Vindens betydning for planteherdighet

Det er mange som kan bli misunnelig på oss som har hager i sone 1 og 2, men det er mange faktorer som spiller inn for at planter skal trives. Vinden er en faktor som ofte ikke blir tatt med i betraktningen.

Dette bildet er tatt fra nordsiden av hagen under den siste stormen, den vintergrønne til høyre står nede ved garasjen. Den ene dagen hadde vi storm fra nord/nordvest, den neste fra sør/sørvest. Det trenger ikke være storm for at plantene skal ta skade av vinden, og det er heller ikke bare om vinteren. Hagen min ligger vel egentlig i sone 1, men pga all vinden blir det nok sone 2. Det er allikevel mange planter som egentlig tåler disse herdighetene, men som ikke liker seg i hagen her, det blåser rett og slett for mye, selv om jeg også har noen få lune kroker.

Et resultat av vind. Det nye espalieret med Klokkeranken står egentlig på sørsiden, men vinden presser seg inn fra vest, rundt huset, når den kommer nordfra. Det har vært utrolig mange knopper på Klokkeranken i høst, men flere utsprungne blomster blir det ikke. Alle bildene i dette innlegget er tatt 9. desember, før vinden snudde på sør. 

Krysantemummen liker heller ikke vinden så godt. Som lav plante tåler den jo vinden bedre, men har allikevel blitt redusert. Krysantemum i desember er jo allikevel veldig bra da, og den ser fortsatt omtrent ut som dette. I januar kjøper jeg en ny for å ha inne, etter at den er avblomstret planter jeg den ut så fort den verste kulden har gitt seg. Denne stod en stund i krukke på terrassen, før jeg plantet den ut. I høst kom den med ny blomstring.

Oliventreet bak veltet da vinden snudde på sør, dagen etter at dette bildet ble tatt, men det klarte seg fint. Løvemunnen klarte seg også bra, og blomstrer fortsatt omtrent som dette. Begge får litt beskyttelse fra taket på utestuen sånn til vanlig, men sørvesten står rett inn her.

Det er koselig at det fortsatt er litt blomstring i hagen selv om vi nærmer oss jul, nå har lyngen begynt blomstringen sin også. Ha en fortsatt fin førjulsuke.  

Flytting av store busker

I sommer har jeg måtte flytte noen store busker og trær, ideelt sett burde de kanskje vært flyttet med en minigraver, men Hald kan også brukes.

Da vi tok bort aroniahekken måtte også pyramidegranen som stod i enden av den bort. Kastes eller flyttes. Den var helt bar på den siden som hadde stått inntil hekken. Vi forsøker flytting først, og jeg er veldig fornøyd med at den ser ut som den har klart seg veldig fint. Men, så traff jeg noen som hadde gjort det samme og som opplevde at alt så bra ut det første året etter flytting og så døde den. Håper vi tok den så tidlig på våren at den har klart å etablere seg godt før vinteren, men, jeg er i hvert fall forberedt på at det ikke går. 

For noen år siden tok jeg en stikling av Liguster. Vi hadde en ligusterhekk før, som måtte fjernes, men jeg liker egentlig disse plantene veldig godt. Kjekt å ha én, oppstammet ville jeg ha. Men den stod på det eneste stedet på drivhusplassen som det var mulig å sette arbeidsbordet. Den måtte bort. Dette bildet er fra 2015, nyklippet og fin, den hadde vokst litt til da den ble flyttet.

Den ble satt i en stor plastpotte og plassert ved garasjen, hadde liten forventning til at den skulle overleve den tøffe behandlingen, men det står faktisk fint ennå mange måneder senere. Håper den klarer vinteren også. Foran krukker med tagetes. Bildet er tatt i oktober.

Det siste og verste som skulle graves opp var sølvpilen. Dette blir jo et stort tre, men jeg hadde planer om å holde det nede. Det ble plantet i skråningen nord for drivhuset og litt av meningen var også at det skulle gi ly til drivhuset. Det fungerte ikke. Roten klarer ikke å feste seg skikkelig og det har veltet flere ganger. Ikke så fint med et tre som må barduneres fast for å stå oppreist. Til slutt ga vi opp, sagde det ned og flyttet det. Dette bildet er fra 2017.

Nå har det fått et forhåpentligvis nytt liv i denne gamle tønnen. Tanken er at den begrensede plassen også skal begrense veksten. Selv om treet har stått og vaklet i flere år måtte en god del av roten ofres. Dette bildet er fra oktober, og det har stått med grønne blader på de få tynne stilkene som ikke ble klippet. Blir spennende å se til våren om det faktisk har overlevd.

I dag er den en vindfull dag her på Vestlandet, det blåser liten storm med noen voldsomme vindkast, men ingen snø. Ha en fin dag uansett vær. 

Vintergrønt

Jeg må ha vintergrønt, det gjør at hagen holder form og spenning gjennom hele vinteren uansett om den blir snørik eller ikke.

Langs gjerdet mot vest på drivhusplassen vokser Eføy, en fantastisk klatreplante som kanskje trives litt for godt her på Vestlandet, den er bare herdig til sone 3. Trestammen tilhører et Asaltre. 

I forgrunnen stauden Bergenia Cordifolia, eller Hjertebergblomst, holder seg grønn gjennom hele vinteren, men den liker aller best å bli dekket med snø. De to lave buskene i bakgrunnen er til høyre en Brokbladet Beinved (euonymus fortuneii emerald gaiety), den blir kalt klatrebeinved, men klatrer ikke noe særlig, og til venstre en Myrteleddved (lonicera nitida elegant), også kalt ligusterleddved fordi den minner om liguster. Beinved er herdig fra sone 2-6 avhengig av sort og Myrteleddved er herdig til sone 3-4. Den er fantastisk i nordavinden og tåler også salt havluft. Er fin å formklippe, men må klippes ofte. Var i København i helgen og så at den der i Nyhavn ble brukt i store, lave felt, klippet stramt flatt. Helt bakerst en høy og en lav busk av type "sypress" (chamaecyaris).

Nyinnkjøpt Klatrebeinved Euonymus fortunei Emarald Gold. Krypende gullbroket og vintergrønn, skal være fin i krukke og blir bare 30 cm høy. Herdig H3-4. 

Jeg har skrevet om den vintergrønne busken på terrassen flere ganger, den som ble plantet som en sånn liten busk som man får i juledekorasjoner, men som etter hvert ble mange meter høy. Skulle egentlig fjernes helt, men så begynte den å sprette. 

Rododendron er jo vintergrønn med et nydelig bladverk, som riktignok kan kollapse litt i sterk frost, men som spretter opp igjen i mildvær. Foran tidligere nevnte Myrteleddved. 

Til venstre en busk som kan se ut som den er i tujafamilien, men som jeg tror jeg har flyttet rundt på så mange ganger ta jeg har mistet oversikten over hva det er. Til høyre en Rododendron. 

Nærmest en Buksbom (buxus sempervirens) Enkel å klippe, men kan bli ganske stor. Herdig til sone 3. Blir ofte brukt som kantplante, enkel å ta stiklinger av, men vokser sent og krever tålmodighet. Hekken bortover mot drivhuset er Barlind, den er ikke så gammel og blir klippet en gang i året for ikke å bli så høy.

Tenk at det allerede er desember, og jeg har ikke fått gjort alt jeg hadde tenkt ute, ikke en gang hengt opp julelys, men det kommer. Ha en fortsatt fin uke. 

Rom i hagen drivhusplassen

I fjor viste jeg fram de forskjellige rommene i hagen, men det siste rommet var ikke klart og måtte vente. Det er fortsatt ikke helt klart, men nå får jeg jo vise litt fram allikevel. Resten kommer til neste år :)

Utenfor drivhuset har jeg lagt røde murstein, gulvet er ikke helt ferdig ennå, sprekkene skal blant annet fylles med grov sand eller fin grus. De tre første bildene ble tatt i august og i krukkene er det Duftpelargonia, Tagetes og Mynte. 

Kjekt med en stol utenfor. 

Det var med nød og neppe vi klarte å presse det gamle plantebordet (som før stod inni drivhuset) på plass bak trærne. Skal bli kjekt å ha et arbeidsbord ute også. 

Hvis jeg skulle valgt helt fritt ville jeg fortsatt med de røde mursteinene eller brukt brun elvegrus istedet for de grå betonghellene, men grus går ikke, det blir så mye søling av jord og planterester her og jeg må prøve å eliminere lukejobben litt. Mursteinene krever litt mer forarbeid å legge, dessuten er det ikke så enkelt å få tak i brukte. Disse betonghellene hadde jeg, og det blir nok fint når jeg er ferdig, trenger noen flere. Midt imot er kompostbingen overfylt, som vanlig. Bildene herfra er fra oktober.  

Bordet fylles kjapt opp. 

Det opphøyde bedet ved siden av drivhuset har jeg vist før. Her har jeg dyrket Grønnkål, Prydbønner, Sukkererter, Hvitløk og Jordskokk, som ikke vil gi seg. Nå har jeg prøvd å endevende alt for å bli kvitt jordskokken (som har fått et nytt sted). Så vil tiden vise om jeg har fått med alt.

Til venstre for kompostbingen har jeg en pallekarm med jord. Fint å lage sin egen jord, og til våren må det ryddes i kompostbingen igjen, gruer meg litt til det.

Vel, dette var omtrent halvparten av drivhusrommet, den andre halvdelen inneholder et nytt bed, en ripsbusk og en solbærbusk, en utrolig stygg og stor varmepumpe og et vedskjul som skal få nytt tak. Mer om det siden. Ha en fortsatt fin uke. 

Espalier og Klokkeranke

Jeg fikk jo nytt espalier i hagen i sommer og er veldig fornøyd med det. Nå er det jo ikke bare Klokkeranke som vokser her, men dette er en sommerklatrer som er fantastisk når en vil dekke et espalier fort, før de andre nyplantede klatrerne kommer skikkelig i gang.

Klokkeranke (cobaea scandens) blomstrer for fullt rett før frosten kommer. Dette bildet er tatt 4.november. Jeg sådde som vanlig i slutten av februar, men blomstringen var ekstra sen i år. 

Det vokser selvsagt mer på espalieret enn Klokkeranke. Klematis Multi Blue har også kommet ganske langt på én sesong. Jo senere det ble på høsten, jo mindre ble blomstene. Dette bildet er tatt 2.oktober. 

Espalieret år i vinkel, og på sikt er det meningen at det skal dekkes av roser, klematis og rådhusvillvin. Helt foran til høyre i bildet Brasiliansk klokketobakk Lemon Tree. Foran muren vokser gule dagliljer, og den rødlige bak er Rådhusvillvin. Dette bildet ble også tatt 2.oktober. 

Tror dette var den første blomsten som åpnet seg, bilde tatt 2.oktober. 

De er jo fine da, klokkerankeblomstene. 

Det er så fint å se de hvite blomstene som sakte skifter farge via lilla mot det blå. Og knoppene som venter på å springe ut. Dette bildet ble tatt 8.oktober. 

Foto 18.oktober. Klokkeranken her hos meg blomstrer for sent til å sette frø. Selv om vi har lang sesong på Vestlandet, så blir det ikke varmt nok. 

Vi er kommet til 3.november (dagen før det øverste bildet). Det har vært en to tre spredte frostnetter, men det har ikke satt blomstringen tilbake. 

På sørsiden av espalieret har jeg blant annet hatt Løvemunn, en utrolig villig sommerblomst. Dette bildet er fra 7.november. 

Ute og inspiserer blomstene etter et par frostnetter, og kalde dager, på rad. De gisper litt, blomstene, men henger med. Bildet er tatt 9.november. 

Det ble meldt 3 minus natt til søndag, men det ble minus 5. Jeg var ute og la på laken til litt beskyttelse, men vet ikke akkurat om det hjalp. Bildet er tatt 10.november. 

 

En liten kollaps i blomstringen, men kanskje ikke så mye som en skulle tro. Det ser ut som blomster som ikke har sprunget helt ut, og knopper, har klart seg bra. Nå blir det spennende å se hvor lenge mildværet fortsetter, og hvor slitsomt det er for klokkeranken med dag etter dag og natt etter natt med bare noen få varmegrader. Bladverket til denne klatreplanten holder seg forresten grønt lenge.

I går fikk jeg forresten satt det som kanskje blir de siste vårløkene, på sørsiden er jorden tint, men på nordsiden var det stedvis fortsatt tele etter den kalde perioden. Ha en fortsatt fin uke. 

Overvintring av Fuksia og Pelargonia

Da er det på tide å få inn Fuksia, Pelargonia, Afrikansk Lilje og Himmelsblomma her også. Georgineknollene ble tatt inn for et par dager siden. Jeg drøyer det i det lengste, og kjelleren er ikke helt klar ennå, men i morgen skjer det.

Nå har alle krukkene stått under taket i utestuen en god stund, i hovedsak for å tørke opp litt, men det er jo ingen grunn til å ta dem inn før en må. Det blir mer og mer nattefrost nå, men det varer nok ikke så lenge, så egentlig kunne de nok stått over neste mildværsperiode også. 

Får håpe sommerblomsten Nemesia sår seg litt i krukkene til neste år også. 

Tok inn noen småkrukker i går, også denne. Den får stå i stuen så lenge den blomstrer fint. 

Det gjelder å ikke glemme denne fuksiaen, som foreløpig står igjen på trappen utenfor inngangsdøren. 

Flere av fuksiaene blomstrer fint. Legg merke til duftpelargoniaen til venstre. En av disse overvintret i krukke ute sist vinter, men den har ikke begynt å blomstre og da er det kanskje ikke så mye vits. 

Her står de og venter, flesteparten på benken, men noen på bordet og på gulvet foran. I morgen skal de få komme inn. Agapantusene også som kan skimtes bak bordet, de har visnet nesten helt ned. Alt går ned i kjelleren, men det som blomstrer får stå en stund til, i stuen eller i gangen. Jeg pleier ikke å klippe ned og fjerne bladverk, men det kan være noen blir trimmet litt i år så jeg får plass. I kjelleren er det ganske kaldt, noen står helt mørkt andre med litt lys fra et vindu, alle får litt vann sånn rundt nyttår og i begynnelsen av februar. Det varierer litt når de blir tatt opp, men som regel i slutten av mars, kommer litt an på hva jeg gidder.

Det er kaldt her for tiden, men ikke frost på dagtid. Værmeldingen er fin så jeg håper å få gjort litt ute i morgen, i dag ble det rett og slett for mørkt for tidlig. Ha en fin helg. 

Velg høstblomstring

Hos de fleste går hageinteressen ned når høst og vinter nærmer seg, besøkstallene både her og på facebook viser det. Jeg blir egentlig mer gira og har fortsatt mange hageprosjekter jeg gjerne ville ha gjort, i tillegg til at jeg ikke er helt ferdigbesøkt på hagesentrene selv om det begynner å haste litt. Mange av rosene, som jeg viste bilder av i oktober, blomstrer fortsatt, men nå skal jeg vise litt mer av stauder, sommerblomster og blomstrende busker. Høstblomstring er jo noe en kan velge.

Jeg er jo glad i Blodslirekne, har hatt en rosa i mange år, i fjor supplerte jeg med denne røde og i år har jeg kjøpt enda flere. Alle blomstrer fortsatt flott. Skal en ha høstblomstrende stauder som tåler mye er dette et godt alternativ. Jeg vet ikke hvor herdige de er, men jeg er i sone 2. Persicaria amplexicaulis Blackfield. 

Hagehortensia jeg ikke klarte  la være å kjøpe i sommer (selv om jeg har sagt at jeg ikke skal ha flere av sorte, føler ikke at de trives så godt her) har begynt å komme med nye blomster. 

Nemesiaen som hadde frøsådd seg i pelargoniakrukkene blomstrer fortsatt, må huske å vanne, for de begynner å tørke der de står under tak og venter på å få komme inn. 

Hostaen har definitivt gitt seg, men legg merke til blomsten på danglebærbusken foran. Det er første gang den har blomstret etter at den ble plantet i 2014. Jeg har jo ikke plass til den, men foreløpig er den liten. 

Sakalinabeinved (euonymus planipes) blir ca 2 meter høy. De oransje frøene som henger ned og bidrar til kallenavnet danglebærbusk er falt av. Hageguru Elin Conradi kaller den for Dingeldangelbusk i boken sin, Min Villhave, en av mine favoritt hagebøker og en stor inspirasjon da jeg skrev og fotograferte til Fru Halds hage. 

Frøene på det jeg tror er en sverdiris får meg til å tenke på åpne slangegap. 

Hagen sett fra terrassen. Sporeblomst i forgrunnen og blodslireknen bak. 

Løvemunnen holder stand. 

Den mauretanske kattosten er kanskje litt mer sliten, men fortsatt vakker, og den står ganske værhardt til og med lite sol.

Nå er jeg på vei ut i hagen, det er overskyet, men ganske vindstille her i dag. Kanskje blir det en tur på hagesenter også for jeg har ikke rukket å kjøpe løker ennå. Ha en fortsatt fin søndag og ny uke.