Jordbærhylle

Endelig har jeg fått på plass en hylle til jordbærene mine. Var lei av at sneglene forsynte seg med bærene da de stod i pallekarm, så i år har jeg flyttet alle til beholdere som er plassert i en hylle. Har faktisk aldri hatt så store og flotte jordbærplanter før. Så nå gjelder det bare å passe på at ikke fuglene kommer og tar dem etter hvert som de modnes.

Ideen til jordbærhyllen har jeg fått fra et besøk i kolonihagen i Haugesund i fjor. Der hadde en hageeier mange forskjellige løsninger på dyrking i høyden. Dette er min variant. En gammel sandkasse som nå er inne i sitt tredje liv. Hyllene inni er satt på skrå, den jobben har Hald gjort. Til høyre for jordbærhyllen vokser klematis piilu, som jeg viste bilder av i fjor, foreløpig har den bare knopper. De blå nede ved foten er spaniablåstjerne. Foran i den grønne krukken har jeg hvert år kosmos sådd fra egne frø. 

Denne lille plassen er på østsiden av huset, og får ikke sol så veldig lenge, men jordbær skal tåle litt skygge. På espalieret på den andre siden vokser en klematis som ligner veldig på montana rubens, men som jeg ikke tror er det. Den er ikke så kraftig. Lurer på om det kan være en montana superba.

De søte jordbærblomstene kommer mer til sin rett her i høyden. Jorden i pottene er en blanding av kukompost og plantejord.

Gleder meg til mange jordbær, kanskje må jeg legge et nett over for å hindre at fuglene forsyner seg.

Samme sted står også den overvintrede blodbegeren, som så vidt har begynt å blomstre. I år har den fått et fuglebur å klatre på. 

I fjor kjøpte jeg for første gang en blå valmuesøster, meconopsis grandis, den har foreløpig kommet med en blomst, men har flere knopper. Den står bak jordbærhyllen mot nord, skal bli meteren høy og blomstrer i juni-juli.

I kroken har jeg satt enda en klematis, denne har gule blomster og heter gullklematis (tibetana tangutica). Skal bli fire til fem meter høy og tåle å stå i skygge. Hvis den gidder å vokse sånn litt over to meter, blir det sol på den også. Blomstrer fra juli til oktober og her herdig til H7.

Det har vært en ny fantastisk dag i hagen, utrolig deilig med godt gammeldags vårvær. Ha en fortsatt fin uke.

Akeleie humlevennlig staude

For noen flotte stauder akeleiene er. Jeg liker så godt at disse humlevennlige blomstene slår seg ned der det passer dem best å være, både i sol og i  skygge. Selv i problembedet mitt, som både har det kaldt og skyggefullt i tillegg til en steinhard jord, velger de selv å være. Dessuten blir de ikke spist av sneglene. Akeleien (aquilegia) har mange farger og varianter, også dverger (som jeg har prøvd, men ikke fått til å trivess), er herdig til sone 8, så tror faktisk jeg skal prøve å så noen på hytta på fjellet også. Ikke alle akeleiene har åpnet blomstene sine så tidlig i juni, men allerede er det mange som er godt i gang.

Da vi overtok hagen for over tjue år siden var det noen rosa akeleier her.

I skogkanten på hytta til foreldrene mine vokser en helt blåsvart, veldig høy akeleie som jeg tok frø fra, så nå har jeg en god del blå akeleier også. 

For noen år siden fikk jeg et par potter med frøsådde hvite akeleier, de var ikke dverger, men vokste mer i tuer og ble ikke så høye som de andre jeg hadde. Vet ikke om denne er en krysning fra disse, for blomstene er annerledes, større. Men hvite er de i hvert fall og høye. 

Her er en blå igjen, med en litt bredere blomst enn den over. 

Liker spesielt godt disse, med nesten gjennomskinnelige blomster. Denne har svake sjatteringer i rosa, men jeg har også sett noen som har de samme sjatteringene i lyseblått.

Blomstene kikker jo nedover, og de er like fine sett ovenfra som når en ser opp i blomsten.

Humlene er veldig glade i akeleier og jobber iherdig i blomstene.

Det er supert med stauder som sår seg så villig uten at de blir en plage. Og hvis en ikke vil ha flere er det bare å klippe av de visne blomstene før de får frøet seg. Eller gi overskuddsplantene til et planteloppemarked i nærheten. Vi hadde vårt i Haugesund hagelag tidligere i uken og det var mange glade hagefolk som gikk hjem med fulle poser.

Så snart jeg får tid skal jeg ut i hagen og se på alle små og store mirakler som har skjedd de siste dagene. Ha en fin hageuke.

Blomster før regnet

Det er utrolig hvor mye som skjer bare på en to, tre dager jeg har vært borte fra hagen. Måtte ut en liten tur før regnet i dag, både for å ta noen bilder og for å lukte på været. Akeleiene har blitt enda flere enn i fjor, det samme har spaniablåstjernen, ikke uventet. Mange blomster har sprunget ut de siste dagene, og her kommer bilder av noen av dem. Det blir en helt nydelig lukt i hagen rett før sommerregnet kommer, og rett etter også for den del. Har egentlig bare lyst til å sitte ute og lukte på livet.

Jeg starter med denne, amsonia ciliata. Foreløpig er det bare knopper, og den skal egentlig først blomstre i juli, men det ser ikke ut som den er så langt unna. Den får lyseblå blomsterskjermer og blir ca 1 meter høy. 

Stormarikåpe (alchemilla mollis) er en favoritt her. Denne heter auslese og er herdig til H6. Trives både i sol og skygge og passer så utrolig godt i buketten. Plukket den ville utgaven mye som barn.

Stjerneskjerm (astrantia majour) er jo en gammel staude som har blitt veldig populær de siste årene. Dette er en storstjerneskjerm og den heter Roma. Liker fuktig jord og er herdig til H8. Har så vidt kommet i gang med blomstringen i løpet av helgen.

Ballblommen er også såvidt begynt. Dette er en engballblomst (trollius europaeus). Husker den så godt fra min mormors hage på landet. 

Ble kjent med denne gudeblomsten (dodecatheon meadia) fra en blogg i fjor, husker ikke hvilken. Og så stod den der på høstsalget og da måtte jeg selvsagt ha den. Nå er den begynt å blomstre og jeg angrer litt på at jeg ikke satt den nærmere huset sånn at jeg kunne se på den oftere. 

Denne har selvsagt også fått herje vilt de dagene jeg har vært borte, men nå er det på 'an igjen med løvetannjernet. 

I morgen skal vi ha planteloppemarked igjen i Haugesund hagelag, og da håper jeg at jeg finner flere skatter. Denne humleblomsten (geum) var faktisk en blindpassasjer i en potte. Jeg kaster jo ingenting, men stappet den ned bak plommetreet og først i dag fant jeg ut at jeg plutselig er innehaver av en av mine favorittblomster fra barndommen. Når vi skulle plukke riktig fine buketter dro vi til et spesielt sted og fant denne. 

Kjempekonvallen (polygonatum commutatum) blomstrer skikkelig mye i år. Den er herdig fra H3-7 avhengig av sort. Dette er en avlegger jeg har fått så jeg aner ikke hvilken det er. 

Helt vanlig rogn (sorbus aucupana)) får nydelige blomsterskjermer. Kjenner du noen som har rogn de ikke trenger i skogen er det verdens enkleste tre å flytte. Det er bare å dra opp små trær og så plante dem når du kommer hjem. Overlever flyttingen uten jord og alt.

En overvintret grønnkål fra i fjor. Hvem sier at ikke grønnkålen får fine blomster.

Og så denne søte lille jakobstigen som har en tendens til å forsvinne litt i bedet, men som er der allikevel når en kikker etter. 

Håper det blir opphold igjen senere i dag, så det går an å ta seg flere runder i hagen, når det er varmt i været som i dag går det faktisk an å være ute selv om det regner også. Ha en flott uke.

Rød om våren rød om høsten

Villvin sees vanligvis klatrende oppover murvegger, og er et vakkert syn. Jeg har ingen murvegger, men ville gjerne ha villvin allikevel. Den er en skikkelig stemningsskapende klatrer, og i hvert fall en av mine har røde blad både om våren og om høsten.

Nå på denne tiden spretter villvinens (parthenocissus) blad, og denne har røde blad om våren. Det er en quinq engelmannii.  

Villvin er herdig opp mot sone 5. Denne vokser på en levegg. Den er plantet på vestsiden, men vokser over mot øst og oppover sørveggen. 

Etter hvert som bladene blir eldre blir de mer nyanserte i fargen, og til slutt grønne.

Her sitter min eldste datter, Julia, under parasollen. På leveggen bak klatrer villvinen, og den strekker seg også mot husveggen. Dette bildet er fra juli i fjor.

Det er etter hvert blitt oktober og bladene begynner å bli gule. I krukken på krakken vokser en vanlig hvit lobelia, foran en fuksia og en lykkekløver.

I leveggen som består av en lav mur og et gammelt vindu får villvinen skikkelig feste med sugekoppene sine. Men den har nå vokst her i noen år og både mur og vindu står ennå. Det trengs imidlertid en omgang med saksen i løpet av sommeren for å få lys gjennom vinduene. 

Utover i oktober blir bladene rødere igjen.

Vanligvis pleier jeg å dra bort greiner som fester seg i huset, men i fjor lot jeg dem få være. Egentlig kunne jeg godt tenke meg at den fikk klatre på treveggen. Noen sier faktisk at klatreplanter beskytter veggen, også vegger av tre. Foreløpig har den ikke klart å presse seg inn i stuen, men hvem vet, det er ganske mye kraft i disse greinene. Noen som har erfaring med dette?

 

Dette er en annen, en vitacea, den vokser på gjerdet mot naboen. Det fine med villvin er at den tåler godt å bli klippet ned, så hvis gjerdet trenger maling kan vi klippe den helt ned mot basis og så vil den komme igjen. 

Vakker selv rett før den slipper bladene. I løpet av noen få timer kan den gå fra å se sånn ut, til å ikke ha et eneste blad igjen. Men foreløpig er det heldigvis vår og jeg kan nyte de nye skuddene.

For en deilig tid vi er inne i. Har lyst til å være i hagen hele tiden. Ha en fortsatt fin uke.

bjørnerot en gammel hageplante

Det regner ute, men fra stuevinduet kan jeg se at bjørneroten nå virkelig er i gang. Eller karriplante, som den også kalles. Meum athamanticum. Jeg må ut og ta et bilde, det lukter vårregn og fyring med bjerkeved fra en av naboskorsteinene. Bjørnerot er en plante som ofte finnes i gamle hager. Det er også en gammel hage jeg har min fra. Den ble med inn i hagen her da vi flyttet. Nå bor den i urtebedet. Jeg har prøvd å flytte den, og den lar seg lett flytte, men det gikk ikke så lang tid før den kom igjen på sin opprinnelige plass. Så nå har jeg den to steder.

Bjørnerot får nydelige hvite blomsterskjermer og er herdig i mesteparten av landet. 

Den sprer seg ikke utenfor tuen, men er vanskelig å flytte når den først er etablert. Bildene med blomster er fra rundt midten av juni et tidligere år.

Disse to siste bildene er fra i dag. De tette dillaktige bladene lukter karri og er fine å bruke i all mat som en ellers ville ha brukt karri i. Vi bruker den ofte i rømme- eller yoghurtdressinger. Lurer på om det er en gjenglemt hvitløk fra i fjor som kommer opp i forgrunnen. 

Bladene er dekorative i seg selv og jeg bruker ofte både blad og blomster i buketten. For den som har kaniner er bjørnerot et must, kaniner elsker den. 

værmeldingen sier at regnet skal lette til kvelden, hvis det skjer blir det kanskje en tur ut i drivhuset for å rydde. Ha en fortsatt fin søndag.

Ukens plante er en god klatrer

Det er så utrolig mange fine klematis, men i dag oppdaget jeg at klematis montana rubens var skikkelig i gang med blomstringen. Den er så utrolig fin og voksevillig, og så trenger den ikke beskjæres med mindre en vil. Det hender jeg må finne frem saksen for å komme inn døren på uthuset den innhyller.

Dette bildet er tatt i dag, mot sør er blomstringene i full gang. Denne klematisen skal være herdig til sone 7 iflg vaskeseddelen, men kan det stemme? Noen mener den ikke er så herdig, og jeg syns også det virker litt rart. Noen som vet? Det står også at den trives i halvskygge, men jeg vil jo si at denne får ganske mye sol. Men skygge på føttene får den, noe alle klematis, spesielt de unge, liker. Den kan bli 3 - 5 meter lang og min har i løpet av få år klatret opp på taket til uthuset og så videre derfra opp i tujahekken og over på naboens utestuetak. 

På østsiden er blomstene fortsatt på knoppstadiet, men det tar nok ikke lang tid før de springer ut.

Det snakkes jo mye om den sene og kalde våren vi har hatt med unntak av noen få veldig varme dager. Dette bildet ble tatt 31. mai i fjor, så denne klematisen er faktisk tidligere i år. Det som forresten også er fint med denne klematisen er at den beholder bladverket veldig lenge om høsten, og at den er veldig dekorativ også uten bladverk.

Klematis montana hører til gruppe 1 av klematis, de som ikke skal beskjæres, men som hvis en opprydning er nødvendig kan beskjæres litt etter blomstring. De kan også forynges. Det hender jeg må klippe litt for å komme inn denne døren. På klematis.org kan en lese mer om de forskjellige gruppene og hvordan og når de skal klippes. I gruppe 1 inngår alpina, macropetala, montana, cartmanii "Joe", cirrhosa, forsteri og armandi. Dette bildet ble tatt 9. juni i fjor.

I kveld skal vi ha styremøte i Haugesund hagelag og planlegge både planteloppemarked og tusen åpne hager, da kommer hagen her til å være åpen. Ha en fortsatt strålende uke.

Fra pil med eføy til campanulaminner

Nok en flott dag i hagen. I dag har jeg fått satt ut det aller meste av frøsådde planter. Har ingenting å forberede til i morgen så da har det blitt hage hele dagen. Det er utrolig tørt ute så mye av tiden går med til vanning, vanning og vanning av alle små og noen store planter. Gjelder å huske på at alle små plantebarn som er satt ut får sine dråper.

Pilballen min stakk av i vinteren, men nå har jeg funnet den igjen og festet den til denne krukken med en avlegger av en eføy oppi. Eføyen er flettet inn i mellom pilnøstet, og ballen er for sikkerhets skyld festet til jorden med en streng.

Denne digre krukken hadde jeg tenkt å ha en fersken oppi, men har ikke funnet noe tre jeg vil ha, så inntil videre har jeg satt alle de frøsådde solsikkene her. De får lysegule ganske små blomster og blir omtrent meteren høye. Er fra bie elsker blomst utvalget. Bak i kurven står en kløver som skal kunne brukes i salaten, den får gule blomster. I den grå krukken står dillen som snart er klar til silden.

Denne pyramidelyngen (pieris sarabande) har jeg satt mellom lyngen og azaleaen på bildet under. Den blir bortimot 1 meter høy som voksen og er herdig til H3-4. Skal kanskje ha litt mer skygge enn det den får her, men får håpe det går bra. Den kommer til å få litt skygge fra blåbærene og sommerfuglbusken. 

Helt utrolig. I dag fikk azalea geisha purple omtrent disse knoppene mens jeg så på. Det var jo fint og varmt i solen, men i skyggen var det bare 10 grader.

Før vi flyttet til hjembyen min, Haugesund, bodde vi i mange år i Kirkeveien i Oslo. Da hadde jeg alltid denne typen campanula i balkongkassen. Denne heter Spring Bell og har ganske store blomster som må knipes. Det er jo bare koselig når en bare har en balkongkasse. 

Gratulerer med dagen!