Høst i hagen

 Det er noe vemodig over høsten, men samtidig er den så fin, og noen ganger virker det som om den skal vare for alltid, det er vanskelig å forestille seg at det kommer dager en overhodet ikke har lyst til å være ute. 

I Tassebedet er det spesielt fint om høsten, her vokser Oregano (selvsådd) og Perovskia sammen. Sistnevnte legger seg dessverre ofte ned både i vind og regn, men er ikke mindre fin for det. De to passer egentlig godt sammen. Den oransje tagetesen står i en krukke ved siden av bedet. 

Om høsten er en av de dominerende plantene i bedet den hvite skjermplanten Selinum, som tiltrekker seg mengder med insekter. Bedet heter forresten Tassebedet fordi kaninburet stod her før. På jentenes gamle lekehytte i bakgrunnen, så skjul med masse rot i, vokser en diger Klematis Montana Rubra.  

Sett fra den andre veien og mot espalieret vokser rosa Blodslirekne, Blodtopp og Selinum. 

Jeg trodde Værhanen som jeg flyttet, men ikke husket hvor jeg hadde satt, var død, men plutselig dukket den opp i det samme bedet. Den oransje blomsten kan skimtes her. 

I motsatt side av hagen vokser Høstanemone, den har vært ekstra fin i år med den beste blomstringen noensinne, tror jeg. 

Og endelig ser det ut som Månestråle skal klare seg helt fram til blomstring, tidligere har den klart kanskje én knopp før alle har blåst av, eller regnet av, eller hva som skjer med den, men i år har den mange knopper, og etter at dette bildet ble tatt ser jeg også at noen av dem holder på å åpne seg. Jippi! Godt jeg ikke flyttet den, som jeg hadde tenkt. 

Naken jomfru lærer seg å spinne :) Vi overtok hus og hage for over 25 år siden, den første høsten dukket disse opp over alt. Jeg husker godt hvor spennende var, jeg ante jo ikke at det fantes "krokus" om høsten. Noen av dem eksisterer fortsatt, og da tenker jeg tilbake til da alt var nytt og spennende. Ja, det er jo fortsatt spennende, og noe er nytt også. Ha en fin ny høstuke i hagen!