Snegler og blonder

Det nye nå er å bruke blondegardiner i kampen mot mordersneglen. Det fikk vi vite i hageprogrammet Trädgårdstisdag nå sist. Rett og slett en blondegardin som festes øverst i pallekarmkanten og som sneglene ikke skal klare å smyge seg forbi. Tidligere har vi også hørt om metallbeslag, men nå er det altså blondegardiner som gjelder. Hageprogrammet som nå har startet ny sesong formidlet også andre "husmortips" som eggeskall, kaffegrut, saueull, ølfeller og selvsagt saksen, i tillegg til nematoder, som er en mer vitenskapelig metode.

Denne brune sneglen vil ingen ha.

Hva er dette?

På Haugesund hagelags planteloppemarked i fjor kjøpte jeg en liten grønn vekst som viste seg å bli til denne planten. Den vokste ganske raskt og fikk rosa blomster. På høsten fikk den store, fine frø som jeg sådde nå i vår. De spirer og jeg skulle gjerne visst hva det er. Noen som vet det?

Magnoliadrømmen

Selv om hagen min er litt forblåst VILLE jeg ha en magnolia. For ti år siden ble den innkjøpt og plantet øverst i hagen, litt i ly for den verste nordavinden og kalde vinder fra øst. I hvert fall så lenge den var liten og ikke nådde over gjerdet. Magnolia Loebneri Merrill. Herdig til H4, liker dyp moldrik jord og skal stå på en varm og lun plass i sol - halvskygge. Vaskelappen er litt forvirrende da det på forsiden står at den kan bli 8 - 10 meter, mens det på baksiden står 400 centimeter.

Magnolia, eller tulipantre som det også kalles. Vakkert, ikke sant? Lukter godt gjør det også. 

Måling viser at treet nå er omtrent 3,5 meter høyt, så 4 ville være perfekt, men det går med høyere også. Jeg former treet hvert år ved å velge ut hvilke greiner som skal fjernes på vinteren. I slutten av januar skjærer jeg av de første greinene, tar dem med inn og setter dem i en vase. Noen ganger blir det nesten som å ha et eget tre inne. Etter et par uker spretter de første blomsterknoppene. I år klippet jeg i tre, fire runder. Jo mer det nærmer seg tid for naturlig blomstring ute, jo kortere tid tar det selvsagt før blomstene viser seg i en varm stue.

Kompost og kålsalat

Skrekk og gru! Det har vært nattefrost her både i går og i forgårs. Og jeg som plantet ut min nye venn Fizz på søndag. Heldigvis hadde jeg lagt vinduer over pallekarmen, det ser ut som det har gått bra, men de ser litt slappe ut, håper det bare skyldes omplantingen. Heldig at jeg beholdt noen i drivhuset i tilfellet. Det er jo litt tidlig å sette ut sarte planter, selv om de er herdet.

Har aldri prøvd Fizz før, det skal være en vinterherdig plukksalat skråstrek kål, som både kan brukes i salater, og som kokt eller dampet. Blir spennende å prøve.

Håper fizzen har klart seg under glassbeskyttelsen med frost første natt etter utplanting.
Den grønne planten i forgrunnen er en ruccola som kommer igjen hvert år.

I går fikk jeg endelig ryddet i komposten. Bingen er ikke stor nok til at det er plass til to rom, og jeg er ikke så veldig flink til å sortere ut kvist og kvast som er for tjukke for komposten. Men i går fikk jeg dradd ut det øverste laget med kvister og årets døde stauderester og lagt det der den gamle komposten stod. Så får jeg jobbe litt med den utover, samtidig som jeg prøver å få tak i den gode jorden som ligger i bunn av denne. Trenger den til alle utekrukkene som snart skal fylles med blant annet sommerblomster.

Komposten etter rydding. Bingen har løs front sånn at jeg kommer til nedover.

Urtebedet

For noen år siden laget jeg et urtebed ved siden av terrassen. Det vil si, mannen min, Niels, ble tvunget, nei overtalt heter det, til å mure en rund steinmur på grunn av stor høydeforskjell mellom terrassen og det som den gang var plen. Han syns en rund steinmur var litt vel ambisiøst og arbeidskrevende, men motivasjonen var at han liker å bruke urter når han lager mat. Bedet ble ganske dypt, så det ble fylt med stein og en sandblandet jord. Det varierer litt fra år til år hva som er i urtebedet, det er ikke alltid at alt klarer seg like godt over vinteren, så det blir en naturlig utskiftning.

Kaninen Tass stjeler estragon

På bildet over, som er fra juni, er to forskjellige timiansorter i full blomst. Timian overvintrer godt her på vestlandet. I forgrunnen til venstre står en bjørnerot som er helt umulig å bli kvitt når den først er etablert, heldigvis sprer den seg ikke utenfor tuen. Bak den står en rosmarin, som i gode vintre godt kan overleve her, og får de nydeligste små, blekblå blomster. Men den jeg hadde i år gikk rett og slett dukken i vårsolen, tror jeg. Den lilla bakerst er en salvie og til høyre for denne står estragonen.

Bjørneroten i blomst. Hvis ikke jeg passer på fjerner mannen min blomstene,
mens jeg gjerne vil beholde dem fordi jeg syns de er veldig dekorative i bedet og også i vasen.
Kaniner liker forresten også veldig godt bjørnerot. 

Noen urter slipper ikke inn i urtebedet. En av dem er mynte. Mynte må enten plantes der det ikke gjør noe om den sprer seg, eller en må plante i krukke, eller f eks i en bøtte uten bunn i bakken. Sitronmelisse får heller ikke stå i urtebedet, hovedsakelig fordi den frøsår seg. Sitronmelissen får gjerne stå i staudebedet, den klarer seg også i skyggen på nordsiden, er dekorativ og passer også godt i blomsterbuketten, det er det forresten mange urter som gjør. Jeg har ofte basilikum, men den må stå i drivhuset. Basilkum klarer seg ikke ute i Norge, uansett hvor lunt den blir plassert. Den kan kanskje overleve, men vokser ikke skikkelig og får ofte stygge blad.

Flette med pil og andre myke greiner

Jeg lot meg inspirere av pilflettingskursene Bille på skyggebalkongen skrev om på bloggen sin for noen dager siden, og flettet et lite gjerde foran peonene mine. Tenker på det hver sommer når de store rosa blomstene henger helt ned til bakken, at jeg burde fikse noe de kan ligge på tidlig i sesongen. Nå er det gjort. Gjerdet er flettet av pil og kornell fra egen hage. Problemet var at pilen hadde ligget og tørket litt for lenge så den var ikke så veldig samarbeidsvillig, mens kornellen bare har ligget noen uker og var fortsatt fin og bøyelig.

Dette japanske øyet lærte jeg å lage for noen år siden, på kurs hos Drude Isene på Søreskogen.
Gå inn på www.soreskogen.no hvis du vil se mer på hva hun driver med.

Et flettet gjerde er veldig enkelt å lage. Finn noen kraftige greiner og kutt opp i passelig lengde og stikk ned i jorden med jevne mellomrom. Hvor lange mellomrom avhenger av hvor lange og stive greiner du fletter med. Her har jeg brukt enden på de kraftigste kornellgreinene. Finn greiner å flette med. Hvis du fletter med ferske greiner kan du bruke det meste, men greinene du fletter med må være lange og tynnere enn de du setter ned i jorden og fletter rundt. Dette er enkleste fletting, annen hver inn og ut.

Fortsatt står påskeliljene flott, men allerede kikker små røde peonskudd opp av jorden bak det nye gjerdet,
som kanskje ikke ble helt perfekt, men som sikkert holder ut sesongen.
Neste vår skal jeg lage et som er mer solid,og kanskje litt høyere.

  Levende pil til fletting er forresten veldig dekorativt å ha i hagen. Den blir jo ganske stor hver høst, men i løpet av vinteren klippes den ned og begynner på nytt. Pil liker å stå fuktig, den liker skygge og tåler mye vind. Det finnes mange sorter, og det er lett å ta stiklinger. I prinsippet er det bare å kutte av en bit og sette i jorden.

Dette plantestativet flettet jeg i en krukke mens pilen fortsatt var myk.
Når faren for nattefrost er over skal jeg plante blodbeger i krukken. Tror de passer sammen.

Rhododendron

For to, tre år siden kjøpte jeg en liten rød rhododendron som kalles Wendy. Den blir 1 meter høy, og dermed også like bred. Og den er herdig til sone 4.

Rhododendron er fantastiske planter, men noen av dem tar mye plass. Da vi flyttet inn hit i 1995 stod den en diger, og jeg mener diger, rosa, bak garasjen. En voksen mann kunne fint stå oppreist under. Dessverre måtte vi ta ned denne da den etter hvert skrantet veldig, så rett og slett ikke helt frisk ut. Da vi tok den ned viste det seg heldigvis at det stod en til, nesten like stor, rett bak.

Jeg tror dette er et bilde av en grein av den gjenværende Rhododendronen bak garasjen.

Det er ikke bare blomstene som gjør denne busken verdt å ha i hagen, bladene er også fantastiske, og ikke minst stammen. På store, gamle varianter blir stammen utrolig flott. Rhododendron har et grunt rotsystem så den er ikke så vanskelig å flytte, men om den er stor er det nok best å flytte maskinelt. Et år før flytting bør du stikke en spade ned i jorden i en sirkel i kronens ytterkant, det er for at røttene som blir igjen når du flytter allerede skal ha fått dannet fine, nye smårøtter.

Rhododendron liker som kjent å stå i skyggen, og min erfaring er at de også tåler godt både vind og saltråk fra havet. Hagen min ligger ikke helt nede i sjøkanten, men nær nok til at vinduene konstant er dekket av et lag med salt.

Rhododendron er kanskje kjent for å vokse litt sent, men jeg syns faktisk Wendy har vokst ganske fort.