Salateksperimenter

Det er kjekt å dyrke egen salat, men det er så mange som liker den, snegler og kålmøll for eksempel. I år har jeg sådd Romanovsalat, og jeg har prøvd å sikre meg at det er jeg som bestemmer hvem som får spise den.

For å sikre meg avling dyrker jeg i potter, å dyrke ute, f eks i pallekarm, kan jeg bare glemme. Noen potter har jeg satt på plantebordet utenfor drivhuset. Fordelen er at de får litt skygge fra trærne, ulempen kan være fugleskitt. De ytterste bladene her er allerede høstet en gang. 

Plantebordet er fullt av plantebabyer, og litt salat. Nærmest står nye salatspirer. 

Noe salat har jeg satt inn i mellom tomatplantene, i fjor ble all salaten her spist opp av kålmøll, men foreløpig har det gått bra i år. Jeg har også noen eksemplarer i krukker. Det er jo fint å kunne utnytte kapasiteten før tomat og agurkplanter blir store. Romanovsalat liker jeg ekstra godt fordi bladene blir litt solide og krispe. Sorten heter noe sånt som Lobjoits Green Cos (det er dessverre brukt bokstavtyper som er vanskelige å tyde). 

 

Jeg har også sådd Mizunakålsorten Arun, ikke begynt å høste ennå, men det står noen i drivhuset og noen utenfor. Drivhuset er jo unødvendig varmt for salat for tiden, men jeg håper jo at det er litt mindre snegler og møll her, for sikkerhets skyld har jeg drysset litt Ferramol. Den aller fineste salat står forresten sammen med agurken. 

Utenfor drivhuset står vintersalat, har den litt rundt omkring, og også vinterportulakk. Ingen av dem gir noe avling om vinteren, men om sommeren går det fint. 

Det har vært en nydelig helg, og det er fortsatt nydelig, jeg skal ut og se om jeg får fotografert noe som kanskje kan bli en sak. Det er fint når jobb og hobby går litt i hverandre.
Ha en fin ny uke.