fredag 11. januar 2019

Magnolia tid for driving inne

Det er utrolig mange knopper på magnoliatreet mitt i år, regner med at det skyldes den varme våren. Da trenger en ikke å ha dårlig samvittighet for å ta inn noen greiner, og egentlig er det bare bra, for det trenger å tynnes litt.

Jeg plukker noen kvister der det passer, om ca 2 uker kommer de første rosa blomsterknoppene til å sprette inne, og gi en nydelig duft der de står. Jeg kjenner duften allerede, når jeg kutter kvistene. 

Knoppene blir beskyttet mot vinteren av en nydelig pels. 

Se så vakre knopper. Min Magnolia, som egentlig allerede er et ganske stort tre, heter Merrill. 

Dette bildet er fra februar 2017, vasen er tatt ut i anledning fotograferingen. Fuglene er vel egentlig julepynt.

Ha en fin helg, kanskje blir det til og med litt tid i hagen her, om det ikke blir regn. 

søndag 6. januar 2019

Gjenbruk av lysestumper

Lysestumper kan brukes til telys. Jeg liker å bruke ting helt opp, og bedriver gjenbruk der jeg kan, også lysestumper. Noen blir brukt til å tenne opp i peisen med, mens andre kan brukes som "telys". Det er enkelt og sparer både lommeboken og miljøet. 

Det har blitt mye lysestumper i løpet av julen, og jeg liker ikke å kaste noe så om lysestakene ikke egner seg til å la lysene brenne helt ned, kan de for eksempel brukes til telys. De brenner fra en halvtimes tid og oppover alt etter hvor høye de er. Lysestumper kan selvsagt også brukes på samme måte i lykter ute. 

Stumpene må være så lave at de ikke stikker opp over kanten på telysestakene. 

Jeg syns ofte det er sånn at telys som er tent og så blir slukket ikke brenner skikkelig når de blir tent for andre gang. Disse lysene passer godt om en ikke trenger å ha lyset tent så lenge. Det laveste lyset her brant i 40 minutter. Jeg tar bort stiften i metallbeholderen etter telyset og fester lyset med noen dråper talg. 

Koselig på peishylla når kaffekoppen skal nytes et øyeblikk før søndagsturen. 

Nå er jula ryddet bort her og det er bare denne amaryllisen som skap litt restjulestemning. Tror det er den fineste jeg har hatt, og den ble kjøpt på Rema. De røde kvistene tilhører sibirkornell, og selv om de bare er stukket ned i jorden i potta kommer de nå med blader og blomster.

Ha en fin ny januaruke. Jeg våger nesten ikke å si det, men her går det an å se det hvite i noen av klosterklokkene. Heldigvis vet jeg at om det blir kaldt så drøyer de veksten uten at blomstringen senere blir ødelagt. 

onsdag 2. januar 2019

Spiselig vintersåing og vårplaner

Jeg sår ikke noe særlig om vinteren, ikke har jeg plantelys og ikke har jeg varme i drivhuset, men noen få ting har jeg allikevel sådd, og mer blir det selvsagt utover våren, som forhåpentligvis er på vei.

Kurven med både kortreiste frø fra egen hage og innkjøpte er klar. Det blir alltid litt mer enn jeg har tenkt. Av spiselige nye frø har jeg kjøpt inn artisjokk (har prøvd å overvintre kjøpte planter to år uten hell, men har tidligere klart å overvintre frøsådde, så da prøver jeg det igjen), i tillegg blir det kirsebærtomat, Mizunakål, Spinat, Slangeagurk og rødbet. Jeg begynner ikke å så noe av dette på en god stund ennå, har ingen glede av tynne slengete spirer. Kanskje prøver jeg mizunakålen når lyset blir litt bedre.  Det blir vel også å så dill, grønnkål, reddiker, paprika og vanlig salat fra fjorårets frøbeholdning etter hvert. Jeg har etter hvert lært meg å ikke så alt i frøposen samme sesong.  

Jeg var jo på foredrag med Sara Bäckmo i høst og ble jo litt inspirert, spesielt til å prøve Vinterportulakk og Vintersalat, førstnevnte hadde jeg i sommer, og det er en favoritt. Det står også på pakkene at disse kan sås inne gjennom vinteren, også uten ekstralys, men det går ikke. Spirte godt, men dånte etter hvert. Nå står de på et kaldt rom i tilfellet de kommer seg, noen frø er jo sånn at de forsvinner også kommer de igjen. De tørre ertene som jeg sådde ble imidlertid en stor suksess, de gikk fra sådd til spiselig salat på et par uker. 

Nærmest står Vinterportulakk, bortenfor har Vintersalaten nettopp begynt å spire, egentlig ser de litt omvendt ut, men det er sånn jeg har merket, begge ble sådd 16.11. Lengst borte vokser noen kortreiste frø av japansk salatblanding som ble sådd tidligere i høst. Tanken er at de vokser etter hvert som de får lyst, og så kan de forhåpentligvis høstes tidlig. De står i isoparkasser i drivhuset, men bortsett fra at jeg i frostperioder legger over et teppe etter spiring har de ikke noen annen beskyttelse. Kanskje sår jeg en omgang til om noen uker og så får vi se om de blir spiseklare samtidig (jeg har erfaring fra at f eks Blodbeger, som mange sår veldig tidlig, som blir sådd i april, fort tar igjen de som er sådd i februar eller mars, og da er jo ikke tidlig såing noen vits). 

Mens bildene over er fra i dag er dette bildet fra 14.november, tenkte kanskje jeg kom til å få markjordbær til jul, men med noen frostperioder gikk det ikke helt sånn. Koselig at de blomstrer utover vinteren, de gjør det fortsatt, men litt slitne er de jo.

Håper du har hatt en fin jul, mildvær eller snø og frost, og at det nye året blir et supert hageår.