Tuja og kongler

Jeg liker tuja og har en del av dem i hagen både som solitær og som hekk. Som hekk har jeg kjempetuja, plicata martin, og som solitær for det meste brabant. Tuja er herdig til sone 5 litt avhengig av sort, og tåler jo ikke allverden av vind, men jeg har den nå midt i nordavinden og det har gått bra hittil. Tidligere fortalte jeg om skrekken da jeg trodde den ene var blitt brun i høst, men fant ut at det bare var kongler, så her kommer noen konglebilder.

Denne konglen tror jeg må ha vært igjen fra i fjor for den er mer utviklet enn de andre.

De andre ser sånn ut og er mer blomsteraktige, veldig dekorative på nært hold. Nå er konglene blitt mørkere enn de var sist jeg la ut et bilde (14.okt).Vanligvis klipper jeg tujaen i bredden hvert år, men i år har jeg ikke gjort det, antageligvis med kongler som resultat. Det å klippe tuja er egentlig veldig koselig, når bladene klippes kommer det en duft som minner om noen gamle drops som jeg tror het blandede drops. 

På sørsiden av tujahekken vokser det blant annet kjempealant, og jeg har vist bilder både av blomstene og disse flotte frøstandene før. Den er herdig til sone 6. 

Vet ikke om det er så enkelt å se på bildet her, men tujaen bakerst er en kjempetuja, den som står foran i borterste ende av dette bedet er en brabant som har ståt her ganske lenge. Helt foran sees såvidt en laurbærhegg (prunus laurocerasus) Etna. Den skal vel heller ikke tåle så mye vind, men den klarer seg fint her hvor det er mye vind. Kan bli litt brun i bladtoppene i løpet av vinteren, men kommer seg fort. Bak den står en vanlig fjelleiner (juniperus) som ble plantet i høst. 

Tujahekken avsluttes til venstre, og så kommer det en solitær kjempetuja til høyre, denne har jeg ikke tenkt å klippe, i hvert fall ikke så mye som de andre, men vi får jo se. Som navnet tilsier kan de bli ganske digre.

Ha en fin uke, tenkte faktisk at jeg skulle kjøpe noe jord og begynne å så litt i dag.:)