Mat i hagen

 I år syns jeg det er litt so and so med mat i hagen, sukkerertene forsvant helt, jeg må finne en ny plass til dem til neste år, hvitløkene ble veldig små, jordbærene gikk for det meste til sneglene, og så videre, men litt ble det, eller kommer i hvert fall til å bli. 

I år har gressløken vært kjempefin, tror aldri jeg har hatt så fin gressløk før. Det som ikke blir spist direkte blir klippet opp og lagt i en pose i fryseren. Nå har akkurat den kinesiske hvitløken begynt å blomstre med sine hvite blomster også, men den er ikke fullt så fin i år. 

Kjøpte et søyletre med kirsebær for noen år siden. I år så det ut som det skulle bli bær så Hald fikk i oppgave å henge på et nett, men hvor bærene ble av vet jeg ikke, etter ferien var de borte. Rosen til venstre heter Chippendale, og til høyre skimtes den store rabarbraen, den leverer hvert år, nesten for mye, det var enorme stilker i år, for store til å spises. 

For at det skal bli noe salat (her plukksalat) måtte den opp i høyden, brettet som jeg satt på en stol ble spist opp av sneglene over natten. 

Dette er Myske, eller Myskmadre som de kaller den på det svenske Trädgårdstider, der den ofte blir brukt i matlagingen, selv er jeg ikke like flink til å bruke den. Den trives best under busker og trær, men her har den selvsådd seg i planterennen utenfor drivhuset. 

Helt i nordenden av hagen har vi et espaliert epletre av sorten Aroma, det leverer mengder av digre epler hvert eneste år. Det jeg syns er vanskelig er akkurat når den beste tiden er for å høste treet, og å huske når det ble høstet i fjor uten at jeg har skrevet det ned er helt umulig. Epler som ikke blir brukt med det samme kan lagres noen få måneder. 

Hald har laget ramsløksalt. Vi har ikke ramsløk i hagen, jeg har ikke våget å plante siden det tidligere har vært noen forsøk med liljekonvall her, og som kjent er den veldig giftig og de to er lett å forveksle.  Ramsløken henter vi rundt mitt barndomshjem. 

I dag regner det igjen etter et par dager nesten uten nedbør, bare litt fuktig luft. Det er litt vemodig å måtte begynne å tenke på å rydde inn møbler og puter og sånt fra hagen, men sånn er det. 
Ha en fin helg med eller uten rydding.

Hage & Miljø

Hage & Miljø er mitt nye hagebokprosjekt der jeg skal skrive om nettopp det, hvordan hagene våre kan bli mer miljøvennlige. Jeg har allerede fått noen tips her inne om hva jeg bør skrive om, men tar gjerne imot flere. 

Etter at bonden sluttet med kuer, som kom og beitet hos oss hver sensommer, fikk vi en utfordring med at det vokser opp veldig mye bjørk. De er vanskelige å dra opp, men gift er jo ikke aktuelt. Plutselig fant Hald noe på nettet som kalles for en treopptrekker, og vips ble vi kvitt et helt felt med småbjørk. Jeg hører gjerne om det om noen har løst et problem i hagen på andre måter enn med gift.  

Jeg vil også skrive om dyr i hagen. Nå er det jo veldig populært med innsekter, og ikke fullt så populært med brunsneglen. Er det greit å drepe dyr vi ikke liker? (For min egen del må jeg slutte med hage hvis jeg må ha flere snegler, her blir de klippet).

Humler er jo veldig søte, her er det en som turner i høststorkenebben. Jeg kan sitte og betrakte humler i "timevis". Heldigvis har vi mange humler i hagen, og merker ikke noe til at de på noen måte har forsvunnet. Har de det?

Jeg er nødt til å ha kompost, men jeg liker kaldkompost bedre enn varm, har jeg funnet ut. Her har både storkenebb og blomkarse etablert seg i kaldkomposten. 

I fjor ble varmkomposten tømt, for en mengde med makk (som rakk å krype bort før jeg fikk fram kameraet), det er flott jord og livet i denne jorden. Det er jo bedre med kompostjord enn med kjøpejord, jeg vet det, men jeg klarer ikke helt å kvitte meg med kjøpejorden, går det an?

Jeg liker å ta frø i egen hage, her er det pak choy. Etter at det som kan spises er høstet er det alltid litt igjen som ikke blir mat, det får stå sånn at frøene modner. Det er kanskje litt bedre å høste egne frø enn å kjøpe, eller?

Denne stauden heter Selinum. Den er veldig populær hos insektene, og frøene gir fort nye planter. I fjor ga jeg mine til frøbiblioteket hos det lokale biblioteket. Håper bare at de fortsatt er spiredyktige når det åpner, for denne plantens frø liker å bli sådd mens de er ferske. 

Har du noen tips til hva en bok om hage& miljø bør inneholde, send meg gjerne en melding her, eller til ikhald@hotmail.com.
Og ha en fin ny uke, denne uken blir det kaldt igjen, og neste uke skal jeg holde foredrag om stauder hos Bømlo Hagelag. Gleder meg til det. 

Dyr i hagen det siste året

Det skal jo være litt dyr i hagen, noen er søte andre ødelegger, og noen er på besøk. Her er noen fra det siste året. 

Januar i fjor, tror det ble enighet om at dette var rådyrbæsj, selv om det ligner mer på sauebæsj (veldig få sauer på rek midt i byen, men en del rådyr).

I februar litt mer spredt, fortsatt forslag om rådyr. Kanskje det samme rådyret som var her i år for et par måneder siden, ikke som jeg så da, bare bæsjen. Kan ikke se at noe er spist på.

En sneglefamilie på tur, på vei opp trappen til inngangsdøren. 

En brunsnegle som spiser en mark. Æsj. Det skulle heller vært omvendt.

Mens jeg satt og slappet litt av i hagen i sommer kom det plutselig en meitemark krypende. 

Jeg vet ikke akkurat hva denne flygende typen er, men den satt nå der i blomsterbuketten. 

Lille Oscar på besøk i hagen litt tidligere i vinter. 

Dyr akkurat nå om dagen er to kurrende grå duer som tilbringer dagene utenfor vinduet, men de har dessverre ikke blitt avfotografert. 
Ha en fin ny uke. 

Flere dyr i hagen

 Mange rare og søte dyr i hagen i år også, de fleste er veldig små. 

Stadig interessante døde dyr i vinduskarmen på hytta. Fant aldri ut hva dette er, noen som vet?

Eller denne lille i fuglemateren i byen. 

Blir alltid like fascinert hvert år når eføyen blomstrer og insektene svirrer. 

En gigantisk hare, også på hytta. 

Besøk av Oscar i hagen, han er overbevist om at det ligger en ball på plantebordet. 

Litt usikker på om dette var sex eller kanibalisme. 

En snegle langt oppi villvinen. 

Det var årets bidrag. Blir ikke så mye tid i hagen om dagen, men fikk med meg noen timer i helgen, alltid noe å ordne, blir aldri helt ferdig med klargjøringen til vinteren. 

Snart ny helg, håper den blir fin :)

Narcissus Altruist

Et spennende bekjentskap i vår har vært denne narsissen.

Denne narsissen (Altruist) ble satt i krukke i høst, syns den er veldig morsom. Tulipanene bak er Negrita triumph, som dessverre ser ut til å være ettårig. 

Det står at den skal bli 30-35 cm høy, jeg har ikke akkurat vært ute med målebåndet, men jeg tror den er høyere. Heldigvis er den flerårig, så jeg får finne en fin plass i et bed til den når den er avblomstret. Alle andre narsisser i hagen her er avblomstret nå, så det er artig at den fortsatt står, har blomstret lenge.

I dag har det regnet litt her, og jeg var ute og klippet snegler før jobb, får nok ta en tur ut igjen nå i ettermiddag. Får litt dårlig samvittighet, der ligger de da og spiser råtne og visne plantedeler, akkurat som de skal, og det er takken. Men så jafser de jo i seg alt de ikke skal spise også, de siste reddikene, som jeg tok inn i går, var for eksempel ganske sneglespiste. Og, det har kommet opp to aspargesspirer til tross for Myske og Mesterrot, men den ene var helt sneglespist (og sneglen måtte bøte med livet i dag). Tror jeg må kjøpe mer Ferramol.

Ha en fortsatt fin uke til tross for snegleplagen. 

Petunia og sukkulenter

Petunia er en sommerblomst jeg så og si aldri kjøper, men nå falt jeg for disse små, røde. Og så må jeg fortelle en ting - i dag så jeg en skjære som drepte og spiste en brunsnegle.

Jeg har hengt dem på veggen, der er ikke så mye annet i år for vi hadde jo tenkt å male. Så langt har vi ikke kommet. 

Ville ikke sette dem i terrakottakrukker, selv om det sikkert hadde vært fint, men med litt rester av spraymaling ble jo to helt vanlige svarte plastpotter helt ok. 

Denne derimot står i en liten terrakottakrukke og trives godt med det, har jo vært ekstra kjekt med planter som ikke trenger så mye vann i vår, men nå får alle mer enn nok. 

Jeg aner ikke hva disse heter, fikk dem på en hagevandring en gang for mange år siden. Det er jo inneplanter, de får oransje små blomster på lange stengler, nå er de pottet om og står ute. . 

I dag har jeg begynt å klippe på tujahekkene, det er jo litt gøy, litt meditativt, og så lukter det så godt. Jeg klipper så høyt jeg når, og så får Hald ta resten. Det som ikke er fullt så gøy er å rydde opp etterpå, men det må jo gjøres. Ha en fortsatt fin uke, jeg vil gjerne ha flere skjærer i hagen som spiser snegler.

Dyrke hvitløk

I fjor kjøpte jeg for første gang settehvitløk, Casablanca heter de. I går ble de høstet, og jeg tror kanskje at av alt jeg har dyrket opp gjennom årene har dette gitt den største avlingen. Selv om vi allerede spiser mye hvitløk her i huset, må vi nå intensivere bruken for å få spist opp alt.

Noe er blitt høstet underveis, men dette er det meste av avlingen som ble høstet i går. Hvitløken ble satt i fjor høst, og har store og fine fedd. 

Store fine hvitløk, like store som de som blir kjøpt i butikken, og helt økologiske. 

Noen av løkene hadde delt seg i fedd, og jeg leste akkurat at det betydde at de har stått for lenge i jorden. Men på pakken står det at de skal høstes i august, så 4. august kan ikke være så helt galt. 

Den verste jorden er vasket av, nå får de ligge litt til tørk først og så får vi se, kanskje jeg skal prøve meg på en flette. Det er vel den største og fineste som skal brukes til setteløk til neste år. Tror en holder, hvor den skal settes blir en utfordring for det står på pakken at der en har hatt hvitløk kan en ikke ha løk igjen før det har gått fem år, og det er jo ganske lenge i en liten hage. 

Det er deilig å være hjemme i hagen igjen etter å ha vært borte i to uker. Heldigvis var det en fin dag i går så jeg fikk fikset litt ute, men i dag er det silregn og innevær. Da blir det forhåpentlig en tur rundt på andres blogger også, for på hytta er det bare sporadisk internett, og ofte får jeg ikke opp bildene.

Forresten en ting glemte jeg å si. I forrige innlegg om sneglesikre sommerblomster presenterte jeg Gazania som sneglesikker. Det kan også godt være at den er det, i hvert fall har den vært det i alle år jeg har hatt den før, men da jeg kom hjem var den helt borte, ikke et eneste lite tegn på at den har vært der. Kanskje er det ikke snegler, kanskje har den druknet, eller blitt spist av de samme små svarte vesenene som tok persillen, men sånn for sikkerhets skyld sier jeg nå fra. Noen andre erfaringer med den?

Ha en fin helg, enten det er regn eller opphold.

Kjøkkenhagen et lite glimt

Et lite glimt inn i kjøkkenhagen sånn midt på sommeren. Kjøkkenhagen har kanskje vært litt forsømt i år, men noe vokser her da.

Luftløken er en fantastisk oppfinnelse, her på Vestlandet kan den høstes nesten hele året, bortsett fra kanskje desember og januar. Den rød stilken ved siden av tilhører en overvintret mangold. Den har vel egentlig godt i stokk, men det er ikke så lenge siden jeg hadde de små bladene i en salat og det gikk helt fint. I denne pallekarmen vokser også en pepperrot, grønnkål og salatkål. 

Bladet til en pepperrot. Denne kom vel inn i kjøkkenhagen i fjor, og den har ikke vært høstet ennå. Nå har jeg forstått at den tar seg skikkelig til rette, og det er visstnok ikke all verden å bruke den til, men foreløpig får den stå. Er det noen som har noen forslag til hva pepperrot kan brukes til? 

Kjøkkenhagen består av 4 pallekarmen pluss litt til. Her sees en av få fennikler som overvant den første natten ute med snegleangrep. Her vokser også hvitløk og litt flere luftløk. I den tredje pallekarmen vokser en gojibærplante, foreløpig uten bær, sukkererter som har en fantastisk avling i år, og mojitomynte og eplemynte som har tatt helt overhånd. Eplemynten er stort sett flyttet, mojitomynten må jeg finne et annet hjem til. I den fjerde pallekarmen vokser dill, tenk at sneglene har latt meg å få ha litt dill i fred i år, og enda mer hvitløk, og litt ruccola som jeg håper skal bli like fin som den jeg hadde, men som gikk ut etter ti år. I forkant på bildet vokser en gul lerkespore som har forvillet seg og som selvsagt ikke har noe å gjøre i en kjøkkenhage, og en spansk kjørvel som selvsagt er velkommen, men som også har funnet veien hit selv.

Rett utenfor kjøkkenhagen vokser det blomkarse. De er jo spiselige, og fine i bedet også. Mange tror at de blir spist av snegler, men her får de stå helt i fred for dem. Det som ikke har fått stå i fred her i år er persillen, ikke for sneglene, men for noen andre veldig små og svarte dyr som plutselig ble tatt på fersken da de hadde klart å spise av stilken helt nede ved roten, og den stilken til den toårige persillen var jo lastet med frø som skulle bli persielle til neste år. Ugagnskråker.

Ha en fortsatt flott uke. 

Snegler og biller og fuglunger

Tusenfryd skal være en sneglesikker plante, og jeg har heller aldri sett snegler på alle de små tusenfrydene jeg har i plenen, men i år kjøpte jeg meg en rød og flott som jeg nå har plantet ut, den er tydeligvis interessant for sneglene.

Ble litt overrasket når jeg fant snegleslim på min nye tusenfryd, og siden fant jeg også en brunskogsnegle, en ungdom får jeg vel si, og den ble ikke eldre. 

Heldigvis har jeg sånne svarte biller i hagen, det hender også at jeg finner dem i vaskekjelleren, og da går de rett ut i bedet. Jeg visste at de spiste snegleegg, men det er første gang jeg faktisk ser at de også er interessert i sneglene. Da jeg hadde hentet kameraet og dette bildet ble tatt hadde billen fraktet med seg en liten brunskogsnegle nesten en meter. 

I morgentimene i dag hadde vi litt drama her. Våknet av noe skikkelig bråk, trodde det var skjærer, men det viste seg å være en katt som prøvde å bryte seg inn i en fuglekasse. Kassen var planlagt flyttet siden den henger rett over det nye utestuetaket, men så langt rakk vi ikke før det var fugler der. Hald var ute og jagde bort katten en fem, seks ganger, men den ga seg ikke. Plutselig kom denne lille krabaten til syne, han hoppet resolutt ut og fløy ned til meg som stod på terrassen. Men han var kanskje ikke helt klar. Nå gjemmer han seg et eller annet sted, men det spørs vel hvor lenge han klarer seg,  tror kanskje jeg må ut og lete. 

Det har yret i hele dag, men jeg håper nå på litt opphold så jeg kan få fortsatt i hagen. Ha en flott fridag.

Sneglesikre planter

Det er kanskje ikke absolutt hva sneglene liker og ikke liker, for er de sultne nok spiser de det meste. Hvor utsatte planter kan være for snegler avhenger også av hvor de står, skygge, fuktighet, hvor tett det er plantet. Sunne og kraftige planter tåler mer, og selv sikre planter kan være problematisk å så på friland eller settes ut for små. Men noen planter er nå sikrere enn andre og her kommer litt både om sneglene i hagen min og plantene.

Normalt sett ville jeg sagt at fransk estragon var sneglesikker. I hvert fall har jeg ikke hatt noe problemer med den. Men en kveld for et par år siden ble denne krabaten observert klatrende. Den har mange populære navn, mordersnegle, iberiasnegle, brunsnegle, men riktig navn er brunskogsnegle (arion vulgaris). 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har laget lister over hvilke planter sneglene liker. Valmuer står på denne listen, men jeg kan ikke si at jeg har noe problemer med snegler og valmuer. Bortsett fra når regnet slår orientvalmuen i bakken, da er de kjapt på plass. Andre planter på NIBIOs liste over planter sneglen liker er: Aster, bønner, erter, fioler, hosta, hvite margeritter, høstfloks, iris, jordbær, klematis, kålvekster, krokus, ligularia, lupiner, løvetann, potet, påskelilje og andre liljer, riddersporer, salater, selleri, sommergeorginer, stemorsblomst, tagetes og vårfloks. 

Se hvordan den koser seg, hagesneglen (cepaea hortensis). Den kan jo ikke vite at krukken med tagetes hadde blåst overende i vinden og ikke var klar til å spises. For det er jo det sneglene gjør, spiser råtne plantedeler. Denne sneglen er kanskje også den eneste som klatrer høyt opp i busker og trær?

Dette er en oransjeskogsnegle (arion fuscus). Jeg måtte dobbeltsjekke med NIBIO at det var det, noe forsker Bjørn Arild Hatteland bekrefter.  "Dette er en snegle som ofte forveksles med den unge brunskogsneglen,", sier han og legger til. "Noen steder oppfattes også denne sneglen som et problem, men ikke i nærheten av brunskogsneglen. Du kan se forskjell på unge brunskogsnegler og oransjeskogsnegler ved at sistnevnte avgir et tydelig oransjefarget slim, og er mer lys/hvit på sidene. De blir aldri like store som brunskogsneglen, og beholder også den svarte linjen på siden av kroppen når de er voksne. " Jeg er en av dem som har tenkt at denne sneglen er minst like plagsom som brunskogsneglen, men nå i sommer blir prosjektet mitt å sjekke om alle jeg tror er oransjeskogsnegler faktisk er det, eller om de er så like at jeg ikke ser forskjell. 

Dette er en boakjølsnegle (limax maximus) tydeligvis på jakt etter en nettkjølsnegle (deroceras reticulatum). Siden jeg kom med blitsen denne sene kvelden reddet den seg, men boakjølsneglen er kjekk å ha i hagen, den spiser snegleegg og jager bort andre snegler. 

Hostaen er en av staudene som står på NIBIOs liste over utsatte planter, og den er kanskje kjent som den planten sneglene liker best. Her i min hage er det faktisk ikke noe problem, hostaene får stort sett stå i fred, selv de som står i skyggen. 

Iris står også på  NIBIOs liste over sneglemat, men jeg har aldri oppdaget et eneste bitt på mine iris, ikke på dagliljene mine heller.  Eller de orientalske liljene for den del.  Jeg vet ikke om de regner ruteliljer med i benevnelsen liljer, men de får også stå i fred her. 

Nå blomstrer snart Klematis Montana, den har fått store knopper. Jeg har aldri merket at brunskogsneglen har spist på noen av klematisene mine. 

NIBIO har selvsagt ikke komplett oversikt over alle planter i sin liste, en plante som ikke står på deres liste over planter sneglene IKKE liker er ballblom, dette er Alabaster, Den får stå i fred for sneglene selv om den liker å stå fuktig. Min favoritt. Planter som står på listen og som  dermed kan regnes som ganske trygge er: Astilbe, begonia, bringebær, bjornebær, dill (ikke sikker hos meg), fuksia, storkenebb, isop (småplanter blir spist her), lavendel, løvemunn, margerittkultivaren Maggy White, pelargonium, rhododendron*, roser, stikkelsbær, kjempevalmue, krypfredløs, blomkarse, petunia, primula, ringblomst, steinfrø. * Det er ikke bare rododendron som er trygg i forhold til busker, jeg har ikke merket at brunsneglen spiser noen busker.  Jeg har heller ikke merket at sneglene går på potetplantene. 

Dagfiol og revebjeller får stå i fred for sneglene her. 

Kjempekonvallen får stå i fred for sneglene her, selv om den står i skyggen. Andre planter som ikke er nevnt og som får stå i fred her er: Lammeøre, stjerneskjerm, akeleie, honningknoppurt, bergknapp, bispelue, campanula, forglemmegeisøster, vårkjærminne, gullknapp, skabiosa, valmuesøster, gyllenlakk, hagegullris, hagepute, hagesildre, hasselurt, hjertebergblomst, humleblomst, høstanemone, julerose, kameleonblad, kattemynte, kjempealant, krypjonsokkoll, lerkespore, lungeurt, perovskia, skyggesildre, slirekne, sporeblom, nikkesolveng, prydtobakk. 

Normalt sett vil jeg si at kjempekragen får stå i fred for brunskogsneglen, men her har den vært og tatt seg noen jafs, og det er høyt å klatre opp. Men brunsneglen er en flink klatrer, jeg fant et år en brunsnegle øverst på stuevinduet, heldigvis på utsiden, selv om  jeg et par ganger har tatt dem på vei inn terrassedøren også. 

Kosmos er en sommerblomst som får stå i fred for sneglene. I år har jeg sådd to nye sorter som jeg er veldig spent på. 

Skjoldsildren kommer snart i blomst, noen steder er den kanskje allerede i gang, den får stå i fred for sneglene. 

Småhjerte ser jo så yndig og skjør ut, men den får stå i fred for sneglene selv om denne står ganske fuktig. 

I dag striregner det her, så det blir nok inneaktiviteter, men det er nok å gjøre på der også. For eksempel holder jeg på å tegne drivhuset, og det er ikke lett. Nå begynner det å haste for grunnmuren er snart klar. Ha en fortsatt fin dag.