bjørnerot en gammel hageplante

Det regner ute, men fra stuevinduet kan jeg se at bjørneroten nå virkelig er i gang. Eller karriplante, som den også kalles. Meum athamanticum. Jeg må ut og ta et bilde, det lukter vårregn og fyring med bjerkeved fra en av naboskorsteinene. Bjørnerot er en plante som ofte finnes i gamle hager. Det er også en gammel hage jeg har min fra. Den ble med inn i hagen her da vi flyttet. Nå bor den i urtebedet. Jeg har prøvd å flytte den, og den lar seg lett flytte, men det gikk ikke så lang tid før den kom igjen på sin opprinnelige plass. Så nå har jeg den to steder.

Bjørnerot får nydelige hvite blomsterskjermer og er herdig i mesteparten av landet. 

Den sprer seg ikke utenfor tuen, men er vanskelig å flytte når den først er etablert. Bildene med blomster er fra rundt midten av juni et tidligere år.

Disse to siste bildene er fra i dag. De tette dillaktige bladene lukter karri og er fine å bruke i all mat som en ellers ville ha brukt karri i. Vi bruker den ofte i rømme- eller yoghurtdressinger. Lurer på om det er en gjenglemt hvitløk fra i fjor som kommer opp i forgrunnen. 

Bladene er dekorative i seg selv og jeg bruker ofte både blad og blomster i buketten. For den som har kaniner er bjørnerot et must, kaniner elsker den. 

værmeldingen sier at regnet skal lette til kvelden, hvis det skjer blir det kanskje en tur ut i drivhuset for å rydde. Ha en fortsatt fin søndag.