Vakre og uregjerlige stauder

 Blomst og bladverk kan være så vakre som bare det, men allikevel er det noe som gjør enkelte stauder vanskelige å ha i hagen, de trenger i hvert fall i større grad enn de fleste en helt riktig vokseplass. 

Den blå honningknoppurten har vært her i hagen lenger enn oss, jeg har hatt den rundt om kring, den er så fin, men passer liksom ingen steder, blomstene vrir og vrenger seg, og legger seg ned. Nå står den i bakken nedenfor drivhuset, der kan den spre seg så mye den bare vil. 

Det første grågrønne bladverket er nesten det mest fascinerende med Honningknoppurt, tenk om det kunne holdt seg sånn, men det gjør det jo ikke, selv om en kan klippe planten ned etter blomstring. 

Jeg falt selvsagt for fristelsen å ta bregner fra skogen inn i hagen. Og de er nydelige om våren og sommeren, men så utover høsten blir de bare et mas, og sprer seg noe helt enormt. Jeg har nå bregner i hele hagen, og jeg burde ha klippet dem ned om høsten, men det er ikke alltid det blir. 

For noen år siden sådde jeg Valurt, blomstene er utrolig nydelige, men dette er også en plante som legger seg flatt her, uavhengig av vinden. Jeg har hørt at om en først har Valurt så er den umulig å bli kvitt. I fjor dro jeg opp alt jeg fant, og laget gjødselvann, kommer den opp igjen, får jeg lage mer. 

Jeg har mange akeleier i hagen, det stod noen her da vi flyttet hit, men noen har kommet til etter hvert. De er jo så nydelige, men sprer seg utrolig mye, og av en eller annen grunn liker de seg best helt foran i bedene, der jeg ikke vil ha dem. Jeg luker dem bort, men kommer alltid til å ha denne stauden, de er verdt ekstrajobben. 

Jeg har selvsagt tatt inn vanlig Vendelrot fra naturen, de er så utrolig fine, men sprer seg over alt, så jeg drar den bort med hard hånd så snart de begynner å avblomstre. Dette er en kjøpt Vendelrot, den sprer seg den også, og nå vet jeg ikke hva som er hva lenger. 

Sammen med den innkjøpte vendelroten plantet jeg også Præriemjødurt, og den har jo de mest fantastiske blomster, men sprer seg. Hvorfor den absolutt må mellom steinene som kanter bedet forstår jeg ikke, men der vil den altså helst være. 

Denne kjempealanten stod også i hagen da vi overtok. Jeg syns den er kjempefin, problemet er at den sprer seg med frø, og det krever litt luking. Denne har da selvsådd seg i asfalten i innkjørselen, hvordan jeg skal få den bort uten å bruke gift aner jeg ikke, men planen er at det skal skje nå i år. 

En annen gul luring er denne, Krypfredløs. Jeg har ikke tatt med noen andre bunndekkere her, men denne sprer seg ikke bare der den bor, og en stilk kan slå rot hvor som helst, men den klatrer også, og er derfor ubrukelig som bunndekker. Jeg har noen runder hvert år der jeg fjerner den, og så har jeg den i en krukke da, men må selvsagt passe på at den ikke stikker av herfra også. (Den hvite er Puslingkrage). 

Stormarikåpe er jo en fantastisk staude, som jeg har hatt i alle år. På et tidspunkt spredte den seg sånn at det var småplanter over alt, jeg luket dem bort, men etter noen år tenkte jeg, hvorfor ikke, den liker seg jo så godt her, så nå har jeg noen områder der den får gjøre som den vil. 

Jeg har både vanlig og gresk Oregano. Mens den vanlige har rosaaktige blomster har den greske hvite, og den sprer seg mye mer. Det er jo mange urter som sprer seg mer enn godt er, men den greske oreganoen må tøyles litt. Her vokser den i urtebedet på terrassen. 

Gul valmuesøster har vokst her alltid, og jeg ble advart om den fra en nabo da vi flyttet hit. Den blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, og er jo så fin, men jeg tror hver frøstand har tusenvis av frø, så de siste årene har jeg prøvd å begrense den sterkt. Den er jo flott i en villbeplantning, men håpløs når den kommer inn i bed. Her vokser den sammen med Spaniablåstjerne (som jo også noen syns blir for mye, men der jeg syns fordelene oppveier ulempene). 

Jeg tar med denne gule igjen. Jeg finner ikke ut hva det er, og våger ikke å ta den ut av krukken den vokser i før jeg vet om den sprer seg. Gi beskjed hvis du vet hva det er. 

Jeg ante ikke at orientvalmuen spredte seg før jeg fikk den inn i hagen. Den kommer fra min farmors hage, og der har den alltid vokst på ett avgrenset område. Jeg tenkte aldri over at den ble holdt nede av gressklipperen etter at den var avblomstret. Her kan jeg ikke det, og å få den bort har vist seg umulig. Jeg vil gjerne ha den også, for den er så nydelig. 

Nå er all snøen borte her, og vi har fått regn i stedet. Sist fredag (19/2) var forresten NRK Rogaland (radioens morgensending) på besøk i hagen her, det er så kjekt at de vil snakke om hage på radioen, så da må en stille opp. Veldig koselig. Snart helg igjen, ha en fortsatt fin uke.