En pust i bakken

Rett og slett utsikten min når jeg tar en liten pause i går. De fleste tulipanene er fortsatt fine. Det kommer masse spennende i bedet som jeg skal vise frem siden. Rart med det, noen år håper en at tulipanene skal vare til 17.mai, andre år står de i knopp samme tid. På trappen opp til hagen fra terrassen står et par potter med vintergrønt, alltid kjekt å ha noe å se på om vinteren også. I den mørkeblå krukken er det et lite tre som ikke har begynt å få blader ennå, jeg vet ikke hva det er for jeg fant det som en spire i hagen for flere år siden. I den turkise krukken kommer det noen frøplanter som ikke ser ut som de har det så bra foreløpig, men som jeg skal ta nærbilde av hvis det blir noe av dem.

Plenen er, som vanlig på denne tiden, foreløpig ikke klippet. Den er full av engkarse, tusenfryd, noen hvite løkblomster jeg ikke vet hva heter og noen blå som jeg kaller pariserklokker, men som kanskje heter noe helt annet. På den andre siden av plenen står to klokkebusker, en rød og en rosa. De stod her da vi kjøpte huset for tjue år siden. Det høyeste treet er et plommetre. Det har nydelige mørkeblå plommer, men dessverre har treet hatt plommepung i flere år. Hvis noen har noen forslag til hvordan bli kvitt det tar jeg i mot tips med takk. Nærmest til høyre er aroniaen, foran dem et par krukker med pelargonia og foran der igjen en liten dukkeseng som jeg kjøpte på en bruktbutikk og som jeg pleier å ha noen plantebarn i. Og så lengst borte da, den fantastiske lyseblå himmelen. En riktig fin dag var det, her på vestlandet i går.