Male huset og konsekvenser for hagen

Jeg har grudd meg for å male huset, spesielt fordi vi denne gangen ikke kunne gjøre jobben selv. Det er en skjør tid å trampe rundt huset når alt er i vekst, en ting er når en skal gjøre jobben selv og vet hvilke hensyn som må tas, noe annet er det at andre skal gjøre jobben, og jeg har masse som vokser inntil huset. 

På nordsiden er det ikke så mye som vokser inntil huset, en klatrehortensia og en klatrebeinved ved hvert av hjørnene klippet jeg ned til under kledningen, det er uansett den høyden de bør ha. I tillegg tok vi ned en tuja på vestsiden og en einer på østsiden, som begge uansett var blitt veldig stygge. Vet ikke helt hva jeg skal erstatte dem med for det er mye vind på begge sider, og mye skygge på østsiden.  

På vestsiden lå stillaset lenge og ventet, og gjorde drivhusplassen nesten utilgjengelig. Bak rognen vokser et epletre (prins), som har fått skader i to tidigere malerunder, men nå klarte det seg, selv om eplehøsten ikke blir så voldsom. 

Det ble en del venting på været, og det verste var nesten at ingenting kunne stå på sin vante plass i tilfellet været plutselig var der og malerne kom. 

Rekkverket foran inngangsdøren maler vi selv, det må nesten gjøres mens blant annet klematisen her har nakne greiner, så det blir til våren. 

Bambusen langs østveggen måtte bindes sammen for at malerne skulle komme til, men de ble stående sånn i et par månder, ser ut som de klarte det fint. 

Skyggebedet så sånt ut i flere måneder med møbler, planter fra trappen etc stående i front. 

Gullklematisen måtte flyttes og henges opp nesten foran døren inn til terrassen. Og skapet til høyre for døren innenfor var ikke tilgjengelig på lange tider for der stod bordet. 

På sørsiden malte vi selv fra litt over første etasje, hovedsakelig fordi vi ville male bak espalierene selv. 

Enten holdt jeg mens Hald malte, eller så gjorde vi som her at espalieret med klatreplante stod lent inntil denne stigen mens vi malte og malingen tørket. Heldigvis brukte vi en maling (Gjøco), som tørket på fire timer. Selve espalierene skal få maling til våren før klatreplantene får blader. 

Her er sørveggen så godt som ferdig, og vi venter på at stillaset kan tas ned. 

Plantebordet mitt har kommet opp igjen, det var deilig, da fikk både pengeplantene komme ut på sin vante sommerferie, og krukkene kunne komme ut fra utestuen. 

Selv ikke blomstene til klatrerosen Penny Lane (tror jeg den heter) fikk ødelagt et eneste kronblad. Og lavendelen foran er også fornøyd. 

Alt i alt gikk malejobben bedre enn forventet, så nå håper vi at det skal gå ti år til neste gang. Det er langt fra sikkert for her blåser malingen av veggen i sterk vind, men vi må bli flinkere til å flikke underveis mens vi drømmer om at huset vårt skulle hatt uhøvlet kledning, og ikke glatt. Nå gjenstår det bare litt flikking, grunnmuren og et par dører som skal lakkes, samt samling av malingsbiter som ligger strødd rundt huset, jeg har allerede samlet flere poser. 

Ha en fortsatt fin uke!