Høstglimt

Voksklokken fikk jeg aldri sett utsprunget, hostaen har falt helt sammen, men allikevel er det fint i hagen, inn i mellom.

Blomkarsen  har vært fin i år og fortsatt er det noen fine høstfarger som henger igjen. 

Ikke mange blader igjen på aroniaen. 

Den krypende campanulaen har bestemt seg for at det er for tidlig å gi opp. 

Jeg tok opp alle georgineknollene i helgen, de ligger til tørking i utestuen, men denne fikk stå igjen i krukken sin, fortsatt mange knopper og ikke frost i sikte. 

Hjertebergblomsten får også litt høstfarger. Øverst til høyre brokbladet beinved og nederst skyggesildre. 

Jeg syns hostabladene er litt fine før de synker helt sammen. 

Det er utrolig hvordan hostaen som var så dominerende synker sammen og blir til ingenting. De grønne bladene i bakgrunnen er akeleie. 

Dette bildet er vel tatt for et par uker siden, det var det jeg fikk sett av voksklokken/månestråle i år, for da jeg husket å sjekke var knoppen borte. Håper på flere blomster og mer fart til neste år. 

Denne storkenebben og også bestemt seg for å blomstre litt til, den har sin hovedblomstring tidlig på sommeren. 

Dagliljebladene henger over det store skjellet som jeg må huske å tømme for vann. Men selv om disse skjellene ikke er utsatt for frost i sitt rette element så har de overlevd mange vintre ute uten å fryse i stykker. 

Irisen er dekorativ uansett årstid syns jeg, og selv om den ikke er utsatt for snegler har denne funnet veien opp på en av de tørre blomsterstilkene. 

Nypene utgjør en fin dekorasjon i hagen på denne tiden, og er noe av grunnen til at jeg fortsatt har dette skjeve rosetreet midt i et bed som kanskje heller skulle hatt litt sol. 

Gårdsdagen var ikke så verst, og Hald tok til og med på seg hodelykten etter jobb og tok en økt på drivhuset. I dag er det vind og regn igjen. Sånn er det. Ha en fortsatt fin uke.