Vårblomstring i en kald april

Når jeg ser meg rundt i bedene mine er det mange planter som ikke er kommet lenger enn februar, men vi skriver april. Fortsatt en kald april, så vidt +10 grader på en god dag, og mye iskald vind, selv når den kommer fra sør. Jeg er heller ikke kommet lenger enn februar, i hvert fall når det gjelder rydding i bedene, eller antall timer ute i hagen. Uansett her kommer noen bilder.

Cordamine glanduligera fikk jeg for mange år siden av "Fot i mose", som sikkert flere kjenner. Det er en velvillig plante som blomstrer tidlig på våren. Egentlig trives den i skogbunnen, det er  det ikke så mye av i min hage, men akkurat her vokser den under en furu, og det ser det ut til at den liker. Blir 15 cm høy og tåler ned til minus 20 grader. 

Scillaen er også på vei. 

Den røde lungeurten har knapt vist seg hittil i år, vanligvis starter den blomstringen tidlig i februar. Den blå pleier å være mye senere enn den røde, men i år er det omvendt. 

For noen år siden fikk jeg en Tybast av en nabo. Den blomstrer tidlig, og er jo veldig vakker, men den er også veldig giftig. Vi får se hvor stor den blir (skal bli en meter høy), foreløpig holder den seg litt i bakgrunnen. 

Jeg snakker jo ofte om lyng. Disse to rosa lyngene (en lys og en mørkere rosa) har blomstret siden november. Den mørkeste kommer først. Bak vokser den hvite pyramidelyngen, Sarabande. Den har begynt blomstringen nå. Nærbilde av blomstene under. Er den ikke vakker?

Pyramidelyng Sarabande i blomstring i april.

Sånn ser det ut i drivhuset. Jeg har begynt såingen, men ikke ryddingen. Venter på en dag der været er sånn at jeg kan sett ting ut mens jeg rydder og vasker (uten at de blir våte eller blåser bort), det har det ikke vært mulig å få til foreløpig, men jeg lever i håpet om at det kommer til å skje snart.

Ha en fin ny uke! 

Vår i hagen

 Det er jo vår selv om ikke akkurat været tilsier det, og jeg nesten ikke har fått vært ute i hagen. 

Rabarbraen er i full gang. Nå gjelder det å bruke opp det som fortsatt er i fryseren fra i fjor. 

Jeg sådde Pak Choy for bare noen uker siden, og nå er spiringen i full gang - ute. 

Klosterklokker.

Krokus

Jeg hadde noen frø jeg måtte få i jorden i går, startet i snøbyger, men plutselig ble det sol. Ser fint ut men isende kaldt var det fortsatt i sterk nordavind. Frøene ble i hvert fall sådd. 

God påske!

Storkenebb

Staude nummer en i hagen min er Storkenebb, jeg har mange, de trives over alt og blir ikke spist av sneglene. Mange blomstrer hele sesongen. 

Den hvite rosestorkenebben tok etter hvert all plassen og gjorde det vanskelig framkommelig både ned trappen til høyre og til boden til venstre. Denne storkenebben blomstrer ganske tidlig på sommeren.

Sånn så den ut etter at jeg hadde frisert den, så blir det spennende å se hvor stor den blir i år.

Og så er det Rozanne da, den breier seg også utover i sesongen, men denne pleier jeg å klippe inn hver høst. Sånn i slutten av september. Som det viser på bildet er litt av bladverket, spesielt til høyre slitent, og når jeg klipper den får den nytt bladverk og blomstring, men blir ikke like stor. 

Det går an å se hvor stor den har vært før klipping på det nedtrykte gresset. Det dør ikke, men det vokser ikke heller. Jeg løfter opp hele bladverket og klipper under kanskje et par ganger i løpet av sommeren. 

Her noen uker etter klipping. Rozanne blomstrer hele sesongen, og trives egentlig både i full sol, som den får her, og mer skyggefullt. Dette er bare én plante. 

De avklippede blomstene må selvsagt i en vase. De holder seg ikke fine så lenge i vasen, i hvert fall ikke så sent på sesongen, men bedre enn å kaste på komposten med én gang.

Bladverket til storkenebbene begynner å vise seg nå, men det går jo enda litt tid før de gjør noe særlig av seg. Nå er det klosterklokker og snøklokker som gjelder. Krokusen har også kommet.
Ha en fin ny uke! 

Gress i bed

De siste årene har jeg hatt problemer med gress i noen bed, jeg hadde noen innlegg om dette i fjor. Gress er det verste ugresset når det kommer inn i bedene, en skikkelig drittjobb å renske. Dette er det andre bedet som ble spadd opp.

Det er ikke noe kjekt når gresset smyger seg innover i bedet, og før en vet ordet av det så er det over alt. 

Det er ikke mulig å nyte når det ser sånn ut. Her måtte jeg spa opp alt, og så dra storkenebben ut av gresset og plante på nytt. Heldigvis så er det enkelt å få opp enkelte stilker med rot. 

Det hadde vært enklere å luke staudene ut av gresset enn omvendt. 

På sensommeren i fjor ble alt gravd bort. Det vil si, jeg håper at jeg fikk opp alt. 

Det ble kjøpt inn en kant som ble gravd ned i hele bedets lengde. Akkurat rundt dette bedet hvor det ligger steiner rundt på utsiden fant jeg en bølgete kant, siden det ikke er nødvendig å klippe gresset helt inntil. Planen nå i vår er å fjerne alt gresset mellom hellene også (noe jeg gjør jevnlig), og erstatte jorden med sement. 

Hage er ikke alltid lett. Tungt arbeid, som ofte må gjøres om igjen og om igjen, men det er vel en grunn for at vi holder på :D. I dag er det kaldt og vått og for tidlig å holde på i hagen, men jeg har nå sådd tomater i hvert fall. 

Ha en fin ny uke. 

Vintergrønt

Det har ikke vært mye "vintergrønt" i det siste, men vintergrønne vekster må jeg jo ha, og i en vanlig vinter stikker de som regel over snøen. Nå er snøen i ferd med å regne bort, og under venter snøklokkene, får håpe det går mot vår, ikke så lenge igjen sånn kalendermessig i hvert fall. 

Ved enden av barlindhekken som går langs nordsiden av huset vokser en buksbomkule, den kommer fra en stikling jeg tok fra hagen til mormoren min da huset hennes skulle selges. Det er mange år siden, sikkert over 25. Treet bak er Svarthyll som ser litt rart ut, det ble beskåret tidligere på fjorårssesongen (og er som kjent ikke vintergrønt). 

På motsatt side står en litt eldre barlindhekk, i krukken et furutre hentet fra hytta. 

Jeg tenker alltid at jeg skal kjøpe vintergrønne vekster når de gjerne er på tilbud utpå høsten. I år ble det denne paraplyfuruen. Jeg har tenkt å prøve å ha den i en krukke, så får vi se. 

Jeg tror dette er en furu pumilo. Jeg vil prøve å ha flere furuer i krukker, syns det er litt sydenaktig. 

Denne vintergrønne planten heter Klatrebeinved. Jeg syns ikke den klatrer så mye, men fin er den, får både blomster og tiltrekker seg insekter. Bak ses den samme buksbommen. 

I fjor kom blomstene på klatrebeinveden veldig sent, de rakk ikke å springe skikkelig ut før vinteren kom, men dekorative er de. 

Og så til dagens bilde. Snøen er i ferd med å regne bort, og under har snøklokkene ligget og ventet. 

Ha en fortsatt fin uke!

Vinter i hagen medio februar

Selv om februar er en vintermåned så skal det jo ikke være vinter her nå, det skal være snøklokker med tuer som blir større og større, og alt som spirer og gror over alt. Til og med noen stauder har vanligvis startet blomstringen sin. Sånn er det ikke i år. Vi har stort sett hatt frost siden årsskiftet, og natt til i går kom det mengder av snø, det er kaos i hagen og kaos i hele byen. Først på kvelden ble gaten måket, veldig bra at vi ikke måtte være noe sted fort. Og selv om det ikke er snøbilder vi hagefolk har mest lyst på nå, så kommer det noen her. Beklager det (er ikke så ofte vi får tatt snøbilder her på vestlandskysten).

Dette bildet er fra starten av januar, med et ørlite snølag, pottene er planter som skal til Haugesund Hagelags planteloppemarked til våren. 

Når vi har hatt noen uker med sånt vær, tenker vi at det var denne vinteren, men i år var altså det feil. 

I begynnelsen av februar så det sånn ut. Den vintergrønne kulen til venstre er Myrteleddved, også kalt Ligusterleddved. 

Lørdag morgen så det sånn ut. Noen sier det har snødd 45 cm, kanskje en liten overdrivelse, men mye var det i hvert fall. Jeg vet jo at mange har mer snø, som også ligger i månedsvis, men det er vi ikke vant med her. 

Drivhusdøren trenger maling, får se om jeg klarer å huske det i år. 

I vedskjulet har vi ikke bare ved, her lagrer jeg også litt hageutstyr. Det oppstammede lille treet utenfor er prydkirsebær. 

Ikke lett å komme ned til garasjen, men etter to timers måking var Hald i mål og kommet helt ut til gaten. 

På vei opp til huset. 

Trappen opp til inngangsdøren, her står forskjellige krukker. Den borterste klatreplanten er Klematis Montana. 

Skyggeplassen min, med skyggebedet til venstre. Døren går inn til utestuen. 

Og i utestuen står plettene (i luften) i ly for det regnet som pleier å være her, men som vi ikke har hatt siden rundt nyttår. Noen mener at vi i løpet av natt til lørdag fikk alt regnet vi skulle ha hatt i form av snø. 

Ha en fin ny uke!

Hage & Miljø

Hage & Miljø er mitt nye hagebokprosjekt der jeg skal skrive om nettopp det, hvordan hagene våre kan bli mer miljøvennlige. Jeg har allerede fått noen tips her inne om hva jeg bør skrive om, men tar gjerne imot flere. 

Etter at bonden sluttet med kuer, som kom og beitet hos oss hver sensommer, fikk vi en utfordring med at det vokser opp veldig mye bjørk. De er vanskelige å dra opp, men gift er jo ikke aktuelt. Plutselig fant Hald noe på nettet som kalles for en treopptrekker, og vips ble vi kvitt et helt felt med småbjørk. Jeg hører gjerne om det om noen har løst et problem i hagen på andre måter enn med gift.  

Jeg vil også skrive om dyr i hagen. Nå er det jo veldig populært med innsekter, og ikke fullt så populært med brunsneglen. Er det greit å drepe dyr vi ikke liker? (For min egen del må jeg slutte med hage hvis jeg må ha flere snegler, her blir de klippet).

Humler er jo veldig søte, her er det en som turner i høststorkenebben. Jeg kan sitte og betrakte humler i "timevis". Heldigvis har vi mange humler i hagen, og merker ikke noe til at de på noen måte har forsvunnet. Har de det?

Jeg er nødt til å ha kompost, men jeg liker kaldkompost bedre enn varm, har jeg funnet ut. Her har både storkenebb og blomkarse etablert seg i kaldkomposten. 

I fjor ble varmkomposten tømt, for en mengde med makk (som rakk å krype bort før jeg fikk fram kameraet), det er flott jord og livet i denne jorden. Det er jo bedre med kompostjord enn med kjøpejord, jeg vet det, men jeg klarer ikke helt å kvitte meg med kjøpejorden, går det an?

Jeg liker å ta frø i egen hage, her er det pak choy. Etter at det som kan spises er høstet er det alltid litt igjen som ikke blir mat, det får stå sånn at frøene modner. Det er kanskje litt bedre å høste egne frø enn å kjøpe, eller?

Denne stauden heter Selinum. Den er veldig populær hos insektene, og frøene gir fort nye planter. I fjor ga jeg mine til frøbiblioteket hos det lokale biblioteket. Håper bare at de fortsatt er spiredyktige når det åpner, for denne plantens frø liker å bli sådd mens de er ferske. 

Har du noen tips til hva en bok om hage& miljø bør inneholde, send meg gjerne en melding her, eller til ikhald@hotmail.com.
Og ha en fin ny uke, denne uken blir det kaldt igjen, og neste uke skal jeg holde foredrag om stauder hos Bømlo Hagelag. Gleder meg til det. 

Hageprosjekt

Det er mange prosjekter i gang i hagen, og selv om jeg prøver å ferdigstille så tar ting tid. Disse bildene viser litt av prosjektet nederst i hagen, som jeg har holdt på med over flere år. Det er fortsatt ikke ferdig, men kanskje blir det i år. 

Planter klar til utplanting på benken. Båltønnen foran sammen med en japansk lønn, som bare trives sånn passe. Det som er fint med denne plassen er at den nesten er som en nedsunket hage, og selv om den er den nordligste delen av hagen så er det også den varmeste. 

På vei innover til denne delen av hagen er stien omgitt av vintergrønne planter som Tuja, Rhododendron, Myrteleddved og nærmest Laurbærhegg Etna. Før hadde jeg pallekarmene mine i dette området, men de råtnet etter hvert og ble fjernet. 

Nå vokser alt vilt fram til klipping en gang i løpet av juni, rosen i bakgrunnen her er Viking. Det er egentlig en bunndekkerrose, men det vet den ikke selv så den blir hvert år flere meter høy. 

Mot nord vokser kjempetuja, den heter Martin eller Henry eller noe i den dur, og er mer herdig enn f eks Brabant. Det lille kirsebærtreet har ikke begynt å gi frukt, men rabarbraen i forgrunnen blir kjempestor og gir en enorm avling hvis vi vil. Bak kosteskaftet pyramidegran. Her er bakken akkurat preppet, nå vokser den like vilt som på forrige bildet. 

Bak benken i hele bredden er det lagt store betongstein i sement som holder bedet og gresset fra hverandre, sånn noenlunde i hvert fall. Det er lagt betongheller under benken, med sementfuger, det fungerer bra. Det som ikke fungerer, og som jeg jo vet ikke fungerer, er å legge annen hver med heller (og gress), så til våren regner jeg med at vi legger heller med sementfuger her også, og kanskje også utover langs stien. 

Trappen opp herfra og til nivået ovenfor. Her blir det lagt skiferheller i trinnene i midten av august. Hellene hadde vi fra før av, veldig deilig å få brukt dem. 

Denne julen har jo gått utrolig fort, antagelig spesielt fordi vi har vært syke, hosting og harking er på vei til å ordne seg, og da blir det også litt overskudd til å tenke framover på hva som skal skje i hagen etter  hvert. 

Vel overstått jul og ønsker om et fint nytt hageår herfra!