torsdag 28. desember 2017

Tang og tare i kjøkkenhagen

I dag har jeg hatt tare i pallekarmene. Den siste stormen har skyllet tang og tare helt opp på turstien ikke så langt fra oss, og i går var vi og hentet to fulle bæreposer. I dag har vi vært på tur til Åkrasanden på Karmøy og der var det selvsagt også mengder som var skylt opp på stranden, men uten poser måtte det ligge. Kanskje jeg må tilbake.
Store hauger med tang og tare, men mye bredbladet tang som ikke egner seg så godt til små pallerkarmkasser, tror jeg. Husker fra da vi var små og skulle bade og dro opp tang for å komme uti at den luktet helt forferdelig når den ble liggende på land. Luktet litt av denne også selv om gradestokken var rundt null. 

Den er jo flott, taren. Og nyttig i hagen. 

Fantastisk flott natur på Åkrasanden som ligger på Karmøys vestside og består av mange sandstrender. 

Alle badet, bortsett fra meg som vil ha det godt og varmt før jeg stikker tærne uti. 

Her fra turen i går, det var nesten mørkt så det var litt vanskelig å få tatt bilde av tangen her, men alt det mørke mellom gresset og den velvede båten er tang som er skyldt opp av havet. 

De fire pallekarmene har alle fått et dekke av tare. Spesielt den ene kassen med asparges kommer nok til å dra nytte av taren. Asparges liker vel litt salt, men ellers mener jeg å ha lest at det ikke er nødvendig å skylle taren før den brukes, akkurat i dette tilfellet er den nok allikevel skyllet av alt regnet som har vært. Helt foran i bildet vokser en salvie, og det grønne i kassen til venstre er stort sett grønnkål. Tujahekken liver for vind fra vest og nord. 

Har lenge tenkt på at jeg skulle hente tang, og når havet serverer må en ta for seg. Egentlig skal det vel graves ned, men det har jeg ikke mulighet til, så det må ligge sånn. Kanskje skal jeg ha kompostjord oppå. Hva gjør dere andre som bruker tang?

Apropos alt snakk om mikroplast i det siste så var det en del små plastbiter som måtte renses ut, tannpirkere, slikkepinnepinner, etiketter, taurester. Det er tydelig at vi må bli flinkere til å rydde opp etter oss. Kanskje det skal være nyttårsforsettet. Ha en fortsatt fin romjul og et godt nytt år. 

torsdag 21. desember 2017

Deilige jul og svibler

Jeg er et svibelmenneske. Vi hadde alltid svibler hjemme i julen da jeg var liten, så svibler må jeg ha. Når de har blomstret ferdig legges de i kjelleren, for etter hvert å bli plantet ut i hagen, så har jeg svibler om sommeren også. Men det er ikke det samme som å ha dem inne i julen, tror svibler er det som gir meg aller mest julestemning.

Noen av sviblene har jeg satt i gamle glass. Bare tatt dem ut av potta og de passet akkurat, ikke noe dill med mose eller noe. Hvis de ikke springer for mye ut og blir for store skal de få stå på bordet julaften. 

Når de bare koster en tier går det an å kjøpe mange. 

Jeg liker dem aller best rett før de springer ut, men duften den kommer selvsagt mer og mer etter hvert. 

For et par uker siden var det auksjon og da kjøpte jeg en lot med to små krakker (jeg har litt dilla på krakker, drar dem med meg rundt i hagen til å ha kaffekoppen eller vinglasset på), en brun og en rød, og så fulgte denne gamle lekehesten og kjerra med. Litt julestemning i dem også. 

Det er en stund siden jeg har laget julepynt, men denne hippiengelen ble født en gang mens ungene var små og vi hadde juleverksted. Fortsatt noen pelargoniaer i blomst i stuen, men de aller fleste er nå nede i kjelleren. 

Ute er det de røde nypene som skaper julestemning, ja, og så alle lysene som Hald har hengt opp, men dem har jeg ikke fått tatt bilde av i alt regnet som har vært. I dag skinner faktisk solen enn så lenge.
Ha en fin julefeiring :)

lørdag 16. desember 2017

Gir både julestemning og middelhavsvibber

Jeg snakker selvsagt om furu, mange sorter er hardføre nok til å tåle hele Norge, samtidig er det en av de vekstene det vokser mest av ved Middelhavet. Og så er det juletreet da. I barndomshjemmet mitt hadde vi alltid furutre, hogget på landet, men jeg må innrømme at Hald og jeg velger vanlig gran til juletre, den med smale greiner som det er enkelt å henge pynten på. I fjor pyntet jeg imidlertid mye med furu både inne og ute, og hva skjedde da jeg omsider skulle rydde dem vekk en gang utpå våren? Jo, frø. Heiv noen frø i en potte og tenkte at der kunne de jo stå og kose seg så lenge de bare ville, men tok det lang tid? Nei, de spirte på null komma null.

Litt av fjorårets furupynt, her på badet. Jeg har jo tatt inn furugreiner ofte, men aldri merket at det dryser frø i store mengder. 

Her er krukken med spirene fra tidligere i høst. Blir spennende å se hvor fort de vokser.

Jeg henter ofte små trær på landet, det vil si hytta til foreldrene mine, tar dem med til byen og har dem i krukker. Noen ganger trives de, som dette treet som står i en tønne øverst i hagen. 

De siste årene har jeg kjøpt litt furubusker også, greit å passe på når de går for halv pris ut på høsten. 

Kjekt med besøk i hagen. Ha en fortsatt fin førjul. 

søndag 10. desember 2017

Vinterbesøk

Det er blitt vinter i hagen, for hvor lenge er umulig å si. Noen timer, noen dager. Ungene i nabolaget jubler og vi voksne er glade for en liten pause i regnværet. Det er nesten umulig å se gjennom saltlaget på vinduene, men det er for kaldt til å finne fram vannslangen, og er det noen vits? Drivhuset blir nok ikke ferdig til jul, men har overlevd sin hittil verste storm uten tak.

Drivhuset blir ikke ferdig til jul. Det som ble gjort før den siste, lange uværsperioden var å tette under og på siden av vinduene mot sør. Men det er fortsatt igjen noen vindusruter, døren og taket. 

Mot nord er veggen helt ferdig, men skal beises. 

I husveggen vokser en klatrehortensia, den er så fin på denne tiden. 

Bladene til bispeluen er også dekorative i snøen. 

Minner om snegler. 

Hagen fra utestuen. I forgrunnen lyngen som kanskje begynner å blomstre snart, i hvert fall den lilla. 

Fra terrassedøren. Kanskje ikke så mye snø, men nok til å gi oss her vest litt ekstra julestemning. 

Skal ikke så mye til. Ha en fortsatt fin helg, og ny uke. 

mandag 4. desember 2017

Julestemning

Når en reiser til København skulle en ønske at kofferten var større, selv om det er vinter. Men en liten julepresang til meg selv ble med hjem.

I tivoliet var svibler tema, og selv om jeg har gått til anskaffelse av flere enn jeg pleier her hjemme i år, så tenker jeg at tre, fire kanskje ikke er nok når jeg ser mengdene her.

Svibler også i alle lyssirklene, og Hald skal vel få et stort problem om han har tenkt å matche belysningen i trærne i hagen. 

Men denne fikk bli med hjem,  førjulspresang til meg selv, og den blir nok en stilig plantekasse av et eller annet slag til våren. Det var med nød og neppe den fikk plass i kofferten. 

Misteltein ble det også. Jeg vet den selges i Oslo, men her i Haugesund har jeg ikke lagt merke til at de har den i butikkene. Jeg tar vare på den fra år til år også, men en frisk er alltid kjekt når det passer sånn. Ikke helt vinter her ennå, men inne får jeg finne fram litt adventsgreier i dag, og Hald må henge opp litt lys ute. Ha en fin uke. 

søndag 26. november 2017

Villvin ble krans

Jeg har laget en diger krans av all villvinen jeg har dradd ned fra veggen. På et foredrag i Haugesund hagelag, med Irene og Kari fra Barbeinthagen, i forbindelse med den nye boken deres om kranser, tipset de både om digre kranser en kunne lage med en rokkering som basis og kranser til å henge over spisebordet. Et lite øyeblikk tenkte jeg at denne kanskje kunne henges opp over spisebordet til jul, men det er kanskje mer realistisk at den blir liggende på benken utenfor inngangsdøren.Vi får se.

Det ble akkurat plass til villvinkransen på benken utenfor ytterdøren, det vil si, den stikker litt ut, men det får gå. Kransen består bare av villvin, og den er bare bundet sammen med seg selv. 

Greinene som ble dradd av veggen var kjempelange, kanskje rundt 4 meter, noen kanskje lenger. Hver grein begynner med en tjukk og deler seg så i mange mindre oppover. 

Et bilde fra litt tidligere i høst, greinene går helt opp til mønet. Villvinen er plantet for å kunne klatre på leveggen som går ut mot venstre og har aldri vært meningen at skulle klatre på huset. Hittil har den blitt klippet av ved husveggen. Men plutselig hadde den fått klatre i to, tre år. Er veldig glad for at jeg bestemte meg for å ta den ned, en av greinene hadde på denne korte tiden faktisk lagt seg under et av kledningsbordene og begynt å presse det ut. 

Ser jo nesten ut som et skjærerede på nært hold. De hvite små flekkene er små malingsrester fra husveggen, men det passer jo litt nå når det går mot jul. 

Kransen dekker nesten hele spisebordet i utestuen, og det er ganske bredt. 

En liten krans til drivhuset ble det av restene. Selv om taket ikke er på plass ennå, så er i hvert fall nordveggen blitt tett. I helgen har det ikke blitt noe hage på meg, bare rydding og vasking på kjøkkenet. Av og til må jo det gjøres også, men ikke for ofte. Ha en fortsatt fin søndagskveld. 

torsdag 23. november 2017

Jord ikke akkurat som du tror

I går var jeg på et arrangement der Dag Jørund Lønning, forfatter av Jordboken, ble intervjuet av Margit Vea. Jeg har jo hørt det før, at det er dumt å bearbeide jorden for mye, at jord ikke trenger gjødsel, men jeg har ikke helt trodd på det. For jorden i hagen min er både hard og steinete og jeg merker jo at planter vokser bedre når jeg gjør jorden luftigere og de får gjødsel, her vil det stort sett si hønsejødsel eller kukompost. Jeg har jo visst at jorden er levende, men jeg har ikke tenkt på at det er millionvis av mikroorganismer der, at levende vesen nede i jorden har som oppgave å beskytte plantene, at de sørger for at plantene ikke får for mye vann, for lite vann, at de beskytter mot sykdom, at de ekstreme fall kan bidra til at gress kan vokse i kokende vann.At jorden blir utarmet ved ekstrem dyrking er ikke så vanskelig å forstå, og tanken på at riktig dyrket kan jorden bidra til å nullstille klimaregnskapet når det gjelder CO2 er spennende. Og det burde ikke være en helt uoppnåelig målsetting.

At meitemarken er vår gode hjelper vet vi jo, og det hender at det er noen andre skapninger der nede i mørket også, men at millionvis av levende vesen får plass i en kopp med mold er litt vanskelig å forstå. Det må bety at når vi holder jord i hånden så holder vi liv, ørsmå, men viktige liv, og når jeg til en hver tid har mold under neglene, så er det også liv. I følge Dag Jørund Lønning kjenner vi bare 1% av jordens skapninger, og mange av de vi ikke kjenner bor i jorden og hjelper oss med å få bedre planter. Eller kanskje er det riktigere å si at de er jorden.

Dag Jørund mener at vi må la jorden være mest mulig i fred, men hver høst må jeg ta opp georginene mine selv om jeg forstyrrer mikrolivet. Vi må jo sette spaden i jorden når vi lager nye bed, planter nytt, flytter planter som det må innrømmes at jeg gjør mye av her i hagen. Det han vil vi skal gjøre, og som han også vil at landbruket skal gjøre, og som han mener at det går an å gjøre og fortsatt tjene penger på gårdsdriften, er å plante grønngjødslende planter, la plantene ligge og så ha egenprodusert kompostjord på toppen året etter, og så sette ut småplantene der. På den måten mener han at vi kan bygge jorden år for år. 

Han sier at det er  viktig å ikke ha åpen jord, men dekke den med planter. Det er jeg ganske flink til, her sitrontimian, men å få til bunndekkere over alt kan være en utfordring, selv om det er en målsetting. Kanskje neste år blir bunndekkerplantenes år. 

Det er jo ikke til å unngå at jorden må bearbeides, her er det en busk som skal flyttes. Og at det blir åpen jord er også vanskelig å unngå, selv om det ikke er noe mål i seg selv, tvert imot.

Dag Jørund sier at for planten er frøet viktigere enn blomsten eller frukten. Det å så er viktigere enn å høste, så da trenger en kanskje ikke å ha dårlig samvittighet for om en ikke rekker å høste alt en sår. 
Det viktigste vi kan gjøre er å kompostere, og luking er ikke så viktig. Så fort vi har åpen jord vil planter komme for å beskytte den. En artig tanke. Ikke det at jeg noen gang har hatt dårlig samvittighet for ikke å være så ivrig med lukingen, men nå kan jeg i hvert fall slappe helt av. 

Det eneste er at jeg ikke har så lyst til å ha jord fra hagen inn i drivhuset, for i jorden er det mye frøugress og inni det varme drivhuset eksploderer det. Jeg har jo også hørt advarsler om å ta inn jord fra hagen i drivhuset i tilfellet sykdommer, men kanskje er det bare tull. Og hva med såjord. Vanligvis lager jeg min egen med en blanding av kjøpeplantejord og sand, men kanskje jeg må slutte med det, eller? Jeg ser for meg at hagejorden min er veldig hard å så i, men kanskje er det helt feil.

Jeg tenker ofte at jeg planter altfor tett, at det ikke blir nok næring i jorden til alle plantene, men i går lærte jeg at det er omvendt. Jo tettere det blir plantet jo mer næring skapes det i jorden. Da trenger jeg kanskje ikke luke bort agurkurten som sprer seg over alt heller, for den tar ikke næring fra for eksempel mangolden, men den tilfører.

Jeg må innrømme at jeg syns jord er vanskelig, inkludert hele torvdiskusjonen, samtidig som jeg er åpen for at mange av de behovene vi har i hagen er skapt av næringsinteresser, men så blir det en avveining i forhold til hvor mye tid en har til rådighet, og hvor stor plass en har, men etter hva jeg lærte i går er det mindre tidkrevende å drive jorden på en forsvarlig måte. Jeg har ikke lest Jordboken ennå, og min nye viten presenteres med forbehold om at jeg har forstått det som ble sagt i går riktig, men det er jo utrolig spennende, er det ikke?
Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 18. november 2017

Blomstrende trapp

I år er det staudelyng på trappa. Etter hvert, senest til våren, planter jeg dem ut et eller annet sted i hagen og så kommer de igjen år etter år. På den andre siden av inngangsdøren står fuksiaene og venter på å komme inn. Mest sannsynlig blir det i morgen.

Lilla lyng i blekt høstlys om formiddagen er hyggelig. Bildet er ikke tatt i dag, i dag er det storm i kastene og vekselvis regn- og haglbyger. 

Den hvite lyngen er også fin. Hvis lyngen trives blir den større og flottere for hvert år. Den som trives best hos meg står sammen med de amerikanske blåbærene. 

Her står fuksiaene og venter. Bildet er tatt for et par uker siden, men de står fortsatt like fint. 

Denne "blå" fuksiaen har stått i nordveggen gjennom hele sesongen. 

Dette var den siste fuksiaen som begynte å blomstre, ser nesten ut som kjolen til en Disneyprinsesse. Mange har vært litt sene i år, regner med at det skyldes den kalde sommeren. Men til neste år da skal det bli fint (har jeg hørt, hehe). I morgen tror jeg de får komme inn, sammen med pelargoniaene i hvert fall, kanskje cannaen også.
Her er i hvert fall værmeldingen fin for i morgen. Ha en fortsatt fin helg!

onsdag 15. november 2017

Drivhus til jul?

Det går sakte, men sikkert framover med drivhuset. I helgen fikk Hald på resten av takbjelkene, og beiset øverst der jeg ikke når opp. I kulde og mørke og vind blir påføringen litt ujevn, og jeg hadde håret fullt av beis etterpå, men vi satser på at beisen bleikner i sola og at det etter hvert blir en litt sånn jernvitrol-finish, som fargen heter.

Takbjelkene som må passe nøyaktig til de gamle drivhusvinduene som skal bli taket. Nå er det klart for å begynne å teste om planen går an å gjennomføre. Vi tar de profilene som er hele fra det gamle drivhuset og skrur dem fast i bjelkene, så blir glassene lagt i på vanlig vis. Men først har vi litt logistikk å løse i mønet og nederst. Nordveggen er snart ferdig tettet også, og jeg beiser etter hvert som Hald snekrer. Det er jo ikke ideelt å beise i november, men til min glede merket jeg at beisen som ble påført søndag ettermiddag faktisk var så godt som tørr mandag morgen. Sånn er det når det blåser stiv kuling. Jeg var ute og beiset siste rest i lunsjen på mandag og været takket meg med tre timers opphold før det begynte å regne.  

Fortatt litt glissent mot sør. Under vinduene skal tettes, mens over vinduer og dør skal det settes i glass. Nå gleder jeg meg nesten like mye til å få ryddet opp og ordnet plassen foran drivhuset som til selve drivhuset. 

Det går ikke an å se på bildet, men mens det er glass i den øverste vindusruten til venstre så er det ikke i den nederste. En rute er knust i det smårutete vinduet også. Det er en del vindusruter som mangler og som skal settes i. Antagelig må vi sette plater over vindusåpningene før taket ferdigstilles, vil jo ikke at det skal blåse av underveis. Dette hjørnet er mot nordvest med havet rett der ute, og det er her den verste vinden kommer fra.

Litt ustabilt vær i dag, men Hald påstår at det er meldt fint og at han skal ut etter jobb. Han har laget seg "sageverksted" i garasjen, og egentlig tror jeg han er ganske fornøyd med den nye hobbien. Ha en fortsatt fin uke.