Vintergrønt fint hele året

 Jeg blir mer og mer glad i det grønne, og spesielt det vintergrønne som lager hagen fin hele året, men også om sommeren, gjerne med en mye dypere grønnfarge enn løvet på bladfellende vekster. 

I denne delen av hagen, som vender mot nord, har jeg ganske mange vintergrønne vekster, og i hvert fall i dette bedet ikke så mange blomster, selv om buskene i og for seg er mer eller mindre blomstrende. Nærmest bladfellende Rosespirea som klippes ned hvert år, så kommer Rhododendron, Bakenfor der i skyggen Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved), i lyset Laurbærhegg. Den høye bakerst som er litt blågrønn i fargen på bildet tror jeg er en "sypress". Alle vintergrønne med forskjellig bladverk.  

Langs gangveien på nordsiden av huset, bort til drivhuset. Nærmest en Buksbom som jeg akkurat har klippet, denne er laget av en stikling fra en som stod i min mormors hage. Fra den og bort til drivhuset har jeg plantet Barlind, den skal holdes lav. Treet er løvfellende Svarthyll, jeg prøver å stamme det litt opp sånn at det skal kommer mer lys ned i bedet. Selve gangveien er foreløpig fylt av ugress, men det er meningen å legge heller her når vi får tid. 

I skråningen nedenfor drivhuset vokser det en blanding av vintergrønt og løvfellende, og vanlige skogsbregner. Planen er å plante enda tettere her, og også få litt mer høyde sånn midt i bildet. Det stod en Sølvpil her, men den trivdes ikke og etter å ha veltet ørten ganger ble den fjernet. De visne greinene til høyre tilhører en død Rhododendron, planen er at den skal bli dekket av klatreroser og klematis, men planene er helt i startgropen. 

Endelig fikk jeg laget et bord av understellet til en gammel "meksikansk ovn" som knuste. Bordplaten er en sån plate som ble lagt oppå ildstedet i vaskekjelleren. Planten i den grå krukken er en Fuksia, den vintergrønne til høyre er en Klatrebeinved, husker ikke sortsnavnet, og under bordet ligger en rot jeg fant i strandkanten en gang. Stammene bak tilhører forresten en oppstammet einer. 

Sinkbaljen er full av regnvann, bak vokser løvfellende Sakalinabeinved, og bak derigjen Tuja. 

Etter å ha prøvd Sakalinabeinved for tredje gang lykkes det med å finne et sted med nok ly for vinden, her et bilde fra litt tidlig i sommer. Ikke rart blomstene, eller hva en skal kalle dem, blir kalt for danglebær. 

Her har de begynt å få farge, og en har åpnet seg opp også. Jeg liker så godt denne busken, syns den er utrolig dekorativ. 

Nå sitter jeg på hytta og ser ut på regnværet mens vinden trenger seg inn gjennom tømmerveggene. Da er det greit å ha med pcen sånn at en kan få blogget litt. Jeg legger ganske mye ut på instagram også, liker det bedre enn jeg trodde på forhånd. Snart er jeg tilbake i hagen, der skal det visstnok blåse storm i dag så det blir jo spennende å returnere. 
Ha en fortsatt fin uke!