Vårkjærminne og andre vårtegn

Nå har vårkjærminne begynt å vise de blå blomstene sine her. Til og med perleblomst, scilla og kuleprimula er på vei opp. De små påskeliljene som hvert år kjøpes i pottevis og settes ut når de er avblomstret er også kommet ganske langt i motsetning til de vanlige påskeliljene som bare viser grønne knopper. Med fint vær vet jeg hva jeg skal etter middag i dag - ta på et digert skjerf og trosse forkjølelse og hostekuler for å kikke etter mer liv.

Det var jo egentlig vårkjærminne (omphalodes verna) jeg hadde tenkt å skrive om. Skulle bare ut en tur og se om det var kommet noen blomster. Det hadde det. Ikke så mange som her, men noen få. Dette bildet og det nedenfor er fra litt senere i april. Jeg har skrevet om denne flotte bunndekkende stauden før. Den blomstrer hele våren, sprer seg med utløpere og er enkel å dele. Så fort det blir litt varmere i været har jeg tenkt å dele den litt opp og plante under noen busker helt øverst i hagen. Den trives i halvskygge, og er herdig i hvert fall til sone 4. 

De gule blomstene bakerst i bildet er smørblomster, jeg kaller dem i hvert fall det. De sprer seg over alt, og er egentlig en plage, men er så søte at jeg aldri kommer lenger enn til sånn halvhjertet å ruske dem bort etter at de er avblomstret .

Lyngen har allerede blomstret lenge. Dette bildet, og de to under er fra 2. april 2012. Nesten så mye snø som dette var det i dag morges også, men den har heldigvis smeltet bort nå. 

Hvert år blir det kjøpt noen potter med små minipåskeliljer. De havner rundt om kring i hagen etterpå, og er de første påskeliljene som titter frem.

Til og med en scilla var dukket opp, om ikke så høy som disse. Våren er nok litt senere i år enn i fjor. En liten blå perleblomst fant jeg også. Det blir kjekt å gå på oppdagelsestur i hagen fremover.

Denne kuleprimulaen er nok fra tidligere år, litt senere i april, men den har begynt å vise fargene sine allerede,selv om stilken foreløpig mangler.

Nei nå må jeg ned å lage middag. Ha en fortsatt fin og vårlig uke.

Duk i hagen

Jeg har etter hvert blitt en stor motstander av å ha duk i hagen, enten det er i bed, i skråninger, under busker, eller gangveier. Syns det er mer jobb med duk enn uten. Frøugress frør seg allikevel og røttene hekter seg opp i duken og blir umulig å luke bort. Rotugress klarer å presse seg gjennom  uansett, løvetann vokser jo selv gjennom asfalt. Noen steder i hagen har jeg den tynne, svarte duken, mens i gangveiene har jeg en tjukkere type veiduk, men det er samme historien der. Like mye ugress, og mye vanskeligere å luke.

Selv løkblomstene vokser gjennom duken. 

I tynn svart duk som dette blir det selvsagt lett hull og den varer ikke evig, men løkblomster som ble gjenglemt i jorden da duken ble lagt kommer opp uansett. De lager sine egne hull. Denne duken har ligget et sted som ikke har vært forstyrret av spader og nyplanting etter at den er lagt. 

Her er den samme type duk, eller kanskje litt tjukkere i et annet "bed". Dette er ikke et bed som blir luket, og duken ble lagt for å holde skvallerkålen unna, uten at det hjalp så mye og lenge. Den presser seg gjennom og kryper under til den finner et sted å komme opp. Her er det skjoldsildren som presser seg opp, den vil jo gjerne ha røttene sine i jordoverflaten, men også kjempekonvallen har vokst seg gjennom. Smørblomstene har etablert seg uansett. Duken er umulig å fjerne uten å fjerne staudene samtidig, så den må bli, men noen ny duk kommer ikke inn i denne hagen. 

Vel, dette er min erfaring. dere har kanskje gjort andre? Kan forresten fortelle at hageboken min kommer til lager om et par dager, så snart blir den å finne i bokhandlere over hele landet, og noen andre butikker også, her lokalt på Haugalandet. Ha en fortsatt fin uke.

Ukens plante: Lungeurt

En av de staudene som stod i hagen her da vi overtok for over tjue år siden var en lungeurt, en av de tidligste staudene i hagen. Det er allerede flere uker siden jeg så at en blomsterknopp viste frem fargen sin enda så kaldt vi har hatt det i år.

Lungeurten (pulmonaria) vokser i store tuer, og den liker seg godt i skyggen. Den er enkel å dele. Den finnes i flere sorter, både med og uten flekker på bladene, og den er herdig helt opp til sone 7.  

Jeg har lungeurten flere steder i hagen, min har røde blomster som kan gå litt over i blått. Jeg har også en blå flekklungeurt, som jeg ikke har hatt så lenge at den er blitt fotografert ennå. Flekklungeurt finnes også i hvitt.

Se på de søte små hårete blomsterknoppene. Lungeurten er en av de første staudene som kommer, allerede på senvinteren. Etter at den er avblomstret fortsetter bladene å vokse. 

Lungeurten bryr seg ikke om det kommer snø. Den liker seg over alt, og tåler godt både vind, skygge og litt saltråk. Den blir ikke så høy, men den krever sin plass i bedet. En fin bunndekker som kan bli opptil halvmeteren høy. Flekklungeurten noe lavere. 

Ha en fortsatt fin påske, håper den har vært fin så langt. Tenk, om under en uke er det april.

God påske

Med ønske om en god påske der vi forhåpentligvis bare skal slappe av i solen og kose oss i hagen med eller uten små og store prosjekter. Rett over påske blir Fru Halds hage å finne hos bokhandlere over hele landet. Og i litt andre butikker også.

Påskeliljer på trappen er alltid hyggelig. Når de er ferdigblomstret blir de gravd ned et eller annet sted i hagen, sånn at jeg kan nyte dem til neste år også.

Fuging mellom hellene

På den ene delen av terrassen har vi heller som er lagt i sand. Der vokser det utrolig godt og det går ikke mer enn et par sesonger så er hellene helt overgrodde. Kløveren har jo en fantastisk voksevillighet, og gress og alt mulig slags ugress også. Det hjelper ikke at det har vært et fint sted å finne lavendelavleggere, noe måtte gjøres. Valget falt på en fugemasse som skulle bli så hard som "betong".

Her er de grønne fugene frisert ganske nylig. Når det grønne er holdt nede er selvsagt fugene kjempefine, hadde det bare vart. Til venstre sees forresten den hvite sommerfuglbusken som ble altfor stor til å være her og som nå er flyttet med hell. Og bak den vokste lavendelen som før strødde mange barn rundt omkring i fugene. 

Først måtte hellene ordnes litt på, så måtte ugresset drepes og røttene måtte fjernes så langt ned som det gikk. Deretter ble fugemassen Pave Fix Plus fordelt ned i fugene. Det var litt av en jobb så vi måtte ta hver vår tørn. Her er Hald i gang. Etter noen dager er massen helt hard, som betong blir det beskrevet, men det viste seg å være en liten overdrivelse. 

Her har vi vel en tredjedel igjen. Nå er jo mange av disse fugene ganske brede, sikkert litt bredere enn det som ble anbefalt, men sånn ble det. Vanlig betong hadde sikkert vært enda mer effektiv, men vi så for oss at det ville bli ganske grisete og den fugemassen vi valgte var ganske tørr å jobbe med for så å stivne helt på egenhånd. 

Resultatet ble i utgangspunktet ganske bra, men det tok ikke så veldig langt tid før gresset begynte å vokse opp gjennom de nye "betongfugene". Mauren klarte også å klore seg gjennom. Vi har hatt en del maur under hellene, og de måtte kjempe seg ut i frihet, noe det så ut som de klarte helt fint. Med pulverisert betong som resultat.  

Det blir ganske spennende å se fremover når det begynner å bli fart på veksten hvor grønne fugene kommer til å bli, eller om de fortsatt kommer til å holde seg grå. Er det noen som har erfaringer med dette?

Såøkt i drivhuset

I går fikk jeg endelig tatt en skikkelig økt med såing i drivhuset. Både av frø som skal få stå i drivhuset og spire etter hvert som det blir varmt nok. Som dufterter, sukkererter, svarte fioler, svart stokkrose, plukksalat og fizz kålsalat. Men også frø som jeg tar inn i varmen, enten fordi de bruker lang tid på å spire eller fordi blomstringen ellers kommer så sent. Som persille, prydtobakk, mirakelblomst, himmelsblomma og sporeblomst. Og tomat. Jeg ser rundt omkring at det er mange som har full produksjon inne allerede, men så lenge plantene ikke kan settes ut før rundt midten av mai syns jeg ikke det er noe poeng. Egentlig syns jeg midten av mars også er litt tidlig, og jeg har en ny såøkt med resten i begynnelsen av april.

Dufterter er en sommerblomst jeg liker å ha. Den lukter jo vidunderlig. Det gjelder vel det samme for dufterter som for andre erter at man ikke skal plante i den samme jorden som året før.

Duftert er utrolig fin i vasen, og jo mer en plukker desto mer blomster skal det komme. Skikkelig oppbinding syns jeg også gir flere blomster, akkurat som det gir flere ertebelger på sukkererten.

Himmelsblomma er en plante jeg sådde for første gang i fjor. Den har veldig søte blomster, som kommer ganske sent på sommeren. Se den flotte, glinsende blåfargen. Den skal kunne overvintre inne, på samme måte som georginer, den har små knoller, men for å være på den sikre siden sår jeg litt også. 

For et par år siden fant jeg en spennende plante på Haugesund Hagelags planteloppemarked. Jeg ante ikke hva det var, og fikk hjelp her inne på bloggen med å identifisere den. Mirakelblomst. Her står den i bedet foran sommerfuglbusken, og det ser ut til at den er sneglesikker. Den får store, svarte frø, og er enkel å så. Passer både i krukke og i bed. 

En annen sommerblomst jeg pleier å ha er prydtobakken. Jeg tok frø av en rosa, men noen av blomstene ble hvite. Spennende å se om det blir noe i år. Det som er litt vanskelig med prydtobakken er at frøene er så utrolig små og her som det regner så mye er det vanskelig å høste dem tørre. Men det pleier å gå bra allikevel. 

Jeg liker også veldig godt denne med limegrønne blomster. Prydtobakk liker seg både i bed og krukke, og blir også fin med mye skygge. Jeg mener den er sneglesikker. Et alternativ til å kjøpe frø hvis en vil teste ut en ny plante er å kjøpe en ferdig plante, og så ta frø av egen plante til neste år.

Men foreløpig ser det sånn ut. Like utrolig hver gang at disse pottene med jord skal bli til et rikt vell av blomster i løpet av sommeren. Jeg bruker vanlig plantejord som jeg blander med sand når jeg sår. Vanligvis dekker jeg frøene med sand, men i år hadde jeg ikke mer igjen akkurat da jeg stod her, så det ble den samme sandblandede jorden på toppen også. Klokken begynte å nærme seg mørkt og det var iskaldt ute. Her ute i drivhuset er det så fuktig at jeg ikke pleier å dekke med plast, men det gjør jeg inne.  

Ha en fortsatt fin uke. Med påsken som nærmer seg blir det kanskje ekstra tid til å være i hagen, eller kanskje det blir mer snø, ski og appelsiner. :)

Drivhusvask

Endelig har jeg tatt mot til meg og begynt på rydding og vasking av drivhus. Har jo ventet litt på det ideelle været, men  måtte bare innse at hvis det skulle bli gjort var det bare å gå i gang uansett vær. Så i et ganske jevnt duskregn ble alt båret ut, drivhuset ble dusjet innvendig med vaskemiddel og spylt. Nå venter jeg på at det skal tørke opp litt før alt bæres inn igjen.

Før jeg begynte måtte jeg bare pynte med en liten stemorsblomst. Trengte litt inspirasjon. Kjøpte et brett i går. Jeg sår mye stemorsblomster selv, men det tar en stund før de kommer siden frøene ikke er kommet i jorden ennå, så inntil videre får jeg nyte de som er kjøpt i butikken. 

 

Det ser jo litt ut som jeg har bakgårdssalg, men det er ganske mye som er stuet inn i drivhuset gjennom vinteren. Til venstre er undervanningskassen som jeg har skrevet om tidligere. lecakulene i pottene legges i bunnen av vanningskassen, selve pottene brukes til tomater. Inni selve drivhuset har jeg betonggulv, så alt blir dyrket i potter. Det var så mye skvallerkål der drivhuset skulle stå at det var ikke noe alterntiv å dyrke direkte i jorden. Dessuten er det veldig værhardt her, som du ser av treplatene der vinduer er knust, så jeg trengte et skikkelig fundament for at ikke hele drivhuset skulle blåse bort.

I drivhuset har jeg et helt vanlig høyt Ikea-bord som plantebord. Rundt mesteparten av bordet er det laget en kant, oppi her har jeg en voksduk, det gjør at når jeg skal reise bort kan jeg legge undervanningsmatter eller aviser på bordet, fylle på med vann og sette alle småpotter her, f eks basilikumen som trenger jevnt tilgang på vann og ikke får stå ute selv om sommeren.

Det ble litt stemorsblomster på trappen også. Ha en fortsatt fin søndag, jeg må ut i regnet igjen og rydde alt på plass. 

Ukens plante: Agapantus

Afrikas blå lilje (agapanthus africanus) er en vakker og eksotisk plante med blå blomster på en tjukke høyreiste stilker som rager over bladverket. Er flott i terrakottakrukker. Med mindre hagen din er i sone 1, kanskje sone 2, må den inn om vinteren. Og hvis den blir stående ute bør den helst graves ned i bedet.

Agapantus liker å vokse i en trang krukke, og mange venter med å skifte til den eksisterende nærmest blir sprengt i stykker av røttene. 

Det er litt uenighet om hva som får denne afrikanske liljen til å blomstre. Peter Englander som er en svensk hagefyr kjent for middelhavshager mener at den bare skal gjødsles etter blomstring. Men jeg så nettopp et program med engelske Monty Don der han både viste liljen i sitt rette miljø i Sør Afrika, og sa at den for å blomstre måtte ha gjødsel hver tredje uke gjennom hele sesongen. Hva er riktig? Hvilken erfaring har du?

Jeg har bare blå, men den finnes også som hvit.

 

Agapantusen må stå i sol, og hvis du bor sånn at du kan overvintre den ute må du regne med senere blomstring.

Omsvermet av humler. 

Jeg har min på terrassen og det er alltid noe å se på.

 

Det nærmer seg høst og det er ikke mange blomster igjen på denne, men humlene har ikke fått nok ennå.

Dette er mine agapantus i dag. Nå er de tatt opp fra kjelleren. Jeg overvintrer dem i et vanlig kjellerrom, og selv om det er både ganske mørkt der de står under et bord, og ganske kaldt, så har de begynt å spire. Den nederst til venstre har jeg fjernet de visne bladene. I vinter har jeg også hatt en ute, men husker ikke hvor jeg satt den, og hvis den har klart seg er det nok allikevel en stund til bladene viser seg, vil jeg tro. Det er fortsatt litt tele i bakken og frost om natten. Vanligvis setter jeg denne rett ut, men siden det er ekstra kaldt i år tar jeg den kanskje inn et par netter først, eller lar den starte utelivet i drivhuset.

Her har agapantusen begynt å få knopper, dette bildet er vel tatt i begynnelsen av juli i fjor, en kald sommer. Dette er forresten en variant av forsidebildet på boken min.

Sånn ser knoppene ut når de begynner å folde seg ut.

Og her er den kommet litt lenger. Blomstene kommer sent på sommeren., og det er alltid like spennende å se om det kommer noen i det hele tatt. Ikke alltid det skjer her i hvert fall. Et tips er forresten å la den få litt kulde før den tas inn om høsten.

Det var litt om agapantus, del gjerne dine erfaringer om denne flotte afrikanske planten. Ha en fortsatt fin uke i det flotte vårværet. Håper det er like fint som her over alt.

Hagelaget på tur

I helgen var vi en gjeng fra styret i Haugesund hagelag som var på representantskapsmøte i Hageselskapet Rogaland. Det ble en veldig hyggelig tur med mange flotte planteforedrag inkludert innlegg fra Arild Sandgren, redaktør i Hagen for alle. Og jeg fikk fortalt litt om bokprosjektet mitt også. På hjemveien måtte vi innom et hagesenter i Stavanger, så det ble noe trangt om plassen resten av turen. Det er mange fine hagesenter i Haugesund, men det er rart med det, alltid kjekt å se hva de har andre steder også. Busken i midten er en ekte sypress, som får et godt hjem i hvert fall dette sommerhalvåret, for den tåler ikke frost og er ikke herdig hos oss.

Bildene fra turen er lånt fra facebooksiden til Haugesund Hagelag. Hagelaget vårt har 160 medlemmer, men møtene våre er som regel åpne for alle. Allerede i morgen, tirsdag, kommer Henry Tendenes, sekretær i fylkeslaget, til oss for å snakke om iris og liljer. Vi gleder oss. 

Og her er mine beskjedne innkjøp. Våriris, reticulata og rutelilje, fritillaria. Våriris har jeg hatt før, men den gikk ut. Rutelilje har jeg aldri hatt, men har lenge tenkt å skaffe. I tillegg vant jeg faktisk en hvitrips på utlodningen etter middagen. Alltid hyggelig å vinne for det gjør jeg nesten aldri. 

Alle snakker om været, jeg også, det er nydelig, men nå vi jeg gjerne ha bort resten av snøen i hagen. Og litt varmere sånn at jeg kan stå ute og frisere pelargoniaene nå når de må opp fra kjelleren. Men uansett, ha en strålende uke.

Ukens plante: Stinkjulerose

For mange år siden fant jeg en liten spire i bedet på den kaldeste og mest skyggefulle delen av hagen. Den så spennende ut, og jeg lot den stå. Så på at den vokste seg større og større, og ble forundret over at det etter hvert kom grønne blomster. Jeg googlet meg fram til at det var en stinkjulerose (helleborus foetidus). Bladene er vintergrønne og de søte grønne blomstene med en rød kant kommer sent om høsten og bruker vinteren til å utvikle seg.

Jeg aner ikke hvor denne planten kom fra, kanskje kom frøet med vinden, eller med en fugl? Det varierer litt hvor tidlig stinkjulerosen blomstrer, ikke bare i forhold til været tror jeg, men også hvor gammel den er. Det virker som planten bruker noen år på å vokse seg stor, og så dør den. Men ikke før den har fått mange frøplanter rundt føttene. Dette bildet er fra slutten av mars.

Planten blir ganske høy når den er fullvokst og blomstene rager over de vintergrønne bladene, kanskje opp i mot en meter. Skal være herdig til sone 4, og i motsetning til andre juleroser trives den godt i skyggen. 

Til tross for navnet lukter den ikke vondt. Det sies at den vonde lukten kommer når bladene knuses, men det har jeg faktisk aldri prøvd. 

Det er litt koselig når blomsterknoppene kikker fram fra snøen. I motsetning til andre juleroser klapper ikke blomstene sammen selv om det blir snø og kaldt.

Juleroser liker kalkholdig jord, og jeg syns stinkjulerosen selvsår seg mer enn andre juleroser.

Ha en fin helg i snøen, her er det fint vær med sol og vindstille, men fortsatt kaldt og snø. Håper det blir litt mer vårlig fremover.

Klesklyper

Klesklyper kan brukes til så mangt, for eksempel til merkepinner. Noen planter sår jeg hvert år, da kan det være greit å merke klesklypene permanent. Andre sås bare en gang, og da bruker jeg vanlige treklyper naturell som jeg merker med blyant.

Trehvite klesklyper males, og pyntes hvis du vil.

Etter at malingen er tørket så pynter du og skriver på navn på planter du vet du kommer til å så flere ganger. Og så til slutt lakkes alt. Disse har holdt i mange år, og pynter mer opp i drivhuset enn at jeg nødvendigvis bruker dem så mye, i og med at jeg har merket dem med plantenavn jeg ikke sår hvert år.:) Tungepinner, som jeg skrev om tidligere, kan selvsagt pyntes på samme måte.

Dette bildet er fra noen år siden, har dessverre ikke kommet så langt i år, men her er blomkarse, dill og kosmos som er noe jeg sår hvert år.

Ja, her laver snøen ned i dag, det er ikke så lett å se at det er vår ved å se ut vinduet. Lenge siden vi har hatt så hardnakket vinter her i Haugesund. Mange har sådd mye allerede, og snart skal jeg også så litt mer. Ha en fortsatt fin uke.