Spiselig i drivhus og kjøkkenhage

Mai er i fra med å løpe fra meg, spesielt når det gjelder spiselige vekster, det er så utrolig mye å prioritere. Plutselig skulle noe ha vært pottet om, eller satt ut, eller spist. 

Bladene til hagesyren er både vakre å se på og gode å spise som noe ekstra i salaten. Det er imidlertid en stor ulempe med at de sprer seg så mye med frø, for mye selv for meg. Jeg har prøvd å klippe ned blomsterstenglene med det samme jeg ser dem, men de kommer over alt uansett. Kanskje jeg rett og slett skal flytte dem til et sted der det ikke gjør noe om de selvsår, sånn som jeg gjorde med mesterroten, det fungerte fint. 

Jeg fikk endelig spredd tangen som jeg bruker som gjødsel. Det holdt bare til fire pallekarmer, men det sies at også rosene elsker tang og tare. I denne pallekarmen kommer aspargesen, en ny hver dag, jeg er nå oppe i tre stykk. Det grønne er hvitløk, og nederst en liten grønnkål, som har stammet seg opp selv. Resten av grønnkålen fra i fjor ble det laget suppe på i forrige uke. 

I denne pallekarmen vokser nærmest en tue med kinesisk gressløk sammen med jordbær og lengst borte luftløk. Vi bruker mye luftløk, den kinesiske gressløken har jeg foreløpig ikke brukt, men det får være målsettingen i år. Jordbærene tar alltid snegler og fugler før jeg får smakt. Har planer om å lage et nytt opplegg for jordbærene, men tror ikke det blir i år. 

I vår har jeg sådd resten av vintersalaten, som jeg ikke har hatt noen suksess med tidligere, men i år har jeg tatt meg tid til å prikle ut en og en, og etter at dette bildet ble tatt har de faktisk vokst litt. 

I drivhuset er jeg ikke ferdig med å rydde ennå, ble satt litt tilbake av at en musefamilie etablerte seg der og spiste opp litt av hvert, blant annet duftertene og sukkerertene (som nå er sådd på nytt). Men drueplanten Zilga har i hvert fall overlevd vinteren, og virker å være urørt av musefamilien. Den vokser som bare det. 

Vinterportulakk har også vært en suksess i vinter. Etter to måneder med iskaldt vintervær med ned til minus 13 i drivhuset regnet jeg jo med at portulakken var historie, jeg har ikke hatt noen suksess med den før heller, og denne avlingen hadde selvsådd seg, og den var helt intakt etter frosten. På dette bildet har den begynt å gå i blomst, uten at det virker å ha noe å si for smak og konsistens. 

Vinterportulakk har litt tjukke blader og smaker godt. Den passer ikke som eneste salatsort i en salatbolle, men blir mer som en ekstra smak. Veldig god. Akkurat som hagesyren sprer den seg over alt, jeg finner små planter over hele hagen, uten at portulakken har vært i nærheten, men jeg syns ikke det gjør noe, den er enkel å identifisere og lett å fjerne. 

Nå har jeg satt tomat og agurk ut i drivhuset. Tomaten klarer seg fint, den står fortsatt i potter, for vintersalaten har foreløpig tatt plassen deres. Agurken er plantet ut i helt nye, store potter, den hangler litt, er jo ikke så glad i kalde netter, kanskje jeg må så noen flere for å være på den sikre siden. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!