Flerårige spiselige vekster fra hagen

Jeg vil aller helst ha flerårige varianter av bær, frukt og grønnsaker i hagen, det er koselig med kortreist mat, så lenge det funker. 

En av mine favorittgrønnsaker er luftløk, de tjukke grønne bakerst, jeg høster, klipper dem opp og fryser. Det samme gjør jeg med gressløken foran. I og med at jeg skal flytte luftløken har jeg nå tatt opp alle, løkene som ligger nedi jorden har Hald forvellet og hatt på glass med en Balsamico-lake. Småløkene pleier jeg også å behandle på den måten, men akkurat i år må jeg bruke dem til setteløk til våren, eller når den nye plassen blir klar. 

I fjor kjøpte jeg en potte med fylt romersk kamille, den har virkelig vokst gjennom sommeren, veldig lovende, kan brukes som kamillete. De rosa som skimtes i bakgrunnen er Oregano, den har sådd seg her selv. Jeg har også gresk Oregano, som har hvite blomster og som sprer seg enda mer. 

Jeg har hatt amerikanske blåbær i mange år, men jeg har aldri kunne høste så mye som i år. 

De espalierte Aroma-eplene vokser nederst i hagen, har høstet en runde. Det er et problem at de blir spist av fuglene og også ramler ned før de er modne. Lurer på om jeg skal bruke nett eller fugleskremsel til neste år. Veldig gode er de i hvert fall, og kjempestore (de fleste er litt mindre enn de pleier i år). 

Har prøvd Rabarbra i alle år uten å få det til (jordbærvarianten tror jeg), helt til vi fikk en avlegger fra svigers, da ble det ordnings. Det blir som regel rabarbrapai, og alt som blir til overs kuttes og fryses. 

Hvitløk er kjekt å dyrke, i år må jeg kjøpe nye settehvitløk. 

Borterst vokser små hvitløkbarn som skal stå i en to, tre år før de høstes. Under vinduene (dette bildet er fra i vår) vokser rødkål, ikke noe å skryte av for å si det sånn. I år har grønnkålen vokst ganske fint, så det har ikke vært noe problem med kålmøll. 
I fjor mistet jeg ruccolasalaten som jeg har dyrket i mange, mange år. Har ikke funnet noen avleggere heller, så til neste år får jeg kjøpe frø, sandsennep heter den sorten jeg har hatt, håper jeg finner den igjen. Det er en staudevariant. Jordskokken har nå begynt å få blomsterknopper. I helgen flyttet jeg aspargesen, hadde ikke tenkt å gjøre det, men plutselig var det gjort. En plante for noen år siden var blitt til fem, er veldig spent på om de klarer flyttingen, foreløpig står de i potter. Har ikke vært så veldig stor avling, så kanskje er det bra å flytte, må bare finne ut hvor. 

Ha en fortsatt fin uke!

Flerårig eller ettårig i den spiselige hagen?

Jeg skulle gjerne ha samlet alt det spiselige i hagen på ett sted, men siden hagen er litt kronglete, med flere nivåforskjeller, og ikke er så stor så får jeg ikke det til. Jeg er jo mest fascinert av spiselige vekster som kommer igjen fra år til år, og har nok mest av det, men er alltid litt fristende å så ett-årige vekster også, selv om jeg, for å være helt ærlig, ikke alltid får dem til. 

Helt nederst i hagen har jeg et espaliert Aroma-tre. Det gir fine, store epler, og en ganske god avling syns jeg, med tanke på at treet ikke er så gammelt. Jeg har tenkt litt på om jeg i denne delen av hagen kanskje skal plante et par frukttrær til. Det er egentlig ikke plass, og noe må da fjernes, som f eks pallekarmene, men epler, og kanskje plommer, er jo noe av det vi spiser mest av fra hagen. Dessuten finnes det jo trær som ikke blir så store. I tillegg til Aroma har jeg et lite prinsetre. Jeg tror det har blitt knekt en to, tre ganger, men gir seg ikke. Eplene er ganske små, men jeg må kanskje bli flinkere til å fjerne kart. 

Av en eller annen grunn har jeg alltid grønnkål. Dette er jo en storvokst grønnsak som jeg egentlig ikke har plass til, men får aldri brukt opp frøene, så den er her år etter år. Denne står i pallekarmen, der det tidligere i år var jordbær. Den på bildet nedenfor i et bed som går parallelt med drivhuset, men som nok får litt for lite sol. Mye blir ødelagt av snegler og insekter, men noe er også spiselig, og det blir oftest brukt i supper eller gryteretter. 

I år hadde jeg mengder med rødkålfrø, men de ble mest til pryd og for små til å spise. De er jo fine å se på da, men jeg tror rett og slett at de får for lite gjødsel. 

Hvitløk trives godt her, det gjelder bare å huske når de skal høstes. I år ble de stående for lenge, og det resulterte i mange hvitløkbarn, disse er satt i isoporkassen på bildet nedenfor, det sies at det skal ta en to, tre år og få dem høsteklare, jeg har aldri prøvd. 

Nå håper jeg at jordskokken er flyttet for siste gang. Det ser i hvert fall ut som den trives her på drivhusplassen. Foreløpig har jeg bare høstet en gang det vi trengte den dagen, for de lagres best i bakken. Vi bruker dem mest i potetmos eller som ren jordskokkpuré. 

Luftløk fungerer også bra her, og kommer igjen og igjen. Jeg brukes mest de grønne spirene på bildet her, men noen ganger selve luftløkene, og hvis jeg skal rydde opp også hovedløken. 

Dette er kinesisk gressløk, den er litt flatere enn vanlig gressløk, og har en hint av hvitløksmak. 

For noen år siden tok jeg frø av en butikk-kjøpt tomat som heter Adora. Tomatene er nok en type bifftomat, og den blir skikkelig stor. Utfordringen er å ta den når den er moden, men før den råtner, noe det virker som den har lett for. Vi har faktisk hatt denne tomatsorten helt til nå, den siste høstingen modnet i vinduet. 

En ny erfaring er kvedeepler, etter at datteren min kjøpte hus og hage med mange etablerte busker. Vi, dvs Hald, lager kvedegele, og den blir veldig god. Jeg har tatt frø, og i en liten potte utenfor vokser tre planter, som kanskje kan plantes ut til våren. 

Kanskje jeg skal bruke julen til å gå gjennom alle frøposer og lage en plan. Jeg pleier aldri å bruke hele posen om gangen, så jeg kan så ganske mye uten å kjøpe nye frø. Av ett-åringer blir det kanskje litt salat, litt paprika, tomater og agurk i drivhuset, kanskje jeg skal prøve å la være å så grønnkål og rødkål, vi får se.  

Nå har vi igjen grønne marker her i Haugesund etter en to, tre uker med snø og kaldt. I dag er det meldt sol og fint, så det blir kanskje en runde rundt for å se hvordan det står til. 
Ha en fortsatt fin førjulsuke.

Nesten bare lilla blomster

 Det er ikke alt som er lilla, selvsagt, men når jeg har tatt noen bilder så legger jeg merke til at mye faktisk er lilla, og det gjør jo ingenting for lilla er fint og passer sammen med det meste, selv rødt og gult/oransje syns jeg. 

Denne lilla hortensiaen vokser seg større for hvert år som går, jeg aner ikke hva den heter. 

Den samme på nært hold. 

Rød Blodslirekne er kanskje ikke lilla, men det skal ikke så mye til før den hadde blitt lilla. 

Dvergslirekne kommer i alle hvite, rosa og lilla nyanser. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart nærmest og "bare" Psilostemon bakerst begge i fine lilla farger, den nærmeste noe større i blomsten. Her sees forresten det nye gjerdet som jeg har snakket om tidligere. 

Nydelig Mauretansk Kattost, som jeg har sådd i flere år nå av frø jeg fikk. De lilla og hvite stemorsblomstene har sådd seg helt selv. 

Til og med luftløken som jeg høstet for et par dager siden er i litt lilla nyanser. 

Det er mange fine dager i hagen for tiden, spørsmålet er jo om jeg får gjort alt det jeg har lyst til mens været er her, men i går ble jeg i hvert fall ferdig å luke i de fire pallekarmene, så det kan krysses av listen. 
Ha en fortsatt fin uke!

Spiselig i drivhus og kjøkkenhage

Mai er i fra med å løpe fra meg, spesielt når det gjelder spiselige vekster, det er så utrolig mye å prioritere. Plutselig skulle noe ha vært pottet om, eller satt ut, eller spist. 

Bladene til hagesyren er både vakre å se på og gode å spise som noe ekstra i salaten. Det er imidlertid en stor ulempe med at de sprer seg så mye med frø, for mye selv for meg. Jeg har prøvd å klippe ned blomsterstenglene med det samme jeg ser dem, men de kommer over alt uansett. Kanskje jeg rett og slett skal flytte dem til et sted der det ikke gjør noe om de selvsår, sånn som jeg gjorde med mesterroten, det fungerte fint. 

Jeg fikk endelig spredd tangen som jeg bruker som gjødsel. Det holdt bare til fire pallekarmer, men det sies at også rosene elsker tang og tare. I denne pallekarmen kommer aspargesen, en ny hver dag, jeg er nå oppe i tre stykk. Det grønne er hvitløk, og nederst en liten grønnkål, som har stammet seg opp selv. Resten av grønnkålen fra i fjor ble det laget suppe på i forrige uke. 

I denne pallekarmen vokser nærmest en tue med kinesisk gressløk sammen med jordbær og lengst borte luftløk. Vi bruker mye luftløk, den kinesiske gressløken har jeg foreløpig ikke brukt, men det får være målsettingen i år. Jordbærene tar alltid snegler og fugler før jeg får smakt. Har planer om å lage et nytt opplegg for jordbærene, men tror ikke det blir i år. 

I vår har jeg sådd resten av vintersalaten, som jeg ikke har hatt noen suksess med tidligere, men i år har jeg tatt meg tid til å prikle ut en og en, og etter at dette bildet ble tatt har de faktisk vokst litt. 

I drivhuset er jeg ikke ferdig med å rydde ennå, ble satt litt tilbake av at en musefamilie etablerte seg der og spiste opp litt av hvert, blant annet duftertene og sukkerertene (som nå er sådd på nytt). Men drueplanten Zilga har i hvert fall overlevd vinteren, og virker å være urørt av musefamilien. Den vokser som bare det. 

Vinterportulakk har også vært en suksess i vinter. Etter to måneder med iskaldt vintervær med ned til minus 13 i drivhuset regnet jeg jo med at portulakken var historie, jeg har ikke hatt noen suksess med den før heller, og denne avlingen hadde selvsådd seg, og den var helt intakt etter frosten. På dette bildet har den begynt å gå i blomst, uten at det virker å ha noe å si for smak og konsistens. 

Vinterportulakk har litt tjukke blader og smaker godt. Den passer ikke som eneste salatsort i en salatbolle, men blir mer som en ekstra smak. Veldig god. Akkurat som hagesyren sprer den seg over alt, jeg finner små planter over hele hagen, uten at portulakken har vært i nærheten, men jeg syns ikke det gjør noe, den er enkel å identifisere og lett å fjerne. 

Nå har jeg satt tomat og agurk ut i drivhuset. Tomaten klarer seg fint, den står fortsatt i potter, for vintersalaten har foreløpig tatt plassen deres. Agurken er plantet ut i helt nye, store potter, den hangler litt, er jo ikke så glad i kalde netter, kanskje jeg må så noen flere for å være på den sikre siden. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!

Dyrke mat i januar

Vinterdyrking er jo blitt så populært i det siste, akkurat hvor vellykket det er for de aller fleste vet jeg ikke, men i milde vintre som denne er det flere av de flerårige vekstene som faktisk kan høstes.

Dette bildet ble tatt 10. januar. Jeg har ikke tenkt å høste denne rødkålen, selv om det godt kan være at det er noe spiselig helt innerst. Syns den er så vakker, kanskje jeg skal ha rødkål i år også, bare fordi de er vakre. Denne er fra en liten potte med 3 - 4 planter som jeg kjøpte for 19 kroner i fjor. Den største ble spist i høst og smakte fortreffelig.

Ulempen med Hagesyre er at den frøsår seg, men om en vil ha mange planter er det selvsagt en fordel. Ikke bare er de gode i salaten, men vakre også. I høst satte jeg alle barna jeg fant i småpotter for å ta med på Haugesund hagelags planteloppemarked til våren. De er i god gang. 

Salvien har vært ekstra fin i vinter, men den kan klare seg og beholder bladene i  langt kaldere vintre også. I tillegg til å være god i maten er den også god som te, sunn også, og kan blant annet kurere (tips fra ørenesehalslege) betennelse i spiserøret. Den grønne uklare er flatbladet persille. 

Oregano mister gjerne bladene om vinteren, men i år har den beholdt dem på. 

De grønne skuddene til luftløken kan høstes. 

Nå blir vel ikke akkurat disse blåbærene høsteklare, men det er alltid koselig å hente inn en liten bukett, den står rett innenfor terrassedøren og kikker lengselsfullt ut når jeg åpner

For et par dager siden ble det endelig så pass opphold at jeg fikk luket gress, jorden var altfor våt så det var ikke lett, jeg må nok ta en runde til. Så den første lille, blå vårkjærminneblomsten og kroppen ble skikkelig støl av den uvante vinteraktiviteten. Jeg sådde litt vintersalat og vinterportulakk i drivhuset også, av frø jeg hadde igjen fra i fjor, men at det blir noe har jeg ikke noen tro på, ble ikke noe i fjor heller. Ha en nydelig helg. 

Spiselig høst

Endelig har jeg fått luket og ordnet i kjøkkenhagen/pallekarmene. For et griseri!

Kjøkkenhagen består av fire pallekarmer, i år har de vært helt overvokste, hovedsakelig på grunn av en utrolig villig Ruccula. Endelig fikk jeg tid til å rydde og luke.  

Jord klistrer seg både til spade og hansker på denne tiden av året. Molden er bløt som hundebæsj. 

Alt filtrer seg i hverandre, luftløk, hagesyre, bronsefennikel. Etter luking og rydding her fant jeg faktisk noen gulrøtter som var helt råtne, visste jo at jeg hadde sådd noen, men fant dem aldri igjen - før nå. 

Hagesyren, som jeg har hatt i noen år, sprer seg mye med frø om den får blomstre, og når alt er et virrvarr så er det ikke alltid lett å se blomstene. Nå blir det i hvert fall mange hagesyreplanter å dele på planteloppemarkedet i hagelaget til våren. Her står de klar. Jeg bruker forresten hagesyre mer som et krydder i salater. 

Utenfor en av pallekarmene vokser en tue med markjordbær, de gir bær hele sommeren, og er i gang igjen. 

Mye jobb, men deilig er det. 

I forgrunnen den kinesiske gressløken som jeg plantet i sommer. Den har hvitløksmak, tåler full sol, blir 30 cm høy og får hvite blomster. Så langt har den ikke kommet her, men kanskje til neste år. I bakgrunnen luftløk, som er perfekt for høsting nå på denne tiden.  

Forrige helg fikk jeg høstet rucculaen, som i år har vært helt fantastisk nesten uten et eneste "møllbitt". Jeg plukker av fine blad, skyller og legger i plastpose i kjøleskapet, der holder de ganske lenge. Nå blir det vel pesto av resten, tenker jeg. 

På denne tiden begynner bladene å bli gule, men jeg må si at det var veldig mye som kunne brukes i år. Denne rucculaen er en staudevariant som kalles sandsennep, og jeg har hatt den i mange år. 

Her er rødkålhodet, som jeg har vist bilde av tidligere der det stod i pallekarmen, kokken i huset påstår at bak gnafsingen var det fin kål som kan bli middagsgrønnsak en dag. Jeg plantet vel fire småplanter, men bare dette ene fikk en noenlunde størrelse på hodet. Dekorative er de uansett. Knollsellerien som jeg også plantet ble det ingenting av, den ble nok satt helt i skyggen av rucculaen. 

I urtebedet på terrassen har salvien vært fantastisk i år. I disse dager går jeg ut og henter blader til salviete hver morgen. Bak skimtes vintersar. 

I urtebedet har jeg også plantet denne nye, Stuehvitløk (tulbaghia violacea), den skal ha full sol, blir 45 cm høy og kan brukes som urt til f eks fisk, kalv, lam, salatdressing, kryddersmør eller som et grønt dryss står det på vaskeseddelen. 

Tidligere i høst kjøpte jeg en sitrontimian (thymus citriodorus Bertram Anderson), som jeg hadde glemt å plante. Timian liker seg jo best i grunn jord, så den ble plantet her mellom hellene etter at jeg dro opp en stor tue med gress. Den skal bare bli ti centimeter høy, men det er mulig jeg må finne en litt bedre egnet plass til våren. Det står at den ikke er spiselig på vaskelappen, er ikke det litt rart for en timian?

Til tross for at vi våknet til rim i går føler jeg at det fortsatt er litt hage igjen før vinteren, men kanskje ikke luking, til det er det for vått her i hvert fall. Ha en fortsatt fin uke.