Aronia fra vår til høst

Mer antioksidanter enn blåbær sies det om aronia, eller svartsurbær som den også heter, og som er en av mine favoritthekker. Den har ikke fått navnet uten grunn, for bærene er både svarte og sure, ja bitre, men altså stappfulle av helse. Jeg bruker bærene i saft, gjerne sammen med solbær, eller de kan smaksettes med mynte eller friskes opp med for eksempel sitron. Men nå aller først er det blomstene. Små, søte blomster som jeg så var i ferd med å åpne seg i går.

Aroniablomstene kommer nå i slutten av mai og er veldig søte.

Aronia Melanocarpa, som hekken min heter, en kort L-formet hekk som både gir sitteplassen på terrassen live for sønnavinden, men som også er fin å ha i ryggen når en har lyst å sitte og kose seg på plenen. Denne hekken blir omtrent 2 meter høy, jeg har kjøpt den i en pakke med ti hekkplanter, men den kan også kjøpes som busker. Den tåler skygge, liker fuktig jord og er herdig til sone 6-7. Min får sol hele dagen, og det ser nå ut som den liker det også. Den eneste fukten den får er den som kommer ned fra himmelen, men det er jo ikke så rent lite her på vestlandet.

Aroniabærene blir store og svarte, og er elsket både av fugler og kaniner. Og mennesker.

Høyt henger de og sure er de, men spise dem det vil kaninene også. Når ikke Emma mater Tass med aroniabær
snauer han de nederste greinene eller leter etter bær som har falt ned.  

Det sies at en skal gi aroniabærene noen frostnetter så blir de ikke så beiske, men min erfaring er at hvis jeg skal vente så lenge med å høste så kommer fuglene og tar dem først, svære flokker med fugler på vei sørover kan jafse i seg alle bærene på null komma null. Da er det bedre å legge dem en stund i fryseren. Det blir alltid noen som henger igjen til fuglene allikevel.

Fine høstfarger er en bonus.

Gleder meg til det blir litt varmere i været, på ekstra fine dager hender det at jeg flytter kontoret ut og bytter ut kontorstolen med en strandstol. Da er det aroniakroken som er favorittplassen.

Aroniahekken lager rom i hagen.