søndag 14. oktober 2018

Roser om høsten

Det er flere roser som ikke har gitt seg ennå, og som kommer med stadig nye blomster og knopper til tross for vind som uler rundt hjørnene og slagregn. Her er noen av dem, og også noen stauder,  fotografert for et par dager siden.

Rosen Viking har jeg skrevet om før, og den er still going strong. Da bildet ble tatt kom det selvsagt en vindkule og rusket skikkelig i greina. Herdig til H5, blir høyere enn den halvmeteren som oppgis. Remonterende. Bladene rundt tilhører til venstre høststorkenebb og til høyre akeleie. 

Dette er Brother Cadfael, store, fylte blomster som lukter godt. Den skal bli 170 cm høy, men er ikke helt der ennå her. Blomstene så sent er nok litt mindre i volum enn tidligere, men fine er de fortsatt. Denne rosen står midt i nordvesten så den tåler vind godt. I bakgrunnen Syrinhortensia. 

Julia Renaissance har heller ikke tenkt å gi seg ennå, og har flere knopper. Den står også værhardt til. 

Denne bregnen står litt malplassert for seg selv, tenker at jeg skal flytte den til neste år. I år druknet den i digre akeleier, som jeg nå har fjernet. Navnet er Purpur Kongsbregne, den skal bli halvannen meter høy, og liker halvskygge. Så kanskje litt stor til å være en rosenabo når den når sin fulle høyde. Noen som har den og vet om den faktisk blir så høy, og hvor vid den blir? 

Denne rosen vokser i rosebedet ved terrassen, jeg har ingen anelse om hva den heter, den stod her da vi flyttet inn for snart 24 år siden, men jeg har tidligere sagt at jeg syns den minner om Peace, i hvert fall første blomstringen. Den kommer alltid med ny, sen blomstring. Det blå som skimtes bak er Kattemynte.  

Kattemynten (nepeta faassenii) er en trofast staude i hagen, den blir ofte anbefalt sammen med roser. det finnes forskjellige sorter, denne blir relativt høy og heter merkelig nok Walkers Low. Herdig til sone 6 og et godt alterntiv til Lavendel. Fin i buketten og humlene elsker den. Klipp av visne blomsterstilker så blomstrer den til frosten kommer.  

Amber Cover er en kryprose som står i krukke på terrassen og har gjort det siden 2016, den har vært avblomstret en stund, men nå har den begynt å blomstre igjen. Her ser den rosa ut, men den blir ferskenfarget når den åpner seg. 

Stjerneskjerm (astrantia major) er en populær staude som holder ut lenge, og når den egentlig ikke blomstrer lenger så ser det ut som den blomstrer allikevel. Denne heter Roma og er herdig til sone åtte, den liker litt fuktig jord. Mange liker den sammen med roser. 

Den siste rosen på denne regntunge søndagen er markdekkeren Tommelise, den er herdig til sone 3/4 og blomstrer fra juni og til sen høst, her hos meg startet den blomstringen mye senere, men det skyldes nok at den står med litt for mye skygge, så kanskje den også er på flyttefot til våren.

Ha en fortsatt fin søndag, og en ny fin uke. 

onsdag 10. oktober 2018

Hardføre busker

Vinden er det verste for hagen her, den er uberegnelig der den jager rundt i hagen. Det trenger ikke være storm for at den skal gjøre skade. På nordsiden må jeg alltid være nøye med hvor jeg planter hva, og selv om det skal gå er det ikke alltid det gjør det. På sørsiden har jeg mer frihet, men plutselig går det ikke der heller.

Nederst i hagen, nordvest har jeg blant annet plantet ullvier (salix lanata), den har hvitlodne blad, skal bli i underkant av meteren høy og er herdig i sone 2-5. Vi er vel sone 2 her, men vindmessig er vi sikkert en femmer. Jeg har valgt denne busken fordi jeg ser at den er plantet mange steder i nærheten som har det enda mer vindhardt enn hos meg. Jeg liker veldig godt den sølvgrå fargen også. Ullvier vokser forresten vill på fjellet der vi har hytte i tusen meters høyde. Til venstre bak er den vintergrønne tujahekken. Dette er ikke den vanlige brabanten, men kjempetuja (tuja plicata, tror jeg den heter). Den er nok akkurat i grensen for hva den tåler vindmessig her, men foreløpig går det stort sett bra. Til høyre ses en busk som lener seg litt framover, jeg er ikke helt sikker, for jeg har mistet lappen, men jeg tror det er en rødpil, i hvert fall er det en pil. Den er veldig fin, men litt irriterende at den lener seg sånn framover, binder den opp med jevne mellomrom. Men herdig er den, og vind tåler den. 
Litt for å illustrere vinden. Dette er en helt vanlig krysantemum, sånn som selges i store potter. Den har stått fin og blomstret på østsiden i et par måneder. Nå har jeg flyttet den inn i utestuen for å prøve å redde restene. Den blomstrende siden har stått mot sør. 


Og den siden der blomstene er svidd helt av har stått mot nord. Bladverket har klart seg bemerkelsesverdig godt egentlig. 

På terrassen på sørsiden har jeg to store krukker med helt like georginer stående på hver side av trappen opp til hagen. Denne har stått lengst inn. Litt svidd i kantene er den, og noen blomster kommer det ikke i år, men den er nå fortsatt å regne for grønn. 

Dette er partneren, som har stått lengst mot vest. Ikke mye igjen av den etter all vinden som har vært de siste ukene. Aroniahekken gir live fra sør/sørvest, leveggen med villvin gir le fra vest, og huset gir le for nordavinden. Det er en åpen dørbredde mot vest, men utenfor der igjen er en høy tujahekk og en stor busk, blant annet. Men vinden kommer. 

Dette er en busk som ikke er så veldig hardfør når det gjelder vind, og på tredje forsøket har jeg funnet et sted der den fungerer. Sakalinabeinved (euonymus planipes) heter den, og det er en busk jeg ble veldig fascinert av etter å ha lest Elin Conradis hagebok Min Villhave, en bok som sterkt inspirerte meg til å skrive Fru Halds hage. Hun kalte busken for danglebærbusk. Noen blomster eller bær har det ikke kommet på min ennå (den ble plantet i 2014), men fine høstfarger får den, og jeg er jo fornøyd så lenge den lever. Den er herdig til H6, og det sier litt om hvor mye vinden har å bety for at noe skal like seg, når jeg er i sone 2.

Ha en fortsatt fin uke med eller uten vind, jeg skal vise flere busker som tåler vind etter hvert. I dag skulle jo sommeren være tilbake, men foreløpig er den ikke det. 

søndag 7. oktober 2018

Noen bunndekkere

Kan aldri få nok bunndekkere, lave planter som dekker jorden og holder ugresset borte. Det finnes jo så mange fine, men her kommer noen.

Krypgunnera (gunnera magellanica) er like lav som vanlig Gunnera er høy, men i motsetning til den gigantiske gunneraen er krypgunneraen herdig i hvert fall til sone 2 (jeg tror egentlig den kan være herdig i hvert fall til sone 4, for jeg har hatt den i krukke også, og da skal den egentlig være herdig to soner over). Her hos meg er den mye bedre enn for eksempel Hasselurt (som også er nydelig og herdig til sone 5) Krypgunnera blir ca 10 cm høy, og er enkel å dele, den vokser også fort. 

Dvergslirekne (slirekne/polygonum) er også veldig koselig og dekker bakken godt, men blomstene blir litt høyere. Den blomstrer for fullt nå. En fin bunndekker, også den sprer seg godt, men er ikke vanskelig å begrense hvis den tar helt av. Den er herdig til sone åtte.  
Dette er Krypjonsokkoll (ajunga reptans), som vokser under hostaen. På forsommeren har den lilla blomsterspir, men også nå er den fin der den lager et tett teppe, i sol kan den få fine høstfarger, men her er det ikke mye sol. Ulempen med denne er at den kan få litt meldugg (tror jeg at det må være), men om den gjør det så river jeg opp stygge planter (den trenger å holdes litt i ørene uansett) og neste år er den like fin. Herdig til sone 5. 

De mørkegrønne stjernene som vokser blant peonbladene her er også en fin bunndekker, og det er en urt, men jeg har faktisk aldri smakt på den. Myskmadra (Galium odoratum) heter den på svensk, jeg vet ikke hva den heter på norsk. Den får hvite stjerneformede små blomster på forsommeren. Bier skal være glad i den. Hvor herdig den er vet jeg ikke, her er det sone 2. Sprer seg godt og er enkel å dele. 

Alle bildene er tatt ganske nylig, Krypjonsokkollen i går, men bildet av Krypgunnera er fra mai, den er like fin nå, men været er litt guffent og litt mørkt, frister ikke å gå ut og fotografere nå. Ha en fortsatt fin helg. 

onsdag 3. oktober 2018

Høst i hagen

Det er definitivt høst. Jeg vil jo gjerne at september skal være en sommermåned, men i år har den vært høstlig, og nå når oktober er kommet så er det ikke mer å tenke på. Det er høst, men allikevel fortsatt fint.

Krukkene har stått i le for vinden en stund, den ene stormen har avløst den andre. Storm var meldt i går også, men det ble bare en viff. Til venstre en Cordyline, som har stått ute i sommer, den får vel komme inn etter hvert. Til høyre en avblomstret Agapantus. Den med rosa blomster er en Pelargonium Platinum. Bak til venstre skimtes en oppstammet gran, og på veggen bak Villvin. 

I en krukke med flettet pil står en duftpelargonium. 

Skulle gjerne hatt plass til en større dam, men et stort fat gjør også nytten. Bak til venstre bladverket til Akeleie, til høyre Svartsurbærhekken (Aronia), hvis blad dekorerer fatet. 

Fine rødfarger på bladverket til peonen Nellie Shaylor. Bak skimtes blå Kattemynte, med en Kuletuja bak der igjen.  

Disse to sortene av Hosta holder fortsatt stand, mens bak der igjen er en annen Hosta i ferd med å falle sammen. Jeg har mistet litt oversikten over hostaene mine, kjøpte noen flere for noen år siden, jeg ville sagt det var for en to, tre år siden, men de siste jeg kjøpte var i 2013, da er i tilfellet den til venstre Dogghosta (Frances Williams). Jeg kjøpte også en som het Guacamole, men jeg tror ikke det er den til høyre, for Guacamole har mer grønngule blad. Tror jeg har en ryddejobb å gjøre i Hostaarkivet mitt. 

Et bevis på at Kristorn tåler beskjæring godt. Vi måtte ta ned kristorntreet vårt i sommer, litt leit for det har vokst opp fra et selvsådd frø. Men de siste årene har det sluppet så mange blad, og de blir harde og spisse å trø på. Vi har ikke fått fjernet stammen ennå, og nå spretter det som bare det. Bak vokser den samme villvinen som nevnt over. 

En merker det på Kosmos også, at det er høst, men den blomstrer nå en del fortsatt, og den får nesten ikke sol på denne tiden. 

Det er første året rosen Viking blomstrer skikkelig, og den har nettopp begynt blomstringen nå for et par uker siden. Det skal være en bunndekkende rose med en høyde på 50 cm, men den er nå over meteren der den står i et hav av høststorkenebb, så jeg tror den må få et stativ til neste år. Den er remonterende og herdig til H5, og skal egentlig blomstre fra juni til oktober. 

Klokkebusk (Weigela) kommer jo gjerne med en mindre blomstring på høsten. I år har det ikke vært så mye, nesten bare denne greinen. For et par dager siden ga jeg alle tre klokkebuskene en skikkelig høstklipp, de trenger en fornying inn i mellom. Jeg prøver å fjerne noen greiner helt ned til bakken, men korter også inn der det ikke går.

En fin høstdag her ute i dag, til og med sol, hvis det holder seg får jeg kanskje begynt med fjerning av greiner, hele hagen er full av greiner, for det er mye mer enn klokkebuskene som har fått smake både saks og sag. Ha en fin dag.