torsdag 14. november 2019

Espalier og Klokkeranke

Jeg fikk jo nytt espalier i hagen i sommer og er veldig fornøyd med det. Nå er det jo ikke bare Klokkeranke som vokser her, men dette er en sommerklatrer som er fantastisk når en vil dekke et espalier fort, før de andre nyplantede klatrerne kommer skikkelig i gang.

Klokkeranke (cobaea scandens) blomstrer for fullt rett før frosten kommer. Dette bildet er tatt 4.november. Jeg sådde som vanlig i slutten av februar, men blomstringen var ekstra sen i år. 
Det vokser selvsagt mer på espalieret enn Klokkeranke. Klematis Multi Blue har også kommet ganske langt på én sesong. Jo senere det ble på høsten, jo mindre ble blomstene. Dette bildet er tatt 2.oktober. 
Espalieret år i vinkel, og på sikt er det meningen at det skal dekkes av roser, klematis og rådhusvillvin. Helt foran til høyre i bildet Brasiliansk klokketobakk Lemon Tree. Foran muren vokser gule dagliljer, og den rødlige bak er Rådhusvillvin. Dette bildet ble også tatt 2.oktober. 

Tror dette var den første blomsten som åpnet seg, bilde tatt 2.oktober. 

De er jo fine da, klokkerankeblomstene. 
Det er så fint å se de hvite blomstene som sakte skifter farge via lilla mot det blå. Og knoppene som venter på å springe ut. Dette bildet ble tatt 8.oktober. 
Foto 18.oktober. Klokkeranken her hos meg blomstrer for sent til å sette frø. Selv om vi har lang sesong på Vestlandet, så blir det ikke varmt nok. 
Vi er kommet til 3.november (dagen før det øverste bildet). Det har vært en to tre spredte frostnetter, men det har ikke satt blomstringen tilbake. 

På sørsiden av espalieret har jeg blant annet hatt Løvemunn, en utrolig villig sommerblomst. Dette bildet er fra 7.november. 

Ute og inspiserer blomstene etter et par frostnetter, og kalde dager, på rad. De gisper litt, blomstene, men henger med. Bildet er tatt 9.november. 

Det ble meldt 3 minus natt til søndag, men det ble minus 5. Jeg var ute og la på laken til litt beskyttelse, men vet ikke akkurat om det hjalp. Bildet er tatt 10.november. 
 
En liten kollaps i blomstringen, men kanskje ikke så mye som en skulle tro. Det ser ut som blomster som ikke har sprunget helt ut, og knopper, har klart seg bra. Nå blir det spennende å se hvor lenge mildværet fortsetter, og hvor slitsomt det er for klokkeranken med dag etter dag og natt etter natt med bare noen få varmegrader. Bladverket til denne klatreplanten holder seg forresten grønt lenge.

I går fikk jeg forresten satt det som kanskje blir de siste vårløkene, på sørsiden er jorden tint, men på nordsiden var det stedvis fortsatt tele etter den kalde perioden. Ha en fortsatt fin uke. 

fredag 8. november 2019

Overvintring av Fuksia og Pelargonia

Da er det på tide å få inn Fuksia, Pelargonia, Afrikansk Lilje og Himmelsblomma her også. Georgineknollene ble tatt inn for et par dager siden. Jeg drøyer det i det lengste, og kjelleren er ikke helt klar ennå, men i morgen skjer det.

Nå har alle krukkene stått under taket i utestuen en god stund, i hovedsak for å tørke opp litt, men det er jo ingen grunn til å ta dem inn før en må. Det blir mer og mer nattefrost nå, men det varer nok ikke så lenge, så egentlig kunne de nok stått over neste mildværsperiode også. 

Får håpe sommerblomsten Nemesia sår seg litt i krukkene til neste år også. 

Tok inn noen småkrukker i går, også denne. Den får stå i stuen så lenge den blomstrer fint. 

Det gjelder å ikke glemme denne fuksiaen, som foreløpig står igjen på trappen utenfor inngangsdøren. 

Flere av fuksiaene blomstrer fint. Legg merke til duftpelargoniaen til venstre. En av disse overvintret i krukke ute sist vinter, men den har ikke begynt å blomstre og da er det kanskje ikke så mye vits. 

Her står de og venter, flesteparten på benken, men noen på bordet og på gulvet foran. I morgen skal de få komme inn. Agapantusene også som kan skimtes bak bordet, de har visnet nesten helt ned. Alt går ned i kjelleren, men det som blomstrer får stå en stund til, i stuen eller i gangen. Jeg pleier ikke å klippe ned og fjerne bladverk, men det kan være noen blir trimmet litt i år så jeg får plass. I kjelleren er det ganske kaldt, noen står helt mørkt andre med litt lys fra et vindu, alle får litt vann sånn rundt nyttår og i begynnelsen av februar. Det varierer litt når de blir tatt opp, men som regel i slutten av mars, kommer litt an på hva jeg gidder.

Det er kaldt her for tiden, men ikke frost på dagtid. Værmeldingen er fin så jeg håper å få gjort litt ute i morgen, i dag ble det rett og slett for mørkt for tidlig. Ha en fin helg. 

søndag 3. november 2019

Velg høstblomstring

Hos de fleste går hageinteressen ned når høst og vinter nærmer seg, besøkstallene både her og på facebook viser det. Jeg blir egentlig mer gira og har fortsatt mange hageprosjekter jeg gjerne ville ha gjort, i tillegg til at jeg ikke er helt ferdigbesøkt på hagesentrene selv om det begynner å haste litt. Mange av rosene, som jeg viste bilder av i oktober, blomstrer fortsatt, men nå skal jeg vise litt mer av stauder, sommerblomster og blomstrende busker. Høstblomstring er jo noe en kan velge.

Jeg er jo glad i Blodslirekne, har hatt en rosa i mange år, i fjor supplerte jeg med denne røde og i år har jeg kjøpt enda flere. Alle blomstrer fortsatt flott. Skal en ha høstblomstrende stauder som tåler mye er dette et godt alternativ. Jeg vet ikke hvor herdige de er, men jeg er i sone 2. Persicaria amplexicaulis Blackfield. 

Hagehortensia jeg ikke klarte  la være å kjøpe i sommer (selv om jeg har sagt at jeg ikke skal ha flere av sorte, føler ikke at de trives så godt her) har begynt å komme med nye blomster. 

Nemesiaen som hadde frøsådd seg i pelargoniakrukkene blomstrer fortsatt, må huske å vanne, for de begynner å tørke der de står under tak og venter på å få komme inn. 

Hostaen har definitivt gitt seg, men legg merke til blomsten på danglebærbusken foran. Det er første gang den har blomstret etter at den ble plantet i 2014. Jeg har jo ikke plass til den, men foreløpig er den liten. 

Sakalinabeinved (euonymus planipes) blir ca 2 meter høy. De oransje frøene som henger ned og bidrar til kallenavnet danglebærbusk er falt av. Hageguru Elin Conradi kaller den for Dingeldangelbusk i boken sin, Min Villhave, en av mine favoritt hagebøker og en stor inspirasjon da jeg skrev og fotograferte til Fru Halds hage. 

Frøene på det jeg tror er en sverdiris får meg til å tenke på åpne slangegap. 

Hagen sett fra terrassen. Sporeblomst i forgrunnen og blodslireknen bak. 

Løvemunnen holder stand. 

Den mauretanske kattosten er kanskje litt mer sliten, men fortsatt vakker, og den står ganske værhardt til og med lite sol.

Nå er jeg på vei ut i hagen, det er overskyet, men ganske vindstille her i dag. Kanskje blir det en tur på hagesenter også for jeg har ikke rukket å kjøpe løker ennå. Ha en fortsatt fin søndag og ny uke. 

onsdag 30. oktober 2019

Spiselig høst

Endelig har jeg fått luket og ordnet i kjøkkenhagen/pallekarmene. For et griseri!

Kjøkkenhagen består av fire pallekarmer, i år har de vært helt overvokste, hovedsakelig på grunn av en utrolig villig Ruccula. Endelig fikk jeg tid til å rydde og luke.  

Jord klistrer seg både til spade og hansker på denne tiden av året. Molden er bløt som hundebæsj. 

Alt filtrer seg i hverandre, luftløk, hagesyre, bronsefennikel. Etter luking og rydding her fant jeg faktisk noen gulrøtter som var helt råtne, visste jo at jeg hadde sådd noen, men fant dem aldri igjen - før nå. 

Hagesyren, som jeg har hatt i noen år, sprer seg mye med frø om den får blomstre, og når alt er et virrvarr så er det ikke alltid lett å se blomstene. Nå blir det i hvert fall mange hagesyreplanter å dele på planteloppemarkedet i hagelaget til våren. Her står de klar. Jeg bruker forresten hagesyre mer som et krydder i salater. 

Utenfor en av pallekarmene vokser en tue med markjordbær, de gir bær hele sommeren, og er i gang igjen. 

Mye jobb, men deilig er det. 

I forgrunnen den kinesiske gressløken som jeg plantet i sommer. Den har hvitløksmak, tåler full sol, blir 30 cm høy og får hvite blomster. Så langt har den ikke kommet her, men kanskje til neste år. I bakgrunnen luftløk, som er perfekt for høsting nå på denne tiden.  

Forrige helg fikk jeg høstet rucculaen, som i år har vært helt fantastisk nesten uten et eneste "møllbitt". Jeg plukker av fine blad, skyller og legger i plastpose i kjøleskapet, der holder de ganske lenge. Nå blir det vel pesto av resten, tenker jeg. 

På denne tiden begynner bladene å bli gule, men jeg må si at det var veldig mye som kunne brukes i år. Denne rucculaen er en staudevariant som kalles sandsennep, og jeg har hatt den i mange år. 

Her er rødkålhodet, som jeg har vist bilde av tidligere der det stod i pallekarmen, kokken i huset påstår at bak gnafsingen var det fin kål som kan bli middagsgrønnsak en dag. Jeg plantet vel fire småplanter, men bare dette ene fikk en noenlunde størrelse på hodet. Dekorative er de uansett. Knollsellerien som jeg også plantet ble det ingenting av, den ble nok satt helt i skyggen av rucculaen. 

I urtebedet på terrassen har salvien vært fantastisk i år. I disse dager går jeg ut og henter blader til salviete hver morgen. Bak skimtes vintersar. 

I urtebedet har jeg også plantet denne nye, Stuehvitløk (tulbaghia violacea), den skal ha full sol, blir 45 cm høy og kan brukes som urt til f eks fisk, kalv, lam, salatdressing, kryddersmør eller som et grønt dryss står det på vaskeseddelen. 

Tidligere i høst kjøpte jeg en sitrontimian (thymus citriodorus Bertram Anderson), som jeg hadde glemt å plante. Timian liker seg jo best i grunn jord, så den ble plantet her mellom hellene etter at jeg dro opp en stor tue med gress. Den skal bare bli ti centimeter høy, men det er mulig jeg må finne en litt bedre egnet plass til våren. Det står at den ikke er spiselig på vaskelappen, er ikke det litt rart for en timian?

Til tross for at vi våknet til rim i går føler jeg at det fortsatt er litt hage igjen før vinteren, men kanskje ikke luking, til det er det for vått her i hvert fall. Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 26. oktober 2019

Gullklematis høstblomstring

Endelig har gullklematisen min (clematis tibetana tangutica) begynt å blomstre, for en fantastisk klatreplante.

Disse bildene er tatt 2. oktober, men måtte ut og sjekke, og den er der fortsatt. Blomstringstiden er juli - oktober, herdig til sone 7. 

Fruktbar jord står det på lappen, hm, ganske dårlig jord her denne står, kanskje jeg må spandere litt kukompost på den til våren. Den skal ha sol - halvskygge, her blir det bare skygge, men når den kommer over taket på utestuen kommer den til å få sol. 

Frøstandene er jo en opplevelse i seg selv. Klatreplanten skal bli 4-5 meter høy, jeg håper jo at den etterhvert skal dekke taket, som her ikke er av glass.

Det begynner definitivt å bli høstlig, i ettermiddag har jeg løpt ut mellom regnbygene for å rydde klart til høsten.
Ha en fortsatt fin helg. 

mandag 21. oktober 2019

Roser om høsten

Det går mot slutten av oktober, men vestlandshøsten produserer fortsatt roser.

Denne rosen kaller jeg bare kompostrosen. Den skrantet sånn der den stod at jeg kastet den i kompostbingen, nå er den flyttet, men aller best har den trivdes i kompostbingen. Bak skimtes eplesorten Aroma rett før innhøsting. 

Denne rosen ble plantet i høst. Nå er blomstene ganske små, men regner med at de blir større til sommeren. Darcey Bussell. 

Endelig fikk jeg kjøpt meg rugosahybriden Hansaland. Den er plantet i bedet mot nord, den skal jo tåle litt. 

Jeg har tatt bort den store oppstammede nyperosen som stod i bedet ved terrassen. Jorden har blitt forbedret med kompost og nye roser er plantet, blant annet denne, Leonardo da Vinci. Den gule er navnløs og har stått i hagen så lenge vi har bodd her, den blomstrer skikkelig flott nå. 

Leonardo da vinci er foreløpig liten, men skal bli betraktelig høyere etter hvert. 

Crown Princess Margareta nå i helgen. I dag er noen av rosene plukket inn, det er meldt så mye regn de neste dagene. 

Hittil har det ikke vært mange blomster om gangen på Reine des violettes, men de kommer jevnt og trutt. 

Endelig har jeg fått ordnet her, noen gamle tujastammer har fått besøk av blant annet rosen Ritausma, denne buskrosen skal være godt herdig til sone H6, så jeg er veldig spent for her blir den stående mitt i blåsten. 

Det har vært ganske varmt her i det siste, 16 grader i går, og mange Ritausma-knopper åpner seg. 

Schneewitchenrosen ble flyttet for en månedstid siden, det ble for mørkt for den på nordsiden. 

En av Lykkefundrosene ble også flyttet. Den skal vokse på et sykt gravensteintre som ikke gir epler lenger. 

Brother Cadfael gir seg ikke.

I dag har jeg kvernet kvister, det er enklere enn å kjøre bort, og alt er lagt i skråningen, deilig så lenge det går an å være litt ute, men mørket kommer fort. Ha en fortsatt fin uke.