lørdag 24. august 2019

Afrikansk lilje og Sommeraster

I år har de afrikanske liljene (Agapantus/Agapanthus) vært fantastiske, de startet tidlig, sånn en gang i begynnelsen av juli, og blomstrer fortsatt like bra. Sommerasters har også vært et hyggelig bekjentskap.

Jeg har hatt Agapantus i mange år, men har aldri hatt så mange blomster før. Den rosa i bakgrunnen er en nyinnkjøpt Hagehortensia. 

Noen sier at Agapantus bare skal ha gjødsel om høsten etter blomstring, andre sier at den skal gjødsles jevnlig hele våren. Jeg klarer ikke å finne ut hva som er best, noen som har erfaringer?

Alle mine Agapantus stammer fra den samme planten jeg kjøpte for mange år siden. Jeg har nå to store og en liten krukke. Mine visner ned om vinteren, men det finnes jo også vintergrønne. 

Krukkene blir overvintret i kjølig kjeller, plantene trenger ikke lys og de får minimalt med vann. Jeg tar dem ikke inn før etter første frostnatt, og setter dem ut igjen sånn en gang i mars, under taket i utestuen i starten, eller i kaldt drivhus. Noen Agapantus kan overvintres ute i milde strøk av landet, men tror ikke mine er av de mest herdige, de har i hvert fall ikke klart overvintring ute, prøvde et år. 

Her står de sammen med Sommerasters, som jeg har sådd for første gang. Veldig hyggelige blomster, syns jeg. I bakgrunnen skimtes Sommerfuglbusk. 

Sommerasters (callistephus chinensis) er enkel å så. Den hvite heter Princess White, og de rosa enkle heter Rainbow (kommer i flere fargenyanser, blant annet blå).  

Sommerasters Rainbow.

Her ser det ut til å bli flott sommervær de neste dagene, så det blir hage, hage, hage. Ha en fin helg. 

tirsdag 20. august 2019

Roser

Noe av det beste med hage er forventningene til hva som skal komme, det å gå rundt og se hva som kommer, og hva som går. Rosene er i stadig utvikling, etter at jeg kjøpte mange flere roser på supersalg for noen år siden har det blitt enda mer spennende å følge med på utviklingen.

Mary Rose i motsol, rosen som stod med en knopp gjennom hele vinteren. Jeg trodde kanskje at det tok all kraften fra den, for det skjedde ikke noe før sent i sommer da jeg frigjorde den fra krukken og plantet den ut i jorden. 

Nå blomstrer den godt, eneste ulempen ser ut til å være at greinene er veldig tynne og den legger seg fort ned når det kommer en byge, og litt ellers også. Jeg må få tak i et stativ den kan lene seg mot sånn at den får vist blomstringen skikkelig fram. 

Heritage har jeg hatt i noen år, den har også vært litt treg i starten, blomstret med en blomst, to blomster. I år ser det ut som den endelig tar litt fart og den blomstrer lenge. 

Schneewittchen var en av supersalgrosene. Den er plantet i nord, har ikke blomstret så mye i år, men den er remonterende så jeg satser på at den kommer med flere blomster enn denne etter hvert. Den blir meteren høy og er herdig i sone 5-6, står at den også trives i kystnære strøk og det er jo supert her.

Det er noen voldsomme regnbyger som passerer over her disse dagene, men akkurat nå skinner solen, kanskje blir det en tur ut i ettermiddag. Ha en fortsatt fin uke. 

fredag 16. august 2019

Høy blomstring

Jeg trosser vinden og planter høye stauder og toåringer, så får jeg heller akseptere at det ligger flatt av og til. Her kommer noen.

Perovskia er en spennende staude som jeg første gang så på Trädgårdssommar, denne heter atriplicifolia Blue Spire, på norsk blir den også kalt Steppeblåbusk, så kanskje det er en busk, eller en halvbusk, sånn som Lavendel. Den blir ca 80 cm både høy og bred og blomstrer i august-september. Den liker sol og skal beskjæres til ca 20 cm etter vinteren. Herdig til H3.

Jeg liker også veldig godt Blodslirekne, jeg har en rosa variant som står sammen med perovskiaen, men denne kom til hagen i fjor og er mye rødere. Persicaria amplexicaulis Blackfield. Den blomstrer juli-september og blir 70 cm høy. Tåler vind godt. Bak vaier sommerfuglbusken. 

Nærbilde av blomsten.

I krukken ved siden av Piilu Klematis vokser Mauretansk kattost, det er en to-åring. Her står både overvintret og årssådd. Den er ikke så veldig vindsterk så den må passes på litt, men det er det verdt. 

Nydelig farge på den mauretanske kattosten. Jeg fikk en gang frø av Elisabeth/Hageliv i Rælingen, og i fjor høstet jeg frø av egne planter. 

Rødkvann er også en toåring, jeg kjøpte en plante for noen år siden, nå finner jeg små rødkvannplanter over hele hagen, godt at jeg liker å få spirende overraskelser. Rødkvannens bladverk er litt utsatt for snegler, så det er ikke alle som vokser opp. Har ikke merket snegleangrep på noen av de andre omtalte.

Her er det foreløpig sol, så kanskje kan det bli en tur ut i hagen i ettermiddag.
Ha en fin helg.

tirsdag 13. august 2019

Klatreroser

Jeg vil bygge hagen i høyden med klatreroser, mer og mer, kan ikke bli nok. Ikke det at jeg har så mange i forhold til ekte rosesamlere, men de siste årene har det i hvert fall blitt flere, og jeg har fått minst en ny favoritt.

Den nye favoritten er Coral Dawn, en klatrerose som blir 3 meter høy, den remonterer og er herdig til H4. Noe av bladverket tilhører Klokkeranke.

Coral Dawn har fått plass på det nye espalieret på terrassen, og den har klart flyttingen veldig godt. 
 
Det er mulig jeg gjentar meg selv her, men jeg må nesten ta bilde av den hver gang jeg går forbi. 

Tenker jo at flytting akkurat idet rosen har begynt å blomstre ikke er så smart, men det tok bare kort tid før den kom til hektene igjen, og den vokser og produserer blomster som bare det. 

Jeg satt klokkeranken som på det samme espalieret, for jeg trodde jo ikke at rosen skulle klare å dekke så godt første året. Klokkeranken strekker seg mot toppen, men den har ikke begynt å blomstre ennå. 

Jeg måtte også flytte klatrerosen Penny Lane, som vokser i motsatt ende, men den har tatt flyttingen tyngre, selv om det bare var snakk om en meter. Den har begynt å komme med blomster, men har ikke vokst noe i høyden. Denne rosen er også remonterende og skal nå en høyde på 2-3 meter. Herdig til H3-4. Den vokser sammen med blant annet Matrem, en fantastisk staude som er ny av året her, og Høststorkenebb. 

Av de mer etablerte klatrerosene har Alkymist hatt en lang blomstring i år. Dette bildet er fra tidligere i sommer, men fortsatt henger det igjen et par blomster. Bak alkymisten skimtes naboens Svarthyll.

Dette bildet ble også tatt litt tidligere i sommer. I forgrunnen salviens blå blomster, men i midten Ghislane de Feligonde. Jeg oppfatter denne rosen som en buskrose, men jeg har faktisk sett at den har vært merket som klatrerose. Hadde nok blitt litt skuffet hvis jeg hadde kjøpt den som det, men her den står er den veldig flott.

Siste rest av Prestegårdsrosen for noen uker siden, Kirkegårdsrose har jeg også sett at den blir kalt. Nå er vel dette en samlebetegnelse på forskjellige roser som ble brukt på kirkegårder og prestegårder, men uansett er den flott. Her en lav grein, men der den vokser gjennom vivendelen er den i hvert fall fire meter høy. Noen mener den ligner Great Western, og den gjør det, men blir mye høyere.

Lykkefund er en deilig klatrerose, eller rambler. Her vokser den oppover i buskene bak plommetreet, bildet er vel tatt i juli. Det er jo sånn at klatreroser som ikke blir bundet opp blir lavere enn om de blir bundet opp. Denne må klare seg selv så vi får se om den blir 3-4 meter som busk eller 6-8 meter som klatrer. Herdig til H6.

Som vanlig går sommeren altfor fort, men selv om vi hadde den første "høststormen" i går, så er den ikke helt over ennå. Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 10. august 2019

Georgine i drivhus føljetong

Om våren driver jeg georginene i drivhuset, men i år plantet jeg noen der inne for å se om de blomstret bedre. Det gjorde de definitivt - og ble i hvert fall to meter høye.

Hjem fra ferie igjen, georginer på bordet. 

De er jo flotte, men når to meter høye georginer har lagt seg utover tar de litt plass. 

Møtt i døra. I bakgrunnen tomatene. 

Prøvde å støtte georginene opp før jeg dro på ferie. Egentlig hadde jeg tenkt å fjerne dem for å gi tomatene bedre levevilkår, men da tidspunktet kom klarte jeg det ikke. 

Jeg vet ikke hva disse georginene heter, men jeg har hatt dem i krukker ute i to år uten å få en eneste blomst. I drivhuset blomstrer de som bare det, men det blir nok en engangshendelse å ha dem her. 

Det ble to store buketter som ble med på ferie. 

Her er noen av georginene som står i krukker ute. Alle georginene har blomstret fint ute i år ( i motsetning til i fjor), men sorten jeg har i drivhuset har ikke blomstret ute, så dette var kanskje deres siste sjanse. Nå har blomstene fra drivhuset blitt til flere buketter, og alt som ikke har gode blomsterknopper har blitt trimmet bort. Nå er det igjen plass til meg, tomater og andre planter.
Ha en fortsatt fin helg. 

onsdag 7. august 2019

Hjem igjen til en overgrodd sensommerhage, blomster og ugress om hverandre er litt av sjarmen.

Tidligere i år fikk jeg en gulrotblomst, i løpet av to ferieuker har den vokst en meter.

Sommerfuglbusken er i full blomst, og den røde blodslireknen har også fått farten opp etter at jeg flyttet den fra den midlertidige krukken og ut i bedet. Dette er en plante som sprer seg i tuen og som lett lar seg dele, jeg har en rosa fra før. Den heter Persicaria amplexicaulis Blackfield, og blomstrer fra juli til september. Blir 70 cm høy. 

Hjortesumaken i det flyttede bedet, som var helt overgrodd med gress, men som nå er befridd og plenen klippet. Foran i bildet en Matrem. 

Hortensiaen blomstrer for fullt i år etter to år uten blomstring. 

Det vokser både i krukker og det nye espalieet er i ferd med å dekkes av både klatrerosen Coral Dawn og Klokkeranke. I krukkene blant annet Tagetes og Sommerasters.

Jeg har ikke vært en Spansk Margeritt person, men kanskje jeg har blitt det. En blir ofte oppfordret til å plante tett i krukker, men om en setter en enkelt plante enten det er vanlige hvite margeritter eller Spansk Margeritt, som den lilla, i en stor krukke, bruker den ikke så mange ukene på å fylle plassen. 

Matrem som jeg fikk av hagevenninne, Turid, i vår, en av mine nye favorittplanter. Den lilla er den vanlige høststorkenebben som jeg har hatt i årevis, bakerst står en brasiliansk tobakksplante. 

Brasiliansk prydtobakk, Klocktobak, som det står på frøposen fra Impecta. Nicotiana langsdorffii Lemon Tree. 

Dette er en Klematis Multi Blue, den ligner ikke akkurat på bildet på vaskelappen, men kanskje det er med den som med Piilu at den kommer med doble blomster først. Fin er den i hvert fall. Aller første blomsten dette. Herdig til H5.

Trodde vi skulle komme hjem til regn, men til tross for noen byger så har det vært veldig fint, deilig å være i hagen igjen.
Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 3. august 2019

Fjellhagen

Hagen på fjellet er helt annerledes enn i byen, den styrer seg mer selv med blomstereng, einer og bjørk, jeg har en liten finger med i spillet, men har egentlig ingenting jeg skulle ha sagt.

Blåklokkene har alltid vært her, men i år syns jeg det er ekstra mange.

Hagen er stort sett vill, og det skal den være. Her på nesten 1000 meter over havet må den klare seg selv mesteparten av tiden. 

En annen blå blomst er Tyrihjelm, den er ikke like velkommen da den er veldig giftig. Planen er å fjerne den, spesielt her som den nærmer seg gressløken min. 

Det er mange bjørketrær på tomta. Planen i sommer har vært å fjerne alle småbjerk, men det gikk ikke helt etter planen, var altfor varmt å holde på med. 

Det er små og store hauger med stein rundt omkring fra da vi gravde ut tomten til tilbygget, jeg bruker dem i små og store prosjekter litt etter litt. 

Liten hyggelig sitteplass på nedsiden av sommerannekset.

Gressløk på hytta må man ha. De store bladene til Tyrihjelmen til venstre skal bort, mens prestekragene gjerne kan bli flere. 

Kanskje ikke så lett å se, men foran i bildet har jeg en overvintret Timian. Bakerst en gresk Oregano som er plantet i år, siden den er gresk regner jeg ikke med at den overlever i fjellsone 8 pluss, men det er lov å prøve. 

Tror jeg må ha strødd ut litt stemorsfrø i fjor. 

Og så var det Finlands vita ros da, den ble flyttet fra midlertidig plassering i fjor. Foreløpig er den veldig lav, men har mange blomster. Min største inngripen i naturen. 

Den er søt, Finlands vita ros, den er herdig til sone 8, så den skal kunne klare seg her oppe i fjellet. 

Min yngste datter Emma har med seg løfteutstyr opp, og får ekstra energi av å trene blant prestekrager og mye annet fint å se på. 

I fjor hadde jeg et bålprosjekt, en gravemaskin danderte de store steinene og jeg de små. Et hyggelig sted å sitte i lange sommernetter, som til tross for høyden har vært varme denne sommerferien, som nå dessverre nærmer seg slutten.
Ha en fortsatt fin helg.