslirekne. 

På nordsiden under svarthyllen vokser Stormarikåpen foran, hvit Begonia i midten og rosa Storkenebb bakerst. Alle trives i skyggen. 

Det regner fortsatt, men er meldt bedre vær til helgen, så får håpe at det slår til. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Høstblomstring

Det er fint å velge blomstring som kan vare gjennom hele sesongen. Her er noen stauder, og en Klematis, som blomstrer langt utover høsten. 

Perovskia, eller Blåbusk, som jeg tror den kalles på norsk, begynner blomstringen sent, og det er ikke så lenge siden den var ferdig blomstret. 

Blodslirekne er også en høstblomstrer. Den starter blomstringen sent på sommeren. Nå er den på hell, men der det har vært mest skygge blomstrer den fortsatt. 

Den røde blodslireknen ser ut til å holde ut litt lenger enn den rosa, men er også på hell nå. 

Storkenebb Tiny Monster starter blomstringen ganske tidlig, og holder fortsatt på for fullt, den kan komme med blomster helt fram til rundt jul her. Rozanne blomstrer også fortsatt flott nå. 

Løvehale blomstrer til sensommer/tidlig høst, men har vært ferdige en stund nå. De får imidlertid flotte frøstander (som jeg i dag har plukket og sprayet i gull, skal vise senere). 

Virginialeddblomst er en høy sentblomstrende staude, det er ikke så lenge siden den ga seg. 

Virginialeddblomst vokser i en tue, og sprer seg litt. Her legger den seg også litt ned i vind og regn. 

I år har Klematis President blomstret like mye på andre blomstring som på første. 

Disse bildene er ikke helt ferske, og av disse er det bare Tiny Monster som jeg kunne tatt et lignende bilde av i dag. Merker jo at både dager og netter blir kaldere. Jeg har til og med tatt inn Pelargonia og Fuksia, men bare fordi det var meldt nattefrost som ikke ble noe av. 

Ha en fortsatt fin uke!

Påminnelse om sneglesikre planter

 Ute er det en isende vind, frister ikke med fotografering selv om jeg ser at det stadig kommer litt flere vårtegn. Tenkte derfor at jeg skulle minne litt om noen sneglefri planter (i hvert fall her). 

Begonia er en fantastisk plante når det gjelder snegler, denne stod her i skyggen sist sommer, og selv om jeg visste at den var sneglesikker tenkte jeg at det kommer jo aldri til å gå, men det gjorde det altså. At jeg har tatt livet av planten inne i løpet av vinteren er jo en helt annen ting. 

Høstanemone sammen med rød Fløyelstjæreblomst, begge klarer seg godt mot sneglene. 

Denne nesten hvite høstanemonen har jeg hatt i mange år, og den blir ikke spist. 

Storkenebb Rozanne får representere denne familien, for en prakt, lang blomstring på mange av dem, liker skygge, og blir ikke spist av sneglene. Hva mer kan en forlange?

Samme Rozanne, men står litt mer i solen. 

Rosa Blodslirekne her, men både disse og de røde er fantastiske, enkle å ha med å gjøre og blir ikke spist av sneglene. Denne sorten er best litt utpå sommeren og til langt på høst. 

I samme bed står denne, Perovskia (lurer på om den kalles Blåbusk på norsk, eller noe i den duren. Får stå i fred for sneglene den også. 

Strandkattehale, den er flott, og det er fint at den liker å stå litt fuktig. Og heller ikke den klarer brunsneglen å få has på, til tross for ideelle snegleforhold. 

Virginialeddved fikk jeg av en hagevenninne en gang, den kommer også litt utpå sommeren, høyreist og flott, trenger noen ganger litt hjelp til å holde seg oppreist, men blir ikke sneglespist. 

Jeg har ikke så langt erfaring med Høstphlox, bare noen år. I begynnelsen var jeg litt skuffet, for den kom liksom bare der med den ene stilken sin, men nå har den fått farten litt opp, og det ser ikke ut til at sneglene liker den. 

Håper på varmen, men tror det er meldt ganske kaldt og fortsatt litt nattefrost. I dag har det i hvert fall vært sol, selv om det har vært bitende kaldt i vinden. 
Ha en fin ny uke. 

Bed med høye planter

Tidligere  brukte jeg mye lave planter, planter som ikke kunne knekke i vind eller regn, men de siste årene har jeg blitt modigere og plantene høyere. 

Tre ganger prøvde jeg før jeg fikk en lun nok plass til danglebærbusken, eller Sakalinabeinved, men nå ser det ut til at den trives godt. 

Sakalinabeinved vokser i enden av bedet som er oppkalt etter vår gamle kanin, Tass, altså Tasseplassen eller Tassebedet, her hadde han buret sitt i de ti årene han levde. Herfra kan en gå under pergolaen som er overvokst av en duftende Kaprifol/Vivendel. Helt bakerst i hjørnet vokser et rognebærtre, som nå er stort, etter 26 år, den gang jeg fant en liten spire i oppkjørselen. 

Den høyeste planten i dette bedet er i år Mauretansk Kattost, men i dag er både kattosten og rosen blitt slått i bakken av regn og vind. Toppen av denne kattosten fikk bli med inn i en vase. 

Kattosten vokser sammen med blant annet Perovskia, denne blå, artige stauden, som gir både litt høyde og bredde. 

Mauretansk kattost i motsol. 

Kattosten vokser blant annet blant rosa Blodslirekne.

Bildet er tatt fra nord med den vintergrønne Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved) mot Tassebedet med blant annet rosa Blodslirekne. 

Nå er endelig gresset mellom de siste hellene, som omkranser Tassebedet, fjernet, det er hard jobbing og tok sin tid. Bak kurven den samme Myrteleddveden, bak derigjen jentenes gamle lekehytte dekket av Klematis Montana Ruber. Rosa Blodslirkne til venstre i bildet. Det flotte med denne stauden er at den aldri knekker i vinden. 

Jeg sitter på benken og tar bildet motsatt vei, i øverste bildekant den samme klematisen. Foran vokser en markdekkende rose, White Cover, den står fortsatt i flott blomst i dag. Den mørkrosa foran er en Hortensia som jeg tipper er glad for at jeg har fjernet en stor busk som stod akkurat her jeg sitter. 

Blodslirkene med pergolaen og benken i bakgrunnen. 

Hekken bakerst er Kjempetuja, og bakenfor derigjen naboens trær. 

I bedet vokser også Virginialeddblomst, den vokser i en tue, har ikke stått her så lenge, men vil nok etter hvert spre seg utover i tuen. 

Virginialeddblomst i sol, bakenfor vokser en stor tue med høststorkenebb i samme farge. 

Hekken, Klematis og steinhellene på vei inn til benken. Til venstre i bildet vokser en rød Blodslirekne som ble flyttet dit i en utvidet del av bedet. Her har jeg også satt blodtoppen som jeg flyttet, siden den alltid la seg ned over gangveien. 

Rød Blodslirekne og Blodtopp foran Sakalinabeinved. 

Midt oppi alt vokser rosen Heritage, som virkelig har fått vist seg fram i sommer. Den er ganske høy, men ligger i dag litt strødd, men fortsatt med noen blomster. 

Rosen Heritage. 

Sart rosa mot den blå Periovskaen. 

De fleste bildene her er tatt i løpet av den siste måneden, men det er nå fortsatt blomstring igjen her, både i høye og lave planter. At sommeren er på hell er allikevel klart og med unntak av en kjapp plenklippingsrunde i dag mens gresset var noenlunde tørt ser det ut til at hagen blir satt litt på vent med bare regn i langtidsvarselet. 

Ha en fortsatt fin ny uke, litt mulighet til å være ute i hagen må det jo bli. 

Virginialeddblomst

En flott høststaude, virginialeddblomst, physostegia virginiana. De nydelige lyslilla blomstene som vokser på høye stilker i en tett tue gjør seg fint i bedet på denne tiden. Jeg hadde aldri hørt om denne stauden før da den ble med meg hjem fra et planteloppemarked for noen år siden.

Blir ca 80 cm høy, fargene kan variere og også være hvite eller røde ifølge hageselskapets staudebok, men min har lyslilla blomster, så sorten er kanskje bouguet rose. Blomstrer fra august til oktober, men etter mye vind og regn er blomstringen på hell her nå. Liker seg både i sol og halvskygge, og er herdig til H6. Skal kunne formeres ved frø, men det har jeg ikke prøvd. 

Det jeg oppdaget i år var at virginialeddblomsten åpner seg inne i buketter selv om knoppene er helt lukket når de plukkes. Før den var begynt å blomstre hadde vi en tidlig høststorm, og da la noen av de ytterste blomsterstilkene seg ned, jeg plukket dem inn og satt dem i en vase, og de åpnet seg faktisk.

Her står den på det mest værutsatte stedet i hagen, både med sterk vind og saltråk, regn tåler den også i mengder og det er det nok av her. Virginialeddblomst er enkel å formere med deling. Det virker ikke som den sprer seg ut av tuen, og sneglene bryr seg ikke om den.

Vakker blomst når solen skinner gjennom blomsten.

Etter en fin og vindstille kveld i går blåser det i dag godt her ute ved kysten. Jeg har stadig prosjekter i hagen, med blant annet store opprydningsprosjekter i to bed. Ha en fortsatt fin uke.