Perovskia og Blodslirekne

Den blå Perovskia og rød og rosa Blodslirekne gir en fantastisk sensommer og høstblomstring, skulle bare ønske at jeg hadde plass til dem flere steder i hagen. 

I det bedet jeg kaller Tassebedet (fordi kaninen Tass hadde huset sitt her mens han levde), har jeg mye høye planter, blant annet den rosa Blodslirekne og den blå Perovskia. 

Denne blodslireknen blomstrer i en tue som stadig utvider seg, den vokser kontrollert, tett og fint og slipper ikke ugress opp gjennom planten. Begynner vel å blomstre i august og holder på langt utover høsten. 

Perovskia har en fantastisk farge, og jeg syns den passer godt sammen med rosa. 

I motsetning til Blodslirekne, som holder seg oppreist uansett vindstyrke, så legger Perovskia seg lett ned i bedet, men det går selvsagt an å binde den opp. 

Her har den lagt seg ned mot en liten tue med gress (Hakonechloa macra Aureola), som ser ut til å trives bedre etter at jeg flyttet det mer i ly for vinden. 

I dette bedet satte jeg også disse små alliumene i fjor høst. Er jo vant til at løkblomster kommer litt tidlig på sommeren, men disse begynte så vidt blomstringen i slutten av juli, og står fortsatt fint. De heter Allium Sphaerocephalon. Bak skimtes rosen Heritage, som jeg syns har veldig tynne greiner som fort legger seg ned, selv om jeg har prøvd å binde opp. 

Som undervekst på denne siden av bedet (der blodslireknen ikke vokser), trives vanlig Oregano, den har tatt seg hit på egen hånd fra urtebedet på terrassen, men får lov å bli. 

Sammen med den lilla sommerfuglbusken har jeg en rød Blodslirekne med ganske tynne blomster. 

Mens jeg i dette bedet på nordvestsiden (i vinden) har en rød Blodslirekne, jeg trodde det var den samme som i forrige bildet, men denne har mye fyldigere blomsteraks. Det lyse grønne gresset i bakgrunnen er Elefantgress, gleder meg til det får etablert seg skikkelig. 

Før hadde jeg en stor Selinum i Tassebedet, men da jeg flyttet den litt så forsvant den, mistenker at den ble kvalt av blodslireknen. I år har det heldigvis etablert seg et eksemplar i et annet bed (den sprer seg med frø). Dessverre blir jeg nødt til å flytte denne også (den har sådd seg mellom Steinrosen og Winchester Cathedral, og det går jo ikke, håper flyttingen går bra denne gang, er ikke helt enig med meg selv om jeg skal flytte den nå, eller til våren (flyttet den om våren sist, da den forsvant, men vet ikke om det hadde noe å si). 

Vi har et fantastisk vær for tiden, flott å holde på ute i hagen, skulle bare hatt mer tid, men jobben må jo også ha sitt. Jeg holder på med et nytt bokprosjekt, dessverre ikke en hagebok, men en fagbok om jenter som driver med styrkeidretter. 
Ha en fortsatt fin uke!

Utestuen

Jeg tenker alltid at jeg skal rydde og ta noen fine bilder fra utestuen, men så langt kommer jeg tydeligvis aldri, men her kommer det noen bilder allikevel, tatt gjennom året, men ikke i rekkefølge. 

Kiwien Jenny vokser langs åpning av utestuen, nesten hele den vestre veggen er åpen (bortsett fra i enden av sittebenken. Ingen kiwifrukter, men flott bladverk og masse fine blomster. 

Er ikke så farlig med fruktene så lenge blomstringen er så fin, blomstrer ganske lenge også. Mot sør er det en vindusrekke (vindu gjenbrukt fra huset), og en sittebenk som det går an å hvile middag på :D

Tidlig på sommeren blomstrer blåregnen (Wisteria) som vokser under glasstaket. 

Senere på sommeren (blomstrer blåregnen igjen, gjerne to ganger, men ikke så mye som første, dette bildet er ganske nytt. Vi fyrer ofte i peisen når det ikke blåser for mye. 

Hald liker farget lys, så her henger fargede lyspærer i taket, blåregnen blomstrer og det gjør også en klatreplante som kalles Magnolia Vine (Schisandra chinensis), er litt skuffet over at blomstene er så pittesmå, og også at de ikke er røde, som bildet på vaskelappen viser. Blomstrer tidlig, sammen med blåregnens første blomstring. 

Denne ble med hjem tidligere i sommer, det er en sommerblomst, som jeg ikke husker navnet på, og som visstnok også kan overvintre på gunstige steder i vår sone to. Jeg syns den ligner litt på Snøsløyfe, som er en plante jeg aldri har hatt, den lukter ganske sterkt av honning. Skal tåle tørke godt, men klarte ikke tre uker hjemme alene. 

Selv om lyslyktene står inne i utestuen må de dekkes til når vi ikke er der, ellers kommer fuglene, tror det må være skjærer, og stikker av med telysene. 

Jeg tror den rustfargede heter Coleum, den var diger i fjor, tok stiklinger, men ingen har fått denne størrelsen. Står stille hva den til høyre heter, men de har jo vært ganske populære de siste årene, og så en liten Pelargonium til venstre da. 

Oliventreet står helt ytterst i utestuen, under tak sånn at det ikke skal få for mye vann når det regner. I fjor fikk det ny krukke, vet ikke helt om det var populært eller ikke. Syns det sturer litt i år. Det står her hele vinteren, men hvis det blir under ti minus lenge flytter jeg det lenger inn, et år fikk det et laken over seg også. 

Helt ytterst i utestuen, ved puteskapet, pleier jeg å ha en del krukker, her Fuksia. 

Til høyre er utekjøkkenet, med grill og kjøkkenbenk. Utestuen går videre til venstre i en liten vinkel. 

Sett utenfra. Dette er et vårbilde, lyngen begynner å blomstre når høsten nærmer seg vinter, og blomstrer helt til våren. Dette er nok i slutten av april, begynnelsen av mai, siden magnoliaen blomstrer i bakgrunnen. 

Bilde tatt fra litt lenger avstand, her er Sporeblomsten i forgrunnen, nå er den nettopp klippet tilbake, men den blomstrer fortsatt. 

Til slutt et bilde fra i vinter, der kiwien langs utestuen er pyntet med julelys. Det hender vi bruker utestuen om vinteren også, men ikke så ofte, bortsett fra grilling da, det foregår hele året. 

Vi bygget opprinnelig utestuen fordi det ofte kan være sterk vind fra sør i denne delen av hagen, med en vegg mot denne vindretningen får vi spist ute mye oftere, og vi kan sitte i ly her også og samtidig få sol om ettermiddagen. 
Nå må jeg ut i hagen igjen, regnet har sluttet og solen skinner, luking står på programmet. 
Ha en fortsatt fin dag. 

Planter med stor voksevilje

En forventer jo ikke akkurat at en markdekkerrose skal klatre til toppen av syrinbusken, eller at en blomkarse skal klare å brøyte seg vei gjennom grønnkålen, men noen ganger er det akkurat det som skjer.

Denne helt vanlige blomkarsen er ny av året, den helter Ladybird Rose, den ble nok litt krøkkete plassert, men har nå brøytet seg vei gjennom grønnkålen og fram i lyset. 

Jeg trodde ikke det skulle bli noe blomstring på dette gule kongslyset i år, planten jeg kjøpte på årets planteloppemarked var så utrolig liten, at jeg regnet med å måtte vente til neste år, men mens jeg var på ferie har den gjort jobben sin. De røde er Fløyelstjæreblom og bakerst en rød klatrerose (Santanar). De lilla bakerst er Mauretansk kattost. 

Regnet jo ikke akkurat med at kongslyset som begynte blomstringen før ferien fortsatt skulle være i gang nå, men det er det. Bak til venstre en av tre grønnkålplanter, og til høyre en liten pilebusk som solen treffer. Grønnkål er jo en grei matplante å ha i bed sammen med prydvekster, men jeg tror jeg må høste litt tidligere enn jeg pleier. 

Jeg har jo vist dette bedet før, til og med fra samme vinkel, tror jeg, men jeg er ganske imponert over at plantene har etablert seg så bra i løpet av noen få måneder (bortsett fra Storkenebb Philostemon da, helt foran i bildet, som stod her fra før). 

En annen plante som viser en utrolig voksevilje er denne bunndekkerrosen, Viking. Den hadde så vidt begynt blomstringen for litt over tre uker siden. Først måtte jeg få laget et stativ til den, for den ville opp og fram helt fra starten av, det lys turkiske stativet skimtes så vidt bak. 

De gule blomstene er Kjempealant, som har en enorm voksevilje i seg selv, den har omtrent vokst gjennom asfalten mot gaten. Foran en helt vanlig lavendel, som også klarer seg bra her. 

Rosen, Viking, jeg understreker en bunndekkerrose, har i år begynt å klatre opp i syrinbusken, det ser ut som den syns det er helt normalt. Jeg har ikke målt hvor høyt det er, bare stativet er høyere enn forventet, dette er en hvit Syrin, og den er ganske høy i seg selv. Roser kan kanskje strekke seg etter lyset hvis de har det for mørkt, men denne rosen har full sol helt til sene ettermiddagen. 

Her er den i syrinen, søte blomster har den også. 

Det er deilig å være hjemme i hagen igjen, nå håper jeg at det skal bli noen dager med oppholdsvær sånn at jeg får luket og ryddet litt etter en tre ukers hjemmealenefest, det første bedet tok to timer, og så kom regnet, men i dag ser det lovende ut.
Ha en fortsatt fin uke. 

Hagen i juli

Ja, jeg er klar over at vi er langt uti august, men nå har jeg vært borte fra hagen i to uker, og lengter hjem, heldigvis går turen vestover om ikke så lenge. 

Denne klematisen, Manshurica plantet jeg her for mange år siden, første vinteren forsvant den, men etter at jeg laget skyggebedet dukket den opp igjen i fjor, den vokser helt i utkanten av bedet. Bak vokser Vierhortensia Strong Annabelle, som ble flyttet hit fordi den ikke trivdes der den stod, her seg det ut som den trives veldig godt. 

Strong Annabelle lener seg fram i lyset, mens klatrerosen New Dawn skimtes i bankgrunnen. 

New Dawn ser ut til å trives bedre her enn i sørveggen, når den er ferdig blomstret, eller til våren skal jeg binde den enda bedre opp. I bakgrunnen skimtes også klematis Hagley Hybrid, som bare såvidt hadde begynt blomstringen da jeg dro. 

I det nye bedet på nordsiden leker den rosa fløyelstjæreblomsten seg, bakenfor står Storkenebb Philostemon. 

Storkenebb Philostemon blomstrer heldigvis lenge. 

På planteloppemarkedet til Haugesund hagelag kjøpte jeg denne, Kongslys, virkelig vakker i dette bedet. I bakgrunnen skimtes både bronsefennikel og grønnkål. Det går godt an å ha prydvekster og nyttevekster sammen. 

Martagonliljen som jeg snuppet fra mine svigerforeldres hage da huset skulle selges, dette bildet er fra tidlig i juli, og nå er disse selvsagt avblomstret. 

Rosen Leonardo da vinci har blomstret fanatastisk i sommer. Jeg måtte flytte den i fjor fordi den druknet i plantene rundt, men en meter lenger ut i bedet trives den skikkelig godt. Disse blomstene er nok avblomstret når jeg kommer tilbake, men jeg vet jo at den kommer igjen. 

Det er kanskje ikke så godt å se på bildet, men helt ytterst i sørgrensen av hagen slynger rosen Lykkefund seg, de lilla i forgrunnen er høststorkenebb. 

Tidligere i sommer kjøpte jeg en Solbærsalvie, den står i en krukke på et bord på terrassen, og blomstene lyser opp. Må overvintres frostfritt, får se hva jeg gidder. 

Anne i hagenvaar hadde jo noen flotte bilder av røde Flittiglise tidligere i sommer, så da jeg så disse på salg ble jeg inspirert, selv om jeg ikke har hatt så god erfaring med dem her tidligere (tror det blir for mye regn, men nå prøver jeg i krukke). 

Siste bildet blir av den aller minste gunneraen, krypgunnera, de er ganske herdige her i sone to, klarer seg godt, og sprer seg her på den kalde nordsiden. Enklere å få til enn hasselurt. 
Ha en fortsatt strålende augustuke, jeg gleder meg til å komme hjem, og håper at finværet varer.