onsdag 26. april 2017

Forbudte planter

Forskjellen på forbudte planter, svartelistede planter og vurderte planter kan være vanskelig. Jeg har sett litt på forskjellene og jeg har også intervjuet Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken, om temaet. Hele saken står i Haugesunds Avis i dag, men dessverre tror jeg ikke den er lagt ut på nett.

Lupiner er vel den enkeltplanten som har fått mest oppmerksomhet i forbindelse med forbudslisten som ble innført fra 1.januar 2016. De lupinsortene som er forbudt å kjøpe, selge, dele, plante (men som fortsatt er lov å beholde for den som har dem i hagen) er hagelupin (lupinus polyphullus) jærlupin (l. perennis) og sandlupin (l. nootkatenis). Men etter det jeg forstår betyr det at alle andre lupiner fortsatt er tillatt. Det betyr blant annet at denne lupinen som jeg hadde i hagen min tidligere, men som forsvant av seg selv, er tillatt. Jeg mener at dette er en russellupinblanding (l.regalis). Andre lupiner som da må være tillatt er mutabilis, mexicanus og luteus, for å nevne noen. Velger en å beholde de forbudte lupinene kan formering forhindres ved å fjerne frøene og kaste dem. Siden matavfall ofte blir kompostert (men ikke varmt nok til at alt dør) ville jeg ha kastet dem i restavfallet. Lupinfrø skal kunne overleve i jorden i femti år. 

Jeg ble litt forskrekket da jeg så at det ble hevdet på facebook at tuja stod på svartelisten. For selv om mange ikke liker tuja regner jeg med at det ville ha blitt mediadekning om dette hadde vært tilfelle. Men ved dobbeltsjekk hos Artsdatabanken kan Lisbeth Gederaas bekrefte at selv om tuja (f eks plicata som her) er vurdert så er den vurdert til å ha en lav risiko og står derfor ikke på listen. 

En annen staude som står på forbudslisten er sølvarve (cerastium biebersteinii). Når jeg sjekker med Artsdatabanken viser det seg at grunnen for at den står på listen er at den er så lik filtarve (cerastium tomentosum), og det er denne som er vurdert. Sølvarve er en populær staude, og selv kan jeg ikke si at jeg har merket at den sprer seg så veldig selv om den er enkel å formere. Jeg har blant annet i alle år kastet avklipp i komposten som jeg bruker rundt i hagen, men har aldri sett den andre steder enn der den har plantet. Sølvarve har litt større blomster og litt lengre blader enn filtarve. I 2018 blir det gjort en ny vurdering og da får vi håpe at disse to skilles sånn at sølvarve fortsatt blir tillatt. Kanskje kan vi hageeiere som har planten bidra med å fortelle hvordan den oppfører seg hos oss?
 
En plante som ikke står på forbudslisten, men som er å finne på svartelisten er kaprifol. Det vil si, duftkaprifol (lonicera caprifolium) står på svartelisten, mens villkaprifol (vivendel lonicera periclymenum) står på rødlisten, altså listen for truede arter. På rolv.no går det an å lese at det eneste som skiller disse to er at "de to øverste stengelbladene hos duftkaprifol er sammenvokst til en bred skål rundt stengelen". Jeg trodde jeg hadde en periclumenum, men jeg er faktisk ikke helt sikker, må vente til det kommer blomster for å se på disse skålformede bladene. Foreløpig er det lov å selge og plante alle typer kaprifol/vivendel. 
Det er viktig å huske at om en plante er vurdert av Artsdatabanken så trenger den ikke nødvendigvis være svartelistet, og svartelistede planter trenger ikke å være forbudt, og planter som er forbudt å selge eller å gi bort, er ikke nødvendigvis forbudt å ha i hagen om de allerede er der. Det en vil med svartelisten er at vi skal være obs på at noen av de plantene vi dyrker i hagen kan være skadelige for andre arter i naturen, og at vi har en aktsomhetsplikt i forhold til Naturmangfoldloven.

Det at mange hageeiere ikke forstår hvorfor deres favorittplanter er svartelistet eller forbudt når de ikke har merket at de sprer seg kan ha noe å si med hvor i landet en befinner seg, det er store forskjeller når det gjelder planters vekstvilkår. Et område kan f eks være oversvømt av hagelupiner, mens man et annet sted knapt får dem til å vokse. "Risikovurderingen som ble gjort i 2012 gjelder for hele landet", sier Lisbeth Gederaas. "Den gang ble det ikke gjort regionale vurderinger. Dette er noe som vil bli ivaretatt ved neste risikovurdering som lanseres i 2018". Hun nevner Alperanke (clematis alpina) som eksempel. Denne planten regnes bare å ha en risiko i Gudbrandsdalen der den kan krysse seg med den rødlistede skogranke (c.sibirica).
Hører en om en plante som er på den såkalte svartelisten, men er usikker på hvor farlig den er, kan man gå inn på artsdatabanken.no og sjekke hvilken risikovurdering som er gjort.
Det en også kan være klar over er at det i noen planteslekter kan være noen sorter som er svartelistet eller forbudt. Campanula er f eks en stor og populær familie, der et av familiemedlemmene, prydstorklokke (c.latifolia ssp macrantha) er forbudt, men dette er også det eneste familiemedlemmet, alle andre sorter kan kjøpes fritt akkurat som før. Og selv om rynkerose (rosa rugosa) er forbudt, så er ikke planter som er framkommet ved krysninger med andre arter omfattet av forbudet.

Det norske hageselskap har i det siste hatt en liste over forbudte planter i hver utgave av sitt medlemsblad, Norsk hagetidend. Listen er som følger: Filtarve (c.tomentosum) Sølvarve (c.biebersteinii) Hybridslirekne (Reynoutria x bohemica) Kjempeslirekne (r.sachalinensis), Parkslirekne (r.japonica) Gravbergknapp (phedimus spuridus) Sibirbergknapp (p.hybridus) Hagelupin (l.polyphullus) Jærlupin (l.perennis) Sandlupin (l.nootkatensis) Kanadagullris (solidago canadensis) Kjempegullris (s.gigantea) Kjempebjørnekjeks (heracleum mantegassianum) Tromsøpalme (h.persicum) Kjempespringfrø (impatiens glandulifera) Prydstorklokke (campanula latifolia ssp. macrantha) og Rynkerose (rosa rugosa)

Det blir spennende å se hva Artsdatabanken kommer fram til i sin neste vurdering og imens får vi hageeiere fortsette med å kose oss i hagen og håpe at epler og rips ikke kommer på forbudslisten, samtidig som vi tar et ansvar for miljøet rundt oss, og for eksempel under ingen omstendigheter kaster hageavfall i naturen, eller deler og gir bort planter som er forbudt. Ja, dette ble litt mye tekst for en liten blogg, men ha uansett om du har lest alt eller ikke en fortsatt fin uke.

22 kommentarer:

  1. Nyttig informasjon. Litt jungel på dette området.
    Så det er bare å følge med og sjekke:-)
    Ha en fortsatt fin dag.
    Eirin

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ikke akkurat enkelt, og mye forvirring.

      Slett
  2. Hei Ingeborg

    Det er alletiders at man sådan vil beskytte den norske natur.
    I danmark er der kun 3 planter der har den status hvorimod en masse dyr er på listen.

    Ha en dejlig aften

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sterke leire både for og mot her, kanskje spesielt fordi det er så store forskjeller på dyrkningsforhold her, at noe som kan være et problem et sted er nesten umulig å dyrke et annet.

      Slett
  3. Dette med forbudte planter er veldig viktig! Bra at du skriver om det :)

    Ha en fin kveld.

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper det kan være noe som er oppklarende for de som lurer. :)

      Slett
  4. Her på gården på gården er det mange forskjellige planter som har spredd seg fra andres hager, som jeg ikke liker så godt. Det er lettvint å kaste planteavfall over gjerdet til en gård du grenser til, men noen planter kan spre seg veldig. Best å kaste det i restavfallet. Ha en fin kveld

    SvarSlett
    Svar
    1. Her var det vanlig å kaste hageavfall i et skogsholt borti veien, men det fikk vi heldigvis slutt på for noen år siden. :)

      Slett
  5. Fint å lese dine refleksjoner over temaet. Ha en fin dag!

    SvarSlett
  6. Fint innlegg om svartelisten og forbudslisten. Jeg har litt blandete følelser til dem, men har svartelisteplantene alltid i bakhodet når jeg ser etter noe nytt til hagen :-) Jeg vil jo ikke være med på å spre noe som kan være til skade for naturen :-)
    Ha en fortsatt fin dag.
    Stein

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har jeg også, det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor enkelte planter er forbudt og andre ikke en gang på svartelisten.

      Slett
  7. Bystyret i Kristiansand vedtok å utrydde prakt slidre, lupiner og en til som jeg ikke husker navnet på, problemet er at de har glemt å be Parkvesenet stå for utryddingen, så de sprer seg lykkelig videre! Vi har forøvrig en gård hvor lupinen har spredd seg veldig, så jeg vet hvor ille det kan gå. Men nå skal den opp og pløyes ned i jorda som gjødsel :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Her skulle vi gjerne sett at kommunen fjernet et område med sitkagran som også sprer seg over alt.

      Slett
  8. Hei!
    Dette er viktig. Takk for at du skriver om dette. Det er viktig at vi har en aktsomhetsplikt. Vi har nok noen planter i hagen som er tvilsomme. På andre siden av jordet i skogkanten, vokser det lupiner/lupinus som kommer fra en en hytte. Jeg synes det er leit. Den har navnet sitt etter lupus/ulv. Og det sier sitt om vekstkraften.
    Ha det godt! Anne

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok noen her også, sølvarve er en av mine favoritter, men kan ikke se at den sprer seg. Kanskje naboen din har lupiner som ikke er forbudt, jeg klarer ikke å se forskjell på russelupin og hagelupin.

      Slett
  9. Jeg husker jeg ble begeistret for springfrø for noen år siden. Jeg så den i en hage i nabolaget, og jeg fikk en liten bit av damen som ryddet i hagen.
    Heldigvis leste jeg om den før den ble plantet, og da gikk den i søpla.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror det er springfrø som vokser i en skråning ved Sørfjorden innenfor Odda. Jeg har beundret disse plantene i mange år og alltid tenkt at jeg skulle stoppe og ta noen frø, men så er det så vanskelig å stoppe akkurat her så det har aldri blitt. Nå er jeg glad for det (så et dansk hageprogram der de hadde spredt seg i hele hagen og var umulig å bli kvitt).

      Slett
  10. Nyttig lesning dette. Jeg har gullris i hagen, de ser akkurat likedan ut som når de ble plantet. De sprer seg ikke, verken med utløpere eller med frø. Men jeg har sett gullrisen forvillet også, så jeg ser at den i høyeste grad kan. Ønsker det ei strålende hagehelg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, ja, jeg har også gullris i hagen, den stod her da vi overtok for 22 år siden, og det har heller blitt mindre av den eller mer, jeg mistenker kanskje at det kan være en annen sort. :)

      Slett
  11. Viktig tema. Her langs fjorden står det skilt om at det er forbudt å hive hageavfall, under ligger haugevis med hageavfall... Jeg sa fra til en dame som kastet en gang, men hun sa bare at det hadde hun da gjort i alle år, og alle andre i området.
    Men Norge er et langt land med mange forskjellige klimaer, og disse reglene lages vel i Oslo?
    Lupiner trives ikke til meg, de forsvinner etter en stund. Hagegullrisen står på sin plass og blir ikke større, Parkslirekne har jeg etter ti år, greid å bli kvitt og Brunstorknebben skal også bort.
    Kjempespringfrø gidder ikke Trondheim kommune å gjøre noe med på hageavfallsmotaket sitt engang, det gir dårlige signaler til andre.
    Men når det er sagt, så har vi endelig fått litt mere sol her i midten av landet, og videre ut over i neste uke(håper vi da)
    Riktig godt helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Får håpe at reglene blir tilpasset lokale forhold når de skal revideres nå. Her er det også nydelig vær, og jeg skal bare full fart oppdatere bloggen litt og så ut. :)

      Slett