søndag 10. desember 2017

Vinterbesøk

Det er blitt vinter i hagen, for hvor lenge er umulig å si. Noen timer, noen dager. Ungene i nabolaget jubler og vi voksne er glade for en liten pause i regnværet. Det er nesten umulig å se gjennom saltlaget på vinduene, men det er for kaldt til å finne fram vannslangen, og er det noen vits? Drivhuset blir nok ikke ferdig til jul, men har overlevd sin hittil verste storm uten tak.

Drivhuset blir ikke ferdig til jul. Det som ble gjort før den siste, lange uværsperioden var å tette under og på siden av vinduene mot sør. Men det er fortsatt igjen noen vindusruter, døren og taket. 

Mot nord er veggen helt ferdig, men skal beises. 

I husveggen vokser en klatrehortensia, den er så fin på denne tiden. 

Bladene til bispeluen er også dekorative i snøen. 

Minner om snegler. 

Hagen fra utestuen. I forgrunnen lyngen som kanskje begynner å blomstre snart, i hvert fall den lilla. 

Fra terrassedøren. Kanskje ikke så mye snø, men nok til å gi oss her vest litt ekstra julestemning. 

Skal ikke så mye til. Ha en fortsatt fin helg, og ny uke. 

mandag 4. desember 2017

Julestemning

Når en reiser til København skulle en ønske at kofferten var større, selv om det er vinter. Men en liten julepresang til meg selv ble med hjem.

I tivoliet var svibler tema, og selv om jeg har gått til anskaffelse av flere enn jeg pleier her hjemme i år, så tenker jeg at tre, fire kanskje ikke er nok når jeg ser mengdene her.

Svibler også i alle lyssirklene, og Hald skal vel få et stort problem om han har tenkt å matche belysningen i trærne i hagen. 

Men denne fikk bli med hjem,  førjulspresang til meg selv, og den blir nok en stilig plantekasse av et eller annet slag til våren. Det var med nød og neppe den fikk plass i kofferten. 

Misteltein ble det også. Jeg vet den selges i Oslo, men her i Haugesund har jeg ikke lagt merke til at de har den i butikkene. Jeg tar vare på den fra år til år også, men en frisk er alltid kjekt når det passer sånn. Ikke helt vinter her ennå, men inne får jeg finne fram litt adventsgreier i dag, og Hald må henge opp litt lys ute. Ha en fin uke. 

søndag 26. november 2017

Villvin ble krans

Jeg har laget en diger krans av all villvinen jeg har dradd ned fra veggen. På et foredrag i Haugesund hagelag, med Irene og Kari fra Barbeinthagen, i forbindelse med den nye boken deres om kranser, tipset de både om digre kranser en kunne lage med en rokkering som basis og kranser til å henge over spisebordet. Et lite øyeblikk tenkte jeg at denne kanskje kunne henges opp over spisebordet til jul, men det er kanskje mer realistisk at den blir liggende på benken utenfor inngangsdøren.Vi får se.

Det ble akkurat plass til villvinkransen på benken utenfor ytterdøren, det vil si, den stikker litt ut, men det får gå. Kransen består bare av villvin, og den er bare bundet sammen med seg selv. 

Greinene som ble dradd av veggen var kjempelange, kanskje rundt 4 meter, noen kanskje lenger. Hver grein begynner med en tjukk og deler seg så i mange mindre oppover. 

Et bilde fra litt tidligere i høst, greinene går helt opp til mønet. Villvinen er plantet for å kunne klatre på leveggen som går ut mot venstre og har aldri vært meningen at skulle klatre på huset. Hittil har den blitt klippet av ved husveggen. Men plutselig hadde den fått klatre i to, tre år. Er veldig glad for at jeg bestemte meg for å ta den ned, en av greinene hadde på denne korte tiden faktisk lagt seg under et av kledningsbordene og begynt å presse det ut. 

Ser jo nesten ut som et skjærerede på nært hold. De hvite små flekkene er små malingsrester fra husveggen, men det passer jo litt nå når det går mot jul. 

Kransen dekker nesten hele spisebordet i utestuen, og det er ganske bredt. 

En liten krans til drivhuset ble det av restene. Selv om taket ikke er på plass ennå, så er i hvert fall nordveggen blitt tett. I helgen har det ikke blitt noe hage på meg, bare rydding og vasking på kjøkkenet. Av og til må jo det gjøres også, men ikke for ofte. Ha en fortsatt fin søndagskveld. 

torsdag 23. november 2017

Jord ikke akkurat som du tror

I går var jeg på et arrangement der Dag Jørund Lønning, forfatter av Jordboken, ble intervjuet av Margit Vea. Jeg har jo hørt det før, at det er dumt å bearbeide jorden for mye, at jord ikke trenger gjødsel, men jeg har ikke helt trodd på det. For jorden i hagen min er både hard og steinete og jeg merker jo at planter vokser bedre når jeg gjør jorden luftigere og de får gjødsel, her vil det stort sett si hønsejødsel eller kukompost. Jeg har jo visst at jorden er levende, men jeg har ikke tenkt på at det er millionvis av mikroorganismer der, at levende vesen nede i jorden har som oppgave å beskytte plantene, at de sørger for at plantene ikke får for mye vann, for lite vann, at de beskytter mot sykdom, at de ekstreme fall kan bidra til at gress kan vokse i kokende vann.At jorden blir utarmet ved ekstrem dyrking er ikke så vanskelig å forstå, og tanken på at riktig dyrket kan jorden bidra til å nullstille klimaregnskapet når det gjelder CO2 er spennende. Og det burde ikke være en helt uoppnåelig målsetting.

At meitemarken er vår gode hjelper vet vi jo, og det hender at det er noen andre skapninger der nede i mørket også, men at millionvis av levende vesen får plass i en kopp med mold er litt vanskelig å forstå. Det må bety at når vi holder jord i hånden så holder vi liv, ørsmå, men viktige liv, og når jeg til en hver tid har mold under neglene, så er det også liv. I følge Dag Jørund Lønning kjenner vi bare 1% av jordens skapninger, og mange av de vi ikke kjenner bor i jorden og hjelper oss med å få bedre planter. Eller kanskje er det riktigere å si at de er jorden.

Dag Jørund mener at vi må la jorden være mest mulig i fred, men hver høst må jeg ta opp georginene mine selv om jeg forstyrrer mikrolivet. Vi må jo sette spaden i jorden når vi lager nye bed, planter nytt, flytter planter som det må innrømmes at jeg gjør mye av her i hagen. Det han vil vi skal gjøre, og som han også vil at landbruket skal gjøre, og som han mener at det går an å gjøre og fortsatt tjene penger på gårdsdriften, er å plante grønngjødslende planter, la plantene ligge og så ha egenprodusert kompostjord på toppen året etter, og så sette ut småplantene der. På den måten mener han at vi kan bygge jorden år for år. 

Han sier at det er  viktig å ikke ha åpen jord, men dekke den med planter. Det er jeg ganske flink til, her sitrontimian, men å få til bunndekkere over alt kan være en utfordring, selv om det er en målsetting. Kanskje neste år blir bunndekkerplantenes år. 

Det er jo ikke til å unngå at jorden må bearbeides, her er det en busk som skal flyttes. Og at det blir åpen jord er også vanskelig å unngå, selv om det ikke er noe mål i seg selv, tvert imot.

Dag Jørund sier at for planten er frøet viktigere enn blomsten eller frukten. Det å så er viktigere enn å høste, så da trenger en kanskje ikke å ha dårlig samvittighet for om en ikke rekker å høste alt en sår. 
Det viktigste vi kan gjøre er å kompostere, og luking er ikke så viktig. Så fort vi har åpen jord vil planter komme for å beskytte den. En artig tanke. Ikke det at jeg noen gang har hatt dårlig samvittighet for ikke å være så ivrig med lukingen, men nå kan jeg i hvert fall slappe helt av. 

Det eneste er at jeg ikke har så lyst til å ha jord fra hagen inn i drivhuset, for i jorden er det mye frøugress og inni det varme drivhuset eksploderer det. Jeg har jo også hørt advarsler om å ta inn jord fra hagen i drivhuset i tilfellet sykdommer, men kanskje er det bare tull. Og hva med såjord. Vanligvis lager jeg min egen med en blanding av kjøpeplantejord og sand, men kanskje jeg må slutte med det, eller? Jeg ser for meg at hagejorden min er veldig hard å så i, men kanskje er det helt feil.

Jeg tenker ofte at jeg planter altfor tett, at det ikke blir nok næring i jorden til alle plantene, men i går lærte jeg at det er omvendt. Jo tettere det blir plantet jo mer næring skapes det i jorden. Da trenger jeg kanskje ikke luke bort agurkurten som sprer seg over alt heller, for den tar ikke næring fra for eksempel mangolden, men den tilfører.

Jeg må innrømme at jeg syns jord er vanskelig, inkludert hele torvdiskusjonen, samtidig som jeg er åpen for at mange av de behovene vi har i hagen er skapt av næringsinteresser, men så blir det en avveining i forhold til hvor mye tid en har til rådighet, og hvor stor plass en har, men etter hva jeg lærte i går er det mindre tidkrevende å drive jorden på en forsvarlig måte. Jeg har ikke lest Jordboken ennå, og min nye viten presenteres med forbehold om at jeg har forstått det som ble sagt i går riktig, men det er jo utrolig spennende, er det ikke?
Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 18. november 2017

Blomstrende trapp

I år er det staudelyng på trappa. Etter hvert, senest til våren, planter jeg dem ut et eller annet sted i hagen og så kommer de igjen år etter år. På den andre siden av inngangsdøren står fuksiaene og venter på å komme inn. Mest sannsynlig blir det i morgen.

Lilla lyng i blekt høstlys om formiddagen er hyggelig. Bildet er ikke tatt i dag, i dag er det storm i kastene og vekselvis regn- og haglbyger. 

Den hvite lyngen er også fin. Hvis lyngen trives blir den større og flottere for hvert år. Den som trives best hos meg står sammen med de amerikanske blåbærene. 

Her står fuksiaene og venter. Bildet er tatt for et par uker siden, men de står fortsatt like fint. 

Denne "blå" fuksiaen har stått i nordveggen gjennom hele sesongen. 

Dette var den siste fuksiaen som begynte å blomstre, ser nesten ut som kjolen til en Disneyprinsesse. Mange har vært litt sene i år, regner med at det skyldes den kalde sommeren. Men til neste år da skal det bli fint (har jeg hørt, hehe). I morgen tror jeg de får komme inn, sammen med pelargoniaene i hvert fall, kanskje cannaen også.
Her er i hvert fall værmeldingen fin for i morgen. Ha en fortsatt fin helg!

onsdag 15. november 2017

Drivhus til jul?

Det går sakte, men sikkert framover med drivhuset. I helgen fikk Hald på resten av takbjelkene, og beiset øverst der jeg ikke når opp. I kulde og mørke og vind blir påføringen litt ujevn, og jeg hadde håret fullt av beis etterpå, men vi satser på at beisen bleikner i sola og at det etter hvert blir en litt sånn jernvitrol-finish, som fargen heter.

Takbjelkene som må passe nøyaktig til de gamle drivhusvinduene som skal bli taket. Nå er det klart for å begynne å teste om planen går an å gjennomføre. Vi tar de profilene som er hele fra det gamle drivhuset og skrur dem fast i bjelkene, så blir glassene lagt i på vanlig vis. Men først har vi litt logistikk å løse i mønet og nederst. Nordveggen er snart ferdig tettet også, og jeg beiser etter hvert som Hald snekrer. Det er jo ikke ideelt å beise i november, men til min glede merket jeg at beisen som ble påført søndag ettermiddag faktisk var så godt som tørr mandag morgen. Sånn er det når det blåser stiv kuling. Jeg var ute og beiset siste rest i lunsjen på mandag og været takket meg med tre timers opphold før det begynte å regne.  

Fortatt litt glissent mot sør. Under vinduene skal tettes, mens over vinduer og dør skal det settes i glass. Nå gleder jeg meg nesten like mye til å få ryddet opp og ordnet plassen foran drivhuset som til selve drivhuset. 

Det går ikke an å se på bildet, men mens det er glass i den øverste vindusruten til venstre så er det ikke i den nederste. En rute er knust i det smårutete vinduet også. Det er en del vindusruter som mangler og som skal settes i. Antagelig må vi sette plater over vindusåpningene før taket ferdigstilles, vil jo ikke at det skal blåse av underveis. Dette hjørnet er mot nordvest med havet rett der ute, og det er her den verste vinden kommer fra.

Litt ustabilt vær i dag, men Hald påstår at det er meldt fint og at han skal ut etter jobb. Han har laget seg "sageverksted" i garasjen, og egentlig tror jeg han er ganske fornøyd med den nye hobbien. Ha en fortsatt fin uke. 

søndag 12. november 2017

Venter på å komme inn

Noen planter står nå bare under taket i utestuen og venter på å få komme inn. Men jeg vil ikke ta dem inn før jeg må. Noen av dem er for våte, andre kan ha godt av en frostnatt først. Noen grønnsaker slapp å vente lenger på å bli høstet, men skal jeg gidde og høste flere frø? Det ble mørkt før vi gikk inn i dag, takstolene er på plass på drivhuset.

De frøsådde blodbegerplantene ble av forskjellige grunner ikke så store i år, men snart får de komme inn og kanskje vil de like seg bedre neste år. Overvintrer på et kjølig soverom. I bakgrunnen en agapanthus som også venter.

Denne blodbegerplanten har overvintret inne i flere år. Nå er den klippet ned og står bare og venter på å få komme inn. 

Klatreløvemunn hadde jeg for første gang i fjor. Dette er planten av det eneste frøet som overlevde. Har ikke blomstret, men kanskje til neste år. Klatreløvemunn tåler ganske mye frost ute, men fikk komme inn i de kaldeste ukene. Damen er et loppemarkedfunn. 

Umodne frø av klatreløvemunn. Bladene med flotte farger er fra klokkeranken. Jeg har ikke tatt inn noen frø av klatreløvemunnen i år, de spirte bra i fjor, men som sagt bare en plante klarte seg. Planten har sådd seg villig rundt omkring i løpet av sommeren, så nå er det klatreløvemunn i flere av pelargonia- og fuksiakrukkene jeg tar inn. 

I dag har jeg høstet litt grønnsaker. Det er nok grønnkål og salatkål til at det kan bli litt suppe, i morgen kanskje. Foran ligger ruccola som kan bli med både i søndagens salat og kanskje bli litt pesto også. De blanke bladene med rød nerve i midten er syre. 

Rosebladene jeg tørket i sommer er lagt på glass. 

Hald i aksjon mens det ennå var lyst. Fint og sol i dag, men en iskald vind fra nord. Nå er alle takstolene på plass. Ikke fri selv om det er farsdag. Og hva hadde han mest lyst til da han kom inn? Lage middagen, moussaka, selv.
Ha en fortsatt fin kveld og en fin ny uke.  

tirsdag 7. november 2017

Høstglimt

Voksklokken fikk jeg aldri sett utsprunget, hostaen har falt helt sammen, men allikevel er det fint i hagen, inn i mellom.

Blomkarsen  har vært fin i år og fortsatt er det noen fine høstfarger som henger igjen. 

Ikke mange blader igjen på aroniaen. 

Den krypende campanulaen har bestemt seg for at det er for tidlig å gi opp. 

Jeg tok opp alle georgineknollene i helgen, de ligger til tørking i utestuen, men denne fikk stå igjen i krukken sin, fortsatt mange knopper og ikke frost i sikte. 

Hjertebergblomsten får også litt høstfarger. Øverst til høyre brokbladet beinved og nederst skyggesildre. 

Jeg syns hostabladene er litt fine før de synker helt sammen. 

Det er utrolig hvordan hostaen som var så dominerende synker sammen og blir til ingenting. De grønne bladene i bakgrunnen er akeleie. 

Dette bildet er vel tatt for et par uker siden, det var det jeg fikk sett av voksklokken/månestråle i år, for da jeg husket å sjekke var knoppen borte. Håper på flere blomster og mer fart til neste år. 

Denne storkenebben og også bestemt seg for å blomstre litt til, den har sin hovedblomstring tidlig på sommeren. 

Dagliljebladene henger over det store skjellet som jeg må huske å tømme for vann. Men selv om disse skjellene ikke er utsatt for frost i sitt rette element så har de overlevd mange vintre ute uten å fryse i stykker. 

Irisen er dekorativ uansett årstid syns jeg, og selv om den ikke er utsatt for snegler har denne funnet veien opp på en av de tørre blomsterstilkene. 

Nypene utgjør en fin dekorasjon i hagen på denne tiden, og er noe av grunnen til at jeg fortsatt har dette skjeve rosetreet midt i et bed som kanskje heller skulle hatt litt sol. 
Gårdsdagen var ikke så verst, og Hald tok til og med på seg hodelykten etter jobb og tok en økt på drivhuset. I dag er det vind og regn igjen. Sånn er det. Ha en fortsatt fin uke.