onsdag 26. april 2017

Forbudte planter

Forskjellen på forbudte planter, svartelistede planter og vurderte planter kan være vanskelig. Jeg har sett litt på forskjellene og jeg har også intervjuet Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken, om temaet. Hele saken står i Haugesunds Avis i dag, men dessverre tror jeg ikke den er lagt ut på nett.

Lupiner er vel den enkeltplanten som har fått mest oppmerksomhet i forbindelse med forbudslisten som ble innført fra 1.januar 2016. De lupinsortene som er forbudt å kjøpe, selge, dele, plante (men som fortsatt er lov å beholde for den som har dem i hagen) er hagelupin (lupinus polyphullus) jærlupin (l. perennis) og sandlupin (l. nootkatenis). Men etter det jeg forstår betyr det at alle andre lupiner fortsatt er tillatt. Det betyr blant annet at denne lupinen som jeg hadde i hagen min tidligere, men som forsvant av seg selv, er tillatt. Jeg mener at dette er en russellupinblanding (l.regalis). Andre lupiner som da må være tillatt er mutabilis, mexicanus og luteus, for å nevne noen. Velger en å beholde de forbudte lupinene kan formering forhindres ved å fjerne frøene og kaste dem. Siden matavfall ofte blir kompostert (men ikke varmt nok til at alt dør) ville jeg ha kastet dem i restavfallet. Lupinfrø skal kunne overleve i jorden i femti år. 

Jeg ble litt forskrekket da jeg så at det ble hevdet på facebook at tuja stod på svartelisten. For selv om mange ikke liker tuja regner jeg med at det ville ha blitt mediadekning om dette hadde vært tilfelle. Men ved dobbeltsjekk hos Artsdatabanken kan Lisbeth Gederaas bekrefte at selv om tuja (f eks plicata som her) er vurdert så er den vurdert til å ha en lav risiko og står derfor ikke på listen. 

En annen staude som står på forbudslisten er sølvarve (cerastium biebersteinii). Når jeg sjekker med Artsdatabanken viser det seg at grunnen for at den står på listen er at den er så lik filtarve (cerastium tomentosum), og det er denne som er vurdert. Sølvarve er en populær staude, og selv kan jeg ikke si at jeg har merket at den sprer seg så veldig selv om den er enkel å formere. Jeg har blant annet i alle år kastet avklipp i komposten som jeg bruker rundt i hagen, men har aldri sett den andre steder enn der den har plantet. Sølvarve har litt større blomster og litt lengre blader enn filtarve. I 2018 blir det gjort en ny vurdering og da får vi håpe at disse to skilles sånn at sølvarve fortsatt blir tillatt. Kanskje kan vi hageeiere som har planten bidra med å fortelle hvordan den oppfører seg hos oss?
 
En plante som ikke står på forbudslisten, men som er å finne på svartelisten er kaprifol. Det vil si, duftkaprifol (lonicera caprifolium) står på svartelisten, mens villkaprifol (vivendel lonicera periclymenum) står på rødlisten, altså listen for truede arter. På rolv.no går det an å lese at det eneste som skiller disse to er at "de to øverste stengelbladene hos duftkaprifol er sammenvokst til en bred skål rundt stengelen". Jeg trodde jeg hadde en periclumenum, men jeg er faktisk ikke helt sikker, må vente til det kommer blomster for å se på disse skålformede bladene. Foreløpig er det lov å selge og plante alle typer kaprifol/vivendel. 
Det er viktig å huske at om en plante er vurdert av Artsdatabanken så trenger den ikke nødvendigvis være svartelistet, og svartelistede planter trenger ikke å være forbudt, og planter som er forbudt å selge eller å gi bort, er ikke nødvendigvis forbudt å ha i hagen om de allerede er der. Det en vil med svartelisten er at vi skal være obs på at noen av de plantene vi dyrker i hagen kan være skadelige for andre arter i naturen, og at vi har en aktsomhetsplikt i forhold til Naturmangfoldloven.

Det at mange hageeiere ikke forstår hvorfor deres favorittplanter er svartelistet eller forbudt når de ikke har merket at de sprer seg kan ha noe å si med hvor i landet en befinner seg, det er store forskjeller når det gjelder planters vekstvilkår. Et område kan f eks være oversvømt av hagelupiner, mens man et annet sted knapt får dem til å vokse. "Risikovurderingen som ble gjort i 2012 gjelder for hele landet", sier Lisbeth Gederaas. "Den gang ble det ikke gjort regionale vurderinger. Dette er noe som vil bli ivaretatt ved neste risikovurdering som lanseres i 2018". Hun nevner Alperanke (clematis alpina) som eksempel. Denne planten regnes bare å ha en risiko i Gudbrandsdalen der den kan krysse seg med den rødlistede skogranke (c.sibirica).
Hører en om en plante som er på den såkalte svartelisten, men er usikker på hvor farlig den er, kan man gå inn på artsdatabanken.no og sjekke hvilken risikovurdering som er gjort.
Det en også kan være klar over er at det i noen planteslekter kan være noen sorter som er svartelistet eller forbudt. Campanula er f eks en stor og populær familie, der et av familiemedlemmene, prydstorklokke (c.latifolia ssp macrantha) er forbudt, men dette er også det eneste familiemedlemmet, alle andre sorter kan kjøpes fritt akkurat som før. Og selv om rynkerose (rosa rugosa) er forbudt, så er ikke planter som er framkommet ved krysninger med andre arter omfattet av forbudet.

Det norske hageselskap har i det siste hatt en liste over forbudte planter i hver utgave av sitt medlemsblad, Norsk hagetidend. Listen er som følger: Filtarve (c.tomentosum) Sølvarve (c.biebersteinii) Hybridslirekne (Reynoutria x bohemica) Kjempeslirekne (r.sachalinensis), Parkslirekne (r.japonica) Gravbergknapp (phedimus spuridus) Sibirbergknapp (p.hybridus) Hagelupin (l.polyphullus) Jærlupin (l.perennis) Sandlupin (l.nootkatensis) Kanadagullris (solidago canadensis) Kjempegullris (s.gigantea) Kjempebjørnekjeks (heracleum mantegassianum) Tromsøpalme (h.persicum) Kjempespringfrø (impatiens glandulifera) Prydstorklokke (campanula latifolia ssp. macrantha) og Rynkerose (rosa rugosa)

Det blir spennende å se hva Artsdatabanken kommer fram til i sin neste vurdering og imens får vi hageeiere fortsette med å kose oss i hagen og håpe at epler og rips ikke kommer på forbudslisten, samtidig som vi tar et ansvar for miljøet rundt oss, og for eksempel under ingen omstendigheter kaster hageavfall i naturen, eller deler og gir bort planter som er forbudt. Ja, dette ble litt mye tekst for en liten blogg, men ha uansett om du har lest alt eller ikke en fortsatt fin uke.

søndag 23. april 2017

Pilstativ og sukkererter

Det er gøy å lage sine egne pilstativ, og det er kjekt å ha et par flettepilplanter i hagen. Jeg har to, som jeg egentlig ikke har plass til, men som får stå siden de kan klippes helt ned hver vinter. Så i går ble det fletting, og litt i dag også, før regnet kom og jaget meg inn, 4 grader og regn er ikke et ideelt hagejobbevær, verken i kjøkkenhagen eller andre steder.

Her er stativene flettet ferdig og sukkerertene plantet. Sukkerertene er herdet i en ukes tid, og tåler å ha det litt kaldt. I fjor hadde jeg ikke sukkererter, og de var savnet. Sorten tror jeg heter De Grace og er rimelige innkjøp og jeg antar derfor helt vanlige.  Busker i bakgrunnen er en ekte sypress (cupressus semp totem). Den ble plantet i fjor høst, og jeg kjøpe den fordi det stod på etiketten at den var herdig til H5 (og fordi den var superbillig), men jeg visste jo egentlig at herdigheten ikke kunne stemme, for ekte sypresser er ikke herdige i Norge. En rask googling viste at den knapt er herdig til sone 1, når tyske og engelske hageeiere diskuterer hvordan de skal holde den i live, henger den i en tynn tråd her. Jeg har dekket den til med granbar i vinter, men har glemt den litt ut i det siste og den har fått litt sviskader. Busken bak er en myrteleddved, også kalt ligusterleddved fordi den minner om liguster. Den blir ofte brukt i offentlige litt kjedelige beplantninger, men jeg forelsket meg litt i den etter at jeg så den formklippet i en hage i Brussel.  

Jeg får binde opp sukkerertplantene etter hvert. I den ene krukken har jeg også plantet stemor og i den andre tror jeg det kommer en av de lave tagetesene jeg har. 

Kjøkkenhagen min er ikke av de største, fire pallekarmer. I år er det hvitløk (garlic cassablanca) som ble satt i høst som gjelder, men jeg klarte å finne et sted å sette resten av sukkerertene og lage et litt skakt klatrestativ til dem. Hvitløk skal ikke settes sammen med bønner, kål eller erter står det på hvitløkspakken, så hvor jeg skal få plassert grønnkålen min er foreløpig et mysterium. Og der det er satt hvitløk kan det ikke settes løk igjen før om fem år. Erter skal heller ikke dyrkes på samme sted hvert år. Jeg klarer ikke å finne noe mer info om dette i Mat fra egen hage boken, er det noen som har erfaringer eller mer kunnskap om dette hører jeg gjerne mer om det. De lysegrønne plantene helt i bakgrunnen er storkenebb. 

Alle pilstativene er laget av restene etter at jeg laget kranser i vinter, og altså resultat av høsting av to planter. Pilen har bare ligget ute i regnet, og derfor har den holdt seg myk nok til at det gikk an å flette med den. Men noen stativ som holder i evigheter blir nok ikke dette.

Vårforberedelsene går framover med museskritt, inn i mellom regnbygene. På tirsdag skal vi ha mer om kjøkkenhage i Haugesund hagelag. Ha en ny fin uke. 

fredag 21. april 2017

Små og store planter til herding

Det er den tiden på året når planter bæres ut og inn, og her blir det ekstra mye i år ettersom drivhuset er historie. Det er for mye til at alt kan gjøres på en gang, så det må tas i etapper. Først er det de aller mest kuldetålende av årets sådd som bæres ut, og fuksiaene får også komme ut, til helgen må de kanskje bli der, men de skal få stå under taket i utestuen de første nettene.

I fjor hadde jeg salaten på balkongen, da fikk jeg i hvert fall ha den i fred for sneglene. 
Nå er salaten til herding sammen med sukkererter, dufterter, dill og persille. Salaten i den lille grå firkantede boksen nederst med pluggplanter. Tror de er klare for litt mer jord nå. Den store plastkassen er mitt midlertidige "drivhus", her står alt jeg sådde i vinter, og mesteparten har faktisk spirt. Spesielt er jeg glad for at valurten har spirt, første gang jeg har sådd den i år, det stod på posen at den skulle inn kjøleskapet hvis den ikke ville spire, og det har jeg litt dårlig erfaring med. 

Duftertene fra et år de bodde hele sommeren på balkongen. 

I fjor tok jeg frø fra prydoreganoen, herrenhausen, den er ganske ny her i hagen og det er første gang jeg har tatt frø av den, er veldig kjekt å se at de spirer. Gleder meg til å få den flere steder i hagen, kanskje på terrassen sånn som her.

En annen staude som er spirevillig er skabiosaen. Denne heter ritz og er en lav blå. Akkurat som herrhausen over er den sikker i forhold til snegler. Og hvis jeg husker riktig så blomstrer den første året.

Her kommer den gule tagetesen, tangerine gem, som jeg har hatt i mange år. Den har måtte starte livet ute i år, og selv om den kanskje kommer til å blomstre litt senere enn den pleier så ser det ut til å gå bra foreløpig. 

Sånn ser tangerine gem ut når den blomstrer, helt til frosten tar den. En av mine favoritter.
 
Grønnkålen fikk starte inne, men før påske priklet jeg den og satt ut, ser ut som det har gått helt fint, selv om den ikke fikk tilvenning og det kanskje har vært litt i kaldeste laget. Den står litt beskyttet i utestuen og har fått et vindu over seg i tillegg. 

Stuen er full av pelargonia, fuksia og litt til. Hver dag bæres fuksiaen ut for tilvenning. Det er litt for tidlig for pelargoniaen foreløpig, men disse fuksiaene skal ut i utestuen i hvert fall i løpet av helgen hvis det ikke skjer noe dramatisk værmessig. 

Denne klatreløvemunnen (asarina scandens) overrasket med å tåle litt frost i høst. Da den fortsatt stod grønn og fin etter den første uken med frost har jeg passet på den, den har kommet inn i lange frostperioder, men ellers stått ute. De siste par månedene har den stått inne for min erfaring er at planter som er i grenseland for å klare seg blir litt utslitt utpå vinteren. Men nå er den på tilvenning, og kommer snart ut for godt. Oppi potten har det sådd seg småplanter også. 

I år står jordbærhyllen i vestveggen, og jordbærene har selvsagt stått ute i vinter. 
Jeg håper alle får en fin helg i hagen, håper været blir litt bedre her sånn at jeg får vært litt ute, men i dag rusker vinden skikkelig i huset. Vinneren av hageboken ble forresten Tonje Bjørkeslett Larsen.

onsdag 19. april 2017

Vinn hageboken min

Det er ett år siden hageboken min, Fru Halds hage, ble lansert under hagemessen på Lillestrøm, og i den anledning trekker forlaget ut en bokvinner blant de som liker det aktuelle innlegget på facebooksiden Fru Halds hage. Så om du ikke allerede har den, og har lyst å være med i trekningen er det bare å gå inn der. Hagemessen på Lillestrøm er i år 21-23 april, altså nå til helgen, og fristen for å like innlegget er fredag 21.april kl. 1400. Det er selvsagt også kjekt hvis noen vil dele, men likingen må gjøres på min side for at det skal bli en rettferdig trekning. For den som skal besøke messen står forlaget i år på stand nr E02-18, der kan du kjøpe boken og du kan blant annet finne ut mer om dyrking av mat i ørkenen i Afrika.

Ett år siden hageboken min ble lansert under hagemessen på Lillestrøm. Jeg er veldig glad for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått på boken, både fra kjente og ukjente. Boken er fortsatt i salg hos alle bokhandlere, inkludert nettbokhandlere. Den kan også lånes på en del bibliotek.

Det er rosen New Dawn som vokser på veggen på bokens forsidebilde. Allerede er den full av grønne blad, men dette bildet er selvsagt tatt om sommeren. 

Joy og Arne Victor på standen. Arne Victor jobber for Commentum forlag som har utgitt boken, men han har bodd mange år i Afrika der han jobbet med å dyrke spiselige vekster i ørkenen. Han er på messen i år også. Stand nr E02-18.

Gøy med besøk på standen, og hvis jeg husker riktig så ble jeg her intervjuet av magasinet Norske Hjem. 

Kjekt å snakke med hageinteresserte folk, og jeg delte ut frø fra egen hage og selvlaget hyllebærsaft til alle som ville ha. Boken er på messen i år også, men jeg er hjemme.
I går satt jeg opp jordbærhyllen min igjen, men mer om det senere. Hadde tenkt meg ut i hagen nå, men jeg får kjenne på været. Planen var å få georginene i jorden, men det blåser og ser litt kaldt ut, så vi får se. Ha en fortsatt fin uke, og gå inn på Fru Halds hage på facebook hvis du vil bli med i trekningen av en bok.

mandag 17. april 2017

Det beste med påskeferien

er å komme tilbake fra fjellferie med snø og kulde til en hage badet i sol. Riktignok ikke kjempevarmt, men varmt nok til en kopp kaffe i solveggen og en runde rundt i hagen for å se hva som har skjedd mens jeg har vært borte, og det var faktisk litt.

Denne søtingen plantet jeg i fjor, og selv om den har stått i knopp en stund har den begynt å blomstre mens jeg var borte. Kubjelle (pulsatilla vulgaris) herdig til H7. 

Og plutselig fant jeg ruteliljen som jeg ikke husket hvor jeg hadde satt. 

Jeg har ikke plenen full av scilla, sånn som svigermor, men det kan være en målsetting. Foreløpig er det noen tuer her og der, og selv om de har blomstret en stund begynner de for alvor å vise igjen nå. 

Denne rododendronen er veldig trofast, og den vokser seg synlig større år for år. Den heter Wendy og skal bli omtrent meteren høy og bred. 

Sist november plantet jeg hvit og blå snøstjerne, skal blomstre i april og mai, og hvis jeg tolker etiketten riktig blir de ikke spist av hjortedyr. 

Det viser kanskje ikke på bildet, men jeg syns den hvite er litt større i blomsten enn den blå. Chiondodoxa lucilliae alba, og den blå heter blue.

Ha en fin ny uke, håper morgendagen blir like fin sånn at jeg får studert hvor langt alt er kommet i hagen enda litt bedre. 

onsdag 12. april 2017

Påskepyntet trapp

I år har jeg pyntet trappen, kanskje for aller første gang med påsketema. Eller kanskje er det ikke så mye påsketema egentlig, mer vårlig. I hvert fall er det deilig å kunne ha blomster på trappen etter et par netter med inn og ut.

Ranuncler er jo så så vakre, og nedi det grønne gjemmer det seg mange knopper så jeg har enda mer å glede meg til. Jeg har faktisk aldri hatt ranuncel ute i hagen, men nå blir det, selv om jeg har hørt at knollene må tas inn om vinteren. 

De store krukkene som jeg tidligere har vist med snøklokker har nå fått byttet innhold til påskeliljer og stemor. De tåler det meste, og krever i hvert fall ikke bæring inn og ut her. 

Jeg sår alltid stemorsblomster, men kjøper også gjerne noen for å få blomstrer tidlig også. Disse kommer i krukker rundt om. 

Brettene med stemorsblomster inneholder jo gjerne blomster i mange farger, men som regel planter jeg lignende farger sammen, liker det aller best. 

Denne forglemmegeien er kanskje ikke noe en forbinder spesielt med påsken, men den minner meg om boklanseringen av Fru Halds hage under hagemessen på Lillestrøm i fjor, da hadde jeg forglemmegei på standen. Commentum Forlag som har utgitt boken har den med seg på standen i år også, i tillegg til noen andre hagebøker, tror jeg. 

Kronen rundt denne stemorsblomsten fikk bli med hjem fra et loppemarked for et par helger siden. 
 
Påskelilje med farger som matcher ranuncelen. Denne heter Narcissus accent.
Ha en fantastisk fin påske. 

fredag 7. april 2017

To vårblomstrende busker

I dag lukter det salt hav her, det er deilig, men litt regn. Marsfiolen som jeg plantet sent i fjor høst har begynt å blomstre, håper den liker seg der. Nå fant jeg det norske navnet på en liten busk som også blomstrer nå, Japankirsebær. Og den blomstrende ripsen er i gang.

Japankirsebær (prunus incisa kojou-no-mai. Plantet i 2013, men har nok en stund igjen til at den når forventet høyde på rundt 2 meter. Herdig til sone 4. Her står den midt i nordavinden, men får vel stort sett sol, den liker seg solrikt. Noen steder står det at den blomstrer i mars/april, andre steder (dvs på den andre lappen som fulgte planten) står det april/mai, og det stemmer vel bedre i og med at den nettopp har begynt å blomstre. 

Denne blomstrende ripsen (ribes) heter koia og skal bare kunne dyrkes til sone 3, men det skal finnes sorter som er herdig til sone 5. Den står også værhardt til her, og et år døde den helt ned, men kom igjen fra roten. Så selv om det er en av de buskene i hagen som ble plantet aller først så er den ikke så stor. 

Her sees begge buskene. Japankirsebærbusken til venstre, i det helt nye bedet som er laget rundt den, og som etter hvert skal få en matte av vårkjærminne, og den blomstrende ripsen, eller blodrips som den også kalles, til høyre. I midten står en søylebarlind som ble plantet i fjor høst. 

Marsfiolen (viola odorata) som dukket opp i grevens tid for å kunne fortjene navnet sitt, men kanskje er den litt sen fordi den bare har stått her i noen måneder. Håper den vil trives her. Den ble plantet sent sist høst og har også fått et litt vindhardt og kaldt sted å vokse på. 
I dag blir det ikke noe tid til hagen, men håper at det skal bli opphold og litt hagevær i morgen sånn at jeg kan få de siste frøene i jorden, og kanskje "prikle" klokkeranken også, for den har vokst godt. Ha en fin helg.

mandag 3. april 2017

Kjellerplanter og vår

Ja, i går fikk alle plantene komme opp fra kjelleren, fuksia, pelargonia og noen flere har tilbragt vinteren der nede. I går fikk de endelig se lyset og litt frisering ble det også. For en fantastisk søndag det var, men bare 8 grader da jeg sjekket en gang ut på ettermiddagen, så vi var nok ikke varmest i landet.

Noen av fuksiaene har fått små blader nede i mørket, eller som denne, en liten knopp. 

Denne pelargoniaen kom også opp med en blomst. Jeg mistenker at den ikke egentlig er hvit, kanskje egentlig mørk rosa. 

Her står de og venter på å bli frisert. Bakerst i terrakottakrukken står afrikas blå lilje, den har allerede vært ut og inn noen dager. Pelargoniaene får komme inn i stuen igjen og være der i hvert fall ut april. 

Friserte fuksia. Nå i starten får de være ute i skyggen om dagen og inne om natten, men allerede om noen dager må de flytte ut i utestuen, tar for mye plass å ha alt i stuen. Vanligvis setter jeg fuksiaene direkte ut i drivhuset (med et laken over de første dagene. 

Denne krokusen, som jeg plantet sent i fjor høst, og som jeg har skrevet om før (tricolor) blir ikke så veldig stor, men søt er den. I bakgrunnen alle de små pottepåskeliljene som blir plantet ut etter at de hver vår har gjort jobben sin i krukker eller ute. 

Et nærbilde av krokusen.

Hald har begynt på jobben det er å få ut alle utemøblene, så sene har vi aldri vært med å finne dem fram. I forgrunnen lyng. 

Primulaene begynner også å vokse seg til, inkludert kuletujaen som står rett ved siden av, men som ikke fikk være med på bildet. 

Jeg skrev jo om vårkjærminne sist, de bildene fra fra tidligere år, men dette er fra i går. De høye blå er scilla. 

En scilla som har slått seg ned i trappen. 

Og så måtte jeg tilbake til jobben med å få resten opp av kjelleren og beskjæring. Noen stiklinger ble det også. Vanligvis potter jeg om annet hvert år, men i år tror jeg ikke jeg gidder, litt ekstra kukompost skal de få, men det blir ikke før over påske. Ha en flott våruke i hagen.