Magnolia og rododendron blomstrer inne

Jeg har tidligere skrevet om magnolia, og om at jeg driver kvister inne. Nå er de første blomstene kommet. Siden jeg måtte beskjære en rododendron tenkte jeg at jeg skulle prøve å se om de ville blomstre inne, har aldri prøvd før og hadde ikke noen store forhåpninger, men nå har den første blomsten åpnet seg.

Magnolia (hybrid magnolia loebneri merrill). Er ikke lenge siden jeg skrev om denne, der ligger det flere bilder fra hvordan den ser ut ute. Disse kvistene ble tatt inn for ca 2 uker siden, i går så den første blomsten sånn ut. 

Sånn så den ut nå for en liten stund siden. Ikke sol ute i dag, sånn som det var i går, men plaskregn. Kvistene har stått ganske mørkt på gangen, men de ble tatt inn i stuen for noen dager siden. 

Har nettopp flyttet en rododendron på hytta til foreldrene mine, og for at gravemaskinen skulle komme til måtte jeg fjerne de nederste greinene. Hadde ikke hjerte til å kaste, så nå står de rundt i forskjellige vaser. Den første blomsten begynte å sprette i går, det hadde jeg aldri trodd. Denne buketten har stått en drøy uke på spisestuebordet der den får ganske mye lys i den grad det har vært det i det siste, nå har den stått en liten uke på kjøkkenet, der det er noe mørkere, men blomst har det blitt allikevel.  

Det var så nydelig ute i går, at jeg var ute i lunsjen og begynte å rydde litt stein, men i dag er det surt igjen, godt å være inne. Ha en fortsatt fin uke uansett vær. :)

Drømmen om verdens fineste blomsterbed

Det begynner snart å bli tid for å så, og etter hvert også å plante. Vi finner fram bilder fra i fjor, enten de ligger i hodet eller på pc-en, blar i magasiner, bøker og på nettet for å finne inspirasjon til verdens fineste blomsterbed. Hvordan kan hagen bli enda vakrere. Tipsene er mange og alt har en lyst til å prøve.
Jeg ville for eksempel gjerne hatt høyreiste dillblomster både i kjøkkenhagen og i staudebedet, men får jeg det til? Nei! Det er i hvert fall lenge siden nå, en gang før sneglenes tid. I fjor valgte opiumsvalmuene å blomstre den dagen jeg ikke var hjemme, bortsett fra én som jeg la ut bilde av her. Martagonliljene og prærieløken jeg sådde spirte aldri, steppeløken og balsamen frembragte noen få spirer som siden døde.
Jeg kan ramse opp uendelige lister med mislykkede prosjekter i hagen gjennom årene, men gir jeg meg? Nei! Hvert år går jeg på med nytt mot. Noe prøver jeg om og om igjen, fordi jeg så veldig gjerne vil ha dem, som for eksempel solhatt, enda jeg vet at de blir spist av sneglene omtrent med det samme de blir gravd ned i jorden. Andre ganger må jeg se meg slått, og tenker at det kanskje er bedre å bruke krefter på ting som faktisk trives her.

Dette bedet er på nordsiden av huset, langs trappen. Ett år var det faktisk ganske vellykket. Her sees blomkarse, som snodde seg akkurat som den skulle, gul og oransje nemesia, det var siste gang de fikk stå i fred for sneglene, og bakerst evighetsblomsten nikkesolveng, som ikke alltid liker seg like godt i bedet, men som i hvert fall ikke blir spist av snegler. 

Dette bedet er på sørsiden av utestuen. Her vokser blant annet stor kattemynte, stjerneskjerm, lammeøre og amsonia. Ingen av disse blir plaget av snegler, og de trives sånn noenlunde. 

Jeg pleier alltid å ha dill, i det minste i en krukke, sånn at jeg har til maten. I fjor prøvde jeg å plante dem ut i bedet etter hvert, men det gikk ikke så bra, så de store dillkronene kunne jeg se langt etter.

Av og til kommer dill der de ikke skal, og denne har på merkelig vis kommet seg opp i en kasse som henger under garasjevinduet. Siden det var den eneste dillen som trivdes det året fikk den bli, selv om det så litt rart ut. 

Noen prosjekter blir jo selvsagt vellykket også, ellers hadde jeg vel ikke orket å holde på, men det er jo ikke alltid det er jeg som bestemmer hva som skal trives her, som for eksempel med stinkjulerosen, som jeg har fortalt om tidligere, som bare plutselig var her, uinvitert. Jeg satser på at alt som skal sås og plantes i år blir vellykket, og at alt som kom inn i hagen i løpet av høsten har overlevd, inkludert en solhatt eller to. Jeg vet i hvert fall nå at den liker å ha det luftig rundt beina, så det må jeg prøve å få til. Ha en fortsatt fin helg.

De siste vårløkene

Ja, vårens løkblomster skulle jo ha vært satt i jorden for lengst, men da jeg var innom et hagesenter for noen dager siden ble jeg fristet av ti kroners tilbudet de hadde på løk. Jeg har satt flesteparten i krukker, og det er en fin løsning også hvis det er frost. Så får vi se da, om de har overlevd en hel høst, og halv vinter, i butikken. Det mest tvilsomme er kanskje om de doble snøklokkene (galantus nivalis double) har overlevd, for snøklokker er jo kjent for at de må plantes med det sammen, og blir ikke anbefalt kjøpt som løk i det hele tatt. Jeg har satt dem i en krukke sånn at jeg kan følge med. Sju tulipaner (doble fringed gold dust) ble også satt i en krukke, mens 3 allium (atropurpureum) ble satt direkte i jorden. Og jippi, jeg klarte å finne et sted der eksisterende løk ikke ble ødelagt.

Mange sideløker på perleblomsten (muscari), de ble pillet av og plantet for seg selv i jorden i et nytt bed. Det finnes mange forskjellige perleblomster, men denne pakken var ikke merket med navn.  

Jeg satt noen i en krukke inne, og noen ute, så får vi se hvilke som klarer seg best. Det er i hvert fall liv i dem pr i dag. 

Litt mose på toppen er både mer dekorativt mens vi venter, og kanskje litt lunere også.

Her bor snøklokkene, det var grønne spirer på noen av dem i hvert fall, og det er jo lov å håpe. Hvis ikke var det en  hel tier rett i sluket. 

Jeg er veldig glad i perleblomster. Kjøper som regel for å ha inne om våren, når de har stått en stund får de komme ut, sånn som denne. Bildet er fra begynnelsen av mars.

Krokus ble også satt i krukker. De heter vernus remembrance, om dette er samme sort vites ikke, men de ligner. Dette bildet er fra 11. mars. Vårløker er ikke spesielt tidlige i min hage, jeg har lurt litt på hvorfor, kanskje har plantedybden litt å si. 

Jeg har mange forskjellige perleblomster, de fleste navnløse. Noen er kjøpt som løk, men de aller fleste er kjøpt i blomst og så plantet ut etter at de har gjort jobben sin inne. Dette bildet er fra slutten av april.

Dette bildet er fra midten av mai.

Jeg setter perleblomster ned over alt. Disse ble satt sammen med iris i det jeg kaller for skjellbedet for noen år siden, men nå er de mer eller mindre fortrengt av irisen. Dette bildet er fra slutten av mai, så en kan vel konkludere med at perleblomster har en ganske lang blomstringstid, kanskje ikke hver og en, men til sammen. 

Jeg er spent på hvor mye blomstring det er igjen i disse løkene, men noen ganger må en bare prøve. Hage er jo litt det, prøve og feile. Og lykkes. Vanligvis ville jeg satt krukker til driving i drivhuset, men nå får de stå i utestuen. De kan godt stå ute også. Ha en fortsatt fin uke. Følg gjerne fruhaldshage på facebook også.

Oppvåkning

Det er så deilig og merke hvordan plantene har begynt å våkne og det er mulig å kose seg ute i hagen igjen. Jeg har ikke fått tid til så mange vandringer rundt i hagen, men snøklokkene er i hvert fall på plass, og nå kommer klosterklokkene også. På lørdag fikk jeg faktisk vært et par timer ute i hagen, plantet noen løker av alle ting, mer om det siden.

La plutselig merke til en festlig liten drueklase som hang igjen. Druen ble plantet i fjor, så dette var nok den eneste den produserte. Hald påstod at de ikke smakte så verst. 

Klosterklokkene er i gang. De store tuene kommer etter hvert til å gi mye vårfølelse i hagen. Her holder det på å bli mørkt, men det er så deilig at det allerede er mye lenger lyst.

Noen gjenglemte løker. Ser ut som det fortsatt er liv i dem, så jeg får finne et sted og stappe dem ned. 

For litt siden nevnte jeg misteltein, jeg smurte på frø to steder, da jeg var og sjekket i går var det litt igjen her, men jeg tror de nedenfor var borte. Det har jo regnet mye, så kanskje de burde hatt beskyttelse for regnet. 

Det er vel litt usikkerhet mht om det er lurt å prøve seg på misteltein, men jeg tenker sånn at når de er fredet kan det ikke være helt galt. Det er ikke alle trær de kan vokse på heller, men visstnok på pil, som dette er. Den eneste i hagen som ikke blir klippet. Kanskje prøver jeg igjen senere hvis det ikke går i år. Misteilteinfrø må visstnok smøres på før de er blitt for gamle, og disse hadde ligget i noen uker for det var ikke vær til å komme seg ut. Hørte også et artig program om misteltein på NRK tror jeg det var rundt juletider, handlet om de som vokser i Horten. 

Jeg vil forresten gjerne anbefale Mandelmans gård, et koselig program om gårdsdrift, mat, hage, går på TV4 torsdager med reprise lørdag. Trädgårdsprogrammene på svt var fra denne gården i begynnelsen. Ha en ny fin uke.

Ikke akkurat verdens fineste plantenavn

Stinkjulerose er vel ikke akkurat verdens fineste plantenavn, en får ikke akkurat lyst til å løpe til butikken for å kjøpe noe som heter stinkjulerose. Og jeg hadde sikkert heller aldri hatt denne planten i hagen om det ikke var for at den plutselig bare dukket opp i et bed. Og siden jeg tar vare på alle spirer til jeg ser hva det er fikk den bli, og plutselig en dag, stod den der og blomstret med grønne blomster.

Disse bildene som er tatt i solen og der blomstene er helt åpne er vel tatt i mars, men den blomstrer også inn i april. Du må litt "under" for å se blomstene skikkelig, og det svarer seg å plante dem litt høyt, gjerne et sted de viser igjen også om vinteren.

Stinkjulerosen (helleborus foetidus) kan bli ganske høy og dekker fort en kvadratmeter i bedet. For meg ser det ut som den varer i noen år, sår seg før den forsvinner. De grønne blomstene med den røde kanten blomstrer mesteparten av vinteren, akkurat når avhengig nok litt av plassering og hvordan vinteren er.

Stinkjulerosen trives godt i skyggen, og den er herdig til sone 4. 

Stinkjulerosen har visstnok fått navnet sitt fordi den lukter vondt når de vintergrønne bladene (de mørke på bildet her tilhører også stinkjulerosen) knuses, det er faktisk noe jeg aldri har prøvd. 

Disse siste to bildene ble tatt for et par uker siden, med store og gode knopper. 

Jeg syns stinkjulerosen er veldig koselig å ha i hagen, de spennende vintergrønne bladene er dekorative i seg selv.  Det tar et par sesonger før de begynner å gjøre litt av seg, men det er verdt å vente på. Har du først en stinkjulerose i hagen, tror jeg ikke det blir nødvendig å kjøpe flere, den får mange barn rundt seg etter hvert.

Utrolig deilig at det merkes at det begynner å bli litt lysere ute, kjenner at det begynner å krible litt. Ha en fortsatt fin uke.

Vintergrønt i litt snø

Måtte en tur ut og kikke litt i hagen i solen i dag. Det sies at det har vært minus ti i natt, men nå er det rundt null, i morgen skal det regne igjen. Det kikker litt spirer fra blomsterløk og stauder opp fra bakken, skal bli kjekt å se etter hvert når det kommer lengre.

Andre eller tredje vinter for denne yukkaen. En ganske herdig litt eksotisk plante. 

Sitrontimian som foreløpig har holdt seg bedre enn i fjor. 

Disse to store skjellene skulle nok ha vært snudd før frosten, men får håper de klarer seg selv om det ikke så ofte er frost ned på havets bunn. Har vært ute i hagen i mange år. På leveggen bak vokser eføy. 

Denne Rododendronen, Wendy, som er rød og skal bli omtrent meteren høy når den er ferdig å vokse, har fått mange knopper. 

I fjor kjøpte jeg en ekte sypress på tilbud, fordi det stod at den var herdig til sone 5, det tror jeg ikke stemmer, når jeg googler er det mer som sone 1. Derfor dekket jeg den litt til da det var meldt kaldt, for selv om den kanskje kan klare litt kulde kan det bli for mye med vind og kuldegrader samtidig. Foreløpig ser det ut som den har klart seg, selv om beskyttelsen delvis har falt ned, og jeg har erfaring for at vintergrønne planter ofte kan stå flotte hele vinteren for å så å kollapse når våren kommer. 

Når jeg finner kristornspirer setter jeg dem ofte i krukker. I bakgrunnen ser det ut som jeg har fått svømmebasseng, men det er undervanningen til tomatene som fortsatt står i drivhuset som nå ikke har vinduer. Er ikke lite vann som har kommet fra oven siden andre juledag.

I denne pallekarmen ser luftløken fortsatt fin ut, i bakgrunnen ser mangolden litt mer sliten ut. 

De aller fleste rododendronene har mange knopper, og at disse to også har det er fint, for da kan jeg få identifisert dem til våren, gikk litt i surr i en flytteprosess. 

I år har jeg for første gang satt kjøpehvitløk, denne har stått i en krukke inntil husveggen mesteparten av vinteren, og er de siste par ukene flyttet under tak i utestuen, hvor det kanskje er et par grader varmere enn ute. Snart tar jeg den inn, og så kan jeg høste av de grønne spirene. 

Ha en flott uke, syns allerede det går an å merke at det har blitt litt lysere, men kanskje bidrar det veldig tynne laget med snø vi har fått. Det er nå forresten også mulig å følge Fru Halds hage på facebook.

Fyrverkeri av en azalea

Azalea Feuerwork er en høyreist azalea med et fyrverkeri av noen oransje blomster, og om vinteren frøkapsler. Jeg kjøpte min azalea i 2009 da jeg hadde en veldig kjekk gjesteopptreden som utegartner på Plantasjen her i Haugesund. Måtte stadig bort og se på denne planten, og til slutt ble den med hjem, godt at vi hadde ansattrabatt, for den var ikke billig. Jeg lærte faktisk ganske mye de månedene jeg jobbet der, og syns det var fantastisk å kunne gi kundene en service de overhode ikke forventet. Favorittjobben min var å rydde i alle de spennende staudebrettene, som det året faktisk var spennende, og fortsatt når jeg er på et hvilket som helst hagesenter får jeg lyst til å gjøre det, uten betaling. Det var forresten gartnersjefen der, Else Eikemo, som nå driver et Hagelandsenter, som hadde gartnergjennomgangen av Fru Halds hage.

Flotte oransje blomster, mer oransje enn bildet her viser, blomstrer fra slutten av mai og utover. Selve blomsten syns jeg minner litt om Hawaiiroser. 

Azalea er jo ikke vintergrønn som sin slektning Rododendron, og blomstene kommer mens bladene fortsatt er sparsomme. Jeg vet ikke helt hvor høy denne kan bli, den begynner kanskje å nærme seg meteren, og er mye mer høyreist enn de andre azaleaene jeg har. For ordens skyld er den ikke plantet i krukkene under, men det kunne den kanskje ha vært. 

Her på dette bildet tatt på en mer solfylt junidag et annet år vises den oransje fargen bedre.

De første knoppene. Azalea er herdig fra sone 3 - 5 avhengig av sort, og de liker litt sol.

Bare for noen dager siden var jeg ute i hagen og tok disse bildene av frøkapslene, så det er litt å se på nå også, om en bare går ut. 

Her blåser det storm igjen, og takpannene klaprer på taket over kontoret mitt som er på loftet. I dag er det meldt ekstra høy vannstand, så det kan jo bli spennende for mange. Ha en fortsatt fin uke.