Høsttur i hagen

September er slutt, men heldigvis er det mange høstblomstrende stauder, sommerblomster og litt til som holder det gående. For egentlig er det jo høst, men jeg vil liksom ikke gi helt slipp på sommeren ennå. Bildene jeg viser er tatt i løpet av den siste uken.

Denne, Himmelsblomma (commelina tuberosa) sleeping beauty heter den, fikk jeg en pose frø av i vår. Det tok sin tid før den kom i gang, men nå har den blomstret en stund og det ser ikke ut som den har tenkt å gi seg ennå. Den selges som en ettårig, men skal lage rotknoller som kan overvintres frostfritt som georginer, så det har jeg tenkt å prøve.  

Persille er jo en to-årig urt, og andre året kommer dekorative blomster som selvsagt etter hvert gir frø som kan bli ny persille til neste år. Persille egner seg ikke til tørking, men med de nye zip-posene er det utrolig praktisk å kutte i småbiter og ha lett tilgjengelig i fryseren gjennom vinteren. 

Oktoberbergknappen er ekstra fin i år syns jeg, den lyser opp der den står under epletreet som i år bare hadde ett uspiselig eple. 

Et lite glimt fra nederst i hagen. Denne delen av hagen ligger mot nord og har mye skygge, men helt nederst ved pallekarmene er det varmt og lunt bak tujahekken. På bildet sees blant annet sølvarve, rosespirea, ringblomst og en blomstrende fizz salatkål. 

Under denne hvite syrinen sprer denne navneløse storkenebben, som kanskje er en høststorkenebb, seg. De store bladene bak tilhører kjempealanten. 

Ringblomstene har begynt å få modne frø, jeg prøver å plukke dem av så de ikke skal selvså seg i pallekarmen de står i, og som egentlig var hjem for litt forskjellige typer løk inkludert hvitløk, som jeg ikke finner igjen etter at de tok seg til rette. Men neste år vil jeg ha den tilbake, så får heller ringblomstene få en annen plass. 

Jeg har to barlind, som jeg regner med er hicksii siden de får bær. Ikke mange bær, men noen få. De står inni hagen så jeg har ikke regnet med at det er noen fare. Men i dag oppdaget jeg to skjærer som så ut som de storkoste seg med bærene. Jeg har hørt at hjort og kyr kan dø av å spise barlind, kommer jeg nå til å finne to døde skjærer i hagen, eller kan det være at de tåler disse giftige bærene? Det er jo ikke akkurat matmangel i naturen nå om dagen så det er jo ikke strengt tatt nødvendig å spise giftige bær for å stille sulten?

Avslutter med et glimt fra utestuen. For første gang i historien har jeg kjøpt en petunia, jeg tror i hvert fall det er det. Den koser seg her inne, og det gjør vi fortsatt også. Så krysser jeg fingrene for at det gikk bra med skjæreparet. Hadde mye flere bilder jeg ville vise, men får komme tilbake til det etter hvert. 

Afrikas blå lilje

Jeg har hatt denne afrikas blå lilje i krukker i noen år, delt og fått flere også. Det har vært litt problemer med at den enkelte år ikke har blomstret. Jeg vet den skal stå trangt i krukken, men har også opplevd at den blomstrer etter å ha blitt delt og fått mer plass. Har også hørt at den må ha gjødsel etter blomstring for å blomstre til neste år. Det fikk den i fjor og i år har jeg hatt fin blomstring i alle krukkene.

Alle mine agapanthuser står i krukker, selv om det sies at de skal tåle overvintring ute her. Denne står på terrassen ved rosebedet. 

Høst og roser

Selvsagt er det roser igjen, det er jo bare slutten av september. Her på vestlandet hender det at jeg kan plukke inn en rose eller to helt fram til jul. Når det ser ut som de har gjort jobben for sommeren kommer de plutselig igjen, og igjen.

Denne plantet jeg i fjor, så den er ikke så stor ennå. Den er en markdekkrose/buskrose som heter Snow Cover Poulmulti. Herdig til sone 5. 

Klokkeranke

Har ønsket meg en klokkeranke siden jeg så Claus Dalby fortelle om denne klatreplanten i et av sine tv-program. Sist vinter ble frø innkjøpt, sådd og spirt. Men i den kalde sommeren som har vært tvilte jeg på om den noen gang kom til å blomstre. Den jeg for sikkerhets skyld satte i drivhuset ble plantet i en altfor liten potte, og da den begynte å slynge seg oppover var det ikke mulig å skifte over til noe større. Jeg hadde også en som hang sånn halveis inne i utestuen, men her ble også beholderen for liten, tror jeg, kanskje i kombinasjon med at det var vanskelig å vanne den. Men i den store krukken på terrassen, der klokkeranken raskt klatret oppover og blandet seg med villvinen kom det etter hvert noe som kanskje kunne være blomsterknopper, selv om de egentlig så mer ut som frøbelger. Nå har en av dem åpnet seg opp. Der var den, da jeg kom tilbake fra Berlin, en hvit blomst som jeg ikke fikk tatt bilde av. Allerede neste dag var den begynt å få farge.

Blomsten henger høyt oppe, men ble med en skjelvende hånd fotografert. Klokkeranke, cobaea scandens også kalt cup and saucer vine.  

Til slutt måtte jeg hente gardintrappen. I bakgrunnen villvinen, som jeg egentlig burde ta bort. Har ikke klart å finne ut om en trevegg tåler villvin. Noen steder frarådes det, andre steder at det er en fordel selv på trevegger. Hvis noen har noen meninger om det tar jeg gjerne i mot.

Men foreløpig må jeg flere ganger om dagen ut og nyte den ene blomsten, og håpe at noen av de andre knoppene også åpner seg. I år sådde jeg inne i begynnelsen av mars. Neste år skal jeg så tidligere. Og plante ut i riktige beholdere. 

Hortensia

Det blir bare et lite innlegg i dag. Fikk akutt senebetennelse i hånden etter å ha forløftet meg på en koffert på vei hjemover fra noen dager som gjest på den internasjonale litteraturfestivalen i berlin der jeg presenterte den første barneboken min, Albin Prek, for tyske skolebarn. så for tiden har jeg bare en brukbar hånd. ikke er det mulig å fotografere heller, men har uansett lyst til å vise noen hortensiabilder. jeg har litt forskjellige hortensiaer i hagen, men foreløpig er de alle små, og denne sommeren er første gang de har blomstret skikkelig. hortensia er veldig hyggelige planter, og ekstra kjekt er det når de blomstrer så mye at jeg kan ta inn noen og tørke. lager små buketter som jeg henger opp ned, de holder seg fine kjempe lenge.

jeg tror denne heter hydrangea macrophylla, men er ikke sikker. det er helst denne typen jeg tørker.

dette er den samme som over, bare litt tidligere i sommer.

 

fant ikke navnet på denne i farten, men det er en annen type enn den forrige der blomstene i midten er små.

denne hvite heter hvid bold, og er dyrket frem i danmark. den hvite egner seg ikke til tørking og visner ikke så elegant som de andre.

 Ha en fortsatt fin helg, her vest er været blitt litt lysere i løpet ev lørdagen.

Pasjonsblomst

Jeg har kjøpt min første pasjonsblomst (passiflora caerulea) og sist helg kom de to første blomstene. Det er sikkert den vanligste sorten, men den kan jo være grei å prøve. Har ønsket meg en etter at jeg hørte at den kunne overvintre i et kaldt drivhus, men på denne står det faktisk at den er herdig til H3 og minus 10, kaldere enn det blir det sjelden her. Så nå gjelder det å finne et lunt og solrikt vokstested. Det er jo ikke akkurat den kombinasjonen jeg har mest av i min hage selv om jeg er innenfor herdighetsonen. Høyden blir 3 - 5 meter, kanskje jeg skal prøve inne i utestuen så kan den strekke seg bortover taket. Eller kanskje må den bare stå i krukken den har fått til jeg har funnet en plass. En ting er jo at jeg må finne veggplass den skal klatre på, en annen ting er at det må være plass til å spa den ned.

Veldig spesiell blomst i profil.

Spesiell forfra også egentlig. Artig. 

Pelargonia er en fin høstblomst

Jeg har en del pelargoniaer i hagen, de fleste står i krukker, men siden de er sneglesikre kan det være at jeg etter hvert skal prøve flere ute i bedene. Ulempen er at det blir mer jobb når de skal tas inn, men det kunne vært gøy å se om det utgjør noen forskjell på voksemåte og størrelse. Pelargonia er en utrolig takknemlig plante å ha. Den blomstrer overdådig fra sommer til den tas inn senhøstes, og noen blomstrer inne gjennom hele vinteren. Den har sukkulente stilker og tåler derfor tørke ganske godt. Den elsker sol, men halvskygge går også fint. Det blir sagt at den ikke tåler å stå ute i regn, men det gjør den faktisk. De aller fleste av mine står utsatt til for regn og her i Haugesund regner det ikke akkurat lite. Det blir også sagt at den ikke tåler frost, og det er selvsagt sant, men den er ikke så ømtålelig som en vil ha det til.

Denne ble med meg hjem fra planteloppemarkedet i vår, vet ikke hva den heter, men hadde i hvert fall ikke fargen fra før. Heldigvis er det lett å ta stiklinger av pelargonia for denne har jeg lyst på flere av.

Høye planter og plantestøtte

Det er fint med høyde i bedene, men jeg har ganske mye vind i hagen så lenge holdt jeg meg til lave stauder sånn at jeg skulle slippe at alt ble lagt flatt. Men det er mye spennende som har litt høyde, så i det siste har det blitt litt av det også. Mye holder seg oppreist selv, som for eksempel strandkattehale som jeg liker veldig godt og som er på vandring mot en veldig fuktig del av bedet, og det er jo bra at noe vil bo der.

Dette er en staude jeg fikk frø av for noen år siden. jeg trodde det var en skabiosa, men er ikke helt sikker. Kanskje noen har noe bedre forslag? Gullknapp Cephalaria gigantea. Takk Marit. Den blir utrolig høy og har mange blomsterstilker ut fra hovedstilken. Den blomstrer nå.

Den hvite skabiosalignende stauden legger seg fort ned og trenger støtte. For noen dager siden kom jeg over noe artig i en sjokkselger på Jula. Dette som jeg bruker som plantestøtte er egentlig en idiotisk anretning for å sette en kopp i, men den er perfekt som plantestøtte. Det er enkelt å stikke den ned i jorden og smette stilken inn. Finnes i mange farger for den fargeglade og koster nesten ingenting. Det svarte blir nesten usynlig i bedet. Måtte gå så nært som dette for at den skulle vise på bildet. 

Denne rosen, Charles Austin Ausfather, bestemte seg plutselig for å komme med en giganthøy stilk med alle disse blomstene på. Den trengte også en plantestøtte.

Løsningen ble denne. Jeg er ikke egentlig fan av altfor festlige ting i hagen, men denne frosken syns jeg var veldig søt.  Fant også denne på Jula, koster under tredvelappen for en pakke med to. Stauren jeg har brukt er en hyll. Hvert år produserer svarthyllen mange, flere meter høye og helt rette, greiner. Når jeg husker på det kutter jeg dem av, tørker dem og bruker til plantestøtte. 

Rosen med staur og frosk sett litt på avstand.

Det blir kanskje litt mye reklame for Jula, som jeg forøvrig ikke har noen forbindelse med eller har blitt bedt om å skrive for, men jeg syns alltid det er vanskelig å finne riktige hagehansker. De har enten feil passform eller blir altfor tjukke til å jobbe med. Dessuten er hagehansker ofte veldig dyre, og det går hull på dem like fort uansett pris. Så da blir løsningen å jobbe uten og være hun som alltid har svarte render under neglene. Ja, jeg kjenner til vaselintrikset, men det frister ikke så mye. Disse hanskene er så tynne at en nesten ikke tenker at en har på hansker, og de koster bare rundt femten kroner. 

Her er et lite glimt av strandkattehalen, som jeg ble forært en avlegger av for flere år siden. Alle disse tre, som jeg viser bilde av her vokser i det samme bedet, og når jeg sier at strandkattehalen vandrer mot vannet så mener jeg at frøene som den slipper ned velger å spire i den fuktigste delen av bedet, der det står vann hele vinteren fordi utestuetaket ofte fungerer som en foss. Så navnet sitt har den i hvert fall med rette.

Ha en fortsatt fin uke i det flotte været. For en gangs skyld er det faktisk vindstille her, så i går var jeg ute på havet og fisket makrell. Det å faktisk få fisk er også en sjelden begivenhet. 

Snegler og snegleegg

Kan det være sånn at brunsneglen ligger og passer på eggene sine? Når jeg finner snegleegg finner jeg som regel også en gigantisk brunsnegle i nærheten. Nå er tiden inne for å lete etter snegleegg. Jeg er ikke så veldig aktiv i jakten på egg, men i går, da jeg holdt på å renske vekk et mareritt av en skråning med gammelt prydgress, fant jeg tre forskjellige typer egg. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg fant også tre forskjellige snegler; brunsneglen, oransjeskogsneglen og den stripete boasneglen, eller hva den nå heter den vi skal ta vare på. Når jeg finner egg er det ikke alltid de ligger under steiner eller lignende, men de ligger gjerne inntil planter, der jorden kanskje er litt ujevn. Under storkenebben, som kanskje er en høststorkenebb, fant jeg en hele storfamilie av brunsnegler, inkludert egg. Kanskje dere vet hvilke egg som hører til hvilken snegle?

Passer brunsneglen på barna sine? Denne dukket opp da jeg hadde tatt de blanke snegleeggene.

Jeg tror dette er brunsnegleegg, men er ikke sikker. Vet bare at der jeg finner egg som dette, finner jeg også gjerne en diger brunsnegle. 

Disse eggene er hvitere, og mye mindre. Kan de tilhøre oransjeskogsneglen?

Dette er etter hva jeg vet en oransjeskogsnegle. Den er vel så aktiv som brunsneglen når det gjelder å ødelegge planter.

Denne dukket også opp. Mørkebrune, neste svarte, tynne og lange snegler med langsgående striper, flekker eller sikksakkstriper på kroppen blir sagt å spise snegler og snegleegg, så de må få leve. Det er forresten litt varierende hvor tydelig mønster de har, denne her er liten og sikkert ung, kanskje det er derfor den ikke har så tydelig mønster?

Disse eggene er på størrelse med de blanke, men ligger ikke klumpet sammen. Kan det være den stripete sneglens egg? I tilfellet burde jeg jo ikke ha ødelagt dem, men det ble de, tilintetgjort. 

Det er ikke akkurat en brunsnegle den jakter på her, men det ser virkelig ut som den er på jakt. Jeg syns alltid det har vært litt uklart om den faktisk spiser snegler eller om den bare jager dem bort, hvis den bare jager dem bort er det kanskje ikke så interessant for da blir de mest sannsynlig i hagen. Det så faktisk ut som den spiste denne, men da jeg kom med blitzen i mørket trakk den seg unna. I år har jeg forresten hatt middagsblomster for første, og siste, gang. De vokste her, men ble raskt spist av jublende glade snegler. 

Sensommer i hagen

I dag blåser det liten storm her ute ved kysten, allikevel er temperaturen fin og det har vært sol mesteparten av dagen så det er ganske fint i store deler av hagen. Jeg blir aldri lei av å gå rundt i hagen og myse, så her kommer litt om det som blomstrer nå.

Lavendelen er så fin når den blomstrer, spesielt med den hvite klokkelyngen i bakgrunnen. Jeg bruker både lavendel og klokkelyng i buketter. Lavendelen er også veldig praktisk med at den kan plukkes og settes i en vase uten vann, og så stå der i flere år uten å henge med hodet. Den er også søt å flette små kranser med. Tørked lavendel holder seg best hvis den ikke får sol.  

I fjor plantet jeg en rosa blodslirekne (persicaria ampl. rosea). Den er ikke blitt så stor foreløpig, men er veldig søt syns jeg.

Denne som står og blomstrer foran sommerfuglbusken vet jeg ikke hva heter. Fant den på planteloppemarkedet i fjor. Tror bare det er en ettåring, jeg tok i hvert fall frø av den og sådde i år. Syns den er dekorativ. Trenger mye vann  når den står i krukke så for noen uker siden flyttet jeg den ut i bedet.

Sånn ser den utsprungne blomster ut på nært hold. Hvis noen vet hva den heter gi beskjed.

Claus Dahlby anbefalte i et av sine tv-programmer å la gulrøttene få gå i blomst. Jeg plantet et par som var begynt å spire i vår og her er blomsten. Blomsterskjermen ble ikke så stor som den han viste, men den er nå litt søt også. Kjekt å kunne bruke gamle  gulrøtter til noe.

Denne storkenebben har jeg også i headingen min. Jeg fikk den av broderen som hadde fått den av en annen så jeg aner ikke hva den heter, men den er utrolig villig og dekorativ. Lett å dele og lett å få til. vokser i store tuer.

Denne stuelønnen var så søt og så billig på salg at jeg måtte ha den selv om det er sent på sesongen. Jeg har sådd rød stuelønn tidligere, men aldri gul. Håper jeg klarer å overvintre den inne, men hvis ikke var det uansett verdt noen ukers glede.

Se hvordan den koser seg sammen med pelargoniaen. Ha en fortsatt fin helg med håp om litt mindre vind i morgen.

Tjueradder

Digre flokker av det jeg tror er trost, som viser seg heller å være stær, er i ferd med å stjele alle aroniabærene mine. Det har skjedd en gang før, vi kom hjem og alt var helt ribbet. Nå er jeg hjemme og løper ut for å jage dem, det er umulig å få arbeidsro. De er ikke akkurat stille av seg, det er høye nivåer både av flaksing og snakking. Det er ikke lett å få dem bort, de slår seg gjerne ned mens jeg holder på å rigge til "fugleskremsler" så de er ikke videre redde av seg. Foreløpig har jeg prøvd flagrende tinnfolie, kjøkkenhåndkler, paraplyer, ingenting hjelper. Vet ikke helt hva som kan skremme dem bort. Forslag mottas med takk.

Jippi! Jeg klarte det!