Ukens plante: Stinkjulerose

For mange år siden fant jeg en liten spire i bedet på den kaldeste og mest skyggefulle delen av hagen. Den så spennende ut, og jeg lot den stå. Så på at den vokste seg større og større, og ble forundret over at det etter hvert kom grønne blomster. Jeg googlet meg fram til at det var en stinkjulerose (helleborus foetidus). Bladene er vintergrønne og de søte grønne blomstene med en rød kant kommer sent om høsten og bruker vinteren til å utvikle seg.

Jeg aner ikke hvor denne planten kom fra, kanskje kom frøet med vinden, eller med en fugl? Det varierer litt hvor tidlig stinkjulerosen blomstrer, ikke bare i forhold til været tror jeg, men også hvor gammel den er. Det virker som planten bruker noen år på å vokse seg stor, og så dør den. Men ikke før den har fått mange frøplanter rundt føttene. Dette bildet er fra slutten av mars.

Planten blir ganske høy når den er fullvokst og blomstene rager over de vintergrønne bladene, kanskje opp i mot en meter. Skal være herdig til sone 4, og i motsetning til andre juleroser trives den godt i skyggen. 

Til tross for navnet lukter den ikke vondt. Det sies at den vonde lukten kommer når bladene knuses, men det har jeg faktisk aldri prøvd. 

Det er litt koselig når blomsterknoppene kikker fram fra snøen. I motsetning til andre juleroser klapper ikke blomstene sammen selv om det blir snø og kaldt.

Juleroser liker kalkholdig jord, og jeg syns stinkjulerosen selvsår seg mer enn andre juleroser.

Ha en fin helg i snøen, her er det fint vær med sol og vindstille, men fortsatt kaldt og snø. Håper det blir litt mer vårlig fremover.