torsdag 30. april 2015

Snegler og blonder

Det nye nå er å bruke blondegardiner i kampen mot mordersneglen. Det fikk vi vite i hageprogrammet Trädgårdstisdag nå sist. Rett og slett en blondegardin som festes øverst i pallekarmkanten og som sneglene ikke skal klare å smyge seg forbi. Tidligere har vi også hørt om metallbeslag, men nå er det altså blondegardiner som gjelder. Hageprogrammet som nå har startet ny sesong formidlet også andre "husmortips" som eggeskall, kaffegrut, saueull, ølfeller og selvsagt saksen, i tillegg til nematoder, som er en mer vitenskapelig metode.

Denne brune sneglen vil ingen ha.

onsdag 29. april 2015

Hva er dette?

På Haugesund hagelags planteloppemarked i fjor kjøpte jeg en liten grønn vekst som viste seg å bli til denne planten. Den vokste ganske raskt og fikk rosa blomster. På høsten fikk den store, fine frø som jeg sådde nå i vår. De spirer og jeg skulle gjerne visst hva det er. Noen som vet det?


tirsdag 28. april 2015

Magnoliadrømmen

Selv om hagen min er litt forblåst VILLE jeg ha en magnolia. For ti år siden ble den innkjøpt og plantet øverst i hagen, litt i ly for den verste nordavinden og kalde vinder fra øst. I hvert fall så lenge den var liten og ikke nådde over gjerdet. Magnolia Loebneri Merrill. Herdig til H4, liker dyp moldrik jord og skal stå på en varm og lun plass i sol - halvskygge. Vaskelappen er litt forvirrende da det på forsiden står at den kan bli 8 - 10 meter, mens det på baksiden står 400 centimeter.

Magnolia, eller tulipantre som det også kalles. Vakkert, ikke sant? Lukter godt gjør det også. 

Måling viser at treet nå er omtrent 3,5 meter høyt, så 4 ville være perfekt, men det går med høyere også. Jeg former treet hvert år ved å velge ut hvilke greiner som skal fjernes på vinteren. I slutten av januar skjærer jeg av de første greinene, tar dem med inn og setter dem i en vase. Noen ganger blir det nesten som å ha et eget tre inne. Etter et par uker spretter de første blomsterknoppene. I år klippet jeg i tre, fire runder. Jo mer det nærmer seg tid for naturlig blomstring ute, jo kortere tid tar det selvsagt før blomstene viser seg i en varm stue.

Kompost og kålsalat

Skrekk og gru! Det har vært nattefrost her både i går og i forgårs. Og jeg som plantet ut min nye venn Fizz på søndag. Heldigvis hadde jeg lagt vinduer over pallekarmen, det ser ut som det har gått bra, men de ser litt slappe ut, håper det bare skyldes omplantingen. Heldig at jeg beholdt noen i drivhuset i tilfellet. Det er jo litt tidlig å sette ut sarte planter, selv om de er herdet.

Har aldri prøvd Fizz før, det skal være en vinterherdig plukksalat skråstrek kål, som både kan brukes i salater, og som kokt eller dampet. Blir spennende å prøve.


Håper fizzen har klart seg under glassbeskyttelsen med frost første natt etter utplanting.
Den grønne planten i forgrunnen er en ruccola som kommer igjen hvert år.

I går fikk jeg endelig ryddet i komposten. Bingen er ikke stor nok til at det er plass til to rom, og jeg er ikke så veldig flink til å sortere ut kvist og kvast som er for tjukke for komposten. Men i går fikk jeg dradd ut det øverste laget med kvister og årets døde stauderester og lagt det der den gamle komposten stod. Så får jeg jobbe litt med den utover, samtidig som jeg prøver å få tak i den gode jorden som ligger i bunn av denne. Trenger den til alle utekrukkene som snart skal fylles med blant annet sommerblomster.

Komposten etter rydding. Bingen har løs front sånn at jeg kommer til nedover.

mandag 27. april 2015

Urtebedet

For noen år siden laget jeg et urtebed ved siden av terrassen. Det vil si, mannen min, Niels, ble tvunget, nei overtalt heter det, til å mure en rund steinmur på grunn av stor høydeforskjell mellom terrassen og det som den gang var plen. Han syns en rund steinmur var litt vel ambisiøst og arbeidskrevende, men motivasjonen var at han liker å bruke urter når han lager mat. Bedet ble ganske dypt, så det ble fylt med stein og en sandblandet jord. Det varierer litt fra år til år hva som er i urtebedet, det er ikke alltid at alt klarer seg like godt over vinteren, så det blir en naturlig utskiftning.

Kaninen Tass stjeler estragon

På bildet over, som er fra juni, er to forskjellige timiansorter i full blomst. Timian overvintrer godt her på vestlandet. I forgrunnen til venstre står en bjørnerot som er helt umulig å bli kvitt når den først er etablert, heldigvis sprer den seg ikke utenfor tuen. Bak den står en rosmarin, som i gode vintre godt kan overleve her, og får de nydeligste små, blekblå blomster. Men den jeg hadde i år gikk rett og slett dukken i vårsolen, tror jeg. Den lilla bakerst er en salvie og til høyre for denne står estragonen.

Bjørneroten i blomst. Hvis ikke jeg passer på fjerner mannen min blomstene,
mens jeg gjerne vil beholde dem fordi jeg syns de er veldig dekorative i bedet og også i vasen.
Kaniner liker forresten også veldig godt bjørnerot. 
Noen urter slipper ikke inn i urtebedet. En av dem er mynte. Mynte må enten plantes der det ikke gjør noe om den sprer seg, eller en må plante i krukke, eller f eks i en bøtte uten bunn i bakken. Sitronmelisse får heller ikke stå i urtebedet, hovedsakelig fordi den frøsår seg. Sitronmelissen får gjerne stå i staudebedet, den klarer seg også i skyggen på nordsiden, er dekorativ og passer også godt i blomsterbuketten, det er det forresten mange urter som gjør. Jeg har ofte basilikum, men den må stå i drivhuset. Basilkum klarer seg ikke ute i Norge, uansett hvor lunt den blir plassert. Den kan kanskje overleve, men vokser ikke skikkelig og får ofte stygge blad.

fredag 24. april 2015

Flette med pil og andre myke greiner

Jeg lot meg inspirere av pilflettingskursene Bille på skyggebalkongen skrev om på bloggen sin for noen dager siden, og flettet et lite gjerde foran peonene mine. Tenker på det hver sommer når de store rosa blomstene henger helt ned til bakken, at jeg burde fikse noe de kan ligge på tidlig i sesongen. Nå er det gjort. Gjerdet er flettet av pil og kornell fra egen hage. Problemet var at pilen hadde ligget og tørket litt for lenge så den var ikke så veldig samarbeidsvillig, mens kornellen bare har ligget noen uker og var fortsatt fin og bøyelig.

Dette japanske øyet lærte jeg å lage for noen år siden, på kurs hos Drude Isene på Søreskogen.
Gå inn på www.soreskogen.no hvis du vil se mer på hva hun driver med.

Et flettet gjerde er veldig enkelt å lage. Finn noen kraftige greiner og kutt opp i passelig lengde og stikk ned i jorden med jevne mellomrom. Hvor lange mellomrom avhenger av hvor lange og stive greiner du fletter med. Her har jeg brukt enden på de kraftigste kornellgreinene. Finn greiner å flette med. Hvis du fletter med ferske greiner kan du bruke det meste, men greinene du fletter med må være lange og tynnere enn de du setter ned i jorden og fletter rundt. Dette er enkleste fletting, annen hver inn og ut.


Fortsatt står påskeliljene flott, men allerede kikker små røde peonskudd opp av jorden bak det nye gjerdet,
som kanskje ikke ble helt perfekt, men som sikkert holder ut sesongen.
Neste vår skal jeg lage et som er mer solid,og kanskje litt høyere.
  Levende pil til fletting er forresten veldig dekorativt å ha i hagen. Den blir jo ganske stor hver høst, men i løpet av vinteren klippes den ned og begynner på nytt. Pil liker å stå fuktig, den liker skygge og tåler mye vind. Det finnes mange sorter, og det er lett å ta stiklinger. I prinsippet er det bare å kutte av en bit og sette i jorden.

Dette plantestativet flettet jeg i en krukke mens pilen fortsatt var myk.
Når faren for nattefrost er over skal jeg plante blodbeger i krukken. Tror de passer sammen.

torsdag 23. april 2015

Rhododendron

For to, tre år siden kjøpte jeg en liten rød rhododendron som kalles Wendy. Den blir 1 meter høy, og dermed også like bred. Og den er herdig til sone 4.

Rhododendron er fantastiske planter, men noen av dem tar mye plass. Da vi flyttet inn hit i 1995 stod den en diger, og jeg mener diger, rosa, bak garasjen. En voksen mann kunne fint stå oppreist under. Dessverre måtte vi ta ned denne da den etter hvert skrantet veldig, så rett og slett ikke helt frisk ut. Da vi tok den ned viste det seg heldigvis at det stod en til, nesten like stor, rett bak.

Jeg tror dette er et bilde av en grein av den gjenværende Rhododendronen bak garasjen.
Det er ikke bare blomstene som gjør denne busken verdt å ha i hagen, bladene er også fantastiske, og ikke minst stammen. På store, gamle varianter blir stammen utrolig flott. Rhododendron har et grunt rotsystem så den er ikke så vanskelig å flytte, men om den er stor er det nok best å flytte maskinelt. Et år før flytting bør du stikke en spade ned i jorden i en sirkel i kronens ytterkant, det er for at røttene som blir igjen når du flytter allerede skal ha fått dannet fine, nye smårøtter.

Rhododendron liker som kjent å stå i skyggen, og min erfaring er at de også tåler godt både vind og saltråk fra havet. Hagen min ligger ikke helt nede i sjøkanten, men nær nok til at vinduene konstant er dekket av et lag med salt.

Rhododendron er kanskje kjent for å vokse litt sent, men jeg syns faktisk Wendy har vokst ganske fort. 

  

onsdag 22. april 2015

Vårkjærminne

Vårkjærminne (omphalodes verna) er en fantastisk vårblomstrende bunndekker som jeg kjøpte på Haugesund hagelags planteloppemarked for noen år siden. Hele våren blomstrer den med sine forglemmegeilignende lyseblå blomster. Den sprer seg med utløpere og er enkel å dele. Trives i halvskygge og skal være herdig i hvert fall til sone 4. Hvis du har sarte lavtvoksende planter i bedet ditt kan den kanskje ta over med sin 20 cm høyde, men blir de andre plantene dine høyere enn dette er det bare å kjøre på. Er du redd for å ta den inn i bedet passer den også fint utenfor. Jeg flyttet en liten avlegger til den ganske værharde nordsiden i fjor og den har allerede spredt seg ganske mye, så i år skal jeg flytte den flere steder. Tror rett og slett ikke det kan bli for mye av denne planten.

mandag 20. april 2015

Dyrk urter fra frø

Det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om i dag var det å dyrke urter fra frø. Selvsagt er det fristende å kjøpe ferdig dyrkede planter, og av og til gjør jeg det også, men det er ekstra gøy å så sine egne urter. 

Persille og gressløk er vel et must for alle hager. Persille er toårig, og det andre året kan du ta dine egne frø. I fjor fant jeg ut at persille ikke er så glad i mager, sandete jord. Da jeg satt den i vanlig kompostert hagejord ble den, jeg overdriver ikke, ti ganger større enn i urtebedet hvor jeg pleide å ha den. Persille blir ikke så god når den tørkes, men den er kjempefin å fryse. Jeg hakker den i småbiter, ferdig til bruk, og har den i en plastpose med "glidelås" og fryser. Da har jeg "fersk" persille til mat som skal varmebehandles hele vinteren.

Dillen har fått kaninbeskyttelse

Av en eller annen grunn syns jeg ikke gressløk er så enkel å dyrke fra frø, jeg vet ikke hvorfor for den frøsår seg jo enkelt selv. Strør du frøene ut i sprekkene på svaberget ved hytta, hvis du har en hytte med et svaberg, skal den vokse opp som strandnelliker, ja ikke som strandnelliker selvsagt, men den ligner. Dill er heller ikke sånn kjempelett å dyrke syns jeg, men den spirer i hvert fall. Har alltid mest hell med den som dyrkes i potter. Om det skyldes snegler eller en kanin som liker dill, eller rett og slett at den ikke trives i jorden som er her vet jeg ikke. Det er uansett artig å la noen stå igjen inne i drivhuset, de blir gigantiske. Når jeg dyrker dill pleier jeg å ha noen krukker som jeg kan plukke av etter hvert, dill til sild hver helg, og noen planter som får vokse seg store. De er jo ganske dekorative med de flotte blomsterskjermene. 

Gressløken er alltid like dekorativ, og like smakfull.

I urtebedet mitt har jeg også fransk estragon, den har stått der så lenge at jeg husker faktisk ikke om jeg har sådd den fra frø eller kjøpt den ferdig. Skal du ha estragon er det viktig at den er fransk og ikke russisk. Den russiske smaker ingenting. Har du prøvd estragonkylling eller estragonsaus til laksen, det er nydelig.

Oregano og timian er også gamle travere. Oreganoen finnes både i vanlig og gresk. Den greske har hvite blomster. Begge sorter sprer seg godt, passer både i urtebedet og i et litt viltvoksende staudebed. Her på vestlandet er timianen ofte grønn hele vinteren. Både oregano og timian kan brukes selv om de blomstrer.  

Herding av pelargonia og fuksia

For en fantastisk helg det har vært her på vestlandet. Har vært ute i hagen hele tiden. Fått sådd gulrøtter og maineper i to nye pallekarmer. Flyttet en del planter, klippet rosene, ryddet, ryddet og ryddet.

Pelargoniaene ute på sin første luftetur denne våren. Alle i de store potten ble klippet for noen uker siden. De små til høyre er stiklinger, mens den store potten på brettet har stått i en kjølig gang hele vinteren og er derfor større enn de andre.

Pelargoniaene har også vært ute på sin første luftetur. De ble allerede klippet for noen uker siden og har stått i lyset i stuen etter noen måneder i kjelleren. Alle bortsett fra fjorårets stiklinger ble plantet om i fjor, så det gjør jeg ikke igjen i år. Kanskje får de litt toppdressing med litt god kompostjord etter hvert. Det er viktig å bruke noen dager på å herde pelargoniaene. De er vare for både kulde, vind og sol. Når bladene blir hvite vet du at du har gått for fort frem. Jeg setter dem i skyggen, eller i hvert fall et sted det ikke er for tøff sol, men det må heller ikke være vind. For selv om det er fint ute nå, er luften fortsatt kald. Den første dagen holder det med noen timer. I dag må de ut igjen. Avhengig av værmeldingen gjentas dette kanskje en tre, fire, fem dager og så får de prøve sin første natt ute. Da setter jeg dem under tak i utestuen, som har en helt åpen vegg. Hvis jeg er usikker på været prøver jeg med en plante først.

Søt pelargonia i en ganske grov krukke. Hodet er forresten kjøpt på loppemarked.


Fuksiaene har allerede blitt herdet. De har stått ute i drivhuset siden før påske. Den første uken fikk de på seg et teppe som jeg tok av noen timer på dager uten sol. De siste dagene har de stått ute om dagen, og her en kveld glemte jeg dem ute. Det tålte de heldigvis så nå er de plassert i utestuen der de får stå til pelargoniaene trenger plassen. Fuksia tåler mer kulde og vind enn pelargonia, om høsten tåler de litt kuldegrader også, men om våren må de vende seg til livet ute som alle andre som har vært inne i kjelleren en hel vinter. Når det er på tide å plassere fuksiaene på sine faste plasser for sommeren står de helst der det er skygge. Fordelen med fuksia er at de tåler mye skygge og blomstrer like fint. De tåler også vind, regn og en kald sommer. Pelargonia er mer glad i solen og tåler tørke bedre enn fuksia.

En tilnærmet blå fuksia i en liten dukkeseng, kjøpt på en bruktbutikk.




fredag 17. april 2015

Dyrk dine egne grønnsaker

Det å dyrke sine egne grønnsaker helt fra frø en noe helt spesielt. Jeg er ikke akkurat noen ekspert på grønnsaksdyrking, men liker ikke å gi opp heller, så jeg prøver igjen hvert eneste år og tenker at øvelse er nødt til å gjøre mester.

Jorden i min hage er ganske steinete så nå prøver jeg å dyrke en del grønnsaker i pallekarmer.
Her er det forskjellig typer salat med en liten grønnkål i bakgrunnen. 

 I fjor fikk jeg faktisk for første gang noen spiselige maineper (snowball) og gulrøtter (sommergulrøtter Nantaise 2), etter at jeg sådde dem i en pallekarm med en kompostjord iblandet ganske mye sand. Jeg prøvde også portulakk for første gang, en knasende god salattype. De satte også mengder med frø så jeg har sådd dem igjen i år. Salatløk og sellerirot var ikke noen stor suksess, men jeg har igjen flere frø så jeg prøver igjen i år, og tar gjerne i mot tips hvis noen har erfaringer her?

Denne svarte grønnkålen er jo staselig, blir ganske høy og blir
ofte også brukt i staudebed.


Har også dyrket både grønnkål (Brassica oleracea) og den svarte grønnkålen (Black magic) de siste årene. Syns egentlig den grønne var den som ga best avling, den svarte er flottere med sin palmeform, men den ble ikke så majestetisk som jeg trodde. Jeg bruker stort sett begge til å lage grønnkålsuppe. Har også god erfaring med rød mangold (bladbete), både første året, og også andre. 


Rød mangold eller bladbete er en veldig dekorativ plante, men kan selvsagt også spises.

Den blir gigantisk etter overvintring. Men liker bedre å se på den enn å spise. Den er så vakker med de røde stilkene og årene i de grønne bladene. Når jeg endelig høster egner den seg ikke lenger til mat. Ellers har jeg alltid sukkererter (sugar bon). Den store fordelen med sukkererter, selvsagt i tillegg til at de er supergode, er at de trives godt i skyggen. Alltid kjekt med planter som liker seg i skyggen. 

mandag 13. april 2015

Så dine egne sommerblomster

Det begynte med at jeg kjøpte en flott rosa kosmos, eller pyntekorg som den også kalles. Da høsten kom la jeg merke til alle de flotte frøene. Siden har jeg vært selvforsynt med kosmos, og blitt mer og mer interessert i å samle frø. Jeg fikk også noen frø av kjempetagetes og limegrønn tobakksplante på et hagelagsmøte. Vanlige tagetes er kanskje ikke så spennende, men kjempevarianten er utrolig flott og den blomstrer til langt ut på høsten når mye annet begynner å takke for seg. Det samme gjør minitagetes, som etter hvert er blitt en av mine favorittsommerblomster. 

Har du først kjøpt en kosmos kan du alltid få nye.
De fleste sommerblomster er enkle å få til fra frø, men tobakksplanten kan være litt vrien å ta frø av, og den er også veldig sen til å spire. Når den først kommer blir den imidlertid kjempefin både i bed og krukker, og en stor fordel er at den ikke står på listen over sneglegodis. En annen helt vanlig sommerblomst jeg liker er stemorsblomsten med alle sine festlige ansikt, må alltid ha mange både i drivhuset og i hagen. Ja, jeg vet at stemorsblomster er superbillige i innkjøp, men frøene er så enkle både å høste og så. Dessuten holder de du sår selv mye lenger. Med god jord blir selve planten også mye større og du kan plukke søte buketter som holder lenge i vasen. 

Etterkommere etter frø av den limegrønne tobakksplanten
jeg fikk på et hagelagsmøte.
De siste par årene har jeg også sådd blodbeger, en nydelig klatre/hengeplante. Det sies at den må sås tidlig i februar for å rekke å komme i blomst, men min erfaring er at det går helt fint å så mye senere og få akkurat samme resultat. I år har jeg for første gang sådd klokkeranke (Cobaea Scandens). Jeg tror det var denne klatreren den danske blomsterentusiasten Claus Dalby skrøt veldig av i et av sine tv-program, og foreløpig ser det veldig bra ut. 

Klokkeranken skal bli 3 meter høy og er alt godt i gang.

søndag 12. april 2015

Spar penger på å produsere egne planter

Nå begynner hagen å våkne til liv for alvor, og det samme gjør min nye hageblogg. De fleste frøene, både ute i drivhuset og inne, er begynt å spire. Jeg sår litt av hvert, grønnsaker, sommerblomster, urter og litt stauder. Noe er gjengangere fra år til år, men det er alltid gøy å prøve noe nytt. Det er hyggelig å så selv, både for å kunne fylle opp hagen med spennende planter – og samtidig spare penger i forhold til å kjøpe alt i full størrelse. Vanligvis kjøper jeg ikke så mye frø, men i år gikk jeg helt berserk og kjøpte både fra nett og butikk. I tillegg måtte jeg selvsagt kjøpe frø fra Hageselskapets bie elsker blomst prosjekt. På høsten tar jeg også frø av egne planter, ikke nødvendig å kjøpe det en allerede har i hagen.

Jeg sår i alle slags beholdere.