lørdag 24. mars 2018

Håper våren kommer med påsken

Når jeg ser på bilder fra denne tiden i fjor, tror jeg årets vår er en måned senere, også her i vest. Men nå må den jo komme snart, kanskje allerede mens påskeeggene er i ferd med å bli spist opp.

Påskeliljer må en ha til påske, og om de ikke en gang er i knopp ennå i hagen, så får en kjøpe, i hvert fall jeg. 

Stemorsblomster er fine påskeblomster både inne og ute. Jeg har sådd noen, men må alltid også kjøpe. 

Påskefarget stol kjøpt på loppis i fjor, de vanlige tet a tet påskeliljene sammen med stemor. 

Håper på litt avlapping med tekopp og kanskje en bok i løpet av påsken. Pinseliljene og sviblene ble plukket i hagen før påsken i fjor, men i år er det så vidt at noen få blad kikker fram. Men så er påsken tidligere også.

Ha en fin påske. 

søndag 18. mars 2018

Avslappet forhold til å så

Jeg pleier å så mye, spiselig og sommerblomster for det meste. Men, jeg har et ganske avslappet forhold til når det skal skje. I dag har jeg sådd en omgang, kunne sikkert ha ventet lenger, men det skal passe i forhold til når jeg har tid også. Neste og siste omgang med såing blir ikke før over påske.
Her har jeg sådd frø fra paprika kjøpt i butikken. I år har jeg kjøpt en pose frø av sorten California Wonder, som jeg ikke vet noe om. Det er sjelden paprikaen rekker å bli rød her, selv i drivhus, den grønne pleier jeg å legge i fryseren og bruke i gryteretter etc. I tillegg har jeg sådd salat, asiatisk kål, reddiker, vinterportulakk, grønnkål, dill og persille.
En av sommerblomstene jeg pleier å så, til tross for at de kan bli sneglemat, er Nemesia. Jeg har tatt frø av denne, som her står sammen med en Pelargonia Platinum. Riktignok i hver sin krukke. I tillegg har jeg sådd blant annet klatreløvemunn, hvit løvemunn, rød prydtobakk, isop, lewisia og stemorsblomst. Det var jo en veldig våt sommer i fjor, så det er ikke alle jeg er helt sikker på om jeg har klart å ta levedyktige frø fra. Den hvite løvemunnen og den røde prydtobakken blir jeg veldig overrasket om det blir noe av. Lewisia er første gang jeg sår, så er litt spent på den. 

Her er en annen Nemesia ssammen med lammeøre, dette er noen år siden, den gang gikk det an å ha den i bedet, nå må den i krukke. 
Jeg ser på hagegrupper på fb at veldig mange sår utrolig tidlig. Det forstår jeg ikke poenget med, selv om en har tilleggslys. Unntaket er potter som kan settes ut, og som starter spiringen når været er der. En kan ikke plante ut noen steder (tror jeg) før første halvdel av mai, og det er tidlig, risikoen for at plantene skal bli ødelagt er stor. Ellers har det vært kaldt, men nydelig vær her i dag. Vi har hatt en ny periode med ned i elleve minus, så det ser kanskje ikke helt bra ut for noen av plantene som står i utestuen, men sånn er det. Det er mye tele i bakken, så det går nok en stund før det blir gjort noe i hagen. Ha en fortsatt fin søndagskveld, og en fin ny uke.

søndag 11. mars 2018

Vakre visne blomsterbuketter

Jeg liker visne blomster, sånn er det bare. Når blomsterbukettene visner får de stå så lenge som mulig, det gjelder både tulipaner og roser, men spesielt gjelder det markblomster på fjellet. Her kan blomsterbukettene bli stående i flere år.

Prestekrager er sentrale i bukettene og de tørker vakkert. 

Ryllik tørker også fint, og det jeg kaller for St.Hansblomst (de gule). 

Alle former for lyng, røsslyng, blåbærlyng hjelper til med å holde på strukturen i buketten. 

Kan kanskje være blåbærlyng dette, men tyttebærlyng er også fint. Den gyldne er jeg ikke helt sikker på hva er, ser nesten ut som en slags mose. 

Denne var kanskje ikke av de vakreste bukettene, allikevel brukte jeg et par år på å klare og kaste den. 

Røsslyngen holder jo leeeenge, for alltid vil jeg nesten si. Det er hvor støvete den blir som avgjør når den har fått nok. 

Vi har alltid blomsterbuketter som står klar når vi kommer på hytta, uansett årstid. 

Fjellbjerk (nærmest) og einer (bakerst) er mye brukt både alene og som støtte i bukettene. Dette bildet er fra påsken i fjor, så denne grønne fjellbjerken har da stått i nesten ett år. Den kan selvsagt også plukkes på høsten når den har fått høstfarger og gi et helt annet inntrykk.

Her kommer det julesnø fra himmelen i dag, men den legger seg (heldigvis) ikke. Er vel et par plussgrader og ganske vått ute. Noe særlig vårlig er det ikke. Lurer på om jeg kanskje må begynne å så litt mer. Ha en fin søndag. 

søndag 4. mars 2018

Rom i hagen - parkeringsplassen

Et nødvendig onde, parkeringsplassen. Vi har en liten, gammel garasje full av rot, og plass til to biler utenfor. For noen år siden utvidet vi plassen litt og asfalterte, jeg ble rett og slett lei av å luke grusen. Skråningen oppover mot drivhuset og bedene rundt er ikke helt ferdige, men håper at vi skal komme litt lenger i år.

Det var litt av en jobb å få asfaltert her, jeg tror de gravde seg like langt ned som om vi skulle ha bygget hus her. Alle bildene med snø er tatt i dag morges. Restene av klokkeranken henger fortsatt på garasjeveggen. I blomsterkassen har lyngen blomstret i hele vinter. Den vintergrønne busken ved garasjen er en sypress, det er det også nedenfor drivhuset, som fortsatt har presenning på taket. Det vintergrønne til venstre er primært kjempetuja. 

Dette bedet ligger rett sør for tujaen, på oppsiden av den røde mursteinskanten. Bedet ble laget i fjor, og jeg er veldig spent på hvordan det vil bli i år. Bedet er laget rundt japankirsebæret, som jeg har vist bilde av før, du ser det i bakkant av bildet, bak den visne, horisontale kvisten. Her har klosterklokkene begynt å blomstre, i dag har vi faktisk et par varmegrader. 

Dette bildet er tatt fra bak garasjen, her har jeg blant annet en pergola med plass til bosskassene. Planen er at det på pergolaen skal vokse en klematis. Trappen opp til huset ble også laget for noen år siden, her gikk det før en gangvei som også var et mareritt å luke. Murblokkene bak den rustne tønnen skal kante dyrkningsbed i drivhuset. 
Dette bildet er tatt i juli, tror jeg, fra omtrent samme sted. Stammene tilhører den største rododendronen, den er ikke helt glad for asfalteringen, fikk nok ødelagt noen røtter. De grågrønne bladene tilhører sølvpilen. Bregnene er hentet i skogen rett nedenfor her. 
Dette bildet er fra mai når denne litt mindre rododendronen er i full blomst. De blå rundt er spaniablåstjerne, og de lyse tulipanene heter spring green. Helt i forkant skimtes så vidt fagerbusken som etter hvert får rosa blomster, den vokser på motsatt side av trappen. Her står også et gravensten epletre, i fjor med null epler.

Utover mot veien igjen vokser denne pilen, tror det er en rødpil, men har mistet lappen. Det nye bedet er også delvis under denne. Det gule som skimtes bakerst er kjempealant. 

I muren vokser blant annet saxifraga, lurer på om denne heter Peter Pan. Det som er viktig med steinbedsplanter er å fjerne mesteparten av jorden, og plante i grus. Helt i bakgrunnen skimtes en blomstrende rips som står sammen med fagerbusken. 

Kjempealanten kommer mot sensommer og høst. Den vokser rett innenfor tujahekken, men strekker seg utover sammen med en hvit syrin. Bortsett fra at den er vakker og dramatisk er fordelen med kjempealanten at den ikke spises av snegler, ulempen er at den selvsår seg og derfor må passes litt på. 

I plantekassen på garasjeveggen pleier jeg å ha stemorsblomster om sommeren, og om vinteren lyng. Planen er etter hvert å få litt større plantekasser for selv om det regner mye her er det sjelden den regner fra øst, så her må det alltid vannes.

En grå søndag her i dag, litt varmegrader, og kanskje fint å gå en tur, men hagen må vente. Nå har jeg bare et rom igjen å fortelle om, og det er drivhusrommet, der er det mye jobb å gjøre i tillegg til selve drivhuset, så det drøyer kanskje litt før det kommer noe om det. Ha en fin søndag.