onsdag 30. oktober 2019

Spiselig høst

Endelig har jeg fått luket og ordnet i kjøkkenhagen/pallekarmene. For et griseri!

Kjøkkenhagen består av fire pallekarmer, i år har de vært helt overvokste, hovedsakelig på grunn av en utrolig villig Ruccula. Endelig fikk jeg tid til å rydde og luke.  

Jord klistrer seg både til spade og hansker på denne tiden av året. Molden er bløt som hundebæsj. 

Alt filtrer seg i hverandre, luftløk, hagesyre, bronsefennikel. Etter luking og rydding her fant jeg faktisk noen gulrøtter som var helt råtne, visste jo at jeg hadde sådd noen, men fant dem aldri igjen - før nå. 

Hagesyren, som jeg har hatt i noen år, sprer seg mye med frø om den får blomstre, og når alt er et virrvarr så er det ikke alltid lett å se blomstene. Nå blir det i hvert fall mange hagesyreplanter å dele på planteloppemarkedet i hagelaget til våren. Her står de klar. Jeg bruker forresten hagesyre mer som et krydder i salater. 

Utenfor en av pallekarmene vokser en tue med markjordbær, de gir bær hele sommeren, og er i gang igjen. 

Mye jobb, men deilig er det. 

I forgrunnen den kinesiske gressløken som jeg plantet i sommer. Den har hvitløksmak, tåler full sol, blir 30 cm høy og får hvite blomster. Så langt har den ikke kommet her, men kanskje til neste år. I bakgrunnen luftløk, som er perfekt for høsting nå på denne tiden.  

Forrige helg fikk jeg høstet rucculaen, som i år har vært helt fantastisk nesten uten et eneste "møllbitt". Jeg plukker av fine blad, skyller og legger i plastpose i kjøleskapet, der holder de ganske lenge. Nå blir det vel pesto av resten, tenker jeg. 

På denne tiden begynner bladene å bli gule, men jeg må si at det var veldig mye som kunne brukes i år. Denne rucculaen er en staudevariant som kalles sandsennep, og jeg har hatt den i mange år. 

Her er rødkålhodet, som jeg har vist bilde av tidligere der det stod i pallekarmen, kokken i huset påstår at bak gnafsingen var det fin kål som kan bli middagsgrønnsak en dag. Jeg plantet vel fire småplanter, men bare dette ene fikk en noenlunde størrelse på hodet. Dekorative er de uansett. Knollsellerien som jeg også plantet ble det ingenting av, den ble nok satt helt i skyggen av rucculaen. 

I urtebedet på terrassen har salvien vært fantastisk i år. I disse dager går jeg ut og henter blader til salviete hver morgen. Bak skimtes vintersar. 

I urtebedet har jeg også plantet denne nye, Stuehvitløk (tulbaghia violacea), den skal ha full sol, blir 45 cm høy og kan brukes som urt til f eks fisk, kalv, lam, salatdressing, kryddersmør eller som et grønt dryss står det på vaskeseddelen. 

Tidligere i høst kjøpte jeg en sitrontimian (thymus citriodorus Bertram Anderson), som jeg hadde glemt å plante. Timian liker seg jo best i grunn jord, så den ble plantet her mellom hellene etter at jeg dro opp en stor tue med gress. Den skal bare bli ti centimeter høy, men det er mulig jeg må finne en litt bedre egnet plass til våren. Det står at den ikke er spiselig på vaskelappen, er ikke det litt rart for en timian?

Til tross for at vi våknet til rim i går føler jeg at det fortsatt er litt hage igjen før vinteren, men kanskje ikke luking, til det er det for vått her i hvert fall. Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 26. oktober 2019

Gullklematis høstblomstring

Endelig har gullklematisen min (clematis tibetana tangutica) begynt å blomstre, for en fantastisk klatreplante.

Disse bildene er tatt 2. oktober, men måtte ut og sjekke, og den er der fortsatt. Blomstringstiden er juli - oktober, herdig til sone 7. 

Fruktbar jord står det på lappen, hm, ganske dårlig jord her denne står, kanskje jeg må spandere litt kukompost på den til våren. Den skal ha sol - halvskygge, her blir det bare skygge, men når den kommer over taket på utestuen kommer den til å få sol. 

Frøstandene er jo en opplevelse i seg selv. Klatreplanten skal bli 4-5 meter høy, jeg håper jo at den etterhvert skal dekke taket, som her ikke er av glass.

Det begynner definitivt å bli høstlig, i ettermiddag har jeg løpt ut mellom regnbygene for å rydde klart til høsten.
Ha en fortsatt fin helg. 

mandag 21. oktober 2019

Roser om høsten

Det går mot slutten av oktober, men vestlandshøsten produserer fortsatt roser.

Denne rosen kaller jeg bare kompostrosen. Den skrantet sånn der den stod at jeg kastet den i kompostbingen, nå er den flyttet, men aller best har den trivdes i kompostbingen. Bak skimtes eplesorten Aroma rett før innhøsting. 

Denne rosen ble plantet i høst. Nå er blomstene ganske små, men regner med at de blir større til sommeren. Darcey Bussell. 

Endelig fikk jeg kjøpt meg rugosahybriden Hansaland. Den er plantet i bedet mot nord, den skal jo tåle litt. 

Jeg har tatt bort den store oppstammede nyperosen som stod i bedet ved terrassen. Jorden har blitt forbedret med kompost og nye roser er plantet, blant annet denne, Leonardo da Vinci. Den gule er navnløs og har stått i hagen så lenge vi har bodd her, den blomstrer skikkelig flott nå. 

Leonardo da vinci er foreløpig liten, men skal bli betraktelig høyere etter hvert. 

Crown Princess Margareta nå i helgen. I dag er noen av rosene plukket inn, det er meldt så mye regn de neste dagene. 

Hittil har det ikke vært mange blomster om gangen på Reine des violettes, men de kommer jevnt og trutt. 

Endelig har jeg fått ordnet her, noen gamle tujastammer har fått besøk av blant annet rosen Ritausma, denne buskrosen skal være godt herdig til sone H6, så jeg er veldig spent for her blir den stående mitt i blåsten. 

Det har vært ganske varmt her i det siste, 16 grader i går, og mange Ritausma-knopper åpner seg. 

Schneewitchenrosen ble flyttet for en månedstid siden, det ble for mørkt for den på nordsiden. 

En av Lykkefundrosene ble også flyttet. Den skal vokse på et sykt gravensteintre som ikke gir epler lenger. 

Brother Cadfael gir seg ikke.

I dag har jeg kvernet kvister, det er enklere enn å kjøre bort, og alt er lagt i skråningen, deilig så lenge det går an å være litt ute, men mørket kommer fort. Ha en fortsatt fin uke.  

mandag 14. oktober 2019

Mye fint i hagen om høsten

Vi er halvveis inn i høsten og det er fortsatt mye fint til tross for kraftige hagl, regnbyger og vind. Skyggene er lange, dagene blir stadig kortere, men det har hittil fortsatt vært mulig å finne litt tid til hagen.

Villvinen, som jeg i fjor måtte dra ned fra en to etasjes husvegg byr på seg selv, jeg håper å lære den opp til å ikke klatre høyere enn denne leveggen. 

Den korteste enden av leveggen. Til høyre skimtes den nye espalierveggen, her har jeg plantet en avlegger. 

Er ganske sikker på at dette er blader fra Akeleie, selv om de er mer flikete enn de vanligste, som jeg har mest av. Akeleie får alltid så fine høstfarger på bladverket. 

For et par år siden fikk jeg en avlegger av Asters. Hadde ikke så stor tro på den, fordi den ikke pleier å blomstre her hos meg, men nå har den blomster for andre gang. Den står ganske fuktig, bak skimtes kameleonplanten, som har flotte farger på bladverket året rundt, og små hvite blomster. Den liker å stå fuktig. 

Det er ikke alltid bjørnebærene blir modne, men de gir fin stemning i hagen om høsten. Jeg liker å ha dem i buketter også. 

Epler hører høsten til. Dette er Aroma, som jeg prøver å espaliere. I går kjørte vi gjennom Hardanger, og kjøpte som vanlig en stor pose epler, hva det var vet jeg ikke, men de var også røde, og en del mindre enn disse. Nå blir det eplekake. 

Jeg liker å se hostaens forskjellige stadier. 

Av en eller annen grunn er dette et sted jeg alltid tar bilder om høsten, øverst i trappen opp fra drivhusplassen (som jeg skal legge ut bilder fra etter hvert, har litt jobb igjen). Det er her villvinen vokser, og også kristorntreet, som jeg prøvde å ta livet av i fjor, men som fortsatt skal få leve så lenge det beholder de stikkete bladene. 

Sibirkornell er også fin om høsten, jeg liker så godt de små lyseblå bærene mot det rødbrune bladverket. 

Se hvor flott den kommer lyngen jeg fikk av Per og Anne Kirsten Ferkingstad da jeg laget en hagesak hos dem, de har en flott hage og har alet opp mye lyng.

Naken jomfru er var for regn og vind, men lyser godt opp i høsthagen med den flotte lillafargen sin. 

De er så sarte, men akk så vakre. 

Storkenebb Dragon Heart har for tiden en fantastisk andre blomstring.
Ha en flott ny uke, forhåpentligvis med litt tid i hagen i hvert fall. 

tirsdag 8. oktober 2019

Vinterforberedelser georginer og agapantus

Plutselig en dag var den største krukken med Agapantus sprengt, tegnet på nødvendig omplanting. Da ble det ompotting i høst og ikke til våren. Georginene (dahlia) må også forberedes på innelivet, og i år må jeg være flinkere til å merke.

Det sies at Afrikansk lilje (agapanthus) ikke skal pottes om før krukker sprekker. Her gir den tydelig beskjed. 

Normalt sett ville jeg ha pottet om på våren, men her går det ikke å vente. Fordelen med å potte om på høsten er at planten får mer kraft til å blomstre. Agapantus vil ha gjødsel om høsten. 

Den er jo flott da. Det var helt umulig å få av potten uten å knuse den, jeg måtte knuse en hel potte på en litt mindre også for å få den ut. 
Fascinerende syns jeg. Den har altså blomstret som aldri før i sommer uten jord, antageligvis et skrik om hjelp. 

Tre krukker ble til fem. Vet ikke helt hvor fornøyd de er, for de liker jo å bo trangt, men sånn må det bli. De har fått 50/50 gammel jord og kukompost. Jeg tar bort blomsterstenglene nå, og så får de stå ute til det blir frost, først da blir de tatt inn i kjelleren. De får kanskje en liten slurk vann en eller to ganger iløpet av vinteren. Nå har de fått lette aluminiumspotter også, blir enklere å bære rundt, og vanskeligere å sprenge. 

En annen forvokst plante i sommer har vært den røde, gamle georginen, som jeg plantet i drivhusbedet. Nå er de oppe. I og med at jeg ikke vil ha dem i drivhuset, og at de ikke blomstrer i krukker, og at jeg ikke kan ha dem i bed ute pga snegler, så tar jeg dem med på planteloppemarkedet til Haugesund hagelag til våren. Det kan jo være noen som faktisk ikke har snegler som kan overta dem. 

De får ligge i drivhuset og tørke litt før jeg tar dem inn. Jeg tar ikke av mer jord enn dette. 

Når georginene ble tatt opp kom drueplanten jeg plantet tidligere i sommer fram, hadde nesten glemt den. Det er en Zilga, og jeg håper den skal trives her inne. 

Har sagt at jeg aldri skal ha georginer i drivhuset mer, men i neste øyeblikk hadde jeg plantet flere her gitt. Men bare midlertidig. Jeg trengte krukkene til agapantusen, og de hadde så mange knopper at jeg ikke hadde lyst til å kaste dem. Så vil tiden vise om det er mulig å presse fram en siste blomstring her ute før de må inn for vinteren.

Jeg har vært veldig aktiv i hagen i det siste, plantet mye nytt også, men mer om det siden. Ha en fortsatt fin uke, så lenge.