Storkenebb en fantastisk staudefamilie

Her kommer litt om noen av mine Storkenebb, en fantastisk staudefamilie som klarer det meste, inkludert å fighte brunsneglen. Noen blomstrer hele sommeren, andre ikke fullt så lenge. 

Cinereum Ballerina er en lav sort, den har allerede blomstret, og så vidt jeg husker har den ingen gjenblomstring, men jeg har ikke hatt den så lenge, så hvem vet. 

Denne heter Dark Reiter og har mørkt bladverk. Jeg kjøpte den hos Grønsund Planteskole (tror jeg de het) fra Sørlandet, de var og holdt foredrag i hagelaget her, vel verdt å høre på. I år har den blomstret mye lenger enn den pleier.  

Denne lave tuedannende varianten heter Cambridge. 

Jeg har tre rosestorkenebb, dette er den lyseste. Den dekker veldig godt og kan setter rett i bakken, trenger altså ikke bed. Passer godt sammen med Stormarikåpe. 

Denne rosestorkenebben syns jeg har den fineste fargen. Jeg har ikke noe mer spesifikt navn på rosestorkenebbene, de kommer stort sett fra planteloppemarked, men denne har jeg fått fra sommerhagen til broderen (skyggebalkongen). 

Den tredje er lysere rosa. Alle rosestorkenebbene er avblomstret nå, de blomstrer tidligere på sommeren. 

Dette er Philip Vapelle. Den er også avblomstret nå, men den pleier å komme med en ny blomstring senere. 

Rozanne er jo nesten for en kjendis å regne, og i virkeligheten er hun ikke så blå som dette bildet. Det er fantastisk med planter som blomstrer hele sommeren, og helt fram til frosten kommer. Har henne både i sol og mer skygge, som her, ser ut til å trives med begge deler. 

Denne er også lav og heter Karmina. Den brer seg, og det liker jeg godt. Fin bunndekker, men er allerede ferdig avblomstret. 

Den siste denne gang er Tiny Monster, og den har jo et fantastisk navn. Hvis den har andre planter å klatre i så gjør den det, ellers brer den seg utover og er ganske lav. Jeg forstår bedre at den har navnet Monster enn Tiny. Den blomstrer hele sommeren, noen ganger helt til jul. Kommer det perioder med frost eller snø, så fortsetter den blomstringen når det blir mildere igjen. 

Det er vel mange, spesielt på Østlandet, som regner vekk om dagen, her regner det også litt, men blåser mer, tror det er meldt opp i 27 sekundmeter i dag. Blir nok ikke noe hagevær her i hvert fall, men ha en fortsatt fin uke uansett, det blir vel bedre. 

Sommerhagen

Den ene blomsten avløser den andre, det er juli - eller i hvert fall så har det vært juli i en måned, alltid noe nytt å se på i hagen. Her kommer et pittelite knippe blomster fra min hage.  

Jeg har jo egentlig sluttet med georginer siden de ikke fikk stå i fred for sneglene, men så fikk jeg en georgineknoll som var til overs for en to, tre år siden. Den har ikke blomstret før, men i år har jeg spandert stor krukke og mye gjødsel. Nå har den blomstret i hele juli. 

Løvemunn er alltid en sikker sommerblomst syns jeg. Den er sneglesikker og blomstrer godt. 

Denne blomkarsen hadde jeg i fjor også, den blomstret dårlig, men jeg klarte å få tak i noen få frø. I år har den fått en bedre plass og blomstrer godt. Den heter Lady Bird.  

Frøstjernen har kommet over flyttingen for et par år siden, og blomstrer godt i år, men fortsatt bare en stilk. 

Vierhortensia Annabell og klatrerosen New Dawn ser også ut til å like sine nye plasser, her de har stått i noen år nå, dette er kanskje tredje sommeren. 

Jeg fikk en Værhane av en venninne for et par år siden, i fjor flyttet jeg den under en stor hvit Syrin, og i år blomstrer den godt. Foran i bildet Lavendel. 

På denne tiden av sommeren er vi ofte til fjells, men i år er vi hjemme, det er deilig å gå rundt i hagen og se de plantene som blomstrer nå, en del jobbing blir det også, og i går ga jeg mange bed et lite jordtilskudd i form av jord kjøpt på den lokale miljøstasjonen. Det ble mange bøtter med våt jord som skulle bæres fra nederst til øverst i hagen, så det ble en to-timers treningsøkt også. Jeg fortsetter i dag. 

Ha en fortsatt fin dag!

Bekjemping av skvallerkål

 Skvallerkål er noe dritt, og det går definitivt ikke an å klippe dem ned og tro at de skal bli svakere av det. Skal de bort må det lukes, lukes og lukes gjennom mange år, i hvert fall når en vil unngå å bruke gift. Og om en bruker gift må det lukes og lukes og lukes gjennom mange år uansett. Jeg har et bed rundt flaggstangen, der vokser det en diger, taggete rose og en stor vivendel, så det er ikke så enkelt å komme til. I tillegg er det litt nedoverbakke som medfører en veldig slitsom lukestilling. Våren 2021 bestemte jeg meg for å plante Høststorkenebb. Nederst i hagen har jeg nemlig plantet denne storkenebben rett i plenen og det er nesten ingenting som vokser gjennom. Her kommer litt bilder fra prosessen. 

Dette bildet er tatt ca midt i prosessen så langt, sommeren 2022. Prestegårdsrosen blomstrer fint, og det gjør også skvallerkålen :D

Ved prosjektets start 27.mai 2021. Vårlig skvallerkål. 

Prøvde å luke bort litt skvallerkål for å få plantet høststorkenebben. 

Storkenebben er plantet. Dette bildet er tatt 23. juni 2021. Skvallerkålen lever selvsagt i beste velgående. 

Her har vi kommet til 6. oktober 2021, ikke så mye som har skjedd, Skvallerkål og Høststorkenebb lever side om side. 

Litt enklere å se bedet i januar 2022, skvallerkålen har visnet ned, mens storkenebben fortsatt er litt grønn. 

I fjor tenkte jeg litt at dette ikke gikk så bra, men se, dette bildet er tatt for noen dager siden, og selv om det fortsatt er litt skvallerkål nederst så har storkenebben tatt over, og til daglig tenker jeg faktisk ikke over at det er noe skvallerkål her. Kanskje jeg skal rive bort det som vokser i kanten også, den kommer jo igjen, men er ikke så dominerende som den var før, og jeg luker ikke i dette bedet i det hele tatt. 

Rett på andre siden (prestegårdsrosene skimtes i bakgrunnen) vokser det en stor Høststorkenebb av samme sort, den blir ganske høy, og når langt opp på stammen til hjortesumaken. Den røde rosen er Tommelise, og bladene i forkant er en nylig avblomstret Ballblom. 

I går var det en nydelig dag i hagen og vi fikk gjort ganske mye rydding, som jeg kan vise bilder av en annen gang (når jeg får tatt noen). I dag er det skikkelig slagregn her, men i morgen er det meldt fint igjen, får håpe det slår til. Mye å gjøre når alt vokser så fort. 

Ha en fortsatt fin uke!

Nytt skyggebed

For et par år siden laget jeg et nytt bed rundt et dødt plommetre, det får skygge mesteparten av dagen, men litt sol fra ettermiddagen. Det er ikke helt ferdig enda, men det kommer seg. 

Jeg innrømmer at det ser litt rotete ut, og området helt foran får jeg ikke til. Her står en Alunrot, som ikke liker seg så godt i alt regnet her, og to hvite og grønne Hosta som er flyttet fra et annet bed, og som ikke er kommet helt i gang igjen. Den lilla helt bakerst til venstre er en Høststorkenebb, tidlig på våren blomstrer en rød Rododendron her (Wendy). 

Tidlig på sommeren begynner også Allium Bulgaricum og blomstre, de er fine, men har en tendens til å legge seg ned. 

Noen år kommer det valmuer, men ikke i år, ikke foreløpig i hvert fall. 

Revebjeller, Allium og den store klokkebusken i bakgrunnen. 

Klokkebusken vokser rett ved siden av bedet, den har stått her siden vi overtok for over 25 år siden. I forkant av busken en Stormarikåpe, den trenger jo ikke akkurat et bed for å trives. 

I fjor stod det en stor tue med Matrem her, men de har ikke dukket opp i år, håper de har frøsådd seg og kommer til neste år. 

Rose de Rescht ser ut til å trives rimelig godt her, dette bildet er fra i fjor, i år blomstrer den enda mer. 

Rose de rescht fra i år. 

Blå Klematis, navnet står stilt akkurat nå, bildet er fra i fjor, tror jeg. Meningen er at den skal etablere seg i det døde plommetreet, men jeg lurer på om den ikke kommer fra basen hvert år, så jeg tror jeg må finne en som blomstrer på fjorårets greiner. 

Den hvite er klatrerosen Climbing Iceberg, som ser ut til å klare seg veldig bra, mye større i år (på dette bildet) enn i fjor. 

Det er kanskje ikke så lett å se, men bakerst, øverst i bildet vokser Lykkefund, den er nydelig om en bare husker å se opp. 

Hvit Spir er fin å ha i mørke partier i hagen, den står helt innerst i bedet. 

Nå har regnet gitt seg ute, og det er sol, da må jeg ut igjen i hagen, selv om jeg egentlig hadde tenkt å rydde inne. Ha en fortsatt fin søndag!

Blå blomster

Det er så mange fine blå blomster, og her er noen av dem jeg har i min hage. 

Nå blomstrer den blå lerkesporen for fullt. 

Dette bildet er av agapanthusen fra 2021, i fjor var det bare én blomst til sammen i alle fem krukkene. Men i år blir det mange igjen, foreløpig bare knopper. 

Masse blå akeleier i hagen, og noen av dem blomstrer fortsatt. 

Blå Kattemynte Walkers Low har jeg hatt i mange år, i år med en liten Kosmos i ytterkant. 

Stilstudie av kattemynten. Det er mange katter som sprader gjennom hagen her, men jeg har faktisk aldri sett at noen bryr seg om kattemynten, den er derimot populær blant humler og sommerfugler. 

Lavendel på terrassen. 

Jeg pleier alltid å ha en lyseblå hengelobelia, men i år fikk jeg feil farge, men fortsatt fin da selv om den er litt mørkere. 

Den litt lysere lobeliaen fra i fjor. Hengelobelia trenger ikke å henge i en ampel, den kan stå i en stor krukke også. 

Storkenebb Philip Vapelle har en nesten gjennomsiktig blå farge. Nesten avblomstret nå, så dette bildet er fra før ferien, men den kommer jo igjen senere på sommeren også. 

Blå Storkenebb Rozanne har akkurat startet blomstringen. 

Veronika blomstrer nå, men husker ikke navnet. 

Denne petuniaen heller mer over til lilla, den er fra i fjor, og nå er det på tide å ta en tur til hagesenteret og se om jeg finner noen sommerblomster på tilbud som jeg kan ha i tomme krukker. 

Deilig å være hjemme fra to ukers ferie, i hagen er det overvokst, som alltid midt på sommeren, og det foregår en kontinuerlig lukeprosess. 
Ha en fortsatt fin dag!

De første rosene

Tiden går så fort når det er sommer, disse rosebildene tok jeg før jeg dro på ferie for en drøy uke siden, de tidligste rosene i hagen min. 

Alkymist er en veldig søt klatrerose. Den har bare en levegg å klatre i her, og elendige jordforhold, men den har nå klart seg her i noen år. 

Alkymist. 

Rosa Hugonis vokser rett bortenfor, og er den aller første rosen i blomst. Den har slitt litt, mye skygge som den får, men i år har den vært fantastisk. 

Ritausma skal jo tåle mye så den er plassert på det mest værharde stedet i hagen.

Kanadiske Therese Bugnet har mange knopper i år, og jeg håper det skal være noen blomster igjen når jeg er tilbake fra ferie om noen få dager, men erfaringsmessig så syns jeg ikke den blomstrer så lenge. 

Louise Odier ser endelig ut til å ha funnet seg til rette etter å ha blitt flyttet for noen år siden, både har den vokst og har mange knopper. 

Jeg vrir hjernen her jeg sitter på 1000 meter over havet, men tror denne heter Augusta Luise. Den vokser foreløpig i en stor krukke. I bakgrunnen Storkenebb Philip Vapelle. 

Her til fjells er det bare blomstereng, og prestekragene har bare så vidt begynt å åpne seg. Selv om jeg trives på fjellet så gleder jeg meg til å komme tilbake til hagen. 

Ha en fortsatt fin uke!