Fra å ha mest lave og middels høye stauder har jeg de siste årene gått over til høye, ofte må jeg si det er ubevisst, for med den vinden og så mye regn som vi har her bør staudene kunne stå av seg selv. Hva kan jeg si, valgene er ikke alltid like rasjonelle.
 |
Jeg har kalt denne for Prakthjelm, var sikker på at den var merket det, men her om dagen var jeg på let etter noe annet i Hageselskapets staudebok, og da ser jeg at den ligner mer på Oktoberhjelm, og at Prakthjelm har lyseblå og hvite blomster. Måtte ut å måle og min er 165 cm høy (Prakthjelm skal bare bli 100), min er i ferd med å avblomstre nå, så blomstringstid august-oktober stemmer ikke helt, passer bedre med Prakthjelmens juli - september. Kanskje jeg kan kalle den for en praktfull oktoberhjelm? |
 |
Kjempealanten blir også høy, den legger seg litt ned, men det er mer voksemåten enn vinden. Hjelmen holder seg forresten oppreist. |
 |
Den mauretanske kattosten er vel mer å regne som en toåring, den blir høy, og den legger seg lett ned, men veldig fin det er den. Denne står ganske skyggefullt til. Rosen bak er New Dawn, som nå begynner å komme seg etter å ha bli flyttet for et par år siden. |
 |
Dagens siste høye staude er den høyeste, akkurat denne er 185 centimeter. Præriemjødurt Filipendula rubra Venusta Magnifica. Det står på vaskelappen at den bare skal bli 150 cm, men den blir altså høyere. Herdighet til H6. Selve blomsten kan bli ganske tung i regnvær og dra planten litt ned, men når den tørker spretter den opp igjen.
Ha en fortsatt nydelig uke i det flotte været. |