Nattlig redningsaksjon

I går fant jeg ut at det var på tide å plante de av plantebarna som hadde herdet lengst i krukker. En hel uke. Ut fra drivhuset. Inn i drivhuset. Ut igjen. Jeg plasserte de fleste krukkene i sørveggen, i ly for den mest vanlige vinden fra nord. Evighetsblomsten Nikkesolveng, blekgule lave solsikker fra Bie elsker blomst, høye solsikker. Det var ikke meldt spesielt mye vind, men litt regn og nattetemperaturen skulle stige.

Solsikker sådd fra en frømiks med blandede farger. Solsikker er enkle å så, men her må jeg ha dem i krukker hvis ikke blir de spist av sneglene på null komma null. Problemet er at de trenger mye vann, for mye vann til at jeg klarer å holde tritt med dem. I fjor plantet jeg dem derfor ut i bedet etter at de hadde fått harde stilker, da fikk de stort sett stå i fred for sneglene. 

Midt på natten våknet jeg brått av sønnavinden som slengte regnet mot ruten som om det var småstein. Klokken var tre. Jeg ble liggende. Tenkte at det var for sent å gjøre noe, jeg fikk plante noe annet i krukkene istedet. Kunne høre hvordan vinden og regnet herjet mot veggen, hvordan de to sammen flyttet seg rundt i nabolaget. Kom tilbake. Da husket jeg på pelargoniaene som jeg hadde satt på uteplassen øverst i hagen. Så for meg hvordan de sprø stilkene knakk i vinden, hvordan regnet smashet bladene.

Jeg har sådd rosa evighetsblomster, eller nikkesolveng som det står på frøpakken, en stund nå.
De er egentlig enkle på alle måter, men jeg liker dem best når de står alene i en krukke. Her tror jeg faktisk de står i et bed, er ikke rosa fint sammen med oransje?

Ingen tid å miste, jeg måtte ut mens vinden var hos naboen, før regnet kom tilbake. Kastet på meg en genser, skjerf, den tjukkeste vinterjakken som det foreløpig ikke har vært behov for å legge bort, trødde i de hullete hageskoene. Åpnet terrassedøren. Varm natteluft slo i mot meg. De små plantene i foreløpig altfor store krukker var kanskje overrasket over været, men de viste det ikke. I en fart plasserte jeg dem under hagebordet, det fikk holde. Jeg løp opp til pelargoniaene, de så ikke det minste forbauset ut over været, men kanskje heller over å se meg på denne tiden av døgnet. For sikkerhets skyld flyttet jeg dem inntil veggen.

Regnet og vinden kom tilbake og fortsatte gjennom hele natten, og det regner fortsatt. Godt at planter egentlig tåler vann. Og vind.