Viser innlegg med etiketten høstplanter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten høstplanter. Vis alle innlegg

mandag 30. oktober 2023

Høstblomstring

Det er fint å velge blomstring som kan vare gjennom hele sesongen. Her er noen stauder, og en Klematis, som blomstrer langt utover høsten. 

Perovskia, eller Blåbusk, som jeg tror den kalles på norsk, begynner blomstringen sent, og det er ikke så lenge siden den var ferdig blomstret. 

Blodslirekne er også en høstblomstrer. Den starter blomstringen sent på sommeren. Nå er den på hell, men der det har vært mest skygge blomstrer den fortsatt. 

Den røde blodslireknen ser ut til å holde ut litt lenger enn den rosa, men er også på hell nå. 

Storkenebb Tiny Monster starter blomstringen ganske tidlig, og holder fortsatt på for fullt, den kan komme med blomster helt fram til rundt jul her. Rozanne blomstrer også fortsatt flott nå. 

Løvehale blomstrer til sensommer/tidlig høst, men har vært ferdige en stund nå. De får imidlertid flotte frøstander (som jeg i dag har plukket og sprayet i gull, skal vise senere). 

Virginialeddblomst er en høy sentblomstrende staude, det er ikke så lenge siden den ga seg. 

Virginialeddblomst vokser i en tue, og sprer seg litt. Her legger den seg også litt ned i vind og regn. 

I år har Klematis President blomstret like mye på andre blomstring som på første. 

Disse bildene er ikke helt ferske, og av disse er det bare Tiny Monster som jeg kunne tatt et lignende bilde av i dag. Merker jo at både dager og netter blir kaldere. Jeg har til og med tatt inn Pelargonia og Fuksia, men bare fordi det var meldt nattefrost som ikke ble noe av. 

Ha en fortsatt fin uke!

søndag 12. september 2021

Høstblomstring

 Det er fortsatt mye som blomstrer i hagen, men så er det fortsatt ikke midten av september. Heldigvis fikk vi skikkelig regnvær i går, for her har vært tørt. 

Har kjøpt meg noen nye roser i høst, klarer ikke å motstå 70% rabatt, eller roser som etter å ha stått i en potte hele sommeren fortsatt har grønt bladverk og både blomster og knopper. Denne er en bunndekker som heter Lavender dream, foreløpig skal den stå i krukke. 

Darcy Bussell har startet blomstringen igjen etter en liten pause. I bakgrunnen den hvite Winchester Cathedral, som nettopp har blitt flyttet fra krukke til bed, og kvitterer med ny blomstring. 

Jeg tror rosen Julia Renaissance har blomstret med sommerens siste blomst. Ved føttene vokser Storkenebb Tiny Monster, og til høyre Lavendel. 

I vår dukket det opp en Ballblom som jeg ikke kan huske å ha plantet (bedet er ganske nytt), og nå kommer den jammen meg med ny blomstring. De lilla som skimtes bak er Høststorkenebb. 

Jeg har ikke hatt så mye Phlox i hagen, og denne høstphloxen har stanget litt med en stilk siden den ble plantet for en kanskje tre år siden, men i år kom det to stilker (jippi), og den blomstrer fortsatt. 

Duftertene ble ikke like flottet som i fjor, men disse har i hvert fall begynt å gjøre jobben sin. 

Jeg har tatt meg selv i å lure på hva som dufter så deilig i hagen, men det er selvsagt duftertene. 

I vinterhalvåret er det en gang her mellom to bed, men om sommeren blir gangen blokkert av en høststorkenebb. Det gjør selvsagt ingenting. 

Høststorkenebb og Villvin, som allerede har begynt å få høstfarger pga tørken. 

Sommerastersen har vært ekstra fine i år, de gløder i sollyset. Denne sorten heter Rainbow, og selv om de fleste er røde her, kommer den i flere farger. 

Det er lenge siden jeg har hatt solsikker i hagen, men i år ville jeg prøve å så noen rester av fuglefrø, det resulterte i to krukker med solsikker, som akkurat nå har blitt blomsterbuketter. Blomstene er fine, men bladverket har slitt litt i tørken. 

Selv jeg må innrømme at en fantastisk sommer går mot slutten, i går var det dagsregn, i dag er det opphold, men litt kaldere og mye vind. De første eplene er høstet. Allikevel kan det komme mange flere fine hagedager, og flere arbeidsoppgaver ligger der og venter. 

Ha en fortsatt fin dag! 

søndag 4. oktober 2020

Høstblomstrende buskvekster

Jeg trenger å ha busker i hagen min, og selv om Hortensia har en større blomsterprakt er en av de vakreste akkurat nå Sakalinabeinved. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Vintersar (Satureja montana Citriodora) som en busk, men den visner nå ikke ned i løpet av vinteren og den blomstrer for fullt nå. Jeg burde kanskje ha brukt den som urt, men har ikke kommet så langt ennå. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Fuksia som en busk heller, men den er nå litt det, selv om jeg må ta den inn om vinteren. Fuksia er god på det med høstblomstring. Bladverket til høyre tilhører Lykkekløver, og bak blomstrer den gule lerkesporen fortsatt som bare det. Noen ganger klipper jeg den ned i løpet av høsten, og så kommer den igjen, men i år har jeg ikke gjort det. 

I skyggebedet mot nord vokser det en blanding av busker og stauder, helt foran her Stormarikåpe, de rosa blomstene på busken bak er rosa buskmure Potentilla fruticosa Lovely Pink, som blomstrer nå. Til høyre en liten pil og bak en Rododendron, trestammen til venstre tilhører en Svarthyll. Innimellom både litt akeleiebladverk og en Skvallerkål ser jeg også. Både huset og svarthyllen gjør at bedet ligger i skygge store deler av dagen. 

Peppermyntebuskens blomster kommer tidligere på sommeren, men det hender at den blomstrer litt igjen på høsten, som nå. En veldig koselig liten vintergrønn busk. 

Jeg må kanskje prøve å finne ut hvilken busk dette er, den dukket plutselig bare opp, og har vokst ganske mye de siste årene. Den ligner på en Perikum, jeg hadde en Perikum for tjue år siden, men den likte seg ikke så godt, og stod i motsatt side av hagen. Den får litt mindre gule blomster enn den "vanlige" sorten, men fin er den, og med dekorative røde bær om høsten, like bra som blomster. 

Midt i bildet Sakalinabeinved. Til høyre stauden Selinium, bak Tujahekk. Under beinveden en Hosta og det er en i venstre bildekant også. Jeg har hatt denne sakalinabeinveden i 6 år, så den vokser ikke akkurat fort. 

Jeg har vært fascinert av Sakalinabeinved helt siden jeg leste Elin Conradis hagebok "Min Villhave", som også var en inspirasjonskilde til min egen hagebok Fru Halds hage. Hun kalte den for "dingeldangelbusken", og det er jo forståelig. Og selv om jeg kaller det for blomster, så er det frukter, og de oransje er frø. 



Busken er fantastisk i år, og jeg må bort til den hver dag for å beundre. 

Sakalinabeinved tåler ikke mye vind, men i tredje forsøk fant jeg en plass der den trives. 

Avstandsbildene er tatt litt tidligere i høst, i dag har hostaen begynt  visne ned, men bærene er helt fantastiske, tror jeg må ut og se selv om det regner. 

Jeg nevnte da jeg skrev om roser at jeg skulle ta flere bilder av Rosen Heritages blomstring, og her kommer de. I bakgrunnen Rose Blodslirekne, som har sitt høydepunkt om høsten. 

Heritage har også vært ekstra flott i år. 

Selv om høsten er vakker så handler den om forfall. Her er en hortensiablomst i avgang, noen ganger plukker jeg dem inn og tørker, de holder i evigheter. Jeg liker visne blomster, til de grader at jeg må tvinge meg til å kaste visne blomsterbuketter. Ha en fortsatt fin søndag. 

mandag 21. september 2020

Høst i hagen

 Det er noe vemodig over høsten, men samtidig er den så fin, og noen ganger virker det som om den skal vare for alltid, det er vanskelig å forestille seg at det kommer dager en overhodet ikke har lyst til å være ute. 

I Tassebedet er det spesielt fint om høsten, her vokser Oregano (selvsådd) og Perovskia sammen. Sistnevnte legger seg dessverre ofte ned både i vind og regn, men er ikke mindre fin for det. De to passer egentlig godt sammen. Den oransje tagetesen står i en krukke ved siden av bedet. 

Om høsten er en av de dominerende plantene i bedet den hvite skjermplanten Selinum, som tiltrekker seg mengder med insekter. Bedet heter forresten Tassebedet fordi kaninburet stod her før. På jentenes gamle lekehytte i bakgrunnen, så skjul med masse rot i, vokser en diger Klematis Montana Rubra.  

Sett fra den andre veien og mot espalieret vokser rosa Blodslirekne, Blodtopp og Selinum. 

Jeg trodde Værhanen som jeg flyttet, men ikke husket hvor jeg hadde satt, var død, men plutselig dukket den opp i det samme bedet. Den oransje blomsten kan skimtes her. 

I motsatt side av hagen vokser Høstanemone, den har vært ekstra fin i år med den beste blomstringen noensinne, tror jeg. 

Og endelig ser det ut som Månestråle skal klare seg helt fram til blomstring, tidligere har den klart kanskje én knopp før alle har blåst av, eller regnet av, eller hva som skjer med den, men i år har den mange knopper, og etter at dette bildet ble tatt ser jeg også at noen av dem holder på å åpne seg. Jippi! Godt jeg ikke flyttet den, som jeg hadde tenkt. 

Naken jomfru lærer seg å spinne :) Vi overtok hus og hage for over 25 år siden, den første høsten dukket disse opp over alt. Jeg husker godt hvor spennende var, jeg ante jo ikke at det fantes "krokus" om høsten. Noen av dem eksisterer fortsatt, og da tenker jeg tilbake til da alt var nytt og spennende. Ja, det er jo fortsatt spennende, og noe er nytt også. Ha en fin ny høstuke i hagen!

søndag 3. november 2019

Velg høstblomstring

Hos de fleste går hageinteressen ned når høst og vinter nærmer seg, besøkstallene både her og på facebook viser det. Jeg blir egentlig mer gira og har fortsatt mange hageprosjekter jeg gjerne ville ha gjort, i tillegg til at jeg ikke er helt ferdigbesøkt på hagesentrene selv om det begynner å haste litt. Mange av rosene, som jeg viste bilder av i oktober, blomstrer fortsatt, men nå skal jeg vise litt mer av stauder, sommerblomster og blomstrende busker. Høstblomstring er jo noe en kan velge.

Jeg er jo glad i Blodslirekne, har hatt en rosa i mange år, i fjor supplerte jeg med denne røde og i år har jeg kjøpt enda flere. Alle blomstrer fortsatt flott. Skal en ha høstblomstrende stauder som tåler mye er dette et godt alternativ. Jeg vet ikke hvor herdige de er, men jeg er i sone 2. Persicaria amplexicaulis Blackfield. 

Hagehortensia jeg ikke klarte  la være å kjøpe i sommer (selv om jeg har sagt at jeg ikke skal ha flere av sorte, føler ikke at de trives så godt her) har begynt å komme med nye blomster. 

Nemesiaen som hadde frøsådd seg i pelargoniakrukkene blomstrer fortsatt, må huske å vanne, for de begynner å tørke der de står under tak og venter på å få komme inn. 

Hostaen har definitivt gitt seg, men legg merke til blomsten på danglebærbusken foran. Det er første gang den har blomstret etter at den ble plantet i 2014. Jeg har jo ikke plass til den, men foreløpig er den liten. 

Sakalinabeinved (euonymus planipes) blir ca 2 meter høy. De oransje frøene som henger ned og bidrar til kallenavnet danglebærbusk er falt av. Hageguru Elin Conradi kaller den for Dingeldangelbusk i boken sin, Min Villhave, en av mine favoritt hagebøker og en stor inspirasjon da jeg skrev og fotograferte til Fru Halds hage. 

Frøene på det jeg tror er en sverdiris får meg til å tenke på åpne slangegap. 

Hagen sett fra terrassen. Sporeblomst i forgrunnen og blodslireknen bak. 

Løvemunnen holder stand. 

Den mauretanske kattosten er kanskje litt mer sliten, men fortsatt vakker, og den står ganske værhardt til og med lite sol.

Nå er jeg på vei ut i hagen, det er overskyet, men ganske vindstille her i dag. Kanskje blir det en tur på hagesenter også for jeg har ikke rukket å kjøpe løker ennå. Ha en fortsatt fin søndag og ny uke. 

onsdag 30. oktober 2019

Spiselig høst

Endelig har jeg fått luket og ordnet i kjøkkenhagen/pallekarmene. For et griseri!

Kjøkkenhagen består av fire pallekarmer, i år har de vært helt overvokste, hovedsakelig på grunn av en utrolig villig Ruccula. Endelig fikk jeg tid til å rydde og luke.  

Jord klistrer seg både til spade og hansker på denne tiden av året. Molden er bløt som hundebæsj. 

Alt filtrer seg i hverandre, luftløk, hagesyre, bronsefennikel. Etter luking og rydding her fant jeg faktisk noen gulrøtter som var helt råtne, visste jo at jeg hadde sådd noen, men fant dem aldri igjen - før nå. 

Hagesyren, som jeg har hatt i noen år, sprer seg mye med frø om den får blomstre, og når alt er et virrvarr så er det ikke alltid lett å se blomstene. Nå blir det i hvert fall mange hagesyreplanter å dele på planteloppemarkedet i hagelaget til våren. Her står de klar. Jeg bruker forresten hagesyre mer som et krydder i salater. 

Utenfor en av pallekarmene vokser en tue med markjordbær, de gir bær hele sommeren, og er i gang igjen. 

Mye jobb, men deilig er det. 

I forgrunnen den kinesiske gressløken som jeg plantet i sommer. Den har hvitløksmak, tåler full sol, blir 30 cm høy og får hvite blomster. Så langt har den ikke kommet her, men kanskje til neste år. I bakgrunnen luftløk, som er perfekt for høsting nå på denne tiden.  

Forrige helg fikk jeg høstet rucculaen, som i år har vært helt fantastisk nesten uten et eneste "møllbitt". Jeg plukker av fine blad, skyller og legger i plastpose i kjøleskapet, der holder de ganske lenge. Nå blir det vel pesto av resten, tenker jeg. 

På denne tiden begynner bladene å bli gule, men jeg må si at det var veldig mye som kunne brukes i år. Denne rucculaen er en staudevariant som kalles sandsennep, og jeg har hatt den i mange år. 

Her er rødkålhodet, som jeg har vist bilde av tidligere der det stod i pallekarmen, kokken i huset påstår at bak gnafsingen var det fin kål som kan bli middagsgrønnsak en dag. Jeg plantet vel fire småplanter, men bare dette ene fikk en noenlunde størrelse på hodet. Dekorative er de uansett. Knollsellerien som jeg også plantet ble det ingenting av, den ble nok satt helt i skyggen av rucculaen. 

I urtebedet på terrassen har salvien vært fantastisk i år. I disse dager går jeg ut og henter blader til salviete hver morgen. Bak skimtes vintersar. 

I urtebedet har jeg også plantet denne nye, Stuehvitløk (tulbaghia violacea), den skal ha full sol, blir 45 cm høy og kan brukes som urt til f eks fisk, kalv, lam, salatdressing, kryddersmør eller som et grønt dryss står det på vaskeseddelen. 

Tidligere i høst kjøpte jeg en sitrontimian (thymus citriodorus Bertram Anderson), som jeg hadde glemt å plante. Timian liker seg jo best i grunn jord, så den ble plantet her mellom hellene etter at jeg dro opp en stor tue med gress. Den skal bare bli ti centimeter høy, men det er mulig jeg må finne en litt bedre egnet plass til våren. Det står at den ikke er spiselig på vaskelappen, er ikke det litt rart for en timian?

Til tross for at vi våknet til rim i går føler jeg at det fortsatt er litt hage igjen før vinteren, men kanskje ikke luking, til det er det for vått her i hvert fall. Ha en fortsatt fin uke.