lørdag 4. juli 2020

Frodig på fjellet

Til tross for neste 1000 høydemetere er det frodig rundt hytta vår i Valdres, det må jobbes ganske iherdig for å holde vegetasjonen nede.

Utenfor Brekkenstølen, sommerannekset vårt, vokser dette grantreet, jeg har sagt at vi kan feiere jul her oppe når treet er blitt større, men her om dagen fant jeg en enda større gran midt inni en tett bjørkeskog, så da må jeg kanskje gi meg. Vi får se, gleder meg ikke akkurat til å vaske opp etter pinnekjøttmiddag med en liten vaskekum, og dra alt vi trenger på snøscooter inn. Jeg trenger jo ikke å fortelle noen om det andre treet, eller kanskje si at det er litt for stort for å være juletreemne. 
Dette er kanskje ett av de største bjørketrærne på tomta. Problemet er egentlig ikke at de er store, problemet er alle de små som kommer etter. Etter at tomta ble sluttet brukt som beite vokser det opp små bjørketrær i store felt over alt. I år har vi brukt noen dager på å prøve å få bort et felt med småbjørk, men vi vet jo at når man tar bort ett kommer det maaange nye opp. 


I forgrunnen her vokser et stort felt med dvergbjørk, de blir ikke så høye, og er supre i buketter, også alene. Etter frost får de en nydelig høstfarge. 

På tomta vokser det også uhorvelige mengder med einer. De blir heldigvis ikke så høye, og kan lage fine, lune lommer å sole seg i når det blåser. En annen fordel er at de ikke bryter på bar ved, så er det klippet ned så er de borte. I år har vi tatt bort et område som til alt overmål var innfiltret i Tyrihjelm, de er jo så vakre, men også veldig giftige. Hvis noen har tips om hvordan bli kvitt Tyrihjelm tar jeg gjerne imot. 
Einer er også fin som grønne innslag inne, her står en trebøtte klar. 
Noen steder kommer det Rogn, det er ikke så vanlig høyt til fjells, så de må vi ta vare på. 
Jeg samler på stein og har flere deponier rundt omkring på tomta etter at grunnen til hyttetilbygget ble gravd ut. Det er så fine og runde stein her oppe, både små og store. Skal nok få brukt dem til noe etter hvert. 
 
Da vi dro fra byen tok jeg med meg en potte med dill, en med rødbetblader (til salaten) og en med japansk mizunasalat. Dagen før vi dro nedover igjen fikk jeg endelig laget et lite urtebed, hvis jeg er heldig klarer de seg til vi kommer opp igjen. 
 
Men helt sikkert er det ikke. Denne lille haren og familien har bosatt seg på tomten, og plutselig var mizunasalaten borte gitt. Det andre stod igjen. Da vi kom opp plantet jeg noen grønnkål som ikke fikk plass til hjemme, de ble også spist. Det er jo så mye å spise i fjellet nå, jeg er veldig imponert over at de klarer å finne fram til mine få planter, men det får gå, her er vi på naturens premisser. 

I dag er jeg tilbake i byen, og har brukt hele dagen til å se og rydde i hagen, heldigvis er ikke rosene helt avblomstret, men det er utrolig hvor mye alt har vokst siden vi dro for to uker siden. Det er bare å begynne forfra igjen.
Nå må jeg ut igjen og fortsette, i morgen er det meldt regn. Ha en fortsatt fin helg!

onsdag 1. juli 2020

Hele hagen er en blomstereng på fjellet

De har ikke så god tid blomstene på fjellet, det går nesten an å se hvordan de utvikler seg fra time til time. Noen dager med varme og sol, noen dager med regn, og så er de der.

Jeg har ikke hage på fjellet, men det betyr ikke at det ikke er blomster. Rødkløver er en hyggelig blomst, den passer godt i buketten også. 

Blåklokkene er også en bukettblomst, men foreløpig er disse de eneste jeg har sett. De vokser mellom den mørkebrune hytteveggen og en steinmur som nok gir litt ekstra varme. Etter hvert kommer det blåklokker over alt. 

Jeg er jo veldig glad i Storkenebb hjemme i byen også, og da er det jo supert at de vokser vilt her oppe. Da jeg var barn kalte vi den ville storkenebben for "hattablomst", hvorfor aner jeg ikke. 

Den ville humleblomsten er jo en favoritt, jeg har den i hagen også, selv om jeg foreløpig ikke har sett noe til den i år. Her oppe, på nesten 1000 meters høyde, vokser den inntil en trapp. 

Kanskje en av sommerens mest hverdagslige blomster, men fin er den. Det er vel en slags Soleie, er det ikke? 

Og så er det blåfiolen da, det var ikke få ekspedisjoner ut på de mest utilgjengelige stedene som ble gjort i barndommen for å få samlet sammen en bukett av disse, hjemme likte den seg ofte helt ytterst på stupet, men her utenfor hytta vokser den heldigvis på flat mark, kanskje er det en annen sort, men lik er den. 

En liten blomst som vokser sammen med blåfiolene og som en nesten ikke legger merke til. Den ligner veldig på nattfiol, men jeg vet ikke om det er det. Får gå ut i natt og lukte på den, for nattfiolen skal dufte godt. 

Dette må vel være en variant av Potentilla, den vokser i veldig fine tuer, dekorativ både med og uten blomster. 

Skogstjernen vokser i store tepper under busker og trær. 

Den første blomsten her oppe er storkenebben, neste gang vi kommer opp kommer den til å være avblomstret. 

Jeg sår ikke så mye her oppe, men prestekrager har jeg både sådd og flyttet og delt litt. Prestekrager er et must her helt siden min svigermormor begynte å så dem da landstedet var nytt. 

Fjellmarikåpen er så liten og lekker, kommer opp og trives over alt her oppe. 

Jeg vet ikke hva denne heter, men den er i hvert fall i ertefamilien, den kom nok opp sammen med en pose engfrø.

I hytteveggen har noen få av prestekragene begynt å åpne blomstene. Sommeren er tidlig på fjellet i år, med lange, varme dager, vi får glede oss litt over regnet og litt kjøligere dager også.
Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 27. juni 2020

Blomstring i juni

I hvert fall en liten del av blomstringen, for det finnes jo så uendelig mye mer.

Fagerbusken har blomstret ekstra fint i år, den ble mye større enn jeg hadde sett for meg, men foreløpig går det fint. 

Peonen Nellie Shaylor var helt i starten av blomstringen da dette bildet ble tatt, mange knopper i år. 

Kattemynten svikter aldri. 

Gyllenlakk og Busknellik. Busknelliken sådde jeg for noen år siden, den dukker opp her og der, i år ser det ut til å bli litt av den. 

Løvemunn har blitt en av favorittene blant sommerblomster, de i denne krukken ble sådd i fjor, blomstringen ser ut til å bli enda bedre i år. 

Klematis President ser selvsagt på gang, i år har en del av den lagt seg ned blant rosestorkenebben. 

President. I går var jeg og besøkte en balkong som hadde denne klematisen i en krukke, den dekket en hel vegg. Bildet viser min egen, og den vokser på en stolpe og gjør så godt den kan under kummerlige forhold. 

Skogsymre er en ny staude i hagen min, søt er den, men så veldig lenge stod den ikke i blomst.

Det har vært noen fantastiske sommerdager i det siste, selv om det er meldt en kaldere værtype håper jeg det blir mye tid i hagen framover. Ha noen fine junidager. 

søndag 21. juni 2020

Azalea Feuerwork oransje eksplosjon

Det finnes så mange flotte sorter Azalea. Fortsatt blomstrer Geisha Purple, men nå er den oransje Feuerwork som er i fokus.

I begynnelsen er knoppene helt mørke røde, dette bildet er tatt 8. juni. 

Fire dager senere er de allerede lysere.

Se så mye som har skjedd på ytterligere to dager. 

En dag senere, 15.juni!

18 juni har blå iriser begynt å komme. Azaleaen har strekt seg ganske godt det siste året. Jeg skal snart på ferie, men har ikke lyst til å dra.

Ha en fin ny sommeruke :)

mandag 15. juni 2020

Salateksperimenter

Det er kjekt å dyrke egen salat, men det er så mange som liker den, snegler og kålmøll for eksempel. I år har jeg sådd Romanovsalat, og jeg har prøvd å sikre meg at det er jeg som bestemmer hvem som får spise den.

For å sikre meg avling dyrker jeg i potter, å dyrke ute, f eks i pallekarm, kan jeg bare glemme. Noen potter har jeg satt på plantebordet utenfor drivhuset. Fordelen er at de får litt skygge fra trærne, ulempen kan være fugleskitt. De ytterste bladene her er allerede høstet en gang. 

Plantebordet er fullt av plantebabyer, og litt salat. Nærmest står nye salatspirer. 
Noe salat har jeg satt inn i mellom tomatplantene, i fjor ble all salaten her spist opp av kålmøll, men foreløpig har det gått bra i år. Jeg har også noen eksemplarer i krukker. Det er jo fint å kunne utnytte kapasiteten før tomat og agurkplanter blir store. Romanovsalat liker jeg ekstra godt fordi bladene blir litt solide og krispe. Sorten heter noe sånt som Lobjoits Green Cos (det er dessverre brukt bokstavtyper som er vanskelige å tyde). 

 
Jeg har også sådd Mizunakålsorten Arun, ikke begynt å høste ennå, men det står noen i drivhuset og noen utenfor. Drivhuset er jo unødvendig varmt for salat for tiden, men jeg håper jo at det er litt mindre snegler og møll her, for sikkerhets skyld har jeg drysset litt Ferramol. Den aller fineste salat står forresten sammen med agurken. 

Utenfor drivhuset står vintersalat, har den litt rundt omkring, og også vinterportulakk. Ingen av dem gir noe avling om vinteren, men om sommeren går det fint. 

Det har vært en nydelig helg, og det er fortsatt nydelig, jeg skal ut og se om jeg får fotografert noe som kanskje kan bli en sak. Det er fint når jobb og hobby går litt i hverandre.
Ha en fin ny uke. 

onsdag 10. juni 2020

Sitteplass på terrassen

Må ha noen koselige sitteplasser på terrassen, her er en av dem, og loppisbordet, det er ikke hvert år jeg husker å ta det opp fra kjelleren, der det bor om vinteren.

Foran fra venstre rødbetblader, Vinterportulakk, bakerst to kaktusaktige planter som har fått kommet ut, øverst Dill, Dill og enda en Vinterportulakk. 

Rødbetblader er fine å bruke i salaten, portulakken til høyre måtte jeg potte om og flytte i skyggen, så den fikk ikke stå her så lenge. 

Kaktusen får stå under bordplaten sånn at den ikke får for mye regn på seg. I bakgrunnen Lavendel. 

Jeg må alltid ha noen små krukker med Dill tilgjengelig på forsommeren, hver lørdag og søndag er det sild & dill til frokost.

Det gjelder å huske å vanne alt som står her når det er fine sommerdager, sånn som nå. 

Bak sittegruppen har jeg en stor krukke med en Klematis oppi. Først plantet jeg en, den forsvant, så plantet jeg en til, som også forsvant, i fjor kom en opp igjen, men den blomstret ikke. I år blomstrer den, og da vet jeg at det er Miss Bateman. Den har strukket seg ganske langt oppover veggen bare i løpet av våren.

Det har egentlig vært fint vær lenge, men heldigvis et par dager med regn, nå skal det bli enda bedre, kanskje får jeg malt siste rest på drivhuset, og slappet litt av i solen, med de siste måneders hagemagasiner.
Ha en fortsatt flott uke! 

fredag 5. juni 2020

Herdighet

Ja, vi har mildt klima her på vestlandskysten, det betyr ikke at vi får til alt, men noen ganger går det.


Hagesildre (Saxifraga) tenker du kanskje at går over alt, den er jo herdig til sone 7, men for at den skal overvintre her som det er mye regn så må mye av jorden fjernes og den må plantes direkte i grus. 

Ullvier (salix laviata) er en liten busk som tåler mye vind og juling, denne er kjøpt og står midt i nordavinden her, den vokser vill i fjellet, i hvert fall helt opp til 1000 meter der vi har hytte. 

Foreløpig er denne en liten busk, så vidt jeg vet er det Vierpære (pyrus salicifolia pendula), jeg satt den som stikling for omtrent fem år siden, den vokser ikke fort, men er en fin erstatning for oliven. Den er herdig til rundt sone 4-5. Blir ofte kalt for nordens oliven. 

Rhododendron, Cunninghams White, tror jeg. En av rodoene som fikk gult bladverk og som jeg tilførte ekte svart og skikkelig sur torvjord. Herdigheten kan variere med sort, men den tåler det meste her, både vind og saltråk fra havet. Først var jeg litt irritert over at et par greiner la seg helt ned på gresset, men nå lurer jeg på om jeg skal lage noen nye busker av dem. Det skal holde å legge en stein oppå sånn at de får kontakt med jorden. 

Monty Don har en serie om amerikanske hager på svensk tv om dagen, der ser jeg mye av denne Indianerliljen, jeg har fått den av en hagevenninne, en fin blomst som også holder ut med stor fuktighet rundt føttene om vinteren, det er det ikke alle som gjør. 

Pletter i luften blir som regel solgt som stueplante, men den liker seg mye bedre ute, i hvert fall her hos meg. I de mildeste strøkene av landet kan den også overvintre ute, men denne er ny i år.

Ha en nydelig helg, jeg skal være ute så mye som mulig om bare regnet holder seg borte.