mandag 25. juni 2018

Hageglimt fra i dag

Det ble en liten runde med bilder i hagen i dag til tross for mye vind. Det er utrolig frodig i hagen nå, noe som kanskje også skyldes en litt lettvint luking. 

En nikkende luftløk sammen med tagetes. For første gang i historien har tagetes i pallekarmene overlevd sneglene så lenge at de har kommet i blomst. 

Husker ikke helt hvor denne salvien kommer fra, tror den ble plantet i fjor, den er mye mindre enn den som står i krydderbedet på sørsiden. I forgrunnen blant annet gulrot, luftløk og litt ugress. 

Denne storkenebben har blitt veldig fin i år. Geranium Psilostemon, blomstrer i juni og juli og blir 1 meter høy iflg vaskeseddelen. 

Denne rosen har også kommet seg veldig i år etter å ha skrantet her på nordsiden av huset i noen år. Har ikke notatene mine her akkurat nå, men lurer på om det er Therese Bugnet. 

Peonen Bowl of beauty

Ha en fortsatt fin uke

torsdag 21. juni 2018

Petunia og sukkulenter

Petunia er en sommerblomst jeg så og si aldri kjøper, men nå falt jeg for disse små, røde. Og så må jeg fortelle en ting - i dag så jeg en skjære som drepte og spiste en brunsnegle.

Jeg har hengt dem på veggen, der er ikke så mye annet i år for vi hadde jo tenkt å male. Så langt har vi ikke kommet. 

Ville ikke sette dem i terrakottakrukker, selv om det sikkert hadde vært fint, men med litt rester av spraymaling ble jo to helt vanlige svarte plastpotter helt ok. 

Denne derimot står i en liten terrakottakrukke og trives godt med det, har jo vært ekstra kjekt med planter som ikke trenger så mye vann i vår, men nå får alle mer enn nok. 

Jeg aner ikke hva disse heter, fikk dem på en hagevandring en gang for mange år siden. Det er jo inneplanter, de får oransje små blomster på lange stengler, nå er de pottet om og står ute. . 
I dag har jeg begynt å klippe på tujahekkene, det er jo litt gøy, litt meditativt, og så lukter det så godt. Jeg klipper så høyt jeg når, og så får Hald ta resten. Det som ikke er fullt så gøy er å rydde opp etterpå, men det må jo gjøres. Ha en fortsatt fin uke, jeg vil gjerne ha flere skjærer i hagen som spiser snegler.

søndag 17. juni 2018

Kiwien blomstrer

Plutselig blomstrer den, kiwien, for første gang. Fant ut at jeg plantet den i 2007, og det er jo en stund siden.

Jenny heter den og er selvbestøvende. Blomstene er mye større enn jeg hadde forventet. Disse blomstene har smøget seg under glasstaket til utestuen, blir spennende å se om det blir noen frukter. Da må jeg i tilfellet sende dem til datteren min i Oslo, for jeg plantet kiwien fordi hun likte det så godt.

Den slynger seg avgårde, denne ranken er sikkert sju meter fra roten, og da har jeg vært ivrig med beskjæringen, den må vokse i bredden og ikke i høyden. Nå ser det ut som den er i ferd med å strekke seg over til den vintergrønne busken, hadde jo vært artig om den klarte det. Det går an å skimte noen knopper her også. 

Bilde av hagen sett herfra. Nå blomstrer også peppermyntebusken, til venstre nedenfor kuletujaen. Det er mye blåbær på de tre buskene jeg har, foran til venstre i bildet. 

Denne storkenebben ble plantet i fjor og heter Kantabstorkenebb (geranium cantabrigiense Karmina). Den blir 20 cm høy og blomstrer i juni-juli. 

I år blir det mange blomster på vivendelen, det har det ikke vært de siste par årene. 

I går klippet jeg barlindhekken i nord. Svarthyllen blomstrer. Den runde busken er en buksbom, og bak der igjen mer barlind, som også ble klippet.

Her har det vært litt regn akkurat nå, men ellers en fin dag, har allerede fått gjort litt ute, og Hald er i gang med å få ferdig detaljer på drivhuset. Skal vise bilder etter hvert. Ha en fortsatt fin søndag. 

torsdag 14. juni 2018

Den vanskelige dybden

Vi bor på en haug med en kirkegård i sør, det åpne landskapet gir vinden skikkelig fart. Da vi overtok hagen vokste det to klokkebusker rett innenfor hagegjerdet, som den gang var overgrodd av en diger eføy. Selv om en kirkegård er en fin nabo, så savnet jeg dybden og beskyttelsen andre nabohager gir, med deres trær og busker, spesielt fordi kirkegården ligger mye lavere i terrenget enn oss. Utenfor gjerdet et par meter ned er en hylle, den ligger på vår eiendom, og den har jeg prøvd å bruke til å skape i hvert fall litt dybde og ly.

For en del år siden fikk jeg tak i et piletre på 70% salg en høst. Var ikke interessert i å gjøre en stor investering for på hyllen vokser som nevnt eføy. Se hvordan solen fanger pilen, den er bare dumpet på hyllen rett i eføyen med noen spader jord. Det var alt den trengte, og det gir meg i hvert fall litt dybde og ly for sønnavinden, uten at det går ut over solen i hagen. 

Fra litt avstand. Innenfor gjerdet vokser de nevnte klokkebuskene (weigela), en rosa og en rød. Av og til må de trimmes ved at en gammel grein fjernes helt nede ved bakken, og i vår har jeg dradd vekk eføy fra dem. Midt mellom dem vokser en vintergrønn busk, mulig det er en slags sypress. Det jeg har lagt merke til er at eføy ikke vokser på vintergrønne busker som sypress og tuja. 

En trenger ikke bougainvillea når en har klokkebusker. 

Det er enkelt å ta stiklinger, denne er en stikling som ble satt for noen år siden. Den står på nordsiden og tåler det meste. 

Et pluss er det at humlene liker seg godt i klokkebusken, var helt umulig å få denne til å posere for fotografen.

I dag er det regn og vind her, men ikke den sterke vinden som ble meldt heldigvis, det har regnet jevnt i hele dag, og heldigvis for det, for det regnet trengte vi. Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 9. juni 2018

Det skjer noe med kiwien

Jeg plantet en kiwi for mange år siden, det har aldri vært antydning til frukt, men jeg har beholdt den på grunn av det fine bladverket. Men nå skjer det noe, kan jeg forvente frukt i å?

Er det blomsterknopper? Hva er det som gjør at kiwien plutselig har våknet til liv, den kalde vinteren eller den varme våren? Her vokser planten inn under taket på utestuen, men det skjer også ting utenfor. Sorten heter forresten Jenny. 


Kiwi har et stort og flott bladverk, grunn god nok til å beholde den. Dette bildet er fra juli i fjor, tydeligvis på en dag med solglimt. 

Her fra august i fjor. Den får lange ranker, og det er ikke så lett å temme den. Skulle nok hatt bedre plass enn den har. 

Også fra august i fjor. Er det noen som har tips om kiwi tar jeg gjerne imot.
Ha en fin helg!

søndag 3. juni 2018

Storkenebb og litt til

Hvis jeg skulle velge bare en staude til hagen måtte det bli storkenebb. Rett og slett fordi den er så anvendelig, Spesielt liker jeg de som både er markdekkende og blomstrer hele sesongen, men de har ikke begynt å blomstre ennå.

Men aller først Gudeblom, ser ut som de er litt preget av varme og tørke i år, det er mange blomster, men lurer på om selve blomstene er litt mindre og stusseligere enn i fjor. Fine er de uansett, tror jeg etter hvert skal prøve å flytte dem til et sted der de viser bedre igjen. 

Kan ikke huske at jeg har hatt denne akeleien før, men kanskje jeg bare begynner å få dårlig hukommelse. Sådde en akeleiemix for to år siden, kanskje kommer denne derfra. 

Jeg syns det var mye akeleier i fjor, og i år er de enda flere, kanskje jeg må begynne å begrense dem litt. 

Foran her en rosestorkenebb, de står ikke så veldig lenge, men når denne er ferdig kommer høststorkenebben, og den blomstrer hele sesongen. I bøttene til høyre har jeg sådd gulrøtter. De hvite er syrin. 

I år har jeg plantet selvproduserte stemorsblomster sammen med cannaen, foreløpig har de fått stå i fred for sneglene. I bakgrunnen storkenebben Philippe Vapelle, som er nydelig, men som heller ikke blomstrer så veldig lenge. 

Enda en rosestorkenebb med mørkere blomsterfarge, tror jeg må ut og gi den litt vann i kveld. 

Akeleie og Storkenebb i forgrunnen, men det var det rosa spiret jeg skulle vise fram. Den heter Verbascum-phoeniceum, jeg har ikke noe norsk navn, men kanskje noen andre har det? Først plantet jeg den helt feil og den holdt på å omkomme, men så flyttet jeg den og se hvor fin den er. Minner jo litt om ridderspore, men det virker ikke som sneglene går på denne. 

Favorittazaleaen min, Geisha Purple, vokser litt fra år til år, hvis jeg ikke husker feil skal den bli ca meteren høy til slutt. 

Første orientvalmue sprunget ut i dag. De gir seg ikke, selv om jeg gikk hardt til verks i fjor for å fjerne dem fra bedet. Jeg vil jo gjerne ha dem, bare ikke i bed, for der tar de hele plassen. 

Den store valmuesøsteren blomstret ikke i fjor, det regnet antagelig for mye, men nå kommer den, og den har mange knopper. Gleder meg til å se resten.

Det blir ikke mye tid til å være på bloggen for tiden. Både er det ekstra travelt på jobb, og i tillegg går jo all fritid med til vanning. Av og til bruker jeg slangen, men klarer ikke helt å kontrollere strålen, så det aller beste er den minste vannkannen, i hvert fall der jeg har satt ut småplanter, og det tar jo evigheter. Ha en ny fin uke, vanning eller ikke vanning.