Rosa og lilla blomstring

Farger i hagen går tydeligvis litt i bølger her, en samling av rosa og lilla blomstring var ikke intensjonen da jeg fotograferte, men sånn ble det. 

Jeg tror dette er en Deutzia (Stjernetopp) som heter Strawberry. Den har blitt flyttet litt rundt, men tror at den nå har funnet plassen sin. 

Strawberry er i ferd med å åpne blomstene sine, til høye en Akeleiefrøstjerne.

Akeleiefrøstjerne

Storkenebb Philostemon Dragon Heart er i full blomst øverst i hagen.

Storkenebb Tiny Monster breier seg i dette bedet. Til høyre en Kuleløk.

Det er ikke hvert år denne bronsebladsorten (Rodgersia) blomstrer.

Det har vært noen deilige dager i hagen i det siste, og noen pauser med regn er bare bra, før det gode været ser ut til å fortsette. 

Ha en fortsatt fin ny uke!

Høstblomstring

Det er fint å velge blomstring som kan vare gjennom hele sesongen. Her er noen stauder, og en Klematis, som blomstrer langt utover høsten. 

Perovskia, eller Blåbusk, som jeg tror den kalles på norsk, begynner blomstringen sent, og det er ikke så lenge siden den var ferdig blomstret. 

Blodslirekne er også en høstblomstrer. Den starter blomstringen sent på sommeren. Nå er den på hell, men der det har vært mest skygge blomstrer den fortsatt. 

Den røde blodslireknen ser ut til å holde ut litt lenger enn den rosa, men er også på hell nå. 

Storkenebb Tiny Monster starter blomstringen ganske tidlig, og holder fortsatt på for fullt, den kan komme med blomster helt fram til rundt jul her. Rozanne blomstrer også fortsatt flott nå. 

Løvehale blomstrer til sensommer/tidlig høst, men har vært ferdige en stund nå. De får imidlertid flotte frøstander (som jeg i dag har plukket og sprayet i gull, skal vise senere). 

Virginialeddblomst er en høy sentblomstrende staude, det er ikke så lenge siden den ga seg. 

Virginialeddblomst vokser i en tue, og sprer seg litt. Her legger den seg også litt ned i vind og regn. 

I år har Klematis President blomstret like mye på andre blomstring som på første. 

Disse bildene er ikke helt ferske, og av disse er det bare Tiny Monster som jeg kunne tatt et lignende bilde av i dag. Merker jo at både dager og netter blir kaldere. Jeg har til og med tatt inn Pelargonia og Fuksia, men bare fordi det var meldt nattefrost som ikke ble noe av. 

Ha en fortsatt fin uke!

Bed med høye planter

Tidligere  brukte jeg mye lave planter, planter som ikke kunne knekke i vind eller regn, men de siste årene har jeg blitt modigere og plantene høyere. 

Tre ganger prøvde jeg før jeg fikk en lun nok plass til danglebærbusken, eller Sakalinabeinved, men nå ser det ut til at den trives godt. 

Sakalinabeinved vokser i enden av bedet som er oppkalt etter vår gamle kanin, Tass, altså Tasseplassen eller Tassebedet, her hadde han buret sitt i de ti årene han levde. Herfra kan en gå under pergolaen som er overvokst av en duftende Kaprifol/Vivendel. Helt bakerst i hjørnet vokser et rognebærtre, som nå er stort, etter 26 år, den gang jeg fant en liten spire i oppkjørselen. 

Den høyeste planten i dette bedet er i år Mauretansk Kattost, men i dag er både kattosten og rosen blitt slått i bakken av regn og vind. Toppen av denne kattosten fikk bli med inn i en vase. 

Kattosten vokser sammen med blant annet Perovskia, denne blå, artige stauden, som gir både litt høyde og bredde. 

Mauretansk kattost i motsol. 

Kattosten vokser blant annet blant rosa Blodslirekne.

Bildet er tatt fra nord med den vintergrønne Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved) mot Tassebedet med blant annet rosa Blodslirekne. 

Nå er endelig gresset mellom de siste hellene, som omkranser Tassebedet, fjernet, det er hard jobbing og tok sin tid. Bak kurven den samme Myrteleddveden, bak derigjen jentenes gamle lekehytte dekket av Klematis Montana Ruber. Rosa Blodslirkne til venstre i bildet. Det flotte med denne stauden er at den aldri knekker i vinden. 

Jeg sitter på benken og tar bildet motsatt vei, i øverste bildekant den samme klematisen. Foran vokser en markdekkende rose, White Cover, den står fortsatt i flott blomst i dag. Den mørkrosa foran er en Hortensia som jeg tipper er glad for at jeg har fjernet en stor busk som stod akkurat her jeg sitter. 

Blodslirkene med pergolaen og benken i bakgrunnen. 

Hekken bakerst er Kjempetuja, og bakenfor derigjen naboens trær. 

I bedet vokser også Virginialeddblomst, den vokser i en tue, har ikke stått her så lenge, men vil nok etter hvert spre seg utover i tuen. 

Virginialeddblomst i sol, bakenfor vokser en stor tue med høststorkenebb i samme farge. 

Hekken, Klematis og steinhellene på vei inn til benken. Til venstre i bildet vokser en rød Blodslirekne som ble flyttet dit i en utvidet del av bedet. Her har jeg også satt blodtoppen som jeg flyttet, siden den alltid la seg ned over gangveien. 

Rød Blodslirekne og Blodtopp foran Sakalinabeinved. 

Midt oppi alt vokser rosen Heritage, som virkelig har fått vist seg fram i sommer. Den er ganske høy, men ligger i dag litt strødd, men fortsatt med noen blomster. 

Rosen Heritage. 

Sart rosa mot den blå Periovskaen. 

De fleste bildene her er tatt i løpet av den siste måneden, men det er nå fortsatt blomstring igjen her, både i høye og lave planter. At sommeren er på hell er allikevel klart og med unntak av en kjapp plenklippingsrunde i dag mens gresset var noenlunde tørt ser det ut til at hagen blir satt litt på vent med bare regn i langtidsvarselet. 

Ha en fortsatt fin ny uke, litt mulighet til å være ute i hagen må det jo bli. 

Høstblomstrende stauder og busker

 Det er fortsatt mye farge igjen i hagen, noen av mine favoritter blant staudene blomstrer utover høsten. 

Blodtopp er en høy og flott staude med lang blomstring, den har allerede blomstret lenge, og kommer til å fortsette en stund til også. Det jeg må passe på er å ta den før den frør seg, blir veldig mange småplanter, og det er ikke alltid jeg klarer å fange dem opp før de blir store. 

Den røde blodslireknen blomstrer også lenge, den sprer seg i tuen sin (heldigvis), men ikke utenfor som jeg har oppdaget. Jeg har en rosa sort også, som er veldig fin og trives godt. 

Bed med Hortensia, rosen Ghislane de Feligonde (som jeg nå tror har kvittet seg med sine siste blomster) og Sommerfuglbusken, som har vært ekstra flott i år. Den er også i ferd med å avblomstre. 

Et bilde av Hortensia og rosen Ghislane, litt tidligere i sommer, hortensiaen har vært flott i år, og blir bare finere og finere utover høsten. 

Jeg har en Hortensia som bor i denne krukken også, tror jeg kjøpte den i fjor, og den har vokst mye og vært så fin i år. 

Langs gjerdet mot sør vokser busker, som så godt som alle er avblomstret nå, klokkebusken kan kanskje komme med litt flere etter hvert, vet ikke om det er så lett å se, men under alle buskene vokser store tuer med høststorkenebb. Jeg har dem over alt i hagen, og kommer til å dele og flytte til flere steder også.

Ville bare vise fram papirlyktene som jeg er veldig fornøyd med. Endelig noe en kjøper som virker. De lyser så koselig hver kveld. Helt i enden en stor Bambus, og de store bladene tilhører en Skjoldsildre. Eføyen på plommetreet (som ikke har hatt en eneste plomme i år), skal bort til neste år, den har virkelig tatt fart opp i treet i år. 

Hjortesumaken, som jeg flyttet ut av krukken sin og hit i fjor, står i en eng av høststorkenebb. 

Sammen med Blodtopp står blant annet Fløyelstjæreblom, som jeg plantet i fjor, nå må jeg prøve å sikre meg frø, håper det blir tørt nok, for nå er vi inne i en regntung tid. 

Perovskia er en staude som lyser opp i bedet på denne tiden av året, det eneste er at den er fæl til å legge seg ned, både i vind og regn. Må huske å gå ut nå i lunsjen og rette den opp, i går lå den helt paddeflat i regnet, og det er meldt mer fra i tolvtiden. 

Den er jo fin da, selv om den legger seg ned. 

Fagerklokken blomstrer også fortsatt, men legger seg også lett ned i regnvær, har ikke våget å gå ut og sjekke den etter regnværet vi har hatt i helgen, populært kalt "slåvatn". 

Ny uke og nye muligheter, håper den blir fin!

Høye stauder igjen

 Fra å ha mest lave og middels høye stauder har jeg de siste årene gått over til høye, ofte må jeg si det er ubevisst, for med den vinden og så mye regn som vi har her bør staudene kunne stå av seg selv. Hva kan jeg si, valgene er ikke alltid like rasjonelle. 

Jeg har kalt denne for Prakthjelm, var sikker på at den var merket det, men her om dagen var jeg på let etter noe annet i Hageselskapets staudebok, og da ser jeg at den ligner mer på Oktoberhjelm, og at Prakthjelm har lyseblå og hvite blomster. Måtte ut å måle og min er 165 cm høy (Prakthjelm skal bare bli 100), min er i ferd med å avblomstre nå, så blomstringstid august-oktober stemmer ikke helt, passer bedre med Prakthjelmens juli - september. Kanskje jeg kan kalle den for en praktfull oktoberhjelm?

Kjempealanten blir også høy, den legger seg litt ned, men det er mer voksemåten enn vinden. Hjelmen holder seg forresten oppreist. 

Den mauretanske kattosten er vel mer å regne som en toåring, den blir høy, og den legger seg lett ned, men veldig fin det er den. Denne står ganske skyggefullt til. Rosen bak er New Dawn, som nå begynner å komme seg etter å ha bli flyttet for et par år siden. 

Dagens siste høye staude er den høyeste, akkurat denne er 185 centimeter. Præriemjødurt Filipendula rubra Venusta Magnifica. Det står på vaskelappen at den bare skal bli 150 cm, men den blir altså høyere. Herdighet til H6. Selve blomsten kan bli ganske tung i regnvær og dra planten litt ned, men når den tørker spretter den opp igjen. 

Ha en fortsatt nydelig uke i det flotte været.

Høye stauder i vinden

Det finnes så mange fantastisk flotte høye stauder, men så var det den vinden da. I mange år unngikk jeg de høyeste staudene på grunn av vinden, men etter hvert har jeg blitt mer vågelig.

Amsonia er en etablert staude i hagen, den blir ganske høy, men ikke like høy som f eks Strandkattehale. Den sprer seg ikke, men vokser i en fin tue. Den legger seg ikke ned, men så har jeg den også i en veldig beskyttet og lun krok. Jeg måtte ut og måle, den er omtrent meteren høy.

Akeleiefrøstjernen fikk jeg av en venninne i fjor, eller var det i forfjor, tiden går så fort. Den står også veldig beskyttet, og holder seg oppreist. Akkurat avblomstret nå. Den er omtrent halvannen meter høy. 

Allium er kanskje ikke akkurat en staude, men den gir i hvert fall høyde til bedet, og holder seg like rank selv etter all vinden i går med ikke mindre enn to campingvogner som veltet på lokale broer. 

Denne blå lerkesporen er ikke kjempehøy, men i hvert fall mye høyere enn jeg trodde den skulle bli. Corydalis elata skal den hete, på vaskelappen står det 30 cm, men jeg har tatt ut målebåndet og den siste oppreiste blomsterstilken måler 70 cm. Øvrige blomsterstilker er slått ned av vinden, og da er de kanskje 30 :)

Høyden på revebjellene varier voldsomt, hovedsakelig etter hvordan jordforholdene er, tror jeg, men opp i mot to meter kan de nok bli. Her ligger de nå strødd, håper de reiser seg igjen uten hjelp etter hvert. Margerittene i forgrunnen på bildet blir ganske høye, men har tynne stilker og legger seg ned. Jeg aner forøvrig ikke hvor de kommer fra, men jeg må ha plantet dem i fjor, for bedet er helt nytt. Har ikke notert noe om dem, begynner kanskje å bli senil, hvem vet. 

Endelig har jeg fått Martagonlilje. Spadde med meg noen bladrosetter da svigers hus skulle selges for et par år siden, og nå blomstrer de. Ble veldig fornøyd med fargen. De er jo ikke så superhøye, det er nok revebjellen i bakgrunnen som er av de lave, men nå begynte det å regne, så da blir det ingen måling. 

Sporeblomsten legger seg litt ned i vinden, den kan ellers bli opp imot to meter høy, og trenger ikke mye jord for å trives. Den tar seg litt til rette, og trappen opp fra terrassen til hagen kan jeg ikke bruke når den blomstrer, og det er jo hele sommeren, nesten fram til frosten kommer. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart er også ganske høy, men det merker jeg bare når jeg løfter den opp for å klippe plenen, den er skikkelig lat og legger seg ned uansett værforhold. Den kan ikke ha fått navnet på grunn av høyden, eller kanskje har den det, en sovende drage. 

Veronica oppfører seg på samme måte som dragehjertet, den legger seg rett ned med det samme, Storstjerneskjermen i bakgrunnen er flinkere til å holde seg oppreist, den blir vel omtrent meteren, mens den lysere rosa ser ut til å bli høyere.

Det finnes jo utrolig mange fine høye stauder, og etter hvert kommer jeg på at den blir jo høy, og den, og den. Det er viktig med litt høyde i bedene, selv om noen kanskje trenger å støttes opp, og andre trenger hjelp til å reise seg igjen etter litt sommervind, eller regn for den del. Ha en fortsatt fin uke, i sol, regn eller snø faktisk.