lørdag 15. februar 2020

Hagepynt ut av ingenting

Selv om plantene er hovedpynten så trengs en liten dæsj med stæsj også, noe blir bare pynt helt av seg selv, andre ting kommer ut i hagen fordi de passer best der.

Dette er det blå irisbedet mitt. Kanten ble laget for mange år siden, av en gammel ring av mur fra kjelleren og oppsamlede skjell som er lagt ned i et lag våt sement. 

Disse to skjellene ble kjøpt da skolen i nabolaget hadde loppemarked, har nok en gang vært brukt til å demonstrere for elevene, men nå koser de seg ute i hagen. I begynnelsen tenkte jeg at de kanskje burde tas inn om vinteren, men det er bemerkelsesverdig hvor mye frost de tåler. 

Jeg fant, jeg fant - en kran, og hvilken fin farge den har. 

Jeg fant, jeg fant denne også. En hakke kan jo være kjekt å ha, kanskje skifter jeg skaft, kanskje blir den bare stående til pynt. 

Gamle garnkuler er alltid stas. De tåler også å ligge ute hele vinteren. 

Kan jo ikke kaste gamle skraper og hakker selv om skaftet gir seg og det ikke går an å sette på nytt. 

En gammel rot som vi fant i strandkanten.

En bismervekt kan jo pynte opp litt. 

Stein er fint, og diverse lodd og kuler for å merke garn eller teiner regner jeg med. Den store gule fant vi lang oppe på land etter en storm for noen år siden. Her vokser forresten Gullklematis i tillegg til bregnen. 

Hvis jeg husker riktig er dette trestammen etter en stor Svarthyll, foran Klosterklokke.

I dag har jeg blitt ferdig med ompotting av inneplantene, det var faktisk ikke så verst vær ute i formiddag. Det hender det blir en tur til Lørdagsjazzen lørdag ettermiddag, og i dag var en sånn lørdag, 250 mennesker hadde funnet veien dit, god stemning og veldig bra musikk, men mens vi var der kom regnet og nå er jeg klissvåt.
Ha en fin helg!

torsdag 6. februar 2020

Koseeffekten

Noen samler på planter, det gjør ikke jeg, men jeg samler på miljø. Det vil si, før ville jeg sagt miljøet i hagen, men nå betyr det plutselig noe annet. For jeg snakker ikke klima, selv om det er viktig, akkurat nå snakker jeg mer om kosefølelsen en får av å være i hagen.

For å oppnå koseeffekten er jeg avhengig av planter med litt høyde, og også litt møbler og krukker. I forgrunnen her vokser humleblomst (geum), den sprer et teppe av dekorative blad på bakken om vinteren, men om våren når de oransje blomstene kommer strekker den seg og blir store tuer. I bakgrunnen Yukka. Bak der igjen en blanding av vintergrønt og blomstrende busker. 

Jeg elsker de grågrønne bladene til Honningknoppurten om vinteren, men om sommeren blir det til store tuer med blå blomster. I bakgrunnen gir pergolaen høyde og den turkise krukken gir farge gjennom hele året. 

Dette er en helt vanlig blå Iris om vinteren. Jeg tar aldri bort de visne bladene eller blomsterstenglene før jeg må, syns de er dekorative. Bak en vintergrønn buksbomhekk. 

Alle bildene er tatt i løpet av februar gjennom flere år. Her en julerose. I bakgrunnen vintergrønn Laurbærhegg. Det som er i bakgrunnen er like viktig som det som er i forgrunnen. Både visuelt er miljøskapende, men også fordi det gir et bedre mikroklima for plantene å overleve i.  

Lengst nord i hagen står en tujahekk, den beskytter alt som vokser innenfor. Her har stinkjulerosen allerede begynt å blomstre. Treet er et Aroma epletre.

Klosterklokke er fint å ha i utkanten av plenen, de blir mye høyere enn snøklokker og bladverket danner digre tuer etter blomstring, jeg prøver derfor å unngå dem i bed der de faktisk kan fortrenge framdriften til staudene som kommer etter hvert. Bak denne tuen vokser bambus. Stolen i bakgrunnen skal få stå ute som et miljøskapende element til den detter sammen, jeg la akkurat ut et bilde av de to stolene på min nye instagramkonto. Trodde aldri jeg skulle begynne med instagram, men nå har jeg altså gjort det.

Sibirkornellens røde greiner skaper dramatikk i hagen om vinteren. I bakgrunnen den samme tujahekken og epletreet som i sted. I sommerhalvåret får kornellen et nydelig bladverk, hvite blomsterklaser, og siden blå bær. Den skaper høyde og miljø i hagen året rundt. 

Kvister av magnoliatreet er drevet i blomst inne, pyntefugler er ikke bare for juletreet. Det er fint å kunne ta elementer fra hagen inn om vinteren. 

Jeg beholder gjerne mosen i bedene hvis jeg kan, men av og til må jeg luke, for ugress er det masse av her. Hvis en bare har store planter, som f eks Japankirsebærtreet midt i mot her så kan en selvsagt la det meste av ugress bare være der, men jeg har nå litt blomster også. Til høyre Barlind. Bak der igjen laurbærheggen som blant annet beskytter julerosene. 

Hagen min er ikke en samlerhage. Det hender jeg lar meg friste av nydelige små planter, men prøver å la være, jeg vil heller ha noe som viser igjen, også på avstand. Men om våren kan jeg ha helt vanlig Primula, denne vokser i bedet under Japankirsebærtreet. 

I bedet bak tujahekken vokser det blant annet snøklokker, men i løpet av våren og sommer tar større stauder over, det er noe jeg trenger å minne meg selv om så jeg ikke løper avgårde til hagesenteret for å kjøpe småplanter her.  De visne stilkene tilhører Kjempealant. 

Da vi overtok hagen vokste det en liten vivendel her. Nå er den diger og dekker hele pergolaen, som før var stativ til ungenes føyser (husker/disser).

En toåring med et fint bladverk om vinteren er revebjellen, det fine er jo at den vokser i høyden om sommeren og gir akkurat det inntrykket jeg vil at hagen skal ha. Den sprer seg, og det liker jeg også, de små bladrosettene er enkle å flytte der en vil ha dem. Noen er redd for revebjellen fordi den er giftig, men den er ikke nødvendigvis mer giftig enn mange andre planter i hagen, den er bare mer kjent. I bakgrunnen Yukka.

Ha en fortsatt nydelig uke med eller uten snø. 

torsdag 30. januar 2020

Pieris Pyramidelyng Sarabande

Jeg sa feil tidligere i år, Pyramidelyng Sarabande blomstrer ikke for fullt i januar (selv om det ser sånn ut), men at det er en av de fineste vintergrønne i slekten Pieris er sant, i hvert fall syns jeg det. Navnet får meg til å tenke på Ingmar Bergman, som jeg må google, og hans siste film heter Saraband.

Dette bildet er fra 11.april i fjor, så blomstene ser litt annerledes ut enn i januar.

Bilde tatt 10.januar i år. Så altså ikke full blomstring, men på god gang. Jeg hadde bare glemt hvordan blomstringen egentlig ser ut. 

Litt frost 22.februar 2018. Er ikke bladene vakre? Busken blir ca 80 cm høy, så om en har mer snø enn det så vil den ikke vise på vinteren, men fin resten av året også. Herdig sone 3-4. 

Dette bildet ble tatt 25.mars 2019. Jeg mener at Pieris er i lyngfamilien, og jeg har den sammen med annen vårlyng, klokkelyng og blåbær. 

Dette bildet er tatt 28.april 2017, blå Vårkjærminne kan skimtes i bakgrunnen. Det står på lappen at blomstring skal skje i mai, men her er den på høyden i hele april. Den ble plantet i 2016.

Vi nærmer oss februar med stormskritt, så får vi se om det blir snø eller fine dager i hagen. Jeg har uansett oppdaget at jeg har noen staudefrø som skal sås ute. Ha en fortsatt fin uke. 

fredag 24. januar 2020

Dyrke mat i januar

Vinterdyrking er jo blitt så populært i det siste, akkurat hvor vellykket det er for de aller fleste vet jeg ikke, men i milde vintre som denne er det flere av de flerårige vekstene som faktisk kan høstes.

Dette bildet ble tatt 10. januar. Jeg har ikke tenkt å høste denne rødkålen, selv om det godt kan være at det er noe spiselig helt innerst. Syns den er så vakker, kanskje jeg skal ha rødkål i år også, bare fordi de er vakre. Denne er fra en liten potte med 3 - 4 planter som jeg kjøpte for 19 kroner i fjor. Den største ble spist i høst og smakte fortreffelig.

Ulempen med Hagesyre er at den frøsår seg, men om en vil ha mange planter er det selvsagt en fordel. Ikke bare er de gode i salaten, men vakre også. I høst satte jeg alle barna jeg fant i småpotter for å ta med på Haugesund hagelags planteloppemarked til våren. De er i god gang. 

Salvien har vært ekstra fin i vinter, men den kan klare seg og beholder bladene i  langt kaldere vintre også. I tillegg til å være god i maten er den også god som te, sunn også, og kan blant annet kurere (tips fra ørenesehalslege) betennelse i spiserøret. Den grønne uklare er flatbladet persille. 

Oregano mister gjerne bladene om vinteren, men i år har den beholdt dem på. 

De grønne skuddene til luftløken kan høstes. 

Nå blir vel ikke akkurat disse blåbærene høsteklare, men det er alltid koselig å hente inn en liten bukett, den står rett innenfor terrassedøren og kikker lengselsfullt ut når jeg åpner

For et par dager siden ble det endelig så pass opphold at jeg fikk luket gress, jorden var altfor våt så det var ikke lett, jeg må nok ta en runde til. Så den første lille, blå vårkjærminneblomsten og kroppen ble skikkelig støl av den uvante vinteraktiviteten. Jeg sådde litt vintersalat og vinterportulakk i drivhuset også, av frø jeg hadde igjen fra i fjor, men at det blir noe har jeg ikke noen tro på, ble ikke noe i fjor heller. Ha en nydelig helg. 

lørdag 18. januar 2020

Luke gress

Når staudene har begynt å vokse er gressugress vanskelig å luke, det er så vrient å finne basen, helt nede ved jorden, få et godt tak, dra opp med roten. Men nå derimot ...

Dette er det verste bedet mitt når det gjelder gress, kronglete å komme til med både stikkende roser, Hortensia, Sommerfuglbusk, Vårkjærminne og lyngen i bakgrunnen. 

Sånn ser det ut under den markdekkende stauden Vårkjærminne. Allerede har små blader begynt å kikke fram og plutselig er hele bedet dekket. Da blir det umulig å finne igjen gresset før det kommer lange strå opp mellom bladverket. De kan selvsagt trekkes opp, men problemet forsvinner ikke. I dag har det stort sett vært regn ute, men hvis det blir litt opphold i morgen skal jeg ut og luke gress, kanskje får jeg endelig bukt med det. 

Noen steder har klosterklokker og snøklokker tittet fram, her er det vel stort sett klosterklokkene som har begynt å åpne seg, men fortsatt er de små. Til høre de grågrønne bladene til Lavendel, og bak Primula. 

En liten Stemorsblomst har dukket opp mellom klosterklokkene. 

Lungeurt er en av de aller tidligste staudene her, og nå har denne lille planten her, som har spredt seg til trappen, begynt å blomstre. Den vandrer litt ut av tuen, lungeurten.

Rart at det fortsatt er vinter, det kjennes litt ut som vår, men det kan fortsatt bli både kaldt og snø, så det gjelder å ikke bli for ivrig. Ha en fortsatt fin helg.

søndag 12. januar 2020

Vestlandshagen i januar

Hva er det som blomstrer i hagen nå? Etter dager med regn og vind kikker endelig solen litt fram og plen og vekster er dekket av noe vinterlig hvitt. Jeg må ut i hagen og kikke.

De fleste Løvemunn, som jeg har rundt omkring i hagen har ikke blomster, men denne som står på terrassen i ly for den verste vinden har ikke gitt seg. 

Pyramidelyngen Sarabande vokser litt for hvert år, og nå står den i full blomst. Utenfor bildet har også vårlyngen begynt blomstringen. Denne sorten av Pieris blir 80 cm høy, og er merket med blomstring i mai. Den er herdig til sone 3-4. 

Mange vil vel kanskje grøsse over at vi har blomstring midt på vinteren, og tenke klima, men det er ikke uvanlig. Vi sier gjerne at i Haugesund er det samme temperatur i juni som i desember. Sånn har det i hvert fall vært i alle mine 57 år, selv om dette jo bare for et lite sekund å regne i jordklodens historie, og knapt nok det. Denne humleblomsten (Geum), som er i ferd med å blomstre, har imidlertid tatt litt feil av årstiden, det er første gang jeg har sett at den blomstrer om vinteren.  

Blomstrende Primula hadde jeg i fjor også, her henger den litt med hodet, noe som skyldes nattefrosten, utover dagen kom den opp igjen. 

På nordsiden har denne blomstret i hele vinter. I begynnelsen var sneglene bortpå og forsynte seg litt, men etter hvert fikk den vokse i fred. Krysantemumen, som jeg har fortalt om tidligere, er forresten ferdig med blomstringen. 

Tusenfryd har vi gjerne gjennom hele vinteren, så lenge det ikke er snø. 

Skyggesildre har vintergrønt bladverk og når det ikke er snø og heller ikke kaldere enn nå, blir den et fint innslag i hagen. 

Denne julerosen, Pink Frost, hadde jeg tenkt å flytte i fjor, men kom aldri så langt. Den står litt værutsatt til, og jeg tror den ville trives bedre med litt mer ly og sol. 

En av de sist innkjøpte rosene i høst står fortsatt med knopper. Dette er David Austin Winchester Cathedral. Egentlig tror jeg det hadde vært bedre for rosesesongen om jeg hadde klippet dem av, så det på Mary Rose i fjor, at den ble helt utslitt av å passe på knoppene sine gjennom vinteren, men jeg klarer ikke å fjerne dem. 

Både klosterklokker og snøklokker, som her, er på vei opp og fram, det er også helt vanlig for sesongen her på Vestlandet, som fortsatt er Vestlandet, selv om et nytt fylke har sneket seg til navnet.
Jeg fikk lyst til å starte hagesesongen mens jeg gikk rundt og fotograferte, men det er jo altfor tidlig. Det kan fortsatt bli frost og vinter, ofte kommer ikke vinteren før i februar. Fru Halds hage har forresten fått instagramkonto i tillegg til blogg og facebook. Foreløpig ligger det bare et testbilde av lyngen der, men hvis det er noen som har noen tips om hvordan en kan legge inn bilder på instagram fra pc uten at det blir for komplisert, tar jeg gjerne imot (send meg en melding på mail, ikhald@hotmail.com). Ha en fin ny uke.