Gratis førjulsstemning

Eller i hvert fall nesten. Furu er noe av det jeg forbinder mest med Middelhavet, samtidig som det er så veldig norsk, og noe som gir julestemning helt uten nisser og engler. Og ofte er det helt gratis. Et par trær som trengte trimming på landet og så har jeg plutselig masse julestemning selv om jeg ikke har hatt tid til å hente ned adventsesken fra loftet ennå.

Litt blåbærlyng ble også med hjem, de kan både få blad og bærkart inne. Kongler gir også julestemning.

Svibel er en av mine favoritter i julen, farmoren min hadde alltid svibel, og det er noe jeg må ha. Etter jul tar jeg vare på dem og planter dem ut når det blir vær til det.

Grein fra en stor furu. Gir både jule- og middelhavsstemning for meg. 

En litt annen type furu, eller kanskje den bare har fått mindre næring.

Jeg har egentlig ikke så veldig god erfaring med å bare sette sviblene i et glass sånn som dette, de i fjor ble i hvert fall ikke så flotte som de andre, men dekorativt er det.

Furu pynter opp i adventsstaken også, selv om det betyr at en må passe godt på når lysene begynner å brenne ned.

Furu i en gammel skål på toppen av et skap.

Og i en annen skål sammen med mosekledde greiner. 

Noe av det aller beste er selvsagt at alt er gratis, bortsett fra sviblene som kostet en tier hver. Og fortsatt har jeg masse kvister igjen ute, som skal få pynte der. Hvis du har lyst til å se hvorfor jeg ofte fotograferer på nært hold kan du gå inn på facebooksiden min og se. Ha en fin uke.

Masse løk i krukker og noen busker

For noen dager siden satt jeg mye løk i krukker, og noen busker. Det var ikke akkurat meningen å gå berserk på hagesenteret, men så ble det til at jeg gikk bare ett sted, men to. Sånn går det når Hald er ute og reiser og jeg har bilen for meg selv. Det er jo fristende med 70% rabatt. Egentlig har jeg lyst til å ta meg enda en tur. Det er flere år siden jeg har kjøpt noe særlig løk, og været her er fortsatt mildt og fint, noen dager opp i 10 grader på dagtid.

Når kommunen skal kaste løker hender det at vi i hagelaget får overta noen for å selge på medlemsmøtene våre, her er noen som ble til overs. Hvilke tulipaner det er, eller om de er kraftige nok til å komme opp til neste år vet jeg ikke.

En tom krukke etter kosmos, her kunne selvsagt vært mange flere, men på dette tidspunktet, for et par uker siden ante jeg ikke at det skulle komme flere. Noen tulipaner blomstrer år etter år, andre blomstrer bare en gang, det vil si, hvis de har dannet sideløker og du har tålmodighet nok kan de blomstre igjen om ca 4 år (iflg. et tv-program jeg så med Monty Don).

Her er noen av løkene, tulipaner, narsisser, ruteliljer og krokus. Alle ble plantet i krukker som det har vært sommerblomster i. Tulipaner som Mondial, Spring green, Bulls eye (den rare røde foran), Flaming Evita, Sunny Prince (jeg liker godt de lyse gule fargene), Negrita og Formosa, den skarpe gule og grønne, litt usikker på hvordan den fargen blir i hagen her. Det ble også narsisser, Baby moon, Geranium og Toto, en mikset pose med rutelilje (fritillaria meleagris), crocus sieberi tricolor, og tidligere har jeg også satt blå og hvite snøstjerner (som visstnok skal være rådyrsikre uten at det er noe stort problem her). Jeg har også satt kjøpehvitløk for første gang.   

Jeg kjøpte også noen busker. En marskrossved (viburnum farreri december dwarf (høyden skal bli sånn 1 - 1,5 meter) Rosa blomster fra november til februar, ser det er antydning. Herdig til H4. Den er satt i en krukke på nordsiden, men om sommeren er det allikevel en del sol her. En deutzia, hybridstjernetopp strawberry fields. Her er ikke produsenten helt enig med hagesenteret på hvor høy den blir, 40-60 cm står det på den store lappen, og 1 - 1,5 meter på den lille vaskeseddelen. Uansett er den satt i en krukke på terrassen, den er også herdig til H4, så det burde gå bra. Jeg kjøpte også en sommerfuglbusk, men den er ikke plantet ennå. Jeg holdt jo på helt til det ble mørkt på mandag. Buddleja, davidii Pink Delight. Til slutt en flott lavendel augustfolia dwarf blue, den står også i en krukke på terrassen. Når en planter i krukker bør det en planter være herdig to soner over der krukken står, Her er det sone to, og da prøver jeg med planter som er herdig til sone fire i krukke.

 

Tidligere i høst kjøpte jeg en av disse amerikanske tranebærene. De så så flotte og bunndekkende ut at jeg hadde tenkt å ta meg en tur for å kjøpe flere, men det ble aldri, tenk så hadde de flere igjen. Tre ble med hjem. De heter Vaccinium macrocarpon Bergmann.

Her er de tre siste tranebærene plantet, under en rødpil, rundt en white cover rose, vedsiden av en ullvier. Satser på at det blir bra, se hvordan de slynger seg. Den røde mursteinsmuren er forresten gjenbrukt etter at det første urtebedet ble tatt ned da utestuen skulle bygges, det jeg skriver om i Fru Halds hage.  

Da var det også slutt på lyset, så det ble ikke noen fotografering av løker som ligger tett i tett, for det kan de selvsagt. Vi får se om det blir noen flere turer til hagesentrene, hvis mildværet holder seg eller om jeg kanskje snart skal få ryddet opp inne og begynne å forberede julen. Ha en fortsatt fin uke.

Kristorn til meg og fuglene

Utenfor gjerdet mitt står en flott og stor kristorn. Det er egentlig et under at det klarer å vokse der, for det vokser ut fra en mur, og allikevel er det mange meter høyt. I år har det ekstra mange fine røde bær. Tilsvarende tre inne i hagen har ingen bær i år. Jeg plukker gjerne inn kristorn til jul, de står lenge i en vase. I dag la jeg merke til at fuglene omtrent har snauspist bærene i den øverste halvdelen av treet, så hvis jeg skal prøve å stjele et par greiner med bær må jeg gjøre det kjapt.

Flotte kvister å ta inn, og de står lenge. 

Det er jo ikke så vanskelig å forstå at fuglene blir fristet.

Bare en liten del av treet, det er noen dager siden bildet er tatt, i dag pøsregner det her. 

Både dette kristorntreet (ilex aquifolium) og det som vokser i min hage er nok trær som har sådd seg selv. Det vokser mye "vill" kristorn i området her, spesielt i Sunnhordland litt nord for Haugesund. Kristorn er en vintergrønn busk/tre som ofte har taggete blader. Trives både i sol og litt skygge, dette står i full sol, men bildet er tatt fra skyggesiden. Kristorn tåler godt beskjæring, og liker seg også i krukker. Jeg finner ofte små kristornplanter i hagen og da setter jeg dem gjerne i en krukke. Vill kristorn vokser på kalkbelter, så den er glad i kalk. Herdig sone 3-5, men kan være utsatt for rotfrost ved tele, spesielt i krukke. Kristorn vokser sakte. 

I dag har jeg forresten vært og kjøpt litt busker (ikke planlagt) og løker (litt planlagt) til 70% på Hageland. Når en kan få det så billig er det bare å hamstre. Jeg kommer til å legge løkene i krukker, tror jeg. Har jo litt ledige krukker nå når sommerblomstene har sagt takk for i år. Skal fortelle mer om det siden, for det regnet sånn da jeg kom hjem at alt fortsatt står i bilen. Ha en fortsatt fin kveld.

Samle vinterstemning

Det er så utrolig mye fint å finne i naturen, ting som kan pynte opp i hagen og på trappa og lage litt god stemning enten en har mye vintergrønt fra før eller ikke.

Jeg har vært inne på hytta til foreldrene mine for å hjelpe dem å rydde opp litt, det er utrolig koselig å jobbe ute på tomta. Rundt null grader, kanskje litt minus ettersom solen gikk ned, men veldig fint å være ute.

Jeg fant jo selvsagt mange skatter som jeg ikke klarte å kaste, men som ble med hjem. Greiner som var kledd i forskjellig mose for eksempel.

Haugen bare vokste og ble større og større, ble litt problemer med å få inn i bilen til slutt. Her er furu, einer (som vi kaller brake), diverse greiner og gran.

Noe må bli igjen også.

Tror jeg har skrevet om før at små furuer er veldig enkle å dra opp med roten, og lett å få til å trives. Jeg tar dem med hjem og planter i krukker. Hvis du tar fra en annens eiendom må du selvsagt spørre først. Men forvillede små furu eller gran i veikanten er det ikke så mange som samler på.

Noen av furuene med rot er plantet i disse små terrakottakrukkene, det går fint her. Furu trenger ikke mye jord, de bor jo ofte i bergsprekker. Konglene tror jeg er fra graner. Vanlig mose ble også med. Jeg bruker forresten gravlys (de helt enkle som kjøpes i 2-pk og som det er meningen å sette inn i andre lykter) til å ha i utelyktene. De har jo egentlig ingenting med graver å gjøre, det er bare vi som kaller dem for gravlys. Mye rimeligere enn å bruke telys eller vanlige lys og de varer jo i flere døgn. 

Nede ved garasjen har jeg skiftet ut sommerblomstene med vintergrønt. I krukken til venstre har jeg stukket ned noen greiner med einer, det vokser stemorsblomster der som fortsatt blomstrer fra før. I trebøtten har jeg stukket ned små furutrær. Ingen av disse har røtter, men de kommer til å stå fine en god stund for det, hvis ikke vinden blir for kraftig da. Det hender jo at pynt forsvinner i vindkastene her ute ved havet.

En krukke ble fylt med resten, kanskje jeg kan bruke den som lager hvis jeg skal pynte litt inne etter hvert. Denne dagen var det så vått ute at alt var søkkvått, spesielt mosen.  

Det er deilig med høst og vinter også, og teknisk sett er det jo høst i et par uker til, og her som det foreløpig ikke er noe snø har vi fortsatt høstfølelse, sånn som høsten pleier å være her, våt og vindfull. Ha en fortsatt fin uke.

Hagebok for alle

Hvis du ikke allerede har lest hageboken min, Fru Halds hage, anbefales den selvsagt. En litt annerledes hagebok som passer for alle, enten du er ny hageeier, eller har metervis med hagebøker fra før. Boken handler om utviklingen av min egen hage gjennom tjue år, og om samarbeidet mellom meg og mannen min. Den er inndelt i sesonger og måneder og handler også om hagen om vinteren. Selv om hagen min ligger i sone 2, er de aller fleste plantene som omtales herdig i det meste av landet, og mange også i hele. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn at jeg har valgt så mange planter i hagen med så høy herdighet, det er nok litt tilfeldig. Boken selges i alle bokhandlere, inkludert nettbokhandel, men det kan nok være at den noen steder må bestilles. Prisen er kr. 389,-. Den kan også lånes på mange bibliotek.

Fru Halds hage kom ut i april 2016. Forsidebildet er tatt fra hagen mot terrassen. Boken inneholder omtrent 120 bilder som er tatt over flere år, jeg har selv tatt alle, og de er gjengitt som de er tatt uten manipulering. Nedenfor kan du se noen av dem.

Disse orientvalmuene har jeg arvet fra min farmors hage, de er et syn når de står i blomst, og humlene elsker dem.

Dette er et utsnitt fra terrassen, der jeg har mange krukker. I fugleburet står en hvit hengelobelia, i terrakottakrukken en evighetsblomst som heter nikkesolveng (helipterum manglesii).

Boken handler mye om samarbeidet mellom Hald og meg, og det er i denne kroken øverst i hagen de fleste diskusjonene om hva som skal gjøres i hagen finner sted. 

Noen av disse bildene har jeg vist her før, for eksempel dette av regndråpene i dillblomsten. Boken handler om alt som er i hagen inkludert urter, grønnsaker og frukt.

Denne rosen, glamish castle, eksisterer ikke mer, jeg klarte å ta livet av den i sommer. Den var ganske lunefull, og blomstret lite, men av og til kom den med en strålende blomst sent på høsten. Dette bildet er av en bukett plukket 6.november for noen år siden.

Humleblomsten (geum coccineum) fortalte jeg nettopp at har hatt tre omganger med blomstring i år.

Høstbilde fra terrassen, tatt fra utestuen. 

Det er ikke mange snøfnuggene vi har hatt hittil i år, men da dette bildet ble tatt i fjor likte både jeg og forlaget det så godt at det kom med i boken på overtid. 

Til venstre for Hald på bildet lenger oppe står magnoliatreet. Det er en hybridmagnolia loebneri merrill. Nå i vinter må jeg stamme det litt mer opp for det skygger for mye for bedet bak. Må huske å gå ut og merke greinene som skal tas. Jeg tar dem litt etter litt fra begynnelsen av januar, driver blomstene fram inne. 

Det har vært mye vind og regn her denne vinteren, men det gjør at jeg gleder meg enda mer til det blir skikkelig vår og sommer. Jeg har noen hagebøker jeg har tenkt å få lest selv også, det kan aldri bli for mange hagebøker.

Overvintring av fuksia og pelargonia

Pelargoniaene har vært inne i en drøy uke, og nå har fuksiaene kommet inn også, først fikk de en ukes tid i drivhuset, men så tok jeg dem inn, dumt å risikere noe når det er meldt om mange kuldegrader fremover.

Først stod de fleste pelargoniaene under taket i utestuen. Er litt greit å samle dem i tilfellet de må inn i en fart for de står vanligvis plassert rundt på forskjellige steder i hagen. Alle kom inn for en uke siden, men platiniumen har stått ute hele tiden, den vet jeg tåler litt frost.

Fortsatt god blomstring, selv om blomstene er færre og mindre på mange av plantene, siden de ikke har fått gjødsel siden juli, er mange like fine. 

Her er jeg med en platinium, på vei fra et sted til et annet, via drivhuset.

I vår satt jeg forskjellige pelargoniastiklinger direkte ut i bedene, fordi jeg ville se hvor mye de vokste i løpet av en sesong i forhold til i krukke, og min konklusjon er at de liker seg bedre i krukke. De flotteste ble gravd opp og satt i krukker for å overvintres inne.

De fleste fuksiaene ble i første omgang plassert i drivhuset. Jeg har overvintret vanlige fuksia i uoppvarmet drivhus, men da må de selvsagt pakkes inn. Jeg foretrekker å ha dem i kjelleren.

Fortsatt er blomstene fine. Både pelargonia og fuksia blir oppbevart i kjeller over vinteren her hos meg. Rommet er et vanlig kjellerrom uten oppvarming, med et lite vindu. Jeg tar ikke av blader, men korter noen ganger inn de lengste greinene, spesielt får denne fuksiaen her lange greiner. Hovedklippen blir tatt til våren. Jeg vanner litt et par ganger i løpet av vinteren. 

Litt stemoderlig behandlede fuksiastiklinger fra i år. Mulig disse får stå et sted der jeg kan følge litt med siden de fortsatt er små. 

Denne har fått stå på trappen ute helt til alle kom inn på søndag. Nå står den på kjøkkenet og der får den stå så lenge den blomstrer. Jeg setter krukkene ned i kjelleren etter hvert som blomstringen er ferdig.

Denne heter Tom Thumb, og er herdig ute her i sone 2, men den dør helt ned hver vinter, og rekker ikke å vokse mer enn dette på en sesong, den starter også blomstringen veldig sent. Så i år har jeg bestemt meg for å prøve å ha den inne. Foreløpig står den i den kalde yttergangen. 

I år er det bare de først rosa og hvite pelargoniaene som har fått plass i trappen. De andre står foreløpig i stuen. Jeg tar dem ned i kjelleren etter hvert som de er avblomstret, de fleste er nede i slutten av måneden, men noen av de minste får kanskje stå fremme hele vinteren. De trives både på soverom og i stuen, og min erfaring er ikke at de trenger ekstra lys selv om de står i et oppvarmet rom. I fjor vinter hadde jeg en som blomstret på peishyllen gjennom hele vinteren.   

Alt det andre er også kommet inn nå, georgineknoller, himmelsblommaknoller, afrikas blå lilje (som gjerne vil ha litt gjødsel etter blomstring og frost før den kommer inn), potetblomsten, cannaen, blodbeger. Det er fortsatt en nydelig dag her, med sol og vindstille, men i dag morges var det minus 4, så da var det kanskje bra at alt som skal inn er inne. I fjor tok jeg ikke inn før 21.november, men da var blomstene litt stresset, så det var nok litt sent. I kveld er det hagemøte i Haugesund hagelag, og vi skal bli inspirert av vår nestleder, Karl Edvard Eidsvåg, som skal lage dekorasjoner til førjulstiden.
Ha en fortsatt fin uke, og ikke glem at Fru Halds hage blir en flott julepresang.

Blomsterbukettens tre sider

Dette er nok ikke årets siste blomsterbukett, for jeg pleier å plukke buketter hele året, men siden det er meldt mange kuldegrader fremover plukket jeg inn en bukett i formiddag. Vi har ikke fått snø her som mange andre steder, men det er kaldt, nattefrost og i dag har det bare vært et par varmegrader på dagtid.

Den nye tommeliserosen blomstrer fortsatt som bare det, så mye at jeg plukket to greiner til å ha med i buketten uten at det gjorde så mye. Til venstre en rødkløver (trifolium pratense) som heller ikke gir seg, fortsatt god blomstring. Litt over blodslirekne (persicaria ampl. rosea), den lange lys rosa, den har blomstret i flere måneder og får fortsatt nye blomster. Helt til høyre solsikke (helianthus debilis italian green heart). Den blå er Klematis president. De grønne og hvite bladene er brokbladet beinved (euonymus fortuneii emerald gaiety).

Fra en annen side sees selvsagt noen av de samme blomstene, men også oktoberbergknapp (sedum), gul valmuesøster (meconopsis cambrica), rose uten navn, ringblomst (callendula officinalis). 

Fortsatt samme blomsterbukett, tredje side. Solsikkern, presidenten og helt bak skimtes vivendel (lonicera periclymenum), også kalt kaprifol.

Skal vi se hvilke flere blomster som er med i buketten; agurkurt (borago officialis), mølleblomst (clarkia), gullknapp (cephalaria gigantea), lavendel (lavendula augustifolia), kjempekrage (chrysanthemum), 

Det er fortsatt mange blomster som ikke er med i buketten som blomstrer. Denne blomkarsen (tropaeolum), for eksempel, tagetes, dvergslirekne, scabiosa, kosmos, og mange av rosene som jeg har vist tidligere. 

Dette er den rosen som bare var en knopp sist jeg la ut, kan det være en heritage?

Det jeg egentlig skulle skrive om i dag var om fuksia, pelargonia og alt det andre jeg har tatt inn, men det får heller bli neste gang for i dag tok blomsterbuketten over. Ha en fortsatt fin kveld.