torsdag 25. februar 2021

Vakre og uregjerlige stauder

 Blomst og bladverk kan være så vakre som bare det, men allikevel er det noe som gjør enkelte stauder vanskelige å ha i hagen, de trenger i hvert fall i større grad enn de fleste en helt riktig vokseplass. 

Den blå honningknoppurten har vært her i hagen lenger enn oss, jeg har hatt den rundt om kring, den er så fin, men passer liksom ingen steder, blomstene vrir og vrenger seg, og legger seg ned. Nå står den i bakken nedenfor drivhuset, der kan den spre seg så mye den bare vil. 

Det første grågrønne bladverket er nesten det mest fascinerende med Honningknoppurt, tenk om det kunne holdt seg sånn, men det gjør det jo ikke, selv om en kan klippe planten ned etter blomstring. 

Jeg falt selvsagt for fristelsen å ta bregner fra skogen inn i hagen. Og de er nydelige om våren og sommeren, men så utover høsten blir de bare et mas, og sprer seg noe helt enormt. Jeg har nå bregner i hele hagen, og jeg burde ha klippet dem ned om høsten, men det er ikke alltid det blir. 

For noen år siden sådde jeg Valurt, blomstene er utrolig nydelige, men dette er også en plante som legger seg flatt her, uavhengig av vinden. Jeg har hørt at om en først har Valurt så er den umulig å bli kvitt. I fjor dro jeg opp alt jeg fant, og laget gjødselvann, kommer den opp igjen, får jeg lage mer. 

Jeg har mange akeleier i hagen, det stod noen her da vi flyttet hit, men noen har kommet til etter hvert. De er jo så nydelige, men sprer seg utrolig mye, og av en eller annen grunn liker de seg best helt foran i bedene, der jeg ikke vil ha dem. Jeg luker dem bort, men kommer alltid til å ha denne stauden, de er verdt ekstrajobben. 

Jeg har selvsagt tatt inn vanlig Vendelrot fra naturen, de er så utrolig fine, men sprer seg over alt, så jeg drar den bort med hard hånd så snart de begynner å avblomstre. Dette er en kjøpt Vendelrot, den sprer seg den også, og nå vet jeg ikke hva som er hva lenger. 

Sammen med den innkjøpte vendelroten plantet jeg også Præriemjødurt, og den har jo de mest fantastiske blomster, men sprer seg. Hvorfor den absolutt må mellom steinene som kanter bedet forstår jeg ikke, men der vil den altså helst være. 

Denne kjempealanten stod også i hagen da vi overtok. Jeg syns den er kjempefin, problemet er at den sprer seg med frø, og det krever litt luking. Denne har da selvsådd seg i asfalten i innkjørselen, hvordan jeg skal få den bort uten å bruke gift aner jeg ikke, men planen er at det skal skje nå i år. 

En annen gul luring er denne, Krypfredløs. Jeg har ikke tatt med noen andre bunndekkere her, men denne sprer seg ikke bare der den bor, og en stilk kan slå rot hvor som helst, men den klatrer også, og er derfor ubrukelig som bunndekker. Jeg har noen runder hvert år der jeg fjerner den, og så har jeg den i en krukke da, men må selvsagt passe på at den ikke stikker av herfra også. (Den hvite er Puslingkrage). 

Stormarikåpe er jo en fantastisk staude, som jeg har hatt i alle år. På et tidspunkt spredte den seg sånn at det var småplanter over alt, jeg luket dem bort, men etter noen år tenkte jeg, hvorfor ikke, den liker seg jo så godt her, så nå har jeg noen områder der den får gjøre som den vil. 

Jeg har både vanlig og gresk Oregano. Mens den vanlige har rosaaktige blomster har den greske hvite, og den sprer seg mye mer. Det er jo mange urter som sprer seg mer enn godt er, men den greske oreganoen må tøyles litt. Her vokser den i urtebedet på terrassen. 

Gul valmuesøster har vokst her alltid, og jeg ble advart om den fra en nabo da vi flyttet hit. Den blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, og er jo så fin, men jeg tror hver frøstand har tusenvis av frø, så de siste årene har jeg prøvd å begrense den sterkt. Den er jo flott i en villbeplantning, men håpløs når den kommer inn i bed. Her vokser den sammen med Spaniablåstjerne (som jo også noen syns blir for mye, men der jeg syns fordelene oppveier ulempene). 

Jeg tar med denne gule igjen. Jeg finner ikke ut hva det er, og våger ikke å ta den ut av krukken den vokser i før jeg vet om den sprer seg. Gi beskjed hvis du vet hva det er. 

Jeg ante ikke at orientvalmuen spredte seg før jeg fikk den inn i hagen. Den kommer fra min farmors hage, og der har den alltid vokst på ett avgrenset område. Jeg tenkte aldri over at den ble holdt nede av gressklipperen etter at den var avblomstret. Her kan jeg ikke det, og å få den bort har vist seg umulig. Jeg vil gjerne ha den også, for den er så nydelig. 

Nå er all snøen borte her, og vi har fått regn i stedet. Sist fredag (19/2) var forresten NRK Rogaland (radioens morgensending) på besøk i hagen her, det er så kjekt at de vil snakke om hage på radioen, så da må en stille opp. Veldig koselig. Snart helg igjen, ha en fortsatt fin uke. 

18 kommentarer:

  1. Jeg visste heller ikke at den orange og fylte valmuen spredte seg som den gjør. Jeg fikk den av en nabo, og nå har jeg den for "alltid".

    SvarSlett
  2. Det er alltid et dilemma med planter som sprer seg mye selv om de er vakre. Jeg sliter med bregner som trives godt. Præriemjødurten har jeg tre steder, men den begrenses av gress.

    Ha en fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg tror jeg må prøve å flytte præriemjødurten til et sted er det ikke gjør noe om den stikker av, plen er jo en fin avgrensning, akkurat for den er det heller og stein som er utfordringen. :)

      Slett
  3. Jeg har gjort de samme erfaringene her med nesten de samme plantene. Honningknoppurt kjøpte jeg som en navnesort, og de er jo så vakre. Men fy som den sprer seg. Jeg har prøvd å luke den bort uten særlig hell. Jeg vet dessverre ikke hva den planten heter.
    Ha en fin dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er så fristene å la det grågrønne bladverket til Honningknoppurten stå når de er små, de er jo så fine, jeg må gjøre meg hard og luke dem bort :D

      Slett
  4. Hei Ingeborg,

    Ja her var det mange kjente, som ikke er lett å få fjernet fra hagen om man ønsker det :-)) Men fine er de!

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Egentlig vil jeg jo gjerne ha dem, bare jeg klarer å finne en god plass :D

      Slett
  5. Du har mye som sprer seg - det er nok lagt godt til rette for å trives hos deg.
    Men mange flotte blomster blir det jo.
    hos oss er det ingen grense rundt hagen, den glir over i utmark. Jeg prøver å holde mye av det som sprer seg utenfor hagen.
    Ha en fin helg, Ingeborg!
    Turid

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er lurt, ha det i ytterkantene. Jeg har en skråning som jeg prøver å sette alt sånn, her står f eks honningknoppurten. Skal prøve å flytte flere av disse plantene her, men den er mot nord så det er ikke sikkert alt trives, noe som kanskje ikke er så dumt, når jeg tenker meg om :D

      Slett
  6. Hej Ingeborg!
    Så många fina, skulle gärna ha ormbunke som sprider sig. Har tagit plantor från dottern, men de trivs inte. Vacker kombination med Spansk stjärna och gul vallmo. Vallmon på sista bilden är vacker. Växterna trivs bra hos dig.
    Ha en skön söndag /Marika

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, de trives godt her, er det ikke rart, når noe trives for godt så henger de i en tynn tråd :)

      Slett
  7. Jeg må jo indrømme at du viser rigtig mange af mine yndlingsstauder, og selvom de kan være svære at begrænse, så er det kun den krybende fredløs jeg helt har opgivet. Den er virkelig slem!
    De andre får lov at vokse her og der, og hvis de kommer helt på afveje bliver de flyttet, men i bund og grund er jeg bare så glad for alt det der gror:)

    Hilsner fra Ulla

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde en skikkelig runde med fjerning av krypfredløs i fjor, men må nok på igjen i år. Jeg liker jo både den og de andre, og det er vanskelig å fjerne noe som trives, jeg må alltid ha noen igjen :)

      Slett
  8. Först - det ser ut som en ur Ligulariasläktet, växten du odlar i kruka men vilken är jag inte säker på.

    Jag känner igen alla du visar och har samma erfarenhet. En del får finnas kvar ändå, en del har jag tagit bort. Den första, blåklinten, hade jag fint ihop med aprikos tulpaner ett år men efter det har det varit svårt att hitta en bra plats. Bladen får ofta mjöldagg och blir fula - en växt som måste klippas här för att hålla sig vacker.

    Ha det gott! Carina

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, takk, ja, måtte google. Den ligner veldig på Ligularia Presewalskii (Aksnøkketunge) i bladverket, og gulfargen er lik, men hos min vokser ikke blomstene i aks. Jeg lurer nesten på om blomstene kan være annerledes fordi den vokser i krukke. Skal sjekke det nærmere. Ja, min Honningknoppurt kan også få meldugg, da jeg hadde den i bed måtte jeg alltid klippe den i løpet av sesongen. :)

      Slett
  9. Hei! Har gjort de samme erfaringene. Jeg har også valgt å beholde marikåpe og akeleie. Skulle vel ønske at hagesentre visste hva de solgte.
    Ha det godt! Anne

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er mange ganger at en skulle ønske at plantene var bedre merket bedre både når det gjelder det ene og det andre, men så er det noen ganger at en lar seg friste selv om det kan bli litt vel mye, jeg liker jo egentlig planter som sprer seg :D

      Slett