tirsdag 7. juli 2020

Høye stauder i vinden

Det finnes så mange fantastisk flotte høye stauder, men så var det den vinden da. I mange år unngikk jeg de høyeste staudene på grunn av vinden, men etter hvert har jeg blitt mer vågelig.

Amsonia er en etablert staude i hagen, den blir ganske høy, men ikke like høy som f eks Strandkattehale. Den sprer seg ikke, men vokser i en fin tue. Den legger seg ikke ned, men så har jeg den også i en veldig beskyttet og lun krok. Jeg måtte ut og måle, den er omtrent meteren høy.

Akeleiefrøstjernen fikk jeg av en venninne i fjor, eller var det i forfjor, tiden går så fort. Den står også veldig beskyttet, og holder seg oppreist. Akkurat avblomstret nå. Den er omtrent halvannen meter høy. 

Allium er kanskje ikke akkurat en staude, men den gir i hvert fall høyde til bedet, og holder seg like rank selv etter all vinden i går med ikke mindre enn to campingvogner som veltet på lokale broer. 

Denne blå lerkesporen er ikke kjempehøy, men i hvert fall mye høyere enn jeg trodde den skulle bli. Corydalis elata skal den hete, på vaskelappen står det 30 cm, men jeg har tatt ut målebåndet og den siste oppreiste blomsterstilken måler 70 cm. Øvrige blomsterstilker er slått ned av vinden, og da er de kanskje 30 :)

Høyden på revebjellene varier voldsomt, hovedsakelig etter hvordan jordforholdene er, tror jeg, men opp i mot to meter kan de nok bli. Her ligger de nå strødd, håper de reiser seg igjen uten hjelp etter hvert. Margerittene i forgrunnen på bildet blir ganske høye, men har tynne stilker og legger seg ned. Jeg aner forøvrig ikke hvor de kommer fra, men jeg må ha plantet dem i fjor, for bedet er helt nytt. Har ikke notert noe om dem, begynner kanskje å bli senil, hvem vet. 

Endelig har jeg fått Martagonlilje. Spadde med meg noen bladrosetter da svigers hus skulle selges for et par år siden, og nå blomstrer de. Ble veldig fornøyd med fargen. De er jo ikke så superhøye, det er nok revebjellen i bakgrunnen som er av de lave, men nå begynte det å regne, så da blir det ingen måling. 

Sporeblomsten legger seg litt ned i vinden, den kan ellers bli opp imot to meter høy, og trenger ikke mye jord for å trives. Den tar seg litt til rette, og trappen opp fra terrassen til hagen kan jeg ikke bruke når den blomstrer, og det er jo hele sommeren, nesten fram til frosten kommer. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart er også ganske høy, men det merker jeg bare når jeg løfter den opp for å klippe plenen, den er skikkelig lat og legger seg ned uansett værforhold. Den kan ikke ha fått navnet på grunn av høyden, eller kanskje har den det, en sovende drage. 

Veronica oppfører seg på samme måte som dragehjertet, den legger seg rett ned med det samme, Storstjerneskjermen i bakgrunnen er flinkere til å holde seg oppreist, den blir vel omtrent meteren, mens den lysere rosa ser ut til å bli høyere.

Det finnes jo utrolig mange fine høye stauder, og etter hvert kommer jeg på at den blir jo høy, og den, og den. Det er viktig med litt høyde i bedene, selv om noen kanskje trenger å støttes opp, og andre trenger hjelp til å reise seg igjen etter litt sommervind, eller regn for den del. Ha en fortsatt fin uke, i sol, regn eller snø faktisk. 

lørdag 4. juli 2020

Frodig på fjellet

Til tross for neste 1000 høydemetere er det frodig rundt hytta vår i Valdres, det må jobbes ganske iherdig for å holde vegetasjonen nede.

Utenfor Brekkenstølen, sommerannekset vårt, vokser dette grantreet, jeg har sagt at vi kan feiere jul her oppe når treet er blitt større, men her om dagen fant jeg en enda større gran midt inni en tett bjørkeskog, så da må jeg kanskje gi meg. Vi får se, gleder meg ikke akkurat til å vaske opp etter pinnekjøttmiddag med en liten vaskekum, og dra alt vi trenger på snøscooter inn. Jeg trenger jo ikke å fortelle noen om det andre treet, eller kanskje si at det er litt for stort for å være juletreemne. 
Dette er kanskje ett av de største bjørketrærne på tomta. Problemet er egentlig ikke at de er store, problemet er alle de små som kommer etter. Etter at tomta ble sluttet brukt som beite vokser det opp små bjørketrær i store felt over alt. I år har vi brukt noen dager på å prøve å få bort et felt med småbjørk, men vi vet jo at når man tar bort ett kommer det maaange nye opp. 


I forgrunnen her vokser et stort felt med dvergbjørk, de blir ikke så høye, og er supre i buketter, også alene. Etter frost får de en nydelig høstfarge. 

På tomta vokser det også uhorvelige mengder med einer. De blir heldigvis ikke så høye, og kan lage fine, lune lommer å sole seg i når det blåser. En annen fordel er at de ikke bryter på bar ved, så er det klippet ned så er de borte. I år har vi tatt bort et område som til alt overmål var innfiltret i Tyrihjelm, de er jo så vakre, men også veldig giftige. Hvis noen har tips om hvordan bli kvitt Tyrihjelm tar jeg gjerne imot. 
Einer er også fin som grønne innslag inne, her står en trebøtte klar. 
Noen steder kommer det Rogn, det er ikke så vanlig høyt til fjells, så de må vi ta vare på. 
Jeg samler på stein og har flere deponier rundt omkring på tomta etter at grunnen til hyttetilbygget ble gravd ut. Det er så fine og runde stein her oppe, både små og store. Skal nok få brukt dem til noe etter hvert. 
 
Da vi dro fra byen tok jeg med meg en potte med dill, en med rødbetblader (til salaten) og en med japansk mizunasalat. Dagen før vi dro nedover igjen fikk jeg endelig laget et lite urtebed, hvis jeg er heldig klarer de seg til vi kommer opp igjen. 
 
Men helt sikkert er det ikke. Denne lille haren og familien har bosatt seg på tomten, og plutselig var mizunasalaten borte gitt. Det andre stod igjen. Da vi kom opp plantet jeg noen grønnkål som ikke fikk plass til hjemme, de ble også spist. Det er jo så mye å spise i fjellet nå, jeg er veldig imponert over at de klarer å finne fram til mine få planter, men det får gå, her er vi på naturens premisser. 

I dag er jeg tilbake i byen, og har brukt hele dagen til å se og rydde i hagen, heldigvis er ikke rosene helt avblomstret, men det er utrolig hvor mye alt har vokst siden vi dro for to uker siden. Det er bare å begynne forfra igjen.
Nå må jeg ut igjen og fortsette, i morgen er det meldt regn. Ha en fortsatt fin helg!

onsdag 1. juli 2020

Hele hagen er en blomstereng på fjellet

De har ikke så god tid blomstene på fjellet, det går nesten an å se hvordan de utvikler seg fra time til time. Noen dager med varme og sol, noen dager med regn, og så er de der.

Jeg har ikke hage på fjellet, men det betyr ikke at det ikke er blomster. Rødkløver er en hyggelig blomst, den passer godt i buketten også. 

Blåklokkene er også en bukettblomst, men foreløpig er disse de eneste jeg har sett. De vokser mellom den mørkebrune hytteveggen og en steinmur som nok gir litt ekstra varme. Etter hvert kommer det blåklokker over alt. 

Jeg er jo veldig glad i Storkenebb hjemme i byen også, og da er det jo supert at de vokser vilt her oppe. Da jeg var barn kalte vi den ville storkenebben for "hattablomst", hvorfor aner jeg ikke. 

Den ville humleblomsten er jo en favoritt, jeg har den i hagen også, selv om jeg foreløpig ikke har sett noe til den i år. Her oppe, på nesten 1000 meters høyde, vokser den inntil en trapp. 

Kanskje en av sommerens mest hverdagslige blomster, men fin er den. Det er vel en slags Soleie, er det ikke? 

Og så er det blåfiolen da, det var ikke få ekspedisjoner ut på de mest utilgjengelige stedene som ble gjort i barndommen for å få samlet sammen en bukett av disse, hjemme likte den seg ofte helt ytterst på stupet, men her utenfor hytta vokser den heldigvis på flat mark, kanskje er det en annen sort, men lik er den. 

En liten blomst som vokser sammen med blåfiolene og som en nesten ikke legger merke til. Den ligner veldig på nattfiol, men jeg vet ikke om det er det. Får gå ut i natt og lukte på den, for nattfiolen skal dufte godt. 

Dette må vel være en variant av Potentilla, den vokser i veldig fine tuer, dekorativ både med og uten blomster. 

Skogstjernen vokser i store tepper under busker og trær. 

Den første blomsten her oppe er storkenebben, neste gang vi kommer opp kommer den til å være avblomstret. 

Jeg sår ikke så mye her oppe, men prestekrager har jeg både sådd og flyttet og delt litt. Prestekrager er et must her helt siden min svigermormor begynte å så dem da landstedet var nytt. 

Fjellmarikåpen er så liten og lekker, kommer opp og trives over alt her oppe. 

Jeg vet ikke hva denne heter, men den er i hvert fall i ertefamilien, den kom nok opp sammen med en pose engfrø.

I hytteveggen har noen få av prestekragene begynt å åpne blomstene. Sommeren er tidlig på fjellet i år, med lange, varme dager, vi får glede oss litt over regnet og litt kjøligere dager også.
Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 27. juni 2020

Blomstring i juni

I hvert fall en liten del av blomstringen, for det finnes jo så uendelig mye mer.

Fagerbusken har blomstret ekstra fint i år, den ble mye større enn jeg hadde sett for meg, men foreløpig går det fint. 

Peonen Nellie Shaylor var helt i starten av blomstringen da dette bildet ble tatt, mange knopper i år. 

Kattemynten svikter aldri. 

Gyllenlakk og Busknellik. Busknelliken sådde jeg for noen år siden, den dukker opp her og der, i år ser det ut til å bli litt av den. 

Løvemunn har blitt en av favorittene blant sommerblomster, de i denne krukken ble sådd i fjor, blomstringen ser ut til å bli enda bedre i år. 

Klematis President ser selvsagt på gang, i år har en del av den lagt seg ned blant rosestorkenebben. 

President. I går var jeg og besøkte en balkong som hadde denne klematisen i en krukke, den dekket en hel vegg. Bildet viser min egen, og den vokser på en stolpe og gjør så godt den kan under kummerlige forhold. 

Skogsymre er en ny staude i hagen min, søt er den, men så veldig lenge stod den ikke i blomst.

Det har vært noen fantastiske sommerdager i det siste, selv om det er meldt en kaldere værtype håper jeg det blir mye tid i hagen framover. Ha noen fine junidager. 

søndag 21. juni 2020

Azalea Feuerwork oransje eksplosjon

Det finnes så mange flotte sorter Azalea. Fortsatt blomstrer Geisha Purple, men nå er den oransje Feuerwork som er i fokus.

I begynnelsen er knoppene helt mørke røde, dette bildet er tatt 8. juni. 

Fire dager senere er de allerede lysere.

Se så mye som har skjedd på ytterligere to dager. 

En dag senere, 15.juni!

18 juni har blå iriser begynt å komme. Azaleaen har strekt seg ganske godt det siste året. Jeg skal snart på ferie, men har ikke lyst til å dra.

Ha en fin ny sommeruke :)

mandag 15. juni 2020

Salateksperimenter

Det er kjekt å dyrke egen salat, men det er så mange som liker den, snegler og kålmøll for eksempel. I år har jeg sådd Romanovsalat, og jeg har prøvd å sikre meg at det er jeg som bestemmer hvem som får spise den.

For å sikre meg avling dyrker jeg i potter, å dyrke ute, f eks i pallekarm, kan jeg bare glemme. Noen potter har jeg satt på plantebordet utenfor drivhuset. Fordelen er at de får litt skygge fra trærne, ulempen kan være fugleskitt. De ytterste bladene her er allerede høstet en gang. 

Plantebordet er fullt av plantebabyer, og litt salat. Nærmest står nye salatspirer. 
Noe salat har jeg satt inn i mellom tomatplantene, i fjor ble all salaten her spist opp av kålmøll, men foreløpig har det gått bra i år. Jeg har også noen eksemplarer i krukker. Det er jo fint å kunne utnytte kapasiteten før tomat og agurkplanter blir store. Romanovsalat liker jeg ekstra godt fordi bladene blir litt solide og krispe. Sorten heter noe sånt som Lobjoits Green Cos (det er dessverre brukt bokstavtyper som er vanskelige å tyde). 

 
Jeg har også sådd Mizunakålsorten Arun, ikke begynt å høste ennå, men det står noen i drivhuset og noen utenfor. Drivhuset er jo unødvendig varmt for salat for tiden, men jeg håper jo at det er litt mindre snegler og møll her, for sikkerhets skyld har jeg drysset litt Ferramol. Den aller fineste salat står forresten sammen med agurken. 

Utenfor drivhuset står vintersalat, har den litt rundt omkring, og også vinterportulakk. Ingen av dem gir noe avling om vinteren, men om sommeren går det fint. 

Det har vært en nydelig helg, og det er fortsatt nydelig, jeg skal ut og se om jeg får fotografert noe som kanskje kan bli en sak. Det er fint når jobb og hobby går litt i hverandre.
Ha en fin ny uke.