Julerosene kommer allerede

At det fortsatt er litt blomstring igjen i hagen så sent på høsten er kanskje ikke overraskende her på vestlandet, men at julerosen har kommet så langt så tidlig har jeg aldri sett før. Det ble litt tid ute i hagen før regnet begynte å bøtte ned nå i ettermiddag. Jeg fikk endelig flyttet de få bringebærplantene jeg har til et sted med litt mindre vind og litt mer sol, håper det vil gi meg flere bær til sommeren. Det ble nesten litt for mørkt til å fotografere, men her er i hvert fall noen glimt. Ha en fortsatt fin helg.

Denne julerosen heter helleborus x eric smithii pink frost. Første året hadde jeg den i en krukke på trappen og den blomstret gjennom hele vinteren, som var ganske kald det året. Nå står den i bedet, og allerede er knoppene kommet ganske langt. Blir spennende å se hvordan det vil arte seg utover vinteren.

Den er jo litt søt også da, den gule valmuesøsteren. Den vokser over alt her, og vil ikke akseptere at jeg egentlig vil bli kvitt den.  Det er jo litt rart at vi hele tiden vil bli kvitt planter som trives, og blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, men denne sprer seg over absolutt alt, bladene blir ganske store og stygge utover sommeren og roten går dypt og er vanskelig å få opp. Men den prøver stadig vekk å sjarmere seg inn i varmen igjen.

Det er kanskje rart å vise bilde av en tue med visne spir, men jeg syns de fortsatt er litt dekorative. Blomstene er hvite, de blomstrer ikke så veldig lenge, men på en merkelig måte syns jeg de er flotte selv når de er visne. Jeg vet ikke akkurat hvilken sort dette er, men jeg har disse tuene mange steder i hagen.  

Kjempemargeritten, eller kjempekrage som den vel strengt tatt egentlig heter, blomstrer godt ennå, her er en enslig blomst som kikker frem fra irisbladene. De rosa blomstene er fra en rosespirea som står ved siden av og er i ferd med å bli ferdigblomstret. 

Disse søte rosa har jeg fått avleggere av fra broderen. Dvergslirekne tror jeg de heter. De ser ut til å trives på de mest håpløse plasser, og det lover bra. 

Fortsatt er det litt liv i den nakne jomfruen, selv om den ikke liker seg i regnvær. Her strekker den halsen opp gjennom, ja, hva er det, en krypende barlind ser det nesten ut som.